Pro-Ana

[Gjest StoreSøster]

Idag så oppdaget jeg pro ana sidene(sider der syke mennesker motiverer hverandre å bli syklig tynne. De forteller om hvor flott det er å ha spiseforstyrrelser og de kaller seg selv for pro-ana).

Jeg har aldri vært så sinna og irritert i hele mitt liv, hvordan drømmen kan være å ha en kropp der bein og knokler syns og et ønske om å veie under 30-35 kg er SYKT. Men jeg kan ikke gjøre så mye med hva andre gjør mot seg selv, men jeg fant faktisk disse sidene på min yngste søster sin datamaskin, hun er bare 15. Dere jenter som sier dere er "pro ana! vet dere hva sidene deres har gjort mot min søster og familie? Jeg mener ikke at alt er deres feil, men at min lille søster har blitt motivert av voksene mennesker til å slanke seg til døde er forferdelig. Min søster veier den dag idag 28 kg og har en høyde på 1,55. Vet dere hva disse sidene har gjort mot henne? Vet dere at hun ligger på sykehuset nå og kjemper for livet? Hvorfor lager dere disse sidene? vet dere ikke at det er barn og ungdommer som leser? Hvordan kunne dere motivere henne å gå ned enda mer, hvordan kunne dere si at dere var sjalu på kroppen hennes, når alt var bare bein, knokler og hud? Lurer litt på hvor "sjalue" dere er nå som hun ligger på sykehuset, nå som hun må få mat gjennom rør, nå som hun ikke kan gå på skole lengre og nå som hun må ligge på sykehuset i ubevist tid? Leste at en jente kalte henne feit når hun veide 35 kg og at hun måtte mer ned i vekt hvis hun skulle være en "pro ana". Skam dere, skulle ønske dere slettet disse sidene deres og skaffet dere hjelp, jeg kan ikke tvinge noen noe som helst, men slutt å lag sider som kan påvirke barn og unge!

[Gjest Gjest]

Dette var grusomt å lese. Skjønner godt at du er sinna og fortvilt nå.

Håper søsteren din får god hjelp på sykehuset der hun er, at hun får kontroll over spiseforstyrrelsen, og at hun blir frisk igjen!

[Pjukset]

Helt forferdelig. Men husk at de som skriver på disse sidene er alvorlig syke, ikke at det kan unnskylde noe som helst.

Håper virkelig det går bra med søstra di, også håper jeg at slike sider legges ned i fremtiden.

[Gjest Gjest]

Mennesker som driver med slik påvirkning overfor andre er virkelig syke syke individer som trenger hjelp.

Jeg undres på om man kan kalle det de driver med for legemsbeskadigelse og at slik atferd dermed er straffbart.

Jeg ville nok ha anmeldt dette om jeg fant noen håndfaste beviser på hva de har gjort.

[Gjest Gjest]

Jeg ville også anmeldt siden om dere kan se at en del av utsagnene er rettet direkte mot henne osv.

Det er helt forferdelig at så syke mennekser skal få lov til å dyrke sin sykdom på den måten i stedet for å kreve at de mottar hjelp. Da fra det psykiske helsevesenet i Norge, ikke bare for å feite dem opp.

Masse god bedring til søsteren din, hun trenger nok masse hjelp og støtte nå! Og all ære til deg som gjør det du kan for å beskytte henne..

[camilla*]

God bedring til søsteren din.

Og så håper jeg den - og andre side sider - forsvinner fra nettet.

[Gjest jente15]

Hei!

Jeg er veldig, veldig lei meg for det som har skjedd med søsteren din.

Jeg håper alt er bedre og kommer til å bli bra.

Selv sliter jeg med en spiseforstyrrelse, og jeg syns noe av det som står på de sidene er helt syke.

Men de som tar til seg det som står på de sidene, det betyr at man allerede er litt sårbar. Og hvordan klikket hun seg inn på Pro Ana sidene?

Det er helt forferdelig at det går så galt, det vet jeg. Jeg sliter med det og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

En ting vil jeg gjøre klar for alle. Å ha en spiseforstyrrelse er forferdelig. Eller det synet man ar på seg selv er forferdelig og forvrengt. Få mennesker forstår, selvom de sier det. Det er få som snakker om tema og folk på min alder vet ingenting om det. Det er et fyfy tema. Er man mer åpen om tema kanskje det er ferre som havner i den onde sirkelen.

Det samfunnet vi lever i og media har mye av skylden.

Skulle ønske jeg kunne hjelpe!

[Gjest Storesøster]

Denne diskusjonen burde vært under Religion og Livssyn. For det er det pro-ana er.

Den mangler ikke på avguder, og det går i tilbedelse og dyrkelse.

Anoreksia og asketisme er svært likt. De bruker forskjellige metoder, forskjellige ord, men de er alle ute etter å åpne gudommelighet: være så nær sine avguder og idoler som mulig, i form, i hjerte og i sinn.

