Aner ikke hva man vil

[Gjest Charming]

Dere som er ferdig å studere eller holder på å studere nå: Visste alle dere hva dere ville jobbe med og studere da dere startet? Når jeg var mindre hadde jeg alle mulige ideer om hva jeg ville bli - men nå aner jeg ikke. Allerede hatt 1,5 år fri fra skole for å finne ut hva jeg ville, men er fortsatt like langt. Sjekket ut interessetester, hørt rundt - men funnet ut at jeg har jo ingen mål.

Flere som har hatt det sånn? What to do? Skal jeg bare starte på noe som _kanskje_ er interessant for meg og håpe på det beste?

[Pjukset]

Dere som er ferdig å studere eller holder på å studere nå: Visste alle dere hva dere ville jobbe med og studere da dere startet? Når jeg var mindre hadde jeg alle mulige ideer om hva jeg ville bli - men nå aner jeg ikke. Allerede hatt 1,5 år fri fra skole for å finne ut hva jeg ville, men er fortsatt like langt. Sjekket ut interessetester, hørt rundt - men funnet ut at jeg har jo ingen mål.

Flere som har hatt det sånn? What to do? Skal jeg bare starte på noe som _kanskje_ er interessant for meg og håpe på det beste?

Jeg er snart 32 år og har enda ikke utdannet meg. Jeg har nå hatt 13 års arbeidserfaring, blitt eldre i hodet, levd og erfart litt, og begynner nå å endelig få plass hva jeg kunne tenke meg å jobbe med

Du kan jo også kontakte en veilleder, evnt en coach for å se om de kan hjelpe deg finne det ut? Har flere venner som etter 10 år i samme yrke plutselig har våknet en dag og funnet ut at de skal bli noe helt annet, meg inkludert. Gi deg selv tid

[venus_]

Har egentlig samme problemet som deg. Men tror jeg begynner å finne ut av det nå. Har hele tiden tenkt at jeg vil vite nøyaktig hvilken jobb jeg vil ha før jeg utdanner meg, men har komt frem til at jeg ikke trenger å ha livet mitt nøyaktig planlagt for å begynne på et studie. Jeg skal bare begynne på noe, og om jeg ikke liker det etter et år, finner jeg noe annet. Har funnet ut at det er like greit å gjør det på den måten, istedetfor å bruke mange år på å gå å fundere på hva jeg vil bli.

Jeg har lest kjempemye om forskjellige utdanninger på nettsidene til de forskjellige skolene. Det er lurt å lese om samme utdanningen på forskjellige skoler også, noe som står på nettsiden til hio og ikke hib om samme utdanningen kan være det som får deg til å bestemme deg. Noen steder er det artikler der studenter forteller om sitt studie, det hjelper også for meg. Slike kan du lese på feks utdanningsmagasinet.no.

[Gjest Charming]

Jeg har tenkt den tanken jeg og, at jeg kan jo bare slutte og begynne på noe annet hvis jeg ikke trives. Det er bare så kjedelig og sitte med studielån og stipend og masse eksamener om man plutselig har startet på noe bare for å starte på en måte.

[Pjukset]

Jeg har tenkt den tanken jeg og, at jeg kan jo bare slutte og begynne på noe annet hvis jeg ikke trives. Det er bare så kjedelig og sitte med studielån og stipend og masse eksamener om man plutselig har startet på noe bare for å starte på en måte.

Så lenge man oppdager det i tide så går det bra. Venninna mi oppdaga etter studier at hu har valgt helt feil, og nå har hu for mye studielån til å kunne studere på nytt. Det kan lønne seg å ta en prat med coach/veilleder, det skader i det minste ikke

[venus_]

Jeg har tenkt den tanken jeg og, at jeg kan jo bare slutte og begynne på noe annet hvis jeg ikke trives. Det er bare så kjedelig og sitte med studielån og stipend og masse eksamener om man plutselig har startet på noe bare for å starte på en måte.

Ja, det er jo sant. Men for meg så tror jeg det er eneste måten hvis jeg skal klare å "eliminere" bort noen av de studiene jeg lurer på. Men man må jo isåfall starte på studier som kan være det rette. Hvis du virkelig ikke har anelse på hva som kan være interessant for deg, så er det nok ikke riktige metoden.

[Glynis]

Skal jeg bare starte på noe som _kanskje_ er interessant for meg og håpe på det beste?

Du klarer vel i det minste å luke ned mulighetene til felt som garantert er interessante? Da mener jeg ikke at du garanterer deg selv å være fornøyd med fagene, men å eliminere det ned til f.eks språk eller samfunnsvitenskap er en god begynnelse.

Jeg synes dette er en god idé, jeg. Mange fag fra ufullførte studier kan brukes inn i andre bachelorgrader, og du får jo i hvert fall begynt å trene på studieteknikk og studielivet. Dessuten finner du ut om det du har valgt først er noe for deg eller om det ikke er noe for deg, og da er du et skritt videre. Og kanskje du blir kjent med folk som studerer noe helt annet som du synes virker kjempeinteressant. Jeg visste ikke at mitt fordypningsfelt innenfor studiet fantes før jeg møtte ei som studerte det.

