Hva er din tro?

[Pjukset]

Jeg blir sliten av folk som ikke bryr seg med årsak, bare effekt. Vrangforestillinger er aldri noen god ting.

Jeg vet hva som gir meg indre ro, men det betyr ikke at den årsaken vil gi deg indre ro. Hvorfor må man lete etter årsaker hele tiden, med mindre de er helt klare for en?

Beklager at jeg gjør deg sliten

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er bedre å leve på en behagelig løgn, enn en vond virkelighet. Det gjør dem kanskje lykkelige, og hva kan det skade?

Ignorance is bliss? Jo, det er kanskje bedre, men jeg klarer det uansett ikke.

[Haris Pilton]

Mange kristne tror at Gud ikke vil la det skje noe vondt med dem, at alt ordner seg, så de bekymrer seg ikke. De har en ro. Det er vel positivt?

Jeg tror absolutt ikke at Gud ikke vil la det skje noe vondt med meg. Vi lever i en vond verden.

Men når noe vondt skjer, ja da har du rett i at jeg har en ro fordi 1) Gud trøster alltid underveis, 2) Jeg vet at så lenge jeg legger situasjonen i Hans hender vil det til syvende og sist uten unntak gå fint.

Jeg sier likevel ikke at jeg svever på rosa skyer fordi jeg tror på Gud, tvert imot.

Jeg er så bekymra at jeg blir helt tullete av meg selv til tider, det er en del av personligheten min og ting jeg nekter å gi slipp på.

Jeg er sta og vil ofte klare meg selv, fikse ting selv og gjøre de tingene jeg tror er best og passer meg bedre. Ofte er det ekstremt hardt å måtte gå utav min egen komfortsone, og jeg har mer enn én gang tenkt "arhhh, hadde jeg ikke trodd på Gud nå så kunne jeg heller tatt den enkle utveien".

Jeg tenker også at det hadde vært utrolig befriende å slippe å konstant bli kalt naiv, hjernevasket og alt annet folk føler seg frie til å slenge etter kristne.

Ofte har jeg vært sint og forbanna på Gud fordi det er områder jeg ikke forstår. Det er så ufattelig mye å forstå, vi kan jo bruke en livstid på å studere og diskutere Gud, vitenskapen, bibelen, historien osv uten å verken bli enige med hverandre eller å forstå en bitteliten brøkdel av hva som er og var og kommer til å bli. Og det er frustrerende. Samtidig skal man forsvare dette her, som verken man selv eller spydige motdebattanter forstår alt av.

Det eneste jeg vet helt sikkert er at det er verdt det, og vel så det.

Endret 23. desember 2008 av Haris Pilton

[Pjukset]

Jeg tror absolutt ikke at Gud ikke vil la det skje noe vondt med meg. Vi lever i en vond verden.

Men når noe vondt skjer, ja da har du rett i at jeg har en ro fordi 1) Gud trøster alltid underveis, 2) Jeg vet at så lenge jeg legger situasjonen i Hans hender vil det til syvende og sist uten unntak gå fint.

Når livet går meg i mot så er det en setning som florerer i mitt hode "universet konspirerer til min fordel". Med andre ord -alt ordner seg! Jeg tror som sagt ikke på Gud, men jeg tror det er noe "der ute", uten at jeg skal vite hva jeg tror på. Jeg bare at det er en setning som roer meg ned hvis det tar av i topplokket. Og det skjer faktisk ganske ofte :gjeiper:

[Gjest Gjest]

Hvordan klarer dere å tenke slik, knowing that 50 000 barn dør av fattigdomsrelaterte årsaker hver eneste dag? Hvorfor i alle faens dager skulle DERE være mer verdt i "Hans" øyne enn de barna? Akkurat dét er kvalmende.

[LilleCanCan]

Hvordan klarer dere å tenke slik, knowing that 50 000 barn dør av fattigdomsrelaterte årsaker hver eneste dag? Hvorfor i alle faens dager skulle DERE være mer verdt i "Hans" øyne enn de barna? Akkurat dét er kvalmende.