Det er en svært farlig sekt, og den går etter de svake, slik som sekter flest. Din søster var neppe sunn, frisk og lykkelig før pro-ana fikk tak i henne, og det er synd at ingen fikk hjulpet hennes før hun falt så langt. Desverre så er det også slik at det som utenifra ser ut som ondskapsfullhet, føles som kjærlighet blant de som tilber Ana. De føler at de hjelper hverandre, de støtter hverandre. I en verden hvor ingen forstår har de hverandre. Det er derfor man blir så fanget av det, som med religion flest. Du går fra å ikke bli forstått, til noen som ikke bare forstå, men vil hjelpe. Hjelpe deg med å oppnå det du trenger, i dette tilfellet, Perfeksjon.

Det er så forferdelig lett å sitte på utsiden og snakke om hvor avskyelig det er. Men før du har stått i midten av det og følt kjærligheten, følt frelsen, så vet du ikke hvordan det kan være.

"Du er feit, du må slanke deg" kan være det vakreste en Pro-Ana hører, for det er slikt man trenger for å komme seg videre. "Du er tynn nok" eller enda verre "Du er alt for tynn" er blasfemi, en spottelse. Onde og vonde ord.

Jeg forstår at du er sint. Når noen man er glad i faller for slike ting så gjør det veldig vondt. Jeg tenkte mange sinte tanker, men det var ikke Pro-Ana jeg var sint på. Det var meg selv. Min søster hadde det så vondt at hun trengte disse menneskene. Hvor var jeg? Hvorfor elsket jeg henne ikke nok? Hvorfor hjalp jeg henne ikke. Hvorfor så jeg det ikke? Hun ble ikke Pro-Ana over natten. Det må ha vært tegn. Hun søkte seg ikke frem til disse sidene bare av nysgjerrighet, hun søkte etter noe. Noe jeg ikke ga henne, noe mor og far ikke ga henne...

Ana var der lenge før hun ble Pro. Hvorfor visste vi det ikke?

Håper det går bedre med din søster enn med min.

[Gjest Gjest]

Hvorfor kan vi ikke få være ana, eller pro ana om du vil, hvis det er det vi virkelig vil? Det er for meg en menneskerett å få bestemme over eget liv. Jeg oppfordrer ingen til å bli så dårlige at de havner på sykehus, det er deres eget valg. Jeg holder meg på grensen, og er smart nok til å ungå slikt. Dette er ikke en sykdom, det er en livsstil. det er meningen at du skal kunne leve med ana, ikke drepe deg selv. Men hvis du vil dø, så får man dø. Det er opp til deg. De fleste av oss vil ikke dø, vi er smarte! Jeg føler meg personlig angrepet av dine svært så sårende ord..kanskje jeg burde anmelde deg?

[Gjest Frk]

uffa meg, så sykt!! Visste ikke at det fantes sånne sider en gang..

Håper virkelig søsteren din kommer til å bli bedre!

[Gjest Frk]

Hvorfor kan vi ikke få være ana, eller pro ana om du vil, hvis det er det vi virkelig vil? Det er for meg en menneskerett å få bestemme over eget liv. Jeg oppfordrer ingen til å bli så dårlige at de havner på sykehus, det er deres eget valg. Jeg holder meg på grensen, og er smart nok til å ungå slikt. Dette er ikke en sykdom, det er en livsstil. det er meningen at du skal kunne leve med ana, ikke drepe deg selv. Men hvis du vil dø, så får man dø. Det er opp til deg. De fleste av oss vil ikke dø, vi er smarte! Jeg føler meg personlig angrepet av dine svært så sårende ord..kanskje jeg burde anmelde deg?

Hvorfor ødelegge kroppen sin på det viset da? Det er jo faktisk dødelig om en går for langt.

[Gjest WildRider]

Hvorfor kan vi ikke få være ana, eller pro ana om du vil, hvis det er det vi virkelig vil? Det er for meg en menneskerett å få bestemme over eget liv. Jeg oppfordrer ingen til å bli så dårlige at de havner på sykehus, det er deres eget valg. Jeg holder meg på grensen, og er smart nok til å ungå slikt. Dette er ikke en sykdom, det er en livsstil. det er meningen at du skal kunne leve med ana, ikke drepe deg selv. Men hvis du vil dø, så får man dø. Det er opp til deg. De fleste av oss vil ikke dø, vi er smarte! Jeg føler meg personlig angrepet av dine svært så sårende ord..kanskje jeg burde anmelde deg?

