Er så usikker

[Gjest Gjest_jente18_*]

Hei!

Jeg er innmari usikker på meg selv, og min egen kropp.

Tanken på å måtte være naken med noen gjør meg skikkelig nervøs.

Jeg er på ingen måte stygg eller noe, og jeg har hva man kan kalle "modellmål". Likevel har jeg noen sperrer i hodet mitt.

I og med at jeg nå har ventet så lenge med å la noen se meg naken, så er jeg i tillegg kjemperedd for at gutter skal syns jeg er dårlig osv.

Jeg får oppmerksomhet på byen og sånt, og hvis jeg føler for det så takker jeg ja til nachspiel. Men, på nach så ender det bare opp med roting, og ikke noe mer, nettopp fordi jeg er redd.

Tenker utrolig mye på dette i hverdagen, og jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre med det..

Noen tips?

[Gjest Gjest_stina_*]

Finn en person du liker, og hopp i det. Siden du vet du ikke er frastøtende, så er du sikkert ikke det.

Stina

[Kyllingwok]

Mitt tips er å vente med å kaste klærne til du er i et seriøst forhold, med en gutt som er ordentlig glad i deg, som du stoler på. Da kan det hende det føles naturlig, og blir litt lettere for deg. Lykke til

[Ethereal]

Vent til du er med en person du stoler på. Ta det rolig, forklar situasjonen. Han syns nok du er alt annet enn stygg, og en del sperrer vil nok forsvinne når du får bekreftelse av en annen person. Jeg hadde også komplekser før, men de forsvant som dugg for solen når kjæresten viste at han likte det han så

[Stallgutten]

Det er fullt forståelig at man blir nervøs og usikker med all den kroppsfikseringa i dagens samfunn.

Men eg er sikker på at du ikkje har noe å være redd for. Som du selv sier så er du vakker og tiltrekkende, og du veit det selv

Det å vise seg naken for noen andre, særlig for første gang, kjennes mer skummelt enn noe annet. Tross alt har man i alle år blitt opplært til det motsatte. Første gang for meg var eg heilt sikker på at eg skulle besvime

Men eg tror snarere at problemet ikkje ligger hos deg, men mer hos dem du vil vise deg for. Det går mye bedre hvis du er med noen du føler deg sikker og trygg med. Og når du først har gjort det går det fort mye bedre

Din første gang trenger kanskje ikkje å være med noen du møter på et på et nachspiel?

Hovedsak er at du gjer som du har selv har lyst til

[Cognizance]

Tror sider som deiligst.no har en funksjon slik sett. Leit det bare fungerer for de som ser bra ut (antar jeg).

[S85]

Skjønner kjempe godt hva du snakker om, jeg har også vegret meg for å gå videre med noen fordi jeg er så ufattelig usikker. I tillegg synes jeg å snakke om alt sånt er kjempe flaut, rødmer bare jeg snakker om noen jeg liker (ufattelig irriterende). Så det å fortelle noen at jeg ikke har noe som helst erfaring, ikke har peiling, synes det er kjempe skummelt og har mest lyst til å løpe for livet i motsatt retning, det er liksom ikke så fristende. Så det ender bare med at jeg unngår det og blir eldre og eldre og har fortsatt like lite erfaring.

Men som mange sier, nach er ikke den beste situasjonen å velge når man er usikker og ikke vet hva man skal gjøre. Finn en du er interessert i og ta det sakte. Det er det jeg prøver på nå, men det er ikke akkurat lett, en del av hjernen min sier at jeg må kjappe meg, blir jo ikke akkurat yngre og den andre sitter der stivnet av skrekk og skriker stille at jeg må komme meg vekk fortest mulig for dette er nytt og skummelt terreng og jeg kommer bare til å flaue meg ut.

[Gjest Gjest]

Skjønner kjempe godt hva du snakker om, jeg har også vegret meg for å gå videre med noen fordi jeg er så ufattelig usikker. I tillegg synes jeg å snakke om alt sånt er kjempe flaut, rødmer bare jeg snakker om noen jeg liker (ufattelig irriterende). Så det å fortelle noen at jeg ikke har noe som helst erfaring, ikke har peiling, synes det er kjempe skummelt og har mest lyst til å løpe for livet i motsatt retning, det er liksom ikke så fristende. Så det ender bare med at jeg unngår det og blir eldre og eldre og har fortsatt like lite erfaring.

Men som mange sier, nach er ikke den beste situasjonen å velge når man er usikker og ikke vet hva man skal gjøre. Finn en du er interessert i og ta det sakte. Det er det jeg prøver på nå, men det er ikke akkurat lett, en del av hjernen min sier at jeg må kjappe meg, blir jo ikke akkurat yngre og den andre sitter der stivnet av skrekk og skriker stille at jeg må komme meg vekk fortest mulig for dette er nytt og skummelt terreng og jeg kommer bare til å flaue meg ut.

Som om jeg skulle ha sagt det selv! Det er så vanskelig.. på ene siden har jeg så lyst å være åpen om det og bare ta steget videre, på andre siden er jeg kjemperedd for nytt terreng, så ender med at jeg løper i motsatt retning...