Vi er da ikke noe mer verdt enn folk. Hvor tar du det fra?

Vi er alle vår egen gud, vi har vår frie vilje. Det er menneskene som har skapt det slik at de fattige lider. Ikka "han/det". Vi må skape det slik at de ikke lider. For vi er alle gud, og vi tror at alle her i verden har en "lenke/link" til hverandre.

I "kjærlighetens navn".

Syns mange er utrolig respektløse angående det å tro på "sånt".

Alle har sin tro, og fordi "vi" har funnet ut at ja, det går faktisk an å tenke seg til lykke, kjærlighet, penger, whatever, vel, du er din egen lykkes smed gjest. Bare begynn å smi. Vi kan ikke gjøre dette for deg! Men vi kan gjøre dette sammen.

Lukker du deg er du ikke åpen for det. Ikke kan vi tvinge deg på dette heller. Alt er opp til deg!

Dette er noe som kalles en selvrealiseringsprossess f.eks. Ikke alle orker/vil gå inn i seg selv for å se hvordan man virkelig er!

Endret 23. desember 2008 av LilleCanCan

[K.A.]

Men, jeg kjenner flere som tror på Gud, og uten at jeg kan sette fingeren på det, så har de en slags udefinert ro over seg. Om det har noe med det faktum at de tror på Gud å gjøre aner jeg ikke.

Det tviler jeg på, for buddhister har jo den samme udefinerte roen over seg, og de har jo ingen guder. Med unntak av tibetansk buddhisme, da, som har et knippe små guder man ofrer til for bedre vær og slike ting. Men ellers er spørsmålet om guders eksistens fullstendig uinteressant for Buddhismen.

En venn av meg ble plutselig kristen i voksen alder, det slo visst ned som lyn fra klar himmel. Han prater aldri om hendelsen eller Gud, men vi rundt han merker en stor forskjell på han - på en positiv måte.

Jo, slike ting skjer. Og det er jo vanlig at man tolker slike opplevelser ut fra sin kulturelle bakgrunn, og da blir jo den kristne guden den mest nærliggende for de fleste her til lands.

Jeg blir dog dypt religiøst når jeg er ute og flyr. Da ber jeg de få orda jeg kan fra fadervår, ber om forlatelse, og sverger på at jeg skal gå i kirken hver søndag - hvis bare flyet lander trygt. Så lander flyet, og Gud er glemt.

Om man tror på Gud eller ikke, så virker det som man har en tendens til å ty til han nå og da likevel

Det blir jo som å flakse med armene om man skulle falle ut fra flyet uten fallskjerm. Du vet jo det ikke har noen effekt, men du har ikke noe å tape på å prøve. Men rasjonellt er det ikke.

Endret 23. desember 2008 av K.A.

[K.A.]

Mange kristne tror at Gud ikke vil la det skje noe vondt med dem, at alt ordner seg, så de bekymrer seg ikke. De har en ro. Det er vel positivt?

Jeg synes det er bedre å leve på en behagelig løgn, enn en vond virkelighet. Det gjør dem kanskje lykkelige, og hva kan det skade?

Dette er jeg helt enig i. Min far er dypt religiøs, og jeg ser jo at han får enormt personlig utbytte av det. Det siste jeg ønsker er at han skulle miste troen. Den er noe jeg misunner ham for, men jeg får meg ikke til å tvinge meg til å tro noe. Da vet jeg jo at jeg lyver for megselv, og jeg bygger da et hus uten bærebjelker.

[Gjest Gjest]

Det blir jo som å flakse med armene om man skulle falle ut fra flyet uten fallskjerm. Du vet jo det ikke har noen effekt, men du har ikke noe å tape på å prøve. Men rasjonellt er det ikke.

Gullkorn fra en ateist

Er kristen, men denne var gull i ateistisk synspunkt.

