Hva er din tro?

[Gjest Ludovie]

De som klarer det, klarer det nok uten noen eventyrfigur.

Men dessverre så blir køene stadig lengre, både for de som trenger psykologisk hjelp, og de som trenger behandling i psykiatrien ellers.

Hva i all verden har menneskers psykiske problemer med dette å gjøre?

Såvidt meg bekjent finnes det dessuten ganske mange som trenger psykiatrisk hjelp etter å ha brutt ut av sekter.

[KR-øst]

Tror ikke dette passer helt inn i konteksten. Jeg argumenterte for at Gud heller burde gitt mer liv til den som i siste time forbannet Gud, for å gi ham flere sjanser til å omvende seg. Om han tvert imot skulle få livet redusert, ville han formodentlig ha helvete i vente. Det sies intet om hans alder. Men om vi da antar at han var et barn, ville han likevel kommet til himmelen selv om han forbannet Gud? Fordi han var barn?

Det burde komme klart fram hva jeg svarte deg på med bibelsitatat.

Alle barn er Guds barn, innen de er gamle nok, eller selvstendige nok til å ta en egen avgjørelse. Det er fra da av at de selv må ta et valg. Dette valget kan de ta når som helst innen de dør. Men ingen vet når de kommer til å dø.

For mange blir det brått for sent.

[KR-øst]

Hva i all verden har menneskers psykiske problemer med dette å gjøre?

Såvidt meg bekjent finnes det dessuten ganske mange som trenger psykiatrisk hjelp etter å ha brutt ut av sekter.

Mener du at de som trenger psykiatrisk hjelp, ikke har problemer med sin indre ro?

Det var det det gjaldt her.

[Pjukset]

Det burde komme klart fram hva jeg svarte deg på med bibelsitatat.

Alle barn er Guds barn, innen de er gamle nok, eller selvstendige nok til å ta en egen avgjørelse. Det er fra da av at de selv må ta et valg. Dette valget kan de ta når som helst innen de dør. Men ingen vet når de kommer til å dø.

For mange blir det brått for sent.

Så hvis jeg ikke rekker å tro på Gud før jeg dør, hva skjer med meg da?

[Gjest Ludovie]

Mener du at de som trenger psykiatrisk hjelp, ikke har problemer med sin indre ro?

Det var det det gjaldt her.

Jeg ser du begynner med spørsmålene dine igjen.

Jo, jeg vil tro at veldig mange av de som trenger psykiatrisk hjelp har problemer med sin indre ro. For mange er imidlertid religion ikke svaret på dette. Tvert imot; enkelte får psykiske problemer av å være i ekstreme religiøse miljøer. Det finnes dessuten vanlige kristne som også får psykiske problemer, til tross for troen. Det er altså ikke så enkelt som at man bare kan begynne å bekjenne seg til kristendommen, så vil alle kvaler og all indre uro forsvinne.

[KR-øst]

Så hvis jeg ikke rekker å tro på Gud før jeg dør, hva skjer med meg da?

Les Bibelen, så slipper du å komme med en hel del protester og kommentarer til det jeg sier.

[K.A.]

Det burde komme klart fram hva jeg svarte deg på med bibelsitatat.

Nei, det gjorde ikke det. For du leste tydeligvis ikke posten nøye nok, ellers hadde du sett at den ikke hadde med barn å gjøre i det hele tatt. Grunnen til at jeg nevnte barn var for å vise hvor intetsigende fraser som "han hadde jo HELE livet på seg" er. Man har jo HELE livet på seg uansett hvor kort eller langt det måtte være.

Alle barn er Guds barn, innen de er gamle nok, eller selvstendige nok til å ta en egen avgjørelse. Det er fra da av at de selv må ta et valg. Dette valget kan de ta når som helst innen de dør. Men ingen vet når de kommer til å dø.

For mange blir det brått for sent.

Det mest barmhjertige ville da logisk sett være å ta livet av alle spedbarn, for å hindre dem i å ta feil avgjørelse senere i livet. Men om Gud er altvitende, vet han jo hvilke avgjørelser barna kommer til å ta senere i livet likevel, og da skulle det ikke spille noen rolle om man er barn eller ikke.

[Pjukset]

Les Bibelen, så slipper du å komme med en hel del protester og kommentarer til det jeg sier.

Jeg tror jeg tar sjansen på å la være

[Furstina]

Tråden er ryddet. Se reglerne

/Furstina (mod)

[SIFA]

Mener du at vi skal lese hele bibelen? Hmm.. kan ikke du komme med et lite sammendrag?

[Lenestol]

Du sier tro, men følger opp med ord som "bekreftet" og "reelt". Disse ordene har ingenting med tro å gjøre, og de får meg til å tro at du allerede har akseptert dine tolkninger som sannhet.

....jeg TROR at noen har lest litt for mye metode og skrevet litt for mange oppgaver på sitt "universitet". (For ordens skyld kan det nevnes at jeg har gjort det samme, men klarer allikevel å holde forskning og vitenskap unna diskusjoner om folks tro. Det kan også poengteres - som vår Pasta-monster-troende skribent har skrevet tideligere i tråden - at det ikke er bevist at det eksisterer en høyere makt/Gud (kall det hva du vil), men det er heller ikke motbevist.)

