angst og depresjon

[lilly77]

Har slitt med angst og depresjon i mange år.Har gått på Zoloft i mange år, og det har hjulpet litt, men sliter fremdeles med mye angst. Begynte med Zyprexa for 1.5 år siden, hjelper godt på angsten, søvnen og tankekjør, men har dessverre hatt den bivirkningen at jeg har lagt på meg 15kg. Har prøvd å slutte med Zyprexa opptil flere ganger, men får så mye angst da, mer enn jeg hadde før jeg begynte på dei,og problemer med å sove, så det ender hver gang med at jeg må begynne på dei igjen. Noen som har noen erfaringer med andre medisiner mot angst som har hjulpet dere? Evt som har klart å slutte på Zyprexa/erstattet den med en annen medisin som gir mindre bivirkninger?

[Pjukset]

Har slitt med angst og depresjon i mange år.Har gått på Zoloft i mange år, og det har hjulpet litt, men sliter fremdeles med mye angst. Begynte med Zyprexa for 1.5 år siden, hjelper godt på angsten, søvnen og tankekjør, men har dessverre hatt den bivirkningen at jeg har lagt på meg 15kg. Har prøvd å slutte med Zyprexa opptil flere ganger, men får så mye angst da, mer enn jeg hadde før jeg begynte på dei,og problemer med å sove, så det ender hver gang med at jeg må begynne på dei igjen. Noen som har noen erfaringer med andre medisiner mot angst som har hjulpet dere? Evt som har klart å slutte på Zyprexa/erstattet den med en annen medisin som gir mindre bivirkninger?

Får du profesjonell hjelp av fagfolk sånn at du får bukt med årsaken til din angst/depresjon?

[Gjest Gjest]

Jeg syns det er så grusomt at vi blir satt på medisiner- så klarer vi ikke å slutte.

Angst er jo et psykisk problem, så medisiner burde unngås mer- men det var det første legen min ville prøve.

sint!

[Pjukset]

Jeg syns det er så grusomt at vi blir satt på medisiner- så klarer vi ikke å slutte.

Angst er jo et psykisk problem, så medisiner burde unngås mer- men det var det første legen min ville prøve.

sint!

Jeg vet, piller løser jo ikke årsaken til angsten, tar bare vekk litt symptomer. Greit nok å medisineres litt, men man bør få hjelp av fagfolk i tillegg. Få henvisning til en psykiater, du MÅ bli tatt hånd av av fagfolk.

[Gjest Sisu]

Jeg bruker Efexor mot panikkangst, mange ubehagelige bivirkninger i starten, men det ga seg etterhvert. Efexor har for meg vært en slags "krykke" som har bidratt til å hjelpe meg å ha hodet over vannet, sammen med noen timer hos psykolog. Men Efexor tar jo selvsagt ikke bort angsten, den jobben må jeg gjøre selv. Blir kanskje litt feil å skrive "ta bort", for jeg lever jo med angsten til daglig. Har forøvrig halvert dosen i høst, og det går veldig fint.

Har funnet ut at min oppskrift er å forsøke ikke å være redd for å få nye anfall, samt å være åpen for andre om at jeg faktisk har angst. Det siste har jeg nettopp begynt med nå (skriver forøvrig mer om det i dagboka mi på KG), og grunnen er å ta luven av angsten, rett og slett. Har selvsagt noen dårlige dager av og til, men ok. Jeg tror at for å klare å endre seg må man tåle litt smerte. Og jeg vet at jeg nå er på riktig vei Anfallene fortoner seg jo likt hver gang, slik at jeg kan fortelle meg selv at "nå har jeg angstanfall igjen, det er ikke noe annet enn det".

Det kreves mye jobbing og tøff jobbing hver eneste dag, men for min egen del er jeg innstilt på det. Oppskriften er den jeg har skrevet ovenfor, samt regelmessige gåturer så jeg kommer meg ut og får frisk luft...