[Pjukset]

Det blir jo som å flakse med armene om man skulle falle ut fra flyet uten fallskjerm. Du vet jo det ikke har noen effekt, men du har ikke noe å tape på å prøve. Men rasjonellt er det ikke.

Hehe, nei på ingen måte rasjonellt, men jeg regner med du forstod hva jeg mente

[mysan]

Jeg synes det er bedre å leve på en behagelig løgn, enn en vond virkelighet. Det gjør dem kanskje lykkelige, og hva kan det skade?

Våre hjerner er bygget opp forskjellig, vi er ikke like, og for noen er det kanskje nødvendig å ha noe mer og tro på, enn bare det de kan se og ta på. Jeg skjønner ikke hvorfor det plager ateister så de nesten får vondt i magen av det.

Jeg synes jo personlig at bibelen har en del merkelige påstander og er nokså full av selvmotsigelser, og jeg skjønner ikke at det går an å tro at den er reell og sann, men jeg kan ikke si jeg går rundt og irriterer meg over folk som tror på den. Jeg har da andre ting å holde på med.

Jeg blir sliten av folk som ikke bryr seg med årsak, bare effekt. Vrangforestillinger er aldri noen god ting.

På hvilken måte berører dette deg personlig? Om du ikke diskuterer med folk som tror på ett eller annet, så vil du vel ikke merke noe til deres "vrangforestillinger". Men du er kanskje en sånn som leter etter noe å irritere deg over, og en ekstra mulighet til å hovere over andre, som tydelig er "dummere enn deg". Ett eller annet biter deg, det er jo helt tydelig.

Sånn rent personlig så vil jeg si at de fleste av de som har en eller annen åndelig tro her inne fremstår som atskillig hyggeligere og mer imøtekommende personer enn deg.

Hvordan klarer dere å tenke slik, knowing that 50 000 barn dør av fattigdomsrelaterte årsaker hver eneste dag? Hvorfor i alle faens dager skulle DERE være mer verdt i "Hans" øyne enn de barna? Akkurat dét er kvalmende.

Hvis man tror på det som står i bibelen om gud, så finner man også svar på det der.

I guds evighetsperspektiv er vår tid på jorden veldig kort, og noen vil sammenligne det med å sende barnet sitt til tannlegen. Barnet hater det og lider kanskje den tiden det tar med boring og slikt, men det blir bra etterpå. De fleste foreldre vil la barna gjennomgå en del lidelse hvis de mener at det er til barnets beste. Og hvis livet i paradiset er lønn for "helvete på jord" - som forøvrig er høyst menneskeskapt, så gir det et annet perspektiv på tingene. Men dette er jo for dem som tenker litt videre, ikke bare her og nå, og det jeg ser med øynene mine rett utenfor døra mi.

Selvfølgelig kan det hende de tar feil alle sammen, men uansett så står det i bibelen hvorfor onde ting skjer på jorden, og det er kun ateister som forventer at gud skal gripe inn og hindre alt som er vondt.

[K.A.]

Våre hjerner er bygget opp forskjellig, vi er ikke like, og for noen er det kanskje nødvendig å ha noe mer og tro på, enn bare det de kan se og ta på. Jeg skjønner ikke hvorfor det plager ateister så de nesten får vondt i magen av det.

Der er jeg så hjertens enig. Jeg er riktignok ateist, men ikke anti-teist. Jeg ser heller ingen tegn på at teister er mindre intelligente enn ateister, og heller ingen indikasjon på at teister utviser flokk-mentalitet i noen som helst større grad enn ateister. Ateister som velger å fokusere på dette ene området og trekker derfra slutninger til alle andre områder (som politikk, moral, musikk, historiekunnskap, konservativ kontra liberal osv.) er selv blinde.

