Anbefalt ufør

[Gjest syk]

Jeg har vært sykemeldt i snart 1 år, går til psykomotorisk behandling hvor jeg har fått konstantert at kroppen er fysisk utbrent grunnet et vanskelig liv (sånn kort fortalt). Legen min er enig i "diagnosen", og sammenligner det litt med ME. Anbefalingen er å bli midlertidlig ufør - 1 år i første omgang.

Både legen og min psykomotoriske terapeut er enige og skriver selvsagt sammen et skriv til NAV om dette (det er vel dog kun legen sitt utsagn som teller vil jeg tro).

Jeg fikk i dag vite at man kun kan søke om uførhet etter 1 års sykemelding, og kjenner jeg NAV rett så er det vel en viss behandlingstid. Jeg har krav på forsikringsutbetalinger ved innvilget uførhet, vil det si jeg ikke får disse pengene hvis uføretrygden ikke blir innvilget før 2 mnd etter? Altså jeg vil ikke få etterbetalt for de 2 mnd? Det dreier seg jo om temmelig mye penger.

Jeg fikk også vite at NAV også avslår søknader om uføretrygd, hva skal til for å få avslag egentlig? Når legen sier "pasienten er i ingen kondisjon til å utføre arbeid og det anbefales at han/hun ikke arbeider nærmeste 2 år, pasienten vil i mellomtiden bli behandlet med ..blablablabla"..Hvordan kan NAV si NEI til en slik henvisning fra lege?

har noen noe erfaring rundt dette? Jeg forstår at det ikke skal begås trygdesvindel, men jeg antar at leger flest har moral og kun gjør slike anbefalinger ut fra medisinske årsaker, ikke for å "glede pasienten"

[Gjest Gjest]

Ang forsikringspenger så fikk iallfall jeg utbetalt med tilbakevirkende kraft. Ja, så langt tilbake de kunne gi meg. Og husker selvfølgelig ikke hvor mange år det var.

[Pjukset]

Ang forsikringspenger så fikk iallfall jeg utbetalt med tilbakevirkende kraft. Ja, så langt tilbake de kunne gi meg. Og husker selvfølgelig ikke hvor mange år det var.

År? Hvor lang tid tok det fra du søkte om uføretrygd til du fikk innvilget det da? Ble du varig ufør eller midlertidig ufør?

[Gjest Gjest]

Jeg er desverre redd for at du ikke får innvilget ufør på dette grunnlaget. På attføringskurset jeg startet på, sa kurslederen at for mange leger prøvde å søke ufør uten at alt var prøvd. Altså rehabilitering og attføring. Og at mange pasienter kom i en svært vanskelig situasjon økonomisk, da det er lang saksbehandlingstid på de enkelte stønadene og at nesten alle fikk avslag på slike direktesøknader.

Det skal svært sterke grunner for å få uføre rett etter sykemelding idag. Da er det sykdommer ala alvorlig kreft og ms vi snakker om.

[Gjest syk]

Jeg er desverre redd for at du ikke får innvilget ufør på dette grunnlaget. På attføringskurset jeg startet på, sa kurslederen at for mange leger prøvde å søke ufør uten at alt var prøvd. Altså rehabilitering og attføring. Og at mange pasienter kom i en svært vanskelig situasjon økonomisk, da det er lang saksbehandlingstid på de enkelte stønadene og at nesten alle fikk avslag på slike direktesøknader.

Det skal svært sterke grunner for å få uføre rett etter sykemelding idag. Da er det sykdommer ala alvorlig kreft og ms vi snakker om.

Det er det dummeste jeg har hørt, man trenger da ikke være døende for å bli uføretrygdet!