[lilly77]

Får du profesjonell hjelp av fagfolk sånn at du får bukt med årsaken til din angst/depresjon?

Ja, går jevnlig til lege, og skal snart begynne igjen med enten gruppebehandling eller psykolog (holder på å bli evaluert).

[Pjukset]

Har funnet ut at min oppskrift er å forsøke ikke å være redd for å få nye anfall, samt å være åpen for andre om at jeg faktisk har angst.

Jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men jeg vil råde deg til å prøve å få fokuset vekk fra mulige angstanfall. Jo mer du frykter at du får anfall, jo mer sansynlig er det for at du vil få et anfall.

Jeg har laget meg en "backup", dvs jeg har laget en liste over ting som får meg glad/rolig, kanskje til og med får meg til å knekke sammen i latterkrampe.Kort fortalt, noe med positiv innvirkning.

Med en gang jeg merker at tankemønsteret og følelsene mine går i negativ retning, så bruker jeg noe fra denne "lista". Kanskje må jeg bruke den 100 ganger på en dag, kanskje jeg må bruke forskjellige ting fra lista fordi den ene tingen ikke har like god effekt.

for meg har denne "øvelsen" vært ekstremt virkningsfull, men den tok litt tid å innøve

[Gjest nora gjest]

Vil bare nevne at både angst og depresjon er ganske hyppige symptomer ved lavt stoffskifte, selv om blodprøvene fremdeles er innenfor referanseområdet.

Normal TSH er ganske tett ved 1, og ft4 og ft3 er normalt sånn midtpå eller gjerne høyere, og ikke sånn i nedre tredel ihvertfall.

E del leger har ikke greie på det.

nora

[Gjest Gjest]

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?sho...tasjon&st=0

Denne tråden har utrolig mye bra å si om å bekjempe angst.

[Pjukset]

Vil bare nevne at både angst og depresjon er ganske hyppige symptomer ved lavt stoffskifte, selv om blodprøvene fremdeles er innenfor referanseområdet.

Normal TSH er ganske tett ved 1, og ft4 og ft3 er normalt sånn midtpå eller gjerne høyere, og ikke sånn i nedre tredel ihvertfall.

E del leger har ikke greie på det.

nora

Det er helt riktig, f.eks betennelse i skjoldbrukskjertelen vil kunne føre til depresjoner etc. Det er greit å ta helsjekk hos indremedisiner, ei venninne gikk rundt og trodde hu var utbrent og deprimert i 2 år, før hun fikk påvist betennelse i skjoldbrukskjertelen. Greit å sjekke, helt klart

[lilly77]

Jeg bruker Efexor mot panikkangst, mange ubehagelige bivirkninger i starten, men det ga seg etterhvert. Efexor har for meg vært en slags "krykke" som har bidratt til å hjelpe meg å ha hodet over vannet, sammen med noen timer hos psykolog. Men Efexor tar jo selvsagt ikke bort angsten, den jobben må jeg gjøre selv. Blir kanskje litt feil å skrive "ta bort", for jeg lever jo med angsten til daglig. Har forøvrig halvert dosen i høst, og det går veldig fint.

Har funnet ut at min oppskrift er å forsøke ikke å være redd for å få nye anfall, samt å være åpen for andre om at jeg faktisk har angst. Det siste har jeg nettopp begynt med nå (skriver forøvrig mer om det i dagboka mi på KG), og grunnen er å ta luven av angsten, rett og slett. Har selvsagt noen dårlige dager av og til, men ok. Jeg tror at for å klare å endre seg må man tåle litt smerte. Og jeg vet at jeg nå er på riktig vei Anfallene fortoner seg jo likt hver gang, slik at jeg kan fortelle meg selv at "nå har jeg angstanfall igjen, det er ikke noe annet enn det".

Det kreves mye jobbing og tøff jobbing hver eneste dag, men for min egen del er jeg innstilt på det. Oppskriften er den jeg har skrevet ovenfor, samt regelmessige gåturer så jeg kommer meg ut og får frisk luft...