Vi er alle individer på noen områder, og vi er alle flokkdyr på andre. Om noen heller velger håpet enn kald rasjonalitet angående døden sier da ingenting om de er rasjonelle eller emosjonelle på andre områder. Det siste jeg ønsker å se er et slags ateistisk fellesskap, for det er da ikke noe å samles om. Ateisme tar et standpunkt til guders eksistens, og that's it. Ingen moralske retningslinjer, ingenting å danne en identitet om. Bare det ene spørsmålet. Ellers kan man jo være uenig på alle andre områder. Likevel er det en del ateister som får til å være fanatiske, altså ikke bare ateister men anti-teister atpåtil, og de får jeg rett og slett mark av.

[Haris Pilton]

Hvordan klarer dere å tenke slik, knowing that 50 000 barn dør av fattigdomsrelaterte årsaker hver eneste dag? Hvorfor i alle faens dager skulle DERE være mer verdt i "Hans" øyne enn de barna? Akkurat dét er kvalmende.

Hvem er det som har sagt at vi er mer verdt enn noen som helst?

I hvert fall ikke jeg. Nei, tvert imot, og at du sier noe sånn synes jeg er kvalmende.

Kristne hjelpeorganisasjoner finnes jo NETTOPP av den grunn at vi tror at de barna har like mye rett på et verdig liv som oss.

Vi mennesker tar fra dem ressursene, og lurer på hvorfor Gud lar dem sulte.

Vi går til krig mot dem, og lurer på hvorfor Gud lar dem dø.

Vi dolker venner i ryggen og lurer på hvorfor vi blir såret.

Vi presser Gud ut av livene våre, prøver å avkristne landet, og lurer på hvor Gud blir av.

Hvorfor Gud syntes det var logisk å gi oss fri vilje sånn at vi gjør disse tingene, aner jeg ærlig talt ikke. Dette er en av de tingene jeg ikke forstår. Men å ta skylden bort fra oss mennesker synes jeg likevel ikke er fair.

Det var en mor på nyhetene etter jordskjelvet i Pakistan for noen år siden. Hun hadde mistet hjem og familie, og reporteren spurte hvordan i all verden hun kunne tro på Gud etter dette, og hun svarte "Hvordan i all verden kan jeg klare å la være å tro på Gud akkurat nå?"

Tror du hun mente at hun var mer verdt Guds kjærlighet enn noen andre? Really?

[Gjest Cederic Rueben]

. Men å ta skylden bort fra oss mennesker synes jeg likevel ikke er fair.

Med tanke på at vi menensker prøver å skylde på alle andre en oss selv. Når ting går galt- Så er det kanskje ikke så rart

[Haris Pilton]

Med tanke på at vi menensker prøver å skylde på alle andre en oss selv. Når ting går galt- Så er det kanskje ikke så rart

Helt sant.

[Gjest Raptuza]

Eg er kristen og trur på Gud.

[KR-øst]

Gud er med andre ord hårsår. Et menneske som dør hedning som barn ville da også hatt sjansen hele livet. Men sjansene ville selvfølgelig økt med et lengre liv. Det samme gjelder for en godt voksen person.

Matt. 19,14: Da sa Jesus: La de små barn være, og hindre dem ikke fra å komme til meg. For himmelriket hører slike til.

[Gjest Page]

Jeg har ingen tro. Jeg har aldri funnet noen grunn til å skulle ha det.

[K.A.]

Matt. 19,14: Da sa Jesus: La de små barn være, og hindre dem ikke fra å komme til meg. For himmelriket hører slike til.

Tror ikke dette passer helt inn i konteksten. Jeg argumenterte for at Gud heller burde gitt mer liv til den som i siste time forbannet Gud, for å gi ham flere sjanser til å omvende seg. Om han tvert imot skulle få livet redusert, ville han formodentlig ha helvete i vente. Det sies intet om hans alder. Men om vi da antar at han var et barn, ville han likevel kommet til himmelen selv om han forbannet Gud? Fordi han var barn?

[KR-øst]

Eh, nei. Den "indre roen" klarer man fint å finne uten å ty til eventyrfigurer.

De som klarer det, klarer det nok uten noen eventyrfigur.

Men dessverre så blir køene stadig lengre, både for de som trenger psykologisk hjelp, og de som trenger behandling i psykiatrien ellers.