Jeg har i snart 1 år knapt nok vært i stand til å gå på butikken uten å kollapse av utmattelse. Var utbrent i mange år både mentalt og fysisk, og tilstanden har blitt konstantert kronisk. Det ble kronisk etter jeg ble utsatt for løsemiddel for et par år siden, det var ihvertfall da da for alvor begynte. Alt av medisinsk behandling er prøvd ut, og eneste anbefaling er å bli midlertidig ufør. I følge lege og indremedisiner (og psykomotorisk terapeut) er noe annet "uforsvarlig", det er derfor de ønsker at jeg skal bli ufør - midlertidig så klart. Jeg antar at du vet at en psykomotorisk terapeut er utdannet fysioterapeut og kjenner igjen en kropp "som ikke fungerer". Dette er snakk om det fysiske hos meg, ikke det mentalte (selv om det dog går hånd i hånd)

Og jeg er enig med dem, det er ikke det at jeg ikke er i stand til å gjøre jobben jeg har i dag, jeg er ikke i stand til å gjøre noe som helst slags jobb. Pokker heller, jeg må tidvis avbestille legetimer fordi tidvis er fysisk umulig å komme seg på tbanen. Om jeg så ble satt til å pakke inn julegaver så ville det blitt for stor utfordring etter 1 time. Høres kanskje banalt ut, men sånn er nå min hverdag.

Jeg forstår ikke hva slags tilrettelegging/rehabilitering NAV kan forvente at jeg skal gå gjennom i en slik situasjon, når legene allerede har gjort alt de kan, og har henvist meg i huet og ræva til alt som finnes av behandling. Det er jo ikke noe drømmesituasjon for meg å bli ufør, jeg er ung og hadde akkurat begynt i ny jobb da kroppen kollapsa. Men jeg forstår at det er en grunn til at kroppen sier NEI, og da er det helt feil å skulle bli presset tilbake i arbeid. Det kan faktisk gjøre vondt værre.

[Fluffie]

Utfra det du skriver i siste innlegg, at selv det aa gjoere helt enkle oppgaver blir for mye for kroppen, saa boer du klage umiddelart hvis NAV avslaar soeknaden din.

[Pjukset]

Jeg er desverre redd for at du ikke får innvilget ufør på dette grunnlaget. På attføringskurset jeg startet på, sa kurslederen at for mange leger prøvde å søke ufør uten at alt var prøvd. Altså rehabilitering og attføring.

Jeg syns det der er så latterlig av NAV. Man er syk, og alt NAV maser om er at man skal komme seg tilbake på jobb, man skal gjøre ALT for at man skal tilbake på jobb, og det fort. Spiller ingen rolle hva slags jobb, bare du JOBBER. Det er jo for pokker en grunn til at en lege kommer med en anbefaling på vegne av en pasient om at de ikke kan jobbe, fordi vedkommende faktisk har en helse som tilsier at de faktisk ikke er i stand til det.

Man trenger ikke ha kreft eller bli lam fra nakken og ned for å bli ufør, man kan ha alvorlige depresjoner, kronisk migrene, angst, ME, you name it.

Jeg har vært syk lenge og vet jeg kommer til å bli anbefalt ufør, i følge det jeg kan lese her så klassifiseres jeg tydeligvis ikke i det hele tatt og kommer til å bli satt på attføring - for å bli pressa tilbake i jobb - noe som er helt latterlig i min helsetilstand, noe som garantert kommer til å gjøre rehabiliteringen enda lenger for min del. Hurra for helse-Norge og NAV som rett og slett ikke har skjønt det.

Trygdesvindel skal man selvsagt ikke ha noe av, men det antar jeg at faktisk at leger som anbefaler uførhet faktisk er opptatt av også. De er ute etter pasientens beste, og jeg skulle ønske at NAV også var mer opptatt av det.

[Pjukset]

Utfra det du skriver i siste innlegg, at selv det aa gjoere helt enkle oppgaver blir for mye for kroppen, saa boer du klage umiddelart hvis NAV avslaar soeknaden din.

Enig!

[Gjest Gjest i innlegg 4]

Det er det dummeste jeg har hørt, man trenger da ikke være døende for å bli uføretrygdet!

