Familiefølelse?

[Jelly]

Har i sommer planer om å overraske mor med å pusse opp leiligheten hennes til hun kommer hjem fra sykehus (forhåpentligvis i høst). Har fått med meg en masse venner, og legger inn 10 000kr fra sparekontoen min.

Har fortalt om prosjektet - jeg som elsker å pusse opp - til folk, og merker stor forskjell i svarene. For de jeg kjenner som er såkalt etnisk norske, med norske foreldre osv. lurer på hvorfor jeg gidder å bruke så mye penger på mamma, jeg skal jo ikke bo der engang. "Det er jo bare å kaste penger ut av vinduet, du får dem vel tilbake etterpå?" o.l. Mens de som stammer fra sørvestlige deler av verden - Pakistan, Iran osv. - mener det er en fin måte å betale tilbake mamma på, for alt hun har gjort for meg. Den tanken er jeg helt med på, men hvorfor forskjellen?

Har nordmenn mindre familiefølelse? Eller noe slikt? Er det sånn at norske ungdommer bare vil få og ikke gi tilbake? Synes det er ganske bekymringsfullt. Skal ikke glorifisere meg selv, har vært alene hjemme i to uker nå mens pappa har vært på ferie, og hver gang han har ringt har jeg klaget over for lite matpenger, selv om jeg har penger til å betale selv. Allikevel - er det sånn? At vi forventer å få uten å gi tilbake? Tenkte litt på om vi i den vestlige verden bare gir nedover i generasjonene, mens andre steder i verden går det flere veier. Mulig det er noe med at her er idealet frisk og ny ungdom, mens sørover er høy alder og visdom høyt verdsatt. Ikke bare med materialistiske goder, men tjenester, resekt, toleranse og slike ting også?

Får legge til at jeg er 17 år og disse pengene kommer fra helgejobben min.

[Gjest Scampi]

Synes det er utrolig fint gjort av deg! Helt etter min ånd. Jeg kan ikke få gjort godt nok for mine foreldre.. At enkelte ikke eier det genet som sier at man kan gjøre for andre uten at det ligger baktanker og lurer må du ikke bry deg om. Å glede andre er en av de største gleder, så jeg ønsker deg lykke til og synes mammaen din er kjempeheldig!

[Gjest Dolphina]

Synes det er helt fantastisk det du gjør!

Moren din kommer til å bli kjempeglad.

Jeg gjør alt for mor, for at hun skal ha det bra og godt.

Moren din er heldig som har en datter som stiller opp!

[Tilde]

Synes dette høres kjempeflott ut! Moren din er heldig.

Det er nok litt kulturforskjeller ute og går her, men jeg er enig i at det er viktig å gi noe tilbake til foreldrene våre. Har diskutert dette en gang med broren min, og ble rett og slett litt sjokkert over holdningene hans.. Han var mer " Få, få! Ingen vits i å gi noe tilbake da?!" Hadde jeg vært rik så skulle jeg jammen latt det drysse på foreldrene mine, og kanskje litt mindre på min utakknemlige snylter av en bror... som foressten bor hjemme i en alder av 22 :o

[VesleBråka]

Dessverre er det mange som behandler foreldrene som en melkeku, og er verken takknemlige er greie tilbake. Det irriterer meg grenseløst. Har det i min familie også. Jeg synes det er en veldig fin ting du vil gjøre for moren din, da er du nok litt mer omtenksom enn mange andre.

Selv er jeg 28, og har prøvd å klart meg uten å dra i deres spener siden jeg var rundt 16. De har gitt meg innimellom da. Grei ordning. Og jeg setter også pris på alt de har gjort for meg, og prøver å vise det ved å hjelpe dem med ting, og å oppføre meg realt. Dribler litt med ideen om å male stua deres selv..

Men jeg vet om maange hårreisende eksempler... :evil: