Ettåringer fulltid i barnehage?

[Kylling]

Ah, jeg misforsto, trodde det var nevnt her at det ikke var lov for barn å være 9 timer i barnehagen, jeg..

Noen kommuner, blant annet den jeg jobber i, opererer med denne regelen fremdeles. Fulltidsplass = 45 timer i uka.

[Gjest Gjest]

Noen kommuner, blant annet den jeg jobber i, opererer med denne regelen fremdeles. Fulltidsplass = 45 timer i uka.

Jeg vet flere foreldre som strekker dette, slik en av gjestene nevnte, at barnet leveres kvart over sju og hentes fem, da blir det under 10 timer... Nøyaktig ni timer og tre kvarter. Det er ingen ideell løsning for et så lite barn som det snakkes om her nei

[Gjest Gjest]

Små barn som kun går i barnehagen to eller tre dager i uka bruker SÅ mye lenger tid på å venne seg til barnehagen, fordi det å være i barnehage er unntaket heller enn regelen. Ikke blir de så godt kjent med de voksne i barnehagen, og ikke blir de vant til å være borte fra mammaen sin.

Dette er din subjektive mening, barn er forskjellige og de fleste takler dette veldig fint. Kom heller med saklige argumenter for at barna skal tvinges til å være nesten 10 timer i barnehagen hver dag i fem dager når de er ett år gamle.

[Dizzy]

I bhg hvor jeg jobber så har vi åpent fra 6.45-16.30 (altså over 9 timer) hver dag, og der er det ingen regel om at barna kan være der max 9 timer hver dag.

Vi har 3 barn som blir levert 6.45 og hentet ca 16.25 - hver dag.

Dette fordi foreldrene jobber langt unna, og de har ikke sjanse til å levere senere, eller hente tidligere.

Og barna har det veldig fint!

Det vil altså si at disse barna er i barnehagen flere timer enn personalet er, for jeg kan ikke tenke meg at noen av de ansatte har så lang arbeidsdag. Det er jammen en lang "arbeidsdag" for barna,med tanke på at de fleste voksne er godt slitne etter 7,5 timer på jobb.

[Gjest Gjest]

Det vil altså si at disse barna er i barnehagen flere timer enn personalet er, for jeg kan ikke tenke meg at noen av de ansatte har så lang arbeidsdag. Det er jammen en lang "arbeidsdag" for barna,med tanke på at de fleste voksne er godt slitne etter 7,5 timer på jobb.

Det er trist at barnehager brukes som et oppbevaringssted for brysomme unger istedet for det som var meningen: et sted med trivsel og læring. Nå blir jo barna bare utslitte! De eneste som er fornøyde er vel foreldrene, som ved å jobbe lengre dager har råd til å drikke seg enda litt fullere på neste sydentur.

[Gjest Gjest]

Kan ikke forestille meg at noen barn er i barnehagen i 9,45 timer. Barnehagen vår er ikke åpen så lenge engang.

Det er det dummeste jeg har hørt. Har du så snever tankegang at du ikke skjønner at andre barnehager enn din fungerer på en annen måte? I vår by har alle barnehagene MINIMUM oppe fra 7 - 17.

[Chiquita]

Det vil altså si at disse barna er i barnehagen flere timer enn personalet er, for jeg kan ikke tenke meg at noen av de ansatte har så lang arbeidsdag. Det er jammen en lang "arbeidsdag" for barna,med tanke på at de fleste voksne er godt slitne etter 7,5 timer på jobb.

Ja, noen av barna er lengre i barnehagen enn de ansatte.

Faktisk gjelder dette de fleste barna (siden foreldrene også jobber 7,5-8 timer, og reisevei i tillegg, så blir jo det lengre enn "oppholdstiden" til de ansatte uansett)

Men sånn er det bare.

Vi bor i ei lita bygd, og jobbene vokser ikke på trær.

Vi har foreldre som må kjøre nesten 2 mil for å levere i barnehagen (fra hjemmet), og så kjøre 5 mil for å komme på jobb.

Og dersom du da er aleneforelder, så må det bety lange dager i barnehagen for det barnet.