[Rosalie]

Jeg var sikker på at jeg valgte rett, men har innsett i etterkant at jeg valgte helt feil. Heldigvis kan man snu det meste mot noe mer interessant via kursing. (Utdannet siv.ing., kurser meg innen ledelse og administrasjon)

[Fluffie]

Det er ogsaa et alternativ aa studere deltid mens man jobber heltid, eller stor nok prosent til at man klarer seg uten studielaan. Det tar lengre tid, ja, men da kan du proeve ut noen fag uten at du maa ta opp studielaan, og skulle du finne noe du trives godt med saa gaar det nok ofte an aa gjoere det om til fulltidsstudium om man ikke vil fortsette med deltid.

Jeg er imot at man skal begynne aa studere og samle opp gjeld om man ikke vet mer eller mindre hva man vil.

[Gjest Gjest]

Hvorfor skriver du "aner ikke hva man vil" når det er du som ikke vet hva du vil?

"Man" blir jo som om du snakker om en helt annen person.

[Pjukset]

Hvorfor skriver du "aner ikke hva man vil" når det er du som ikke vet hva du vil?

"Man" blir jo som om du snakker om en helt annen person.

Fordi h*n snakker på et generellt basis.

[nessie87]

når eg skulle byrje på vidaregåande var eg heilt i villrede og ante ikkje kva eg ville bli, satte opp 3 valg i tilfeldig rekkefølge og havnet på Restaurant og matfag, fant etter hvert ut at eg elsker servering og skaffet meg fagbrev i dette.

Nå går eg skule igjen for å ta kokkfagbrevet, og om eg fortsatt ikkje er lei om eit par års tid så blir det yrkeslærarutdanning på meg.

Hadde aldri trudd eg skulle havne innanfor dette feltet, men det som skjer det skjer.

Det med å ta opp lån går jo an å vente med til ein har funnet ut om ein likar seg på det ein går vel!

[Rawien]

Studerer økonomi, og skjønte at det var det jeg ville på videregående. Har aldri angret, selv om jeg går en helt annen retning enn det jeg trodde. Var sikker på at jeg kom til å ende opp som regnskapsfører, men fant ut at det var noe jeg fikk til, ikke noe jeg likte så godt.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Jeg synes du skal sette deg ned og lage en liste over hva du absolutt ikke vil. Og så ser du på de studieretningene som er igjen og finner ut om det er noe du kan begynne på som gir deg mange retninger.

F.eks. vil studier innenfor økonomi og ledelse gi svært mange retninger, men det forutsetter at du klarer å utstå dette og liker faget.

Jeg har tatt høyere utdanning i voksen alder i tillegg til full jobb (det var tilrettelagt) og tok innen ledelse og økonomi - og jeg ville aldri ha kommet på at dette var tingen da jeg var 16-17 år.

[MissStiles]

jeg begynte å jobbe etter videregående.. Angrer ikke på det! Eneste jeg angrer litt på er at jeg ikke hadde studiekompetanse. Prøvde å ta opp fagene ved siden av jobben men det var hardt. Til slutt ga jeg opp! Jeg vet at jeg jobber i den bransjen jeg vil jobbe i men vet ikke akkurat med hva jeg vil jobbe med innen den bransjen. Mye å velge mellom. Nå har jeg begynt på en bachelor. 3 år. det er hardt å være tilbake på skolen etter så mange år. Men jeg synes det er interessant. Jeg er halvveis med studiene nå og fortsatt ikke helt sikker på hva jeg vil bli. Håper jeg finner ut av det innen 2010!

[Satsuma]

Jeg råder deg til å bare begynne på noe du har litt troen på. Man lærer mye og utvikler seg mye bare av det å studere på universitetet, og dette vil nok hjelpe deg til etterhvert å peile deg inn på de rette fagene. Som sagt tidligere i tråden, kan flere retninger og fag kombineres i en bachelor-grad, og disse trenger du ikke å bestemme deg for før senere. Selv bare begynte jeg på noe (språk), fant ut at det ikke var noe for meg, og kombinerte det etterhvert med sosiologi. Må uansett ha tre år for å få en bachelorgrad, så har ikke tapt noe tid på språkåret heller.

Lykke til

[Phaedra]

Jeg dro til 1 år utlandet etter vgs for å studere språk, og begynte så på språkstudier året etter fordi det var det jeg syntes var spennende. Ante ikke hva jeg ville bli. Så tok jeg et år fag i idéhistorie, religionshistorie og samfunnsvitenskap. Semesteret etter hadde jeg litt mer peiling på hva jeg syntes var spennende å studere - og gjorde fagvalg ut ifra det. Når jeg var ferdig med bachelor fant jeg ut at jeg ikke ville ta master i det samme, så jeg valgte 2 år med deltidsstudium ved siden av jobbing som endret studieretningen min, men fortsatt var relevant for de fagene jeg allerede hadde. Er nå 26 og har en viss idé om hvilke steder/områder jeg kunne tenke meg å jobbe, men ser meg fortsatt om etter en mastergrad som er "riktig" for meg. Jobber i mellomtiden med noe som er perifert - men på en måte relevant (hvertfall for den personlige utviklingen min) for studiene mine.

Vi får se om noen år om det jeg har siktet meg inn på å bli egentlig er noe for meg Jeg tror det er lurt for deg å kanskje begynne på noe - ta og "test" ut noen fag ved siden av jobb og se hva du synes om dem? Kanskje noe er virkelig spennende, eller at du kommer over noen på studiene som har valgt andre fag du synes er spennende. Jeg fikk i hvertfall en del input om fagene gjennom andre studenter.

Lykke til!