Gaver fra barn til foreldre

[Gjest Gjest_Stjerne_*]

Får dere som er foreldre alltid gave fra barna deres til bursdag og jul?

Jeg kjenner ei jente på 15 som ikke bryr seg med å gi noe til foreldrene sine. Hun har et stort pengeforbruk men velger å bruke pengene på seg selv og sine venner. Jeg synes det er litt rart at hun ikke gir noe som helst til foreldrene sine. Jeg vet de hadde blitt glade bare hun ga dem et kort med en hyggelig hilsen, eller noe hjemmelaget, eller en pose twist om hun gjerne ville kjøpe noe. Det hender også at hun gir gave til moren men ikke til faren (de bor ikke sammen).

Det er ikke selve gaven som er greia, men tanken bak. Og i dette tilfellet mangler visst tanken helt. Er det flere som opplever sånt? Sier dere noe til barna da?

[Gjest fisk]

Umoden. Mange unge tenker ikke på foreldre som noe annet enn foreldre.. de er ikke mennesker engang. Bare noen som er der og irriterer. De fleste vokser det av seg. Jeg forventer ikke så mye av min (e) tenåring(er). Det kommer seg når de er ferdig med å ha hodet oppi skyene.

[Jade]

Jobber hun, siden hun har et stort pengeforbruk?

Uansett... tipper det hadde blitt liv i leiren hvis foreldrene hadde droppet å gi gave til henne et år

Hva sier foreldrene til dette?

[nanya]

Hadde jeg vært mor hadde jeg latt julegaven hennes ligge igjen på gjemmestedet sitt og ventet på reaksjonen når det var tomt under treet. Og når etterlysningen kom hadde jeg sagt noe om at: "Oi, jammen har du rett. Men det ser visst ut som om din gave til oss har blitt glemt også, hvis du henter vår så skal vi hente din?"

(Hun skulle selvsagt fått gaven sin til slutt...)

[Gjest Pet]

Umoden. Mange unge tenker ikke på foreldre som noe annet enn foreldre.. de er ikke mennesker engang. Bare noen som er der og irriterer. De fleste vokser det av seg. Jeg forventer ikke så mye av min (e) tenåring(er). Det kommer seg når de er ferdig med å ha hodet oppi skyene.

Enig i denne. Et år måtte jeg nærmest jage tenåringen min (da 14) ned på Shell kl 15 på julaften for å kjøpe gave til meg - han hadde ikke "hatt tid" til å kjøpe noe... Han kom hjem med en DVD i en pose som jeg måtte pakke inn selv (han "klarte ikke"). Og som jeg selvsagt hadde betalt for selv. Men jeg fikk gave, da! Nå er han 17 og ordner gaver og innpakking uoppfordret.

[Gjest Gjest_lillebille_*]

Jeg må si at jeg ser på dette mer som egosentrisitet/egoisme enn umodenhet. Tror aldri jeg har møtt en tenåring som ikke har giddet å kjøpe gave til foreldre. Forglemmelser kan til nød unnskyldes, og ville hos "mine" tenåringer ført til ekstremt dårlig samvittighet.

Men, men, noen utvikler kanskje samvittighet litt seiner ann andre.....

[Jade]

Kan det være at denne ungdommen er vandt til å få alt oppi hendene uten å gi noe tilbake, og uten å måtte vise takknemlighet for det? Reagerte jo på at hun hadde et stort pengeforbruk. Jeg hadde ikke råd til å bruke masse penger når jeg var 15 år.

[Gjest ts]

Jo, jenta er nok vant til å få ting på sin måte. Hun får mye lommepenger fra moren, pluss dyre klær/sko osv. Men jeg klarer bare ikke helt å se at det skal gjøre at man lar være å gi til foreldrene sine. Jeg husker godt meg selv som tenåring (og barn for den del), og det kunne ikke falt meg inn å la være å gi foreldrene mine en liten julegave. Så jeg blir litt overrasket over denne jenta som ser ut til ikke å bry seg. I fjor hjalp jeg henne med å kjøpe gave til faren både bursdag og jul fordi hun ikke hadde planer om det selv. I år lot jeg være til bursdagen, og far fikk ingenting. Jeg lurer på hva som skjer til jul i år.

Jeg synes litt synd på far. Han sier ingenting uansett. Og så vet jeg at jenta gir gaver til venninnene sine for 2-300 til hver. Jeg er så opplært fra barnsben av til at man heller skal spre pengene sine sånn at de rekker til de nærmeste istedet for å bruke alt på noen utvalgte få, så jeg forstår bare ikke helt måten denne jenta tenker på. Jeg får prøve å snu om på min måte å se det på, kanskje. Man kan jo ikke forandre andre, kun seg selv.