Kan du vise meg ett eksempel på FLERE som er så smarte som deg, som gjør det, men lever på grensen, som gjør det som en livsstil og ikke for å dø? Jeg lette litt rundt på nettet, og fant en blog jeg ikke visste om jeg skulle le eller gråte av. Referer til ett eksempel på det jeg mener er syk tankegang ( har endret på innlegget, men det er noe ala dette, vil ikke at andre skal rote seg borti samme dritt og få ideer de ikke burde):

"Jeg er 174 cm, veier 45 kg, hvorfor kan jeg ikke få fin kropp, hvorfor må jeg være så jævla feit, hvorfor kan jeg aldri slanke meg skikkelig!!!!!?? :-("

svar fra en annen jente:

"Huff og huff, ikke vær lei deg, du blir nok tynn og fin du også! Skal sende deg mine beste tips for hvordan spy mest og best mulig, vær stolt av å være en av oss, vi holder sammen i alt! :) *klem*"

Er dette seriøst ment? Er det slik det er å være Pro ana? Da er det galskap, menneskene bak innleggene jeg linket over burde oppsøkes og tvangsinnlegges, for de har seriøse problemer! Og jeg har bare sitert ett innlegg og ett svar blant 40 minst like idiotiske. På samme måte var det tips og råd om hvordan bli tynnest mulig. Da snakker vi ikke lenger om livsstil, men veldig tregt og pinende selvmord.

[Gjest Gjest]

Om det ender med døden så er det ens eget valg. Og jeg vet hva jeg snakker om når jeg sier at de fleste vet hva de driver med. At unge jenter tar den for langt, er ikke min feil. Vi oppfordrer dessuten ikke folk til å dø. Selv om noen av metodene kan virke syke for andre folk, føler ikke jeg det slik Det er mer en nødvendighet. og de er blitt praktisert i flere århundreder. Hvis jeg vil være tynn og vakker, la meg få være det.

[Ethereal]

Jeg syns det er litt vanskelig å skille mellom de forskjellige spiseforstyrrelsene. Såvidt jeg har fått med meg så syns de som har ana/mia at det er vakkert når man kan se knokler osv, mens de som har anoreksia ofte bare vil fortsette å være tynne/er sykelig opptatt av å være tynne. Det går en hårfin skillelinje mellom de to tingene. Vet du hva din søster sliter med?

Og nå er det også viktig å huske at folk med disse problemene har en psykisk sykdom. Den er ikke fysisk, selv om det er på utsiden man ser den. Man blir utrolig opptatt av å holde seg på den vekten man er. Jeg sleit selv om anoreksia for et års tid siden. Og selv om jeg har lyst til å gå opp til strl 36 nå, så klarer jeg det bare ikke. Jeg blir livredd for å bli feit, og jeg får nesten angst av å skulle spise mer for å legge på meg. Og jeg er nesten frisk! For din søster er det tusen ganger vanskeligere.

Det går nesten ikke an å forklare hvorfor en sånn sykdom starter. Det kan egentlig være alt mulig rart... Mange forskere sier også at det er en måte å ha kontroll over noe på. Jeg kjenner meg litt igjen i det, men det er også så mye mer. I tillegg syns nok ikke din søster at det er så veldig kult at alle vet det. Når du skal besøke henne på sykehuset er det vanskelig å vite hvordan man skal reagere. Å dulle med henne og late som ingenting funker ikke, men å skjelle henne ut går heller ikke.

Jeg ønsker deg og søsteren din all lykke videre. Å komme gjennom slike ting er vanskelig, spesielt når det har gått så langt at hun har blitt lagt inn på sykehus.

[Kitty_katt]

Håper det går bra med søsteren din

Har selv vert inne på slike sider (har ikke noe spiseforstyrrelse selv) for å se om det virkelig var sant. Og det er det. Mange unge jenter skriver tips om hvordan de skal spy, og hvordan de skal gjøre det slik at foreldre ikke merker det. De syter og klager fordi mamma er så "slem" og tvinger i dem noen brødskiver. Mange forteller at de har vært på sykehus, men at de skal ikke skje igjen osv. De har som motivasjon å se hofte/krage beinet og lignende.Og det værste er at andre støtter dem med å si at jada, du er feit når du er 1.70 og veier 40 kilo, bare fortsett å spy du. De forteller hvor "flinke" de har vært som bare has spist 1 eple på 3 dager.

Sitat fra en gjestebok:

"Å som jeg savner å være 100% spisefostyrret.

Jeg tenker jeg må begynne igjen snart..."

Dette er sykt, skulle ønske slike sider ble fjernet. Har selv en lillesøster som jeg håper for all der ikke får en sånn sykdom, og da heller ikke finner fram til slike syke sider!

Endret 26. desember 2008 av Kitty_katt

[Gjest Gjest]

Om det ender med døden så er det ens eget valg. Og jeg vet hva jeg snakker om når jeg sier at de fleste vet hva de driver med. At unge jenter tar den for langt, er ikke min feil. Vi oppfordrer dessuten ikke folk til å dø. Selv om noen av metodene kan virke syke for andre folk, føler ikke jeg det slik Det er mer en nødvendighet. og de er blitt praktisert i flere århundreder. Hvis jeg vil være tynn og vakker, la meg få være det.

