Vanskelig situasjon. Råd?

[Gjest gjest1]

Har en liten sak jeg ønsker å diskutere med dere.

Har passet barn for en dame jeg "kjenner", i alderen 7 og 10 år. Begge er veldig søte barn, men de er litt for "voksne" for alderen føler jeg. Mor og far er skilt. Mor og far bor langt fra hverandre, og far har 3 eldre barn boende hos seg, som foreldrene har sammen. Altså har de 5 barn sammen.

Mor jobber hele tiden. Hun jobber et sted om dagen, og et annet sted om kvelden. Hun er ikke hjemme mellom de to jobbene. Er barna syke, er de da hjemme hele dagen fram til mor kommer hjem kl. 21.00. Med mindre jeg kommer på ettermiddagen når jeg har tid.

Jeg forstår at mor må jobbe mye på grunn av økonomi. Men jeg er litt redd for at dette skal gå utover barna, noe det aldri skal i sånne saker!

En annen ting er at barnet på 7 år klager over vondt i magen, noe som viser seg å være psykisk. Mor sier han får "hjelp for det". I tillegg har hun en datter som sliter veldig med psykiske problemer og en sønn med AD/HD - ingen av dem bor hjemme.

Mor og far har aldri klart å bosette seg på et sted. De har flyttet mange ganger, fram og tilbake. Blant annet til utlandet, og rundt omkring i landet. Hun har en gang fortalt meg at jeg er lur som ikke har flyttet. Men når alt kommer til alt er det tross alt ikke min beslutning. Det er mine foreldre som var lure.

Jeg tror barna føler seg rotløse og er stressa. Mor virker glad i barna sine og omvendt.

I tillegg virker mor desperat etter å finne seg en partner. En gang ringte hun til en mann hun ikke kjente, mens barna hørte på, for å avtale et stevnemøte. Hun lar barna ordne selv. De lager mat og bruker komfyren. Jeg for min del syns dette er litt vel selvstendig for temmelig små barn. Og det at mor hele tiden har flyktige bekjenskaper gjør ikke situasjonen lettere for barna, når de inners inne håper at mor og far skal bli sammen igjen.

Jeg er så usikker på dette. Føler ikke at jeg kan være der hele tiden, selv om mor ikke er hjemme. Det er ikke mitt ansvar. Har forståelse for det meste, så lenge det ikke går utover barns utvikling. Og disse barna har det ikke bra!

Noen som har vært borti liknende situasjoner? Hva gjorde dere? Hva kan jeg gjøre?

[Gjest Pjusk]

Oj!! :o

Jeg tror kanskje det er på sin plass å sende en bekymringsmelding til barenvernet. Dette kan du gjøre anonymt.

Det høres ut som om du har en veldig reflektert holdning til dette, og prøver å se situasjonen fra begge sider. Barna er heldige som har deg også i livet sitt, men jeg får håper ikke ansvaret blir for tyngende for deg. Selv om du bare passer dem en gang i blant, er det sikkert vanskelig å distansere seg fra det.

[liv]

Pjusk, jeg er så enig.. På tide å sende en bekymringsmelding til barnevernet. husk de er til for å hjelpe!

[Gjest gjest1]

Har tenkt på det med barnevernet, men det er jo ikke sikkert at mor må jobbe så mye for alltid. Dessuten kommer jeg til å få dårlig samvittighet fordi jeg føler jeg blander meg inn. Har jo aldri vært mor selv, og vet jo ikke hvordan det er å være nyskilt med dårlig økonomi. Likevel får jeg så vondt av disse barna.

Titt og ofte hender det at de ringer rundt og spør hvor mor er. De er ute seint om kvelden, ser film og tv-programmer som ikke er begregnet for barn, fordi det ikke er noen som kontrollerer det. Jeg må innrømme at jeg ikke får så god kontakt med dem, særlig den eldste, fordi de er så "selvstendige". Får så lyst til å hjelpe til på en måte, men jeg kvier meg for å være der ofte, fordi jeg ikke føler at jeg når fram.