[Gjest WildRider]

Jeg har veldig sterke bånd til mine familie og spesielt foreldrene mine. Har gitt gaver siden jeg var liten, først hjemmelagede i barnehage og skole og styr, så egenkjøpte for egne penger, hvert eneste år har de fått noe. Hadde antagligvis dødd av dårlig samvittighet om jeg ikke ga ett år når jeg ser hvor utrolig glade de blir når jeg har lagt omtanke i gavene.

[Gjest ts]

TS her igjen. Ser at det i forrige innlegget mitt kan se ut som jenta ikke får noe av far, men det gjør hun altså. Bare ikke i like store mengder som fra mor.

Det kan kanskje tenkes at jenta mener far er gnien og ikke fortjener gaver til jul og bursdag siden han ikke gir henne like mye som mor gjør?

Mor har bedre råd enn far, samtidig som han betaler barnebidrag for jenta, så det er sånn sett naturlig at han gir henne mindre enn mor gjør. Men det er kanskje vanskelig for en 15-åring å forstå.

[Gjest WildRider]

Snakker for meg selv nå, men jeg forstod en god del når jeg var 15.. Dagens 15åringer virker litt skjemt bort og uvitende om saker og ting, ikke alle, men noen.

[Gjest ts]

Snakker for meg selv nå, men jeg forstod en god del når jeg var 15.. Dagens 15åringer virker litt skjemt bort og uvitende om saker og ting, ikke alle, men noen.

Jeg må innrømme jeg har tenkt samme tanke selv, for jeg forstod også en god del om hvordan verden var skrudd sammen da jeg var 15. Men jeg klarer ikke å avgjøre om denne jenta er uvitende eller bortskjemt. Uansett er det ikke noe jeg kan gjøre noe med da, men det er trist å se på.

Tro om hun forandrer seg når hun blir eldre?

Jeg har selv en søster som var 25 da hun kalte våre foreldre gniene (overfor meg, ikke overfor foreldrene våre). Årsak: Søsteren min fikk utstyr for ca. 10.000 kroner da barnet hennes ble født. Og så ble hun misfornøyd da mamma sa nei til å kjøpe enda mer utstyr...

Jeg klarer bare ikke å skjønne at folk kan være så bortskjemte, så jeg leter litt etter unnskyldninger for dem sånn at jeg kan forklare det med uvitenhet eller noe sånt. Men i tilfellet med søsteren min fastslo jeg rett og slett at hun VAR bortskjemt. Og det fortsatte hun å være i flere år etterpå. Først når et familiemedlem satte foten hardt ned og nektet å danse etter hennes pipe begynte hun å skjønne ting. Da var hun over 30.

En avsporing, men jeg blir litt oppgitt jeg.

[Silmarill]

Sønnen min går på videregående men jobber 1 gang i uka istedenfor skole (ikke betalt da)

Han får ukelønn!

Han er veldig opptatt av hva både samboer og jeg ønsker oss!

(jeg sier til han at de oppsparte pengene hans skal han slippe å bruke på presanger til oss, men at han får ekstra penger av oss til å kjøpe gaver for?

Vel, hadde jeg ikke sagt dette (gjort dette) hadde han kjøpt presanger for sine egne oppsparte penger - han er 17 år, gutt og går på skole!

[Gjest WildRider]

15 åringen vil nok bli voksen en gang, forstå mer og kunne være i stand til å sette seg inn i ting. Hvis ikke, håper jeg noen setter ned foten før hun, unnskyld meg, blir som søsteren din var på det verste.. Det er snakk om svært bortskjemt og skulle ikke funnet sted..! Godt noen satte henne på plass der også, kan umulig være sunt å gå med slike tanker og holdninger.

[Silmarill]

Jeg må innrømme jeg har tenkt samme tanke selv, for jeg forstod også en god del om hvordan verden var skrudd sammen da jeg var 15. Men jeg klarer ikke å avgjøre om denne jenta er uvitende eller bortskjemt. Uansett er det ikke noe jeg kan gjøre noe med da, men det er trist å se på.

Tro om hun forandrer seg når hun blir eldre?

Jeg har selv en søster som var 25 da hun kalte våre foreldre gniene (overfor meg, ikke overfor foreldrene våre). Årsak: Søsteren min fikk utstyr for ca. 10.000 kroner da barnet hennes ble født. Og så ble hun misfornøyd da mamma sa nei til å kjøpe enda mer utstyr...

Jeg klarer bare ikke å skjønne at folk kan være så bortskjemte, så jeg leter litt etter unnskyldninger for dem sånn at jeg kan forklare det med uvitenhet eller noe sånt. Men i tilfellet med søsteren min fastslo jeg rett og slett at hun VAR bortskjemt. Og det fortsatte hun å være i flere år etterpå. Først når et familiemedlem satte foten hardt ned og nektet å danse etter hennes pipe begynte hun å skjønne ting. Da var hun over 30.

En avsporing, men jeg blir litt oppgitt jeg.