Realiteten er ikke alltid like lett og idyllisk som man skulle ønske, men man må bare gjøre det beste utav ting

[Jade]

det er ikke fordi foreldrene jobber langt unna, men fordi foreldrene har tatt bevisste valg som skader barnet: å ikke legge tilrette for at barnehage/jobb er nærmere hjemmet.

Lett å få barnehageplass / ny jobb hvor du bor?

Så når noen får barnehageplass, så skal man bare si opp jobben sin, og ta det man finner i nærheten av barnehagen? Hva hvis eneste muligheten er programmerer, kirketjener og frisør, og utdannelsen ikke er i nærheten engang? Skal man da begynne på ny utdanning? Kanskje det tilfeldigvis er en frisørskole i nabohuset?

Og når barnet begynner på skole, må man selvsagt skifte jobb igjen? Hvor eneste muligheten er en dagligvareforretning, hvor selvsagt alle foreldrene til småbarna på skolen jobber (unntatt barnemishandlerne og de som er hjemmeværende og gift med rik mann)?

Tør ikke tenke på de som har 3 unger engang...

Endret 8. desember 2008 av Jade

[Gjest Gjest]

Realiteten er ikke alltid like lett og idyllisk som man skulle ønske, men man må bare gjøre det beste utav ting

Ja, og noen ganger er det beste å la være å få barn når man ikke er i stand til å sette dem først og seg selv etter!

[Gjest Gjest]

Ja, og noen ganger er det beste å la være å få barn når man ikke er i stand til å sette dem først og seg selv etter!

Du provoserer meg noe helt utrolig!

Å uttale at folk ikke burde få barn hvis de jobber fulltid er en horribel påstand.

For all del. Folk må gjerne ha barna sine hjemme både heltid og fulltid for min del, det skal ikke jeg blande meg opp i. Likeledes bør du la være å blande deg i hvordan andre organiserer seg.

Det er faktisk svært mange som ikke har mulighet til å jobbe i redusert stilling. Jeg vet ikke om du er samme gjest som mener at man bør jobbe maks 60% de to første barnehageårene (noe som i realiteten betyr til barnet er 3 år). Får man mer enn 1 barn blir det relativt mange år i redusert stilling. Det får enorme konsekvenser for økonomien. Både der og da og med tanke på fremtidig pensjon. Det er jo nesten bare rikmannsfruer og sosialklienter (eller tilnærmet) som har råd til å leve med en så liten inntekt som det å gå hjemme (evt jobbe redusert) vil innebære.

Det er også en hel del som ikke ønsker det å jobbe reduert, og det må du bare akseptere. Det gjør ikke hverken meg eller likesinnede til dårlige foreldre.

Får meg til å tenke på en venninne av meg. Vi er uenige. Min mann og jeg har alt på stell økonomisk. Egen leilighet, faste jobber og faste rammer rundt oss. Våre barn går i barnehage og trives veldig godt der. Jeg tror på ingen måte at de tar skade av å være der fulltid (8-9 timer daglig). Når vi kommer hjem fra jobb så vies all tid til dem før de kryper til køys, lykkelige og fornøyde.

Min venninne har satt 4 barn til verden og er hjemme med dem. Hun er ikke i jobb og husleie og alt annet får hun dekket av sosialen i og med at hverken hun eller mannen jobber. Hun har ingen utdanning så det lønner seg ikke for henne å jobbe, hun mener at hun får mer igjen ved å gå hjemme med alle stønader osv. To av barna er i skolealder og ppt er blandet inn pga store problemer med barna, bl.a. pga understimulering hjemmefra. Denne venninnen har sagt direkte til meg at hun er en bedre mor enn meg fordi hun er hjemme med barna. Jeg prioriterer helt feil sier hun.

Vel, mine barn lever i trygge omgivelser og har ressurssterke foreldre som følger dem opp på alle plan. Hennes barn har en mer usabil tilværelse, mye pga økonomisk usikkerhet og foreldre med lite ressurser.

Dette er litt på siden, men det viser at det er ikke hvor vidt barna går i barnehage eller ikke som gjør om barna har en trygg og god oppvekst. Det er en hel rekke andre ting.