Mor er hyggelig, men hun virker frustrert og rotløs hun også. Hun har sagt til meg en gang at hun ikke er av typen som sitter hjemme og leser eventyr, for hun er en rastløs person. Men hennes væremåte skal ikke gå utover barna, når det er så tydelig at de ønsker kontakt, ringer mor på jobb og nekter å legge seg før hun er hjemme. Jeg kan ikke lage regler for dem, for det er ikke min oppgave. I hvert fall ikke mer enn jeg har fått beskjed om.

Også får jeg vondt av mor, som tydelig er sliten av jobbingen, og nærmest ikke har penger nok til å betale meg når jeg går. Hun forteller meg at hun vet hun har vært ufornuftig med henhold til flyttingen, men likevel virker det greit for henne at barna er hjemme alene etc.

Barnevernet har plikt til å sjekke opp sakene de får. Og det er ikke sikkert det er så ille, for jeg er tross alt ikke der hver dag. Men utifra det jeg har sett og hørt, (Blant annet fra en annen voksenperson) virker dette som en fastlåst situasjon mellom mor og barn.

Det som er verst, ganske egoistisk av meg, er følelsen av å blandet meg oppi noe jeg egentlig ikke har noe med, og heller ikke kan fastslå at er galt. Jeg er nærmest selv et barn, og har ikke profesjonell kompetanse til å avgjøre sånne saker...

Blir bare litt lei meg...

[Gjest Tex]

Bekymringsmelding.......

[Gjest Anonymous]

Jeg måtte selv sende en bekymringsmelding en gang.

Ikke noe koselig men det var det rette å gjøre.

Det ble store forandringer etter det. Så det hjalp.

Du sier at du ikke vil blande deg inn i noe som egentlig ikke angår deg.

Men vi mennesker er så redd for å tråkke andre på tærne.

Gjør det som er mest rett.

Vi har alle ansvar når det gjelder barn. Når foreldrene ikke ser sin egen situasjon,så må de få hjelp til å se den.

Hun mister ikke barna selv om du sender en bekymringsmelding,det er ikke sånn det virker. De vil sannsyneligvis snakke med mor og hjelpe henne med å få til ting på en bedre måte.

[Gjest Vega]

Vet ikke hva jeg ville gjort. Spesielt om jeg var en ungdom selv.

Eller - uansett - som voksen.

Det må da være lyspunkt i det hele...

Hva kan barnevernet gjøre da - helt konkret? De som heier på at hun skal sende bekymringsmelding - vet kanskje også hvilke virkemidler barnevernet setter inn her?

Det er viktig å vite.

De setter ikke inn støttekontakt før barna er i fosterhjem?

Hun kan få sosialstønad - men dersom hun har boliglån, får hun et lån til høy rente fra sosialkontoret slik at gjelda øker? Og slik at hun på lang sikt havner i en enda verre situasjon.

De dekker ikke dagmamma på kveldstid for henne?

Eller?

Jeg tror ikke barn - de er tre søsken og har hverandre - lider her. Men de har det heller ikke helt lett. Og hvor lenge må mor jobbe dobbelt? Det er verre for barna å bli hentet av BV - tror jeg.

Men jeg bare spør - fordi alle heier på bekymringsmelding...

Det er rart hun må ha to jobber - hun får jo barnetrygd og bidrag i tillegg. Hun må bo veldig dyrt. Kanskje hun bare kan finne seg en rimeligere bolig - evt. leie ut et rom til en jente som studerer - og som kan påta seg å lage middag hver dag el.lign?

Dette kan du jo foreslå til moren?

Vanskelig sak, særlig for en som er så ung som du.

Det kan være bekymringsmelding er det rette - men jeg savner konkrete svar på hva BV gjør ut fra de opplysningene vi har nå - for jeg vet at flere her på KG jobber i BV, eller i etater med nært sammarbeid.

[Gjest Vega]

Vil bare nevne at jeg kjenner en velstående familie far Øst-Europa.

Da barna var små - 6- 7 år, plasserte foreldrene søskene i sommerhuset i flere uker - slik at de skulle bli selvstendige.

De fikk en kokke til å lage middag hver dag, ellers klarte de seg selv.

Begge søsknene er oppegående og høyt utdannet, og ser ikke ut til å ha tatt skade.

Vil bare si at barn tåler mer enn vi tror