Oida, søsteren din var/er skikkelig utaknemlig og bortskjemt!

Fint at du ser det...Snakk til henne - snakk fornuft i hue hennes før det er for sent!

Hvordan reagerte hun da ditt familiemedlem tok henne fatt?

Skjønte hun det?

Endret 5. desember 2008 av Silmarill

[Gjest ts]

Oida, søsteren din var/er skikkelig utaknemlig og bortskjemt!

Fint at du ser det...Snakk til henne - snakk fornuft i hue hennes før det er for sent!

Hvordan reagerte hun da ditt familiemedlem tok henne fatt?

Skjønte hun det?

Jeg vet ikke om hun noen gang har skjønt hvor bortskjemt hun har vært, men hun har sluttet å ta det som en selvfølge at andre skal gjøre alt hun ønsker/trenger. Vi i familien stilte opp som barnevakt for henne og mannen veldig ofte. De kunne gå ut på byen når de selv ønsket, for det var alltid noen som stilte opp. Om de var slitne en ettermiddag og ville sove på sofaen var det enkelt å ringe tante eller bestemor, så var barna tatt hånd om. En periode var barna nesten like mye hos tante og bestemor som hos foreldrene. Og likevel var det sure miner dersom noen prøvde å si at det ikke passet akkurat når de ønsket barnepass.

Jeg nektet til slutt. Sa at de ikke trengte å be meg være barnevakt mer. Jeg ville svært gjerne være sammen med tantebarna mine, jeg forguder dem! Men ikke på foreldrenes vilkår lenger. Etter dette "oppgjøret" satt jeg nesten aldri barnevakt for dem lenger, men tilbrakte tid med tantebarna når barna og jeg hadde lyst.

Jeg vet fortsatt ikke om hun har skjønt hvorfor jeg og flere andre reagerte. Men vi har et mye bedre forhold i dag som vi rundt henne ikke lenger er hennes personlige tjener.

Hm, nå avsporer jeg fullstendig her! Men det er kanskje lov siden det er "min" tråd?

[Gjest WildRider]

Hm, nå avsporer jeg fullstendig her! Men det er kanskje lov siden det er "min" tråd?

Absolutt, vil jeg si

[Gjest Gjest_Anne_*]

Har aldri hørt om foreldre som blir skuffet fordi de ikke får gaver av barna sine .. hehe .. høres helt vanvittig ut for meg.

Jeg for min del blir heller overrasket når sønnene mine har kjøpt noe til meg .. og jeg blir litt sint inni meg når jeg ser de har kjøpt dyre gaver til meg og faren.

[Brunhilde]

Har aldri hørt om foreldre som blir skuffet fordi de ikke får gaver av barna sine .. hehe .. høres helt vanvittig ut for meg.

Jeg for min del blir heller overrasket når sønnene mine har kjøpt noe til meg .. og jeg blir litt sint inni meg når jeg ser de har kjøpt dyre gaver til meg og faren.

Hvorfor det? Jeg syns da det er en selvfølge at barn, etter evne, kjøper gave til foreldrene sine.

Jeg har "alltid" fått gave av barnet mitt, helt fra h*n ble født. De første årene fikk h*n hjelp til å kjøpe, så klart, men de siste årene har h*n kjøpt, betalt og pakket inn selv.

Jeg hadde blitt skuffet hvis jeg ikke fikk gave, ja, det er helt sikkert, men jeg ville ikke latt være å gi!

[Gjest Gjest]

Hvorfor det? Jeg syns da det er en selvfølge at barn, etter evne, kjøper gave til foreldrene sine.

Jeg har "alltid" fått gave av barnet mitt, helt fra h*n ble født. De første årene fikk h*n hjelp til å kjøpe, så klart, men de siste årene har h*n kjøpt, betalt og pakket inn selv.

Jeg hadde blitt skuffet hvis jeg ikke fikk gave, ja, det er helt sikkert, men jeg ville ikke latt være å gi!

Heldige du.

Kanskje er det nettopp det at h*n fikk hjelp av andre de første årene til å kjøpe gave, sånn at det sitter, liksom? Jeg er alene, og har foreslått for besteforeldrene at de kunne gjøre det med min sønn, men det ble aldri slik.

Eller tok du han med på shopping selv - "nå skal du kjøpe gave til mamma"?

Min er 15 år og kjøper aaaldrii noe til meg. Greit nok, han er fjortis, men det hadde vært utrolig hyggelig med et kort, eller noe hjemmelaget snacks. Og faren hans er en fjott på området, oppfordrer gutten til å gi meg søppel, fant ikke noe bedre ord, som han har vunnet på basar, som udugelig røkelse som må kastes pga lukta. Da føler man seg lite verdsatt. Hadde gutten gått i butikken derimot, og kjøpt dette til a mor, så hadde jeg blitt glad! Men når far og sønn, flirfull, gir fra seg dritten, så kan det være det samme.