Jeg sier ikke at alle barn som går i barnehage fulltid har det bra. Noen blir sikkert rushet rett videre til en barnepike før mor/far drar videre på trening eller lignende, og slikt er ikke bra det heller. Men at fulltidsplass i barnehage er lik grusomme foreldre som prioriterer feil er sludder og vås.

Men du er vel kanskje en slik en som min venninne. Går hjemme med ungene dine og mener at alle som jobber fullt er dårlige foreldre.

[Gjest pasta]

Du provoserer meg noe helt utrolig!

Å uttale at folk ikke burde få barn hvis de jobber fulltid er en horribel påstand.

For all del. Folk må gjerne ha barna sine hjemme både heltid og fulltid for min del, det skal ikke jeg blande meg opp i. Likeledes bør du la være å blande deg i hvordan andre organiserer seg.

Det er faktisk svært mange som ikke har mulighet til å jobbe i redusert stilling. Jeg vet ikke om du er samme gjest som mener at man bør jobbe maks 60% de to første barnehageårene (noe som i realiteten betyr til barnet er 3 år). Får man mer enn 1 barn blir det relativt mange år i redusert stilling. Det får enorme konsekvenser for økonomien. Både der og da og med tanke på fremtidig pensjon. Det er jo nesten bare rikmannsfruer og sosialklienter (eller tilnærmet) som har råd til å leve med en så liten inntekt som det å gå hjemme (evt jobbe redusert) vil innebære.

Det er også en hel del som ikke ønsker det å jobbe reduert, og det må du bare akseptere. Det gjør ikke hverken meg eller likesinnede til dårlige foreldre.

Får meg til å tenke på en venninne av meg. Vi er uenige. Min mann og jeg har alt på stell økonomisk. Egen leilighet, faste jobber og faste rammer rundt oss. Våre barn går i barnehage og trives veldig godt der. Jeg tror på ingen måte at de tar skade av å være der fulltid (8-9 timer daglig). Når vi kommer hjem fra jobb så vies all tid til dem før de kryper til køys, lykkelige og fornøyde.

Min venninne har satt 4 barn til verden og er hjemme med dem. Hun er ikke i jobb og husleie og alt annet får hun dekket av sosialen i og med at hverken hun eller mannen jobber. Hun har ingen utdanning så det lønner seg ikke for henne å jobbe, hun mener at hun får mer igjen ved å gå hjemme med alle stønader osv. To av barna er i skolealder og ppt er blandet inn pga store problemer med barna, bl.a. pga understimulering hjemmefra. Denne venninnen har sagt direkte til meg at hun er en bedre mor enn meg fordi hun er hjemme med barna. Jeg prioriterer helt feil sier hun.

Vel, mine barn lever i trygge omgivelser og har ressurssterke foreldre som følger dem opp på alle plan. Hennes barn har en mer usabil tilværelse, mye pga økonomisk usikkerhet og foreldre med lite ressurser.

Dette er litt på siden, men det viser at det er ikke hvor vidt barna går i barnehage eller ikke som gjør om barna har en trygg og god oppvekst. Det er en hel rekke andre ting.

Jeg sier ikke at alle barn som går i barnehage fulltid har det bra. Noen blir sikkert rushet rett videre til en barnepike før mor/far drar videre på trening eller lignende, og slikt er ikke bra det heller. Men at fulltidsplass i barnehage er lik grusomme foreldre som prioriterer feil er sludder og vås.

Men du er vel kanskje en slik en som min venninne. Går hjemme med ungene dine og mener at alle som jobber fullt er dårlige foreldre.

Like horribelt å påstå at bare rikmannsfruer og sosialklienter har råd til å jobbe deltd. Jobber 60 % i helsevesenet fordi jeg vil ha litt tid med mine barn. Skulle jeg hatt min ettåring i full plass hadde jeg latt være å få barn. Ikke alle kan gå ned i stilling, men man er ikke nødt til å ha flott hus, ny bil og masse dyre klær. Sydentur er heller ikke nødvendig. Selvsagt må man prioritere, for meg er valget lett: jeg er hjemme med barna noen dager i uka.