Jeg har i snart 1 år knapt nok vært i stand til å gå på butikken uten å kollapse av utmattelse. Var utbrent i mange år både mentalt og fysisk, og tilstanden har blitt konstantert kronisk. Det ble kronisk etter jeg ble utsatt for løsemiddel for et par år siden, det var ihvertfall da da for alvor begynte. Alt av medisinsk behandling er prøvd ut, og eneste anbefaling er å bli midlertidig ufør. I følge lege og indremedisiner (og psykomotorisk terapeut) er noe annet "uforsvarlig", det er derfor de ønsker at jeg skal bli ufør - midlertidig så klart. Jeg antar at du vet at en psykomotorisk terapeut er utdannet fysioterapeut og kjenner igjen en kropp "som ikke fungerer". Dette er snakk om det fysiske hos meg, ikke det mentalte (selv om det dog går hånd i hånd)

Og jeg er enig med dem, det er ikke det at jeg ikke er i stand til å gjøre jobben jeg har i dag, jeg er ikke i stand til å gjøre noe som helst slags jobb. Pokker heller, jeg må tidvis avbestille legetimer fordi tidvis er fysisk umulig å komme seg på tbanen. Om jeg så ble satt til å pakke inn julegaver så ville det blitt for stor utfordring etter 1 time. Høres kanskje banalt ut, men sånn er nå min hverdag.

Jeg forstår ikke hva slags tilrettelegging/rehabilitering NAV kan forvente at jeg skal gå gjennom i en slik situasjon, når legene allerede har gjort alt de kan, og har henvist meg i huet og ræva til alt som finnes av behandling. Det er jo ikke noe drømmesituasjon for meg å bli ufør, jeg er ung og hadde akkurat begynt i ny jobb da kroppen kollapsa. Men jeg forstår at det er en grunn til at kroppen sier NEI, og da er det helt feil å skulle bli presset tilbake i arbeid. Det kan faktisk gjøre vondt værre.

Nå skrev jeg ikke døende gjorde jeg. Men alvorlige sykdommer ala kreft og ms.

Det er en gang slik at NAV har et regelverk å forholde seg til. Og det regelverket sier at all hensiktsmessig behandling og attføring skal prøves.

Jeg har selv vært alvorlig syk av kreft, og har i dag post cancer fatigue. Det innebærer at jeg enkelte dager ikke orker helt hverdagslige ting. Allikevel har jeg nå igjennom 2,5 år vært på attføring og er prøvd i alle prosenter. Det er nå konstatert at jeg ikke har restarbeidsevne. Allikevel ville ikke min lege søke direkte ufør, da sjansen for avslag var så stor at jeg nesten sikkert ville stå uten inntektsikring lenge.

De aller, aller fleste må igjennom attføring. At du ikke klarer attføringen er så sin sak, men du må prøve. I mine år nå på attføring har jeg vært borte i ca 30 mennesker med ulike alvorlige lidelser. Ingen av de har fått gå direkte over på ufør.

Jeg er jo ikke saksbehandler på NAV, så det er jo mulig at du får saken din igjennom, men det kjennskap jeg nå har til NAV, tilsier at du får avslag. Jeg vil tro det beste for deg er å gå tiden ut med rehabpenger, og så ta det derfra.

Igjen kan jeg bare sitere min kursleder som sa at han hadde vært borte i mange saker hvor legene hadde søkt ufør direkte, men hvor det var blitt avslag pga manglende attføring.

Jeg er helt enig i at det er feil at man skal presses så lang, men pga de høye uføretallene er det blitt supervanskelig å få ufør. Jeg er den første til å ønske at du får ufør direkte, da min egen prosess har vært knalltøff, men jeg er realist nok til å se at det kanskje ikke holder slik saken din står nå. Du bør iallefall få spesialistuttalelser. Og da mener jeg fra spesialister litt oppe i systemet.

Lykke til.

Sakser dette fra NAV:

Fem vilkår må være oppfylt for å ha rett til en uføreytelse

Hovedreglen er at må du ha vært medlem i folketrygden de siste tre årene fram til du ble ufør.

Du må være mellom 18 og 67 år.