Det er ikke nødvendigvis ens eget valg, det er sykdom.

Du motsier deg selv. "D fleste vet hva de driver med" vs "at unge jenter tar den for langt"...

Du fraskriver deg ansvar.

At du ikke føler det sykt, sier bare noe om hvor syk du er.

Hvorfor er metodene en nødvendighet? Opplys meg!

At de har blitt praktisert av syke folk, angivelig i århundreder, betyr ikke at det er riktig.

Ja, jøss, jeg lar deg få være det du kaller "tynn og vakker" (les: knoklete og jævlig).

Du er så syk i hodet at du ikke skjønner det selv. Synd du er med på å dra andre ned i dritten din. God bedring.

[Gjest Campanita]

Hei! Jeg forstår din frustrasjon, så veldig godt.. Selv sliter jeg med maten, og har ofte søkt trøst på slike "pro sider". Grunnen til dette vet jeg ikke, plutselig fant jeg en - og med dette flere. De som er på disse sidene forstår, men dersom de begynner å si at det er en livsstil blir jeg irritert på. Det er ingen som vil ha sf?! Det er hard, vanskelig og umulig å oppnå det ønskelige. Men mange av de som er der inne, tror jeg er som meg - fortvilet, redd og søker etter det som spegelen sier.

Mye av det som står, er helt sykt - det virker som om folk vil ha sf, og nærmest messer den frem. Mange ganger har jeg prøvd å ikke gå inn på slike sider, men noe i meg skriker etter de - de er et av holdepunktene i min tilværelse.. Fordi de forstår og støtter meg, forteller at jeg kan bli det jeg vil, uten å fortelle meg at jeg er syk osv..

Noen dager - på bra dager - ønsker jeg å bli frisk, men som regel ikke (først "skal jeg bare" bli tynn nok). Når jeg ser meg selv ser jeg en misslykket fiasko, "Ana" hjelper meg og vil aldri svikte meg. Dette står det på sidene, men det var noe jeg visste før. Hun kommer til å straffe meg når jeg f.eks. spiser..

Selv har jeg vel slitt med det i nesten 2 år, det går opp og ned hele tiden. Nå, julen, er fæl. Jeg må spise, uten mulighet å spy opp igjen - fordi de er rundt meg hele tiden. Det er ingen som vet noe om det, er 17år og bor hjemme. i 10.klasse var det noen av lærerne som reagerte, de tvang meg til helsesøsteren - og jeg har fortsatt litt samtaler med henne (går nå 2.vgs, studiespes.). Uten om henne, og de to lærerne, er det ingen som vet noenting. Jeg skjuler det veldig godt, men mattankene tar hele energien min. Fra jeg står opp til jeg legger meg tenker jeg på hvordan jeg skal unngå mat, lyve/lure de rundt meg osv. Jeg har også perioder der jeg spiser og spiser, kan vel si at det er en blanding av de 3sf.ene...

Men jeg vil at dere skal være oppmerksomme på at det er de sidene som blir laget for sin egen "terapi", for å prøve å sette ord på det som skjer rundt seg. Selv har jeg en slik side, den hjelper meg (både positivt og negativt må jeg si..). Der har jeg også noe som er "pro sf" relatert, men dette har jeg passord på slik at folk som kan bli syke ikke skal bli det. Jeg ønsker ingen dette livet, ingen fortjener noe slikt! Og ingen som er "anas" ønsker at friske skal bli syke, men de støtter og oppmuntrer folk som allerede er syke - og mange trenger det, for å føle seg bare litt ønsket og forstått i verden.

Ingen som ikke har en sf kan forstå, ingen vet hvordan et slikt liv er uten å ha vært der selv - jeg beklager virkelig det med søsteren din.. Men kanskje det er det hun trengte, for at det skulle bli ordentlig oppdaget, for at hun skulle få en "vekker" og se sitt problem - men ikke vet jeg.

Det har ingenting med deg som søster, dine foreldre eller noen, det er en psykisk sykdom - og ingen sin skyld at dette har skjedd. Gi henne det freden hun treng, men gjør slik at hun vet at du er der dersom hun trenger det. Ikke press for mye, eller tving henne til for mye av gangen. Jeg tror dere har en lang og vanskelig prosess - og etter det jeg har hørt blir det små og betydningsfulle steg av gangen. Dere må være tålmodige og gi henne rom. En dag håper jeg at jeg også kan tørre be ordentlig om hjelp, orke å ta steget mot et normalt og forhåpentligvis bedre liv.

Dette ble et langt svar, og kanskje litt rotete.. Håper du forstår hva jeg har skrevet og at du får noe utav det. Lykke til