[prinsessa]

Min snart 2 åring er 60% i bhg. Det kommer hun til å være iallefall til høsten. Dette funker kjempebra for oss. Nå jobber jeg i helsevesenet og har 60% fast stilling, jeg kan også jobbe ekstra når jeg vil og tar ofte en kveld eller en søndag i ny og ne. Man får også ca 600 i mnd i kontantstøtte med 60% plass. Ikke at dette er noen enorm sum men man sparer jo også 500,- i bhg utgifter i mnd.

Sønnen min hadde jeg 60% til han var 3 år. Først da var det viktig for han å være der hver dag slik at han ble tatt med i leken osv.

Tilvenningen har gått veldig bra selv om de ikke har vært der hver dag.

Vi valgte også det slik at mannen min hadde pappaperm i 15 uker, 2 ganger i uken. Da var han hjemme 2 dager som jeg jobbet også passet bestemor henne 1 gang i uken. Så hun var 16 mnd når hun begynte i bhg.

Jeg har sett mange 8 mnd til 1 år gamle barn i bhg fulltid og jeg er mener at dette ikke er heldig for så små barn.

[Arielle]

Jeg skjønner ikke helt hva som var målet med at denne tråden ble startet egentlig, men det er nå så.Det virker egentlig som om målet er å gi dårlig samvittighet til de som har barnet sitt fulltid i barnehage.

Jeg hadde sønnen min hjemme til han var 18 mndr, deretter begynte han fulltid i barnehage. Nå er han 22 mndr. Jeg har ikke mulighet til å velge å jobbe mindre prosent, det er ikke alle som har den luksusen. Men mini trives kjempegodt i barnehagen, så jeg har ikke dårlig samvittighet for å ha ham der.

At du ikke kjenner noen barn under to år som har fulltidsstilling, synes jeg er rart. Jeg vet mange!

[Gjest imli]

Jeg ville aldri hatt min ettåring fulltid i barnehage, ville ikke hatt ettåringen i barnehage i det hele tatt

Men det er jo veldig lange dager for et så lite barn, noen er der over 9 timer Det er lengre enn de fleste av oss er på jobb, og lenge enn skolebarn er på skolen. Og dette er ett år gamle unger!

Synes det er helt utrolig at noen kan synes dette er bra for unger...

[Gjest imli]

Og er det en luksus å ha deltidsstilling? :klø: Med mindre man har enormt mye gjeld e.l, tror jeg de aller fleste greier å gå ned i stillingsprosent. Det kommer mye an på prioriteringer. Min mann tjener ca 300.000 i året, jeg ca 100.000. Det går da helt fint det. Men her inne leser jeg om mange som tjener 400.000 HVER, som "ikke har råd" til å jobbe deltid.... Som en gjest skrev over her; man er ikke nødt til å dra på sydenferie hvert år, ha ny bil, digert hus, masse nye klær osv.

[Leanne]

datteren min begynte da hun var 9 måneder, gikk 3 dager i uken det første året. Jeg var student og mannen min begynte på jobb kl 9. Hun ble levert halv 9 og hentet halv 3, i løpet av den tiden hadde hun leiket, spist og sovet. Hun trivdes veldig godt, og hadde sin egen bestemor som ped leder på avdelingen.. så var heldig med det

Sønnen min begynte da han var 13 mnd, 4 dager i uka. Jeg jobber på nabo avdelingen så han kommer og går likt som meg. Da jeg jobber som ped leder har ikke barna lenger en 6,5 time i barnehagen. Også har vi fri onsdager og koser oss da hjemme.

Tror mange 1 åringer trives veldig godt i barnehagen, men det passer ikke for alle.. Mine barn har vært trygge og har trivdes fra dag en, mens andre er utrygge og redde når de kommer til barnehagen.

Det er jo ikke alltid man har et valg, men jeg tror de fleste kan velge å jobbe litt redusert mens barna er små.. Jobber selv 80% og har en mann som jobber skift så det hender barna får en ekstra fri dag i tillegg til den faste fri dagen de har i uka sammen med meg..

Hvis de skulle vært i barnehagen hver dag lange dager, ville jeg gått glipp av hele barndommen.. det har jeg ikke lyst til...