Inntektsevnen din må være nedsatt på grunn av langvarig sykdom, skade eller lyte. Det er også et krav at sykdommen, skaden eller lytet er hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen.

Du må ha gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling og attføring for å bedre inntektsevnen din.

Inntektsevnen din må være nedsatt med minst 50 prosent

[Pjukset]

Nå skrev jeg ikke døende gjorde jeg. Men alvorlige sykdommer ala kreft og ms.

Det er en gang slik at NAV har et regelverk å forholde seg til. Og det regelverket sier at all hensiktsmessig behandling og attføring skal prøves.

Jeg har selv vært alvorlig syk av kreft, og har i dag post cancer fatigue. Det innebærer at jeg enkelte dager ikke orker helt hverdagslige ting. Allikevel har jeg nå igjennom 2,5 år vært på attføring og er prøvd i alle prosenter. Det er nå konstatert at jeg ikke har restarbeidsevne. Allikevel ville ikke min lege søke direkte ufør, da sjansen for avslag var så stor at jeg nesten sikkert ville stå uten inntektsikring lenge.

De aller, aller fleste må igjennom attføring. At du ikke klarer attføringen er så sin sak, men du må prøve. I mine år nå på attføring har jeg vært borte i ca 30 mennesker med ulike alvorlige lidelser. Ingen av de har fått gå direkte over på ufør.

Jeg er jo ikke saksbehandler på NAV, så det er jo mulig at du får saken din igjennom, men det kjennskap jeg nå har til NAV, tilsier at du får avslag. Jeg vil tro det beste for deg er å gå tiden ut med rehabpenger, og så ta det derfra.

Igjen kan jeg bare sitere min kursleder som sa at han hadde vært borte i mange saker hvor legene hadde søkt ufør direkte, men hvor det var blitt avslag pga manglende attføring.

Jeg er helt enig i at det er feil at man skal presses så lang, men pga de høye uføretallene er det blitt supervanskelig å få ufør. Jeg er den første til å ønske at du får ufør direkte, da min egen prosess har vært knalltøff, men jeg er realist nok til å se at det kanskje ikke holder slik saken din står nå. Du bør iallefall få spesialistuttalelser. Og da mener jeg fra spesialister litt oppe i systemet.

Lykke til.

Sakser dette fra NAV:

Fem vilkår må være oppfylt for å ha rett til en uføreytelse

Hovedreglen er at må du ha vært medlem i folketrygden de siste tre årene fram til du ble ufør.

Du må være mellom 18 og 67 år.

Inntektsevnen din må være nedsatt på grunn av langvarig sykdom, skade eller lyte. Det er også et krav at sykdommen, skaden eller lytet er hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen.

Du må ha gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling og attføring for å bedre inntektsevnen din.

Inntektsevnen din må være nedsatt med minst 50 prosent

Hjelpeseg, er det virkelig sånn systemet vårt fungerer? Jeg blir helt forferdet over det jeg leser, og jeg syns oppriktig synd på deg som har gått gjennom dette. Hvordan i all verden klarer man seg på attføring når man sitter på huslån og plutselig mister halve inntekten? Som ufør ville i det minste jeg fått forsikringspenger i tillegg slik at jeg kunne klart meg, på attføring ville det blitt fysisk umulig.

Hvordan har du klart deg gjennom en slik prosess? Hva skjer egentlig i attføringsperioden, legges det opp på en spesiell måte? Hvis jeg må på attføring må jeg rett og slett flytte fra Oslo, har de regler for at man ikke har lov til å flytte til en ny kommune også kanskje?

Mister man automatisk jobben sin etter man har vært sykm i 1 år?

[Fluffie]

Og det regelverket sier at all hensiktsmessig behandling og attføring skal prøves.

Ja, det var akkurat det da. Jeg lurer paa om NAV da kanskje ikke alltid husker at begrepet hensiktmessig er med der? Greit nok at man skal gjoere hva man kan der det er en rimelig mengde tvil om ufoerhet er noedvendig, men det er innmari ineffektivt og uhensiktsmessig aa tvinge alle paa attfoering o.l. bare for aa faa dem paa attfoering! Det skal vaere vanskelig aa bli ufoer, men det faar da vaere grenser.