Hva folk tror på er individuelt. Når en person tror på noe(n), så bør andre respektere det, ikke gidde å slenge med leppa og kreve bevis. For det har som sagt ikke blitt bevist hverken det ene eller det andre mht en gudskraft/skaperkraft (igjen: kall det hva du vil).

For å svare på det du skriver: Jeg har egne erfaringer/opplevelser med det spirituelle. Det jeg opplever er reelt for meg. Ergo: det er sannhet for meg. Derfor tror jeg på det. Det betyr ikke dermed at det skal være sannhet for andre. Jeg har ikke noe bevis som jeg kan legge ut for allmennheten. Derfor velger jeg å kalle det en tro.

Endret 25. desember 2008 av Lenestol

[Gjest Gjest]

For å svare på det du skriver: Jeg har egne erfaringer/opplevelser med det spirituelle. Det jeg opplever er reelt for meg. Ergo: det er sannhet for meg. Derfor tror jeg på det. Det betyr ikke dermed at det skal være sannhet for andre. Jeg har ikke noe bevis som jeg kan legge ut for allmennheten. Derfor velger jeg å kalle det en tro.

Det er ikke reelt/sannhet for deg så lenge du mangler beviser, men det kan være det, det er derfor man kaller det tro. Om du derimot har satt deg ned og overveid det, og kommet frem til at det ikke bare kan være, men er reelt, da har du akseptert det som viten. Er dette riktig framgangsmåte for å tilegne seg kunnskap?

Hva er viktigst for deg - er det å finne sannheten, eller er det å få et svar?

[Lenestol]

Det er ikke reelt/sannhet for deg så lenge du mangler beviser, men det kan være det, det er derfor man kaller det tro. Om du derimot har satt deg ned og overveid det, og kommet frem til at det ikke bare kan være, men er reelt, da har du akseptert det som viten. Er dette riktig framgangsmåte for å tilegne seg kunnskap?

Hva er viktigst for deg - er det å finne sannheten, eller er det å få et svar?

Jeg mangler ikke beviser for meg selv, kjære du.

Tro er nødvendigvis ingen vitenskap (ergo benevnelsen tro.)

Viktigst for meg er å få et svar som jeg synes er logisk i forhold til virkeligheten jeg opplever. Takk som spør.

[Gjest Gjest]

Vel, selv om man tror urokkelig på noe må det gå an å spørre seg spørsmålet: "Er dette virkelig?". Det er det som skiller blind tro fra sunn skeptisisme. Dess mer man leser om menneskelig biologi, dess mer skeptisk blir jeg til alle sanseinntrykk og impulser. Man skal hverken stole på synet, hukommelsen eller hørselen. Alt blir tolket.

[Lenestol]

Vel, selv om man tror urokkelig på noe må det gå an å spørre seg spørsmålet: "Er dette virkelig?". Det er det som skiller blind tro fra sunn skeptisisme. Dess mer man leser om menneskelig biologi, dess mer skeptisk blir jeg til alle sanseinntrykk og impulser. Man skal hverken stole på synet, hukommelsen eller hørselen. Alt blir tolket.

Der har vi din tro, kjære gjest!

[Gjest Gjest]

Jeg mangler ikke beviser for meg selv, kjære du.

Jeg spør igjen, er dette riktig framgangsmåte for å tilegne seg kunnskap?

Du sier at det viktigste for deg er å få et svar som du synes er logisk i forhold til virkeligheten du opplever, men videre er du ikke interessert i å finne ut av hva som faktisk er virkelig? Hvorfor ikke? Hva er ens egen "virkelighet" opp mot en empirisk sannhet, annet enn en illusjon av visdom?

[Lenestol]

Jeg spør igjen, er dette riktig framgangsmåte for å tilegne seg kunnskap?

Du sier at det viktigste for deg er å få et svar som du synes er logisk i forhold til virkeligheten du opplever, men videre er du ikke interessert i å finne ut av hva som faktisk er virkelig? Hvorfor ikke? Hva er ens egen "virkelighet" opp mot en empirisk sannhet, annet enn en illusjon av visdom?

Personlig har jeg ikke behovet for å finne ut graden av allmenn akseptert virkelighet (beste ordene jeg kom på i farten) i min tro.

Det er gjerne som når man spiser en god kjøttkakemiddag. Man vet man spiser kjøttkaker, og at de består av kjøtt, stivelse og krydder. Men man føler gjerne ikke behovet for å få den eksakte sammensetningen av de forskjellige ingrediensene. :gjeiper:

Spiritismen gir meg en forklaring på livet som jeg kan akseptere, leve opp til og som ikke bekymrer. Om min tro er en illusjon av visdom, så får det så være. Om det til slutt skulle bevises at det ikke finnes noen overmakt, så har jeg kanskje da vært vrangforestilt. Men jeg har da iallefall hatt det fint med den virkelighetsoppfatningen jeg har hatt - uten skade andre eller meg selv på noen måte.

Takker for din interesse, men nå ønsker jeg ikke å utrede dypere om dette.

Ha en fin kveld!

(P.S. Få deg en profil så vi kan kjenne deg igjen her inne! )

[Gjest Gjest]

Der har vi din tro, kjære gjest!

Nettopp, og man kan sette "tro" under lupen. Om du tør?

[Lenestol]

Nettopp, og man kan sette "tro" under lupen. Om du tør?

Gidder ikke, og har ikke behovet...

[Gjest Gjest]

Nei, det er jo beleilig slik...