Barna er nå 2 og 4 år, men jeg kommer nok til å jobbe 80% i hvertfall 1 år til, om ikke lenger...

[Gjest Gjest]

Like horribelt å påstå at bare rikmannsfruer og sosialklienter har råd til å jobbe deltd. Jobber 60 % i helsevesenet fordi jeg vil ha litt tid med mine barn. Skulle jeg hatt min ettåring i full plass hadde jeg latt være å få barn. Ikke alle kan gå ned i stilling, men man er ikke nødt til å ha flott hus, ny bil og masse dyre klær. Sydentur er heller ikke nødvendig. Selvsagt må man prioritere, for meg er valget lett: jeg er hjemme med barna noen dager i uka.

Amen!

[flub]

Henger meg på denne tråden.

På min avdeling har vi 3 ettåringer på fulltid. De har i gjennomsnitt 6-timersdager hele uka. Personlig tror jeg ikke de hadde hatt vondt av å være mer i barnehagen heller, men det er flott å se at foreldrene prioriterer å hente unga tidlig i steden for å gjøre andre ting hjemme for eksempel. Jo mer tid foreldrene har med barna,jo bedre er det selvfølgelig, men det er viktig med den sosiale læringen i barnehagen også! Og barna koser seg virkelig i samspill med de andre på sin egen alder og de som er eldre!

Jeg ville aldri hatt min ettåring fulltid i barnehage, ville ikke hatt ettåringen i barnehage i det hele tatt

Men det er jo veldig lange dager for et så lite barn, noen er der over 9 timer Det er lengre enn de fleste av oss er på jobb, og lenge enn skolebarn er på skolen. Og dette er ett år gamle unger!

Synes det er helt utrolig at noen kan synes dette er bra for unger...

Ja, det er lange dager på noen, noen ganger. Men hva inneholder dagen? Den inneholder ikke intens konsentrasjon om 1 ting eller store arbeidsoppdrag. Barnehagen er pliktet til å legge opp dagen utifra barnas premisser. Vi prøver å se alt fra barnes synsvinkel gjennom dagen, for at de skal ha en så fin dag som mulig, uten stress. Helt ærlig så tror jeg ikke barna er noe mer sliten etter en dag i barnehagen enn de ville vært om de var hjemme. Men det er selvsagt individuelle forskjeller og det avhenger også av dagens innhold.

[Gjest Gjest_mamma_*]

Det verste jeg ser er folk som har fasiten for alle familier og alle barn. Jeg har hatt fulltidsplass til begge mine i høst; den ene var 8 mnd i august, den andre var 2 år. De hadde korte dager med 3-4 ekstra fridager i mnd, hadde en vanvittig enkel innkjøring, og gråt ikke ved avskjeden en eneste gang.

Så i begynnelsen av høsten fungerte det utmerket med våre bittesmå barn i barnehage.

Så kom vinteren, kulden, snøen, forkjølelsene og ørebetennelsene. Eldsten, som har et språk, ba om å få fridager, og yngste formidlet det samme uten ord. Etter jul går de ned til halv plass. Da er det det riktige for dem.

Til høsten regner jeg med at vi går opp igjen i prosent, men det får jeg diskutere med ungene når den tiden kommer.

Jeg har sett andre ettåringer som ikke taklet barnehagen i det hele tatt, som gråt uansett når jeg var der for å levere eller hente mine. De hadde nok hatt det best hjemme hos mor. Og så har jeg sett dem som krabbet inn og dominerte leiken fra første sekund. Mennesker er forskjellige, det gjelder også småbarna.

[Gjest imli]

Jeg påstår ikke at jeg har fasiten for andre familier, men jeg synes bare at det må bli lange dager for så små barn, og at jeg ikke kan skjønne at noen mener det kan være det beste for barna.

De som leverer ungen når barnehagen åpner og henter den når det stenger da; de ser kanskje ungen sin ca tre timer om dagen i ukedagene. De kan sikkert synes det er fint og flott, men jeg kan ikke skjønne at noen kan synes det er bra å delta så lite i sitt eget barns oppdragelse og oppvekst.