[Pjukset]

Ja, det var akkurat det da. Jeg lurer paa om NAV da kanskje ikke alltid husker at begrepet hensiktmessig er med der? Greit nok at man skal gjoere hva man kan der det er en rimelig mengde tvil om ufoerhet er noedvendig, men det er innmari ineffektivt og uhensiktsmessig aa tvinge alle paa attfoering o.l. bare for aa faa dem paa attfoering! Det skal vaere vanskelig aa bli ufoer, men det faar da vaere grenser.

Jeg sitter faktisk og er redd for fremtiden utfra det jeg leser i denne diskusjonen, for jeg er faktisk ikke i stand til å gå på attføring. Jeg vet det høres bastant ut, men jeg forstår ikke hvordan NAV kan klare å tvinge meg gjennom en sånn prosess. Jeg antar man må fysisk reise seg å møte opp og gjøre "aktiviteter". Jeg trenger nesten hjelp bare for å gå og handle. Jeg klarer ikke reise hjem til Trondheim til familien i jula fordi kroppen klarer ikke fysisk å gjennomføre reisa. Man må vel ha en viss helse for å klare å gjennomføre attføring?

Jeg kan ikke sammenligne det med innlegger som har kreft, jeg har ikke en så alvorlig tilstand i medisinsk begrep. Men det spiller jo liten rolle når realiteten er som den er. Hva forventer forresten NAV man skal gjøre med boliglån? Jeg vil faktisk ikke ha nok penger til å dekke boutgiftene. Hva hadde de tenkt jeg skal leve av? Jeg som ble så glad da jeg innså at jeg hadde forsikringene mine i orden så jeg i det minste slapp økonomiske bekymringer oppå å være syk.

Jeg ser plutselig mørkt på ting

[Gjest Gjest i innlegg nr 4 osv]

Hjelpeseg, er det virkelig sånn systemet vårt fungerer? Jeg blir helt forferdet over det jeg leser, og jeg syns oppriktig synd på deg som har gått gjennom dette. Hvordan i all verden klarer man seg på attføring når man sitter på huslån og plutselig mister halve inntekten? Som ufør ville i det minste jeg fått forsikringspenger i tillegg slik at jeg kunne klart meg, på attføring ville det blitt fysisk umulig.

Hvordan har du klart deg gjennom en slik prosess? Hva skjer egentlig i attføringsperioden, legges det opp på en spesiell måte? Hvis jeg må på attføring må jeg rett og slett flytte fra Oslo, har de regler for at man ikke har lov til å flytte til en ny kommune også kanskje?

Mister man automatisk jobben sin etter man har vært sykm i 1 år?

Det er brutalt ja, men pga tidligere synder i trygdesystemet(les: mange fikk varig ufør alt for lett) er det blitt svært vanskelig å få denne ytelsen.

Hvordan jeg klarte meg igjennom prosessen. Jo jeg er så j... sta at jeg bestemte meg for at attføringsløpet ikke skulle få ta knekken på meg. Men det er jo klart nå som jeg er ferdig, at helsa mi er blitt verre. Jeg tåler enda mindre nå, enn da jeg startet.

Nå har jeg vært på et attføringssenter. Noe som har vært en stor fordel. For der har jeg hatt en fast kontakt som også var den som skrev min sluttrapport. Jeg har hele tiden kommunisert godt med henne, selv om hun til tider har presset meg mer enn det jeg syntes var rimelig. Men som hun sa, var det kun for å få nok dokumentasjon for NAV. For de krever mye dokumentasjon. Som sakt er jeg prøvet ut på alle prosenter og jobbet det siste halve året 20% og mindre. Allikevel måtte jeg øke til 60 de siste to uken slik at det kunne fastsettes helt sikkert at jeg ikke hadde restarbeidsevne. Jeg kollapset jo selvfølgelig, men da hadde hun iallefall det på papiret. :gjeiper:

Du får jo 66% av inntekten din +evnt attføringstønader. Men dette er akkurat den samme beregningen som på tidsbegrenset ufør, så uansett hvilken ytelse du får, er det denne satsen som gjelder.

Hvis du må over på attføring, må du skrive en handlingsplan. Og der må du utdype hva du ønsker å oppnå med attføringsprosessen. Det skal vel ikke være noe problem å flytte. Saken din følger jo med deg til nytt NAV kontor.

Nå er jeg heldig med at vi ikke har mye gjeld. Bare en 800000. Og det gjør at vi ikke har fått kjempestore problemer pga situasjonen. Men jeg ble desverre syk som 31 åring, og hadde ikke skaffet meg livsforsikring. Det angrer jeg jo bitterlig på idag, men slik er nå en gang ståa.

Det er utrolig hva man klarer når man nå kommer i en slik situasjon. Men det hadde jo ikke akkurat gjort noe om det hadde vært litt lettere å komme seg igjennom prosessen.

[Gjest Gjest i innlegg 4 osv]

Jeg sitter faktisk og er redd for fremtiden utfra det jeg leser i denne diskusjonen, for jeg er faktisk ikke i stand til å gå på attføring. Jeg vet det høres bastant ut, men jeg forstår ikke hvordan NAV kan klare å tvinge meg gjennom en sånn prosess. Jeg antar man må fysisk reise seg å møte opp og gjøre "aktiviteter". Jeg trenger nesten hjelp bare for å gå og handle. Jeg klarer ikke reise hjem til Trondheim til familien i jula fordi kroppen klarer ikke fysisk å gjennomføre reisa. Man må vel ha en viss helse for å klare å gjennomføre attføring?

Jeg kan ikke sammenligne det med innlegger som har kreft, jeg har ikke en så alvorlig tilstand i medisinsk begrep. Men det spiller jo liten rolle når realiteten er som den er. Hva forventer forresten NAV man skal gjøre med boliglån? Jeg vil faktisk ikke ha nok penger til å dekke boutgiftene. Hva hadde de tenkt jeg skal leve av? Jeg som ble så glad da jeg innså at jeg hadde forsikringene mine i orden så jeg i det minste slapp økonomiske bekymringer oppå å være syk.

Jeg ser plutselig mørkt på ting

Uff det er jo ikke meningen å skremme deg , men for meg har det iallefall vært slik disse årene.

Nå er det ikke så viktig hvilken diagnose du har, for man ser jo på arbeidsevnen og ikke selve sykdommen nå. Men det er jo fremdelses lettere hvis man har "riktig" diagnose.

Ikke gi opp før du har begynnt. Avtal et møte med NAV for å få greie på dine rettigheter. Se også om du kan få snakke med en sosionom, slik at du kan få hjelp til å finne de ytelser som kan hjelpe deg økonomisk.

[Gjest Gjest]

Kan varmt anbefale denne siden. Der er det en del informasjon om uføre, rehab og attføringsytelser.

http://sunshine35446.yuku.com/forums/72/t/...roniske-Smerter.

samt denne siden.

http://www.mosken.com/trygderegler.html

[Pjukset]

Det er brutalt ja, men pga tidligere synder i trygdesystemet(les: mange fikk varig ufør alt for lett) er det blitt svært vanskelig å få denne ytelsen.

Hvordan jeg klarte meg igjennom prosessen. Jo jeg er så j... sta at jeg bestemte meg for at attføringsløpet ikke skulle få ta knekken på meg. Men det er jo klart nå som jeg er ferdig, at helsa mi er blitt verre. Jeg tåler enda mindre nå, enn da jeg startet.

Du får jo 66% av inntekten din +evnt attføringstønader. Men dette er akkurat den samme beregningen som på tidsbegrenset ufør, så uansett hvilken ytelse du får, er det denne satsen som gjelder.

