Vanskelig situasjon. Råd?

[Labella]

En bekymringsmelding for mye er bedre enn en for lite. Barnevernet er de som har kompetanse, og kan finne ut om det er grunn til å sette igang hjelpetiltak eller ikke.

Nå hadde jeg ikke fått med meg kommentaren om at Hope knapt er mer enn et barn selv, og vet ikke hvor gammel hun er, men uansett bør hun ikke sitte med denne bekymringen alene. Hvis det er for vanskelig å kontakte barnevernet bør hun ta det opp med noen voksne.

[Gjest Vega]

Sola - det er tydelig rykter ute og går...

En som sier at mor ringer fremmede menn - stusser du ikke på utsagnet?

Og om mor må jobbe - kanskje noen uker - så synes jeg barna kan klare seg - det ser ut som de har barnevakt - og hun som skriver her er vel ikke den eneste som kan passe barn der de bor - mao har hun sikkert flere medhjelpere.

Hun sier jo selv at hun ikke er der hver dag, og da vet hun ingenting om situasjonen - ikke engang om andre passer barna...

Nå overdriver dere igjen - kjære barnevernsansatte.

[Gjest sola]

rykter eller ei, slik denne situasjonen HØRES ut så bør den iallefall sjekkes opp.. barn mellom 7 og 10 år synes jeg ikke skal pålegges så mye ansvar som det høres ut for at disse ungene har.

en bekymrings telefon er uansett ikke skadelig , barnevernet går bare inn og undersøker saken nærmere og finner ut om dette er noe de bør gå videre med eller ikke...

jeg hadde heller ikke fått med meg at Hope ikke er så gammel selv så hun bør nok appsolutt prate med sine foreldre om dette. men det at Hope tar opp dette temaet her viser at hun er en moden og ansvarsbevisst jente som bryr seg om hvordan barn har det.

sola

[Kid-a]

Mor har jobbet dobbelt i et år - minst! Ungene er tynne og nærmest ustelte. De ser ulykkelige ut, og mor er DØDSSTRESSA etter å få seg et ligg, noe som hadde vært greit om hun ikke gikk og sa det hele tiden. Tilstander, sier nu jeg...

[Gjest Vega]

Høres ut som rykter også ...

Hvem sier hun slike ting til? At hun vil ha et ligg? Det er vanlig å si slikt til venninner - helt normalt - og en skadefro "venninne" kan få mye ut av dette - i form av sladder...

Sier hun slikt til dere - "nesten - unger - selv" - altså tenåringer?

Jeg kjenner ikke situasjonen. Det er klart.

Jeg bare stiller kritiske spørsmål...

[Gjest sola]

ser ut som om det er flere som kjenner til situasjonen her ..

så som sagt her er nok en bekymringstelefon det eneste rette..

sola

[Kid-a]

Kjære deg, Vega. Tro hva du vil, for guds skyld. Men jeg kjenner denne kjerringa. Jeg har vært vitne til mye rart i forbindelse med desperasjonen hennes. Det er ikke vanlig å dra med seg sjuåringen ut av huset klokka ti om kvelden for å finne en maskin med internett, så hun får sendt mail til en fling-thing hun har på gang. Nei, fy faen!

Det er forsåvidt ok at hun er stressa, at hun er kåt, at hun har vanskeligheter med å slå seg til ro, at hun er overarbeidet.... men det går ut over ungene, og det er ikke bra i det hele tatt.

[Gjest gjest1]

Som dere kanskje har skjønt nå, kjenner både jeg og Kid-a til denne situasjonen. Og det hun sier er sant. Mor er hysterisk, og det kan virke som det med telefonsamtaler med menn er sladder, men det er det ikke. Jeg har stått og hørt på, sammen med barna. (Litt engestelig for at denne moren er her på forumet, uten at jeg vet det, derfor er det enkelte ting jeg utelater å fortelle.)

Og det er som du sier Vega, ingen krise om barna ikke legger seg før ni. Men saken er den at de ser ulykkelige ut! Far er lite inne i bildet ettersom jeg har forstått det på barna. Hvor mye mor betaler i husleie og alt det der, vet jeg ikke noe om. Men hun jobber dobbelt. I bunn og grunn er ikke det saken her. Saken er at jeg SER at disse barna ikke har det bra, og det er flere med meg!

Jeg vet heller ikke om skolen er innblandet. Jeg vil ikke snoke i sakene deres, og spørre om mer enn nødvendig. Men utifra mine og andres observasjoner i nærmiljøet, er det flere som er bekymret for det samme. Både gamle og unge.

Jeg har nevnt dette til min egen mor, men hun er av typen "Glem det, det er ikke din sak. Hun er voksen, det går sikkert bra." Med andre ord litt uinteressert i andre, så lenge hun slipper å bruke tid og krefter på det selv. Derfor gikk jeg hit.

Uansett hva som skjer er det trist at barn skal slite og være lei seg når foreldre går fra hverandre, eller det oppstår en annen krise. Det finnes mange...

[Gjest sola]

det er bra å stille kritiske spørsmål Vega , det bør man som regel alltid gjøre og man bør også tenke over at det alltid er to sider av samme sak..

men her er det snakk om små barn som enda bør få lov å være barn uten alt for mye ansvar, og hvis moren jobber 12 timer i døgnet kan hun på ingen måte klare å ta seg av sine barn på en passende og ansvarsbevisst måte etter min mening....

sola

[Gjest Vega]

Vel.

Jeg har ikke mer å si. Dessuten vet jeg jo noe om saken.

Det er synd moren til Hope ikke gidder engasjere seg. Men slik er mange.

Jeg vil bare spørre Kid-A - hvorfor tok hun ikke alle barna med for å finne en pc med nett-tilgang? Hvor var de andre barna hen?

Det virker jo som hun ikke bare stikker av i alle fall...

Var det i helga eller ferien?

Eller skulle ungen tidlig på skolen? Det kommer fram så bombastiske men likevel få opplysninger her.

Men forstår det om dere frykter hun befinner seg på Kg...

[Joplaya]

KAN hende dette ikke er noe å melde om nei. Men dere bekymrere dere for disse barna, derfor synes jeg at barnevernet burde komme inn i bildet her.

Les tråden lenger nede hvor en jente nå vil gå til sak fordi hun har blitt oversett av barnevernet. Like ille å bli oversett av mennesker i nærmiljøet.

Hvis man føler der er noe som skurrer, kan det være noe i det. Barnevernet vil vurdere om det er nødvendig med tiltak, kanskje det ikke er nødvendig i det hele tatt. Kanskje bare noen råd og litt veiledning vil være nok i denne saken, kanskje ikke.

Jeg ville meldt saken.

[Gjest Poirot]

Send bekymringsmelding.

Har lest om flere her på kg som eks får hjelp av barnevernet til barnehage, sfo, og vet selv om barn som har støttekontakt. Og disse mødrene er ikke sosialklienter.

De fleste tiltak bv bruker er alt annet enn omsorgsovertakelse.

Går jo ann å snakke med barnevernet først, uten å oppgi hennes navn også...

[Gjest Pjusk]

Hope: jeg synes det virker som om du prøver å se saken an på en fornuftig måte og det er bra. Det er synd moren din avfeier deg på den måten, for vi trenger faktisk noen "nabokjerringer" som bryr seg.

Jeg mener rutiner og trygghet er kjempeviktig i barns liv, og det virker det ikke som disse barna fåt.

Vega: Jeg er enig i at sladderen noen ganger kan ta av og man skal ikke tro alt man hører. Men dette høres da ut som en ganske ekkel situasjon.... Synes jeg, men jeg kjenner de jo selvfølgelig heller ikke.

[Gjest Anonymous]

Hmm- er det slik at barnevernet tar meldinger som kommer fra ALLE like seriøst..regner med at man kan høre på stemmen hvor gammel man er...

Uansett- forhåptentligvis sitter det voksne og fornuftige folk der da..

[Gjest sola]

gjest: barnevernet skal ta alle henvendelser seriøst ja. de har plikt på seg til å undersøke saken når de får inn en bekymringmelding.

sola

[Gjest Barnehage onkel]

Må bare stille meg enig med de fleste av dere. Bekymringsmelding er på sitt rette. Det er å svikte barna dersom du ikke gjør noe. Spør du barn som har opplevd slike ting vil de antagelig vis spørre hvorfor ingen andre voksne reagerte. Barnevernet er ikke den store stygge ulven. De kan og vil hjelpe til familiens beste.

[Gjest Solgløtt]

Hope, uansett hvor ung du er, høres du ut som en veldig reflektert person, så det har ingen ting med saken å gjøre! Ring til barnevernet du! Jeg har vært i akkurat samme situasjon som disse barna, og skulle nok ønske at noen hadde gjort det samme for meg. Jeg var 13 år og hadde ansvaret for mine søstre på 6 og 8 år. Jeg sørget for at huset var i orden og at vi hadde mat i magen. Mamma var aldri hjemme, hun slet med en enorm sorg etter skilsmissen fra Pappa. Hun tenkte kun på seg selv og sine behov, og var sjelden tilstede. Den dag i dag kan hun fortsatt ikke forstå at jeg og min yngste søster har vært mobbe-ofre på skolen!

Jeg kunne fortalt så mye, mye mer, men dette handler ikke om meg. Jeg er voksen i dag og klarer meg utmerket. Men selv om jeg var 13 år den gang (dette foregikk helt til jeg var ca 17, da klarte de to yngste seg selv), så var jeg langt fra moden nok til dette ansvaret. Disse barna du snakker om er mye yngre, og de trenger din hjelp! NÅ!

Lykke til, og stor klem fra meg.

[Gjest gjest1]

På tide med en oppdatering i denne saken.

Faren til barna og de tre eldre søsknene kom flyttende etter en god tund til samme sted hvor mor bor. Ha leier nå et hus hvor de tre eldste barna bor. De to yngste bor fortsatt hos mor. Men de bor i gangavstand fra hverandre og har muligheten til å være hos hverandre etter skolen/firtiden/når mor jobber/far jobber osv. Vet ikke hvorfor denne ordningen ble som den ble.

Jeg sluttet å jobbe hos henne da far kom flyttende. Egentlig veldig greit. Mor hilser for så vidt på meg nå, men det er vel mer eller mindre det. Hun er den samme gamle, stressa - men ser litt mindre sliten ut. (Vet jo ikke, prater ikke med henne.)

Jeg vet ikke så mye mer om situasjonen. Annet enn dette med boforhold og at barna ser mer tilfredse ut. Og at mor har fått seg en fast jobb, så hun pendler ikke lenger mellom to jobber.

Jeg er beroliget, for jeg vet at eksmannen hennes er en forholdsvis normal og oppegående fyr.

[Gjest LoisLane]

Godt å høre at det har bedret seg. Det hjelper nok å ha pappaen i nærheten.