Det er nemlig dette som bekymrer legen min STORT, hvis jeg presser kroppen 1 mm til, så kan det være nok til at den bryter permanent. Det er ingen overdrivelse, dessverre. Det er derfor jeg ligger her i dag, fordi jeg har presset den for hardt, jobbet meg gjennom sykdom og ignorert kroppen. Dette er kun snakk om midlertidig ufør, legen tror 1 år holder. Det er ingenting som tyder på at varig ufør er nødvendig, men kroppen MÅ få tid til å leges.

Sta ja, det er nettopp det som har fått meg syk. Jeg har ikke mer viljestyrke og hente frem, alt er brukt opp på å presse meg gjennom jobb i mange år, hvor jeg burde ligget på hvilehjem. Jobbet 50% i sommer, da gikk jeg rett i bakken etter 2 uker og ble i grunn værre. Presset meg selv. Alle på jobb så jeg ikke hadde noe der å gjøre. Jeg forstår at NAV er strenge og ikke vil ha trygdesvindel, men jeg syns det er for j****** at det er slik det fungerer. Har de regler for hvor lenge man må gå på attføring da?

Ja jeg vil få 66% av inntekten min, men jeg har et boliglån på 1.4 mill - alene. Som midlertidig ufør ville jeg i tillegg fått utbetalt et vesentlig mnd beløp fra forsikringsselskapet via jobb, som gjør at jeg fortsatt kan beholde leiligheten, og i tillegg ha råd til behandlinger som er helt nødvendig for at jeg skal bli frisk.

uten den forsikringen så vil jeg faktisk ikke ha råd til mat, og det er litt trasig.

[Pjukset]

Uff det er jo ikke meningen å skremme deg , men for meg har det iallefall vært slik disse årene.

Nå er det ikke så viktig hvilken diagnose du har, for man ser jo på arbeidsevnen og ikke selve sykdommen nå. Men det er jo fremdelses lettere hvis man har "riktig" diagnose.

Ikke gi opp før du har begynnt. Avtal et møte med NAV for å få greie på dine rettigheter. Se også om du kan få snakke med en sosionom, slik at du kan få hjelp til å finne de ytelser som kan hjelpe deg økonomisk.

nei gi opp skal jeg aldri gjøre, jeg antar at de raskt ser at det ikke funker. Men hvor lenge krever de at man skal prøve rehab/attføring før man kan diskutere mulighet for uførhet da? Det er kanskje individuellt vil jeg tro.

Jeg får ta en prat med legen min og kanskje ha et møte med lege i samarbeid med NAV, det burde vel være det beste vil jeg tro.

Går det bra med deg nå da?

[Gjest Gjest]

Du får jo 66% av inntekten din +evnt attføringstønader. Men dette er akkurat den samme beregningen som på tidsbegrenset ufør, så uansett hvilken ytelse du får, er det denne satsen som gjelder.

Hvis man har barn får man mer som på tidsbegrenset ufør enn på attføring. Fordi barnetillegget er høyere.

Ellers er jeg enig i din beskrivelse. Virkeligheten er så brutal. Og mange har dårligere helse når de har gått på yrkesrettet attføring enn de hadde da de begynte. Men man må jo gjøre det ellers kan man risikere å miste trygden.

[Gjest Gjest]

nei gi opp skal jeg aldri gjøre, jeg antar at de raskt ser at det ikke funker. Men hvor lenge krever de at man skal prøve rehab/attføring før man kan diskutere mulighet for uførhet da? Det er kanskje individuellt vil jeg tro.

Det kan ta noen år.

[Gjest Gjest_Monica_*]

Hei.

Vil bare skrive at jeg føler med deg i den situasjonen du har kommet opp i nå. Jeg fikk selv diagnosen ME for 2 år siden og går på attføring. Vanligvis er det slik at attføringstiltak er kurs og etterhvert en bedre tilrettelagt jobb, men for ME syke er det ikke slik. Våre "tiltak" blir hvile og å lytte til kroppen etter best mulig evne. Dette er noe nav i de senere år har godtatt for oss med denne sykdommen så dette er ikke noe å bekymre seg for. Spesielt ikke hvis du har diagnosen klar.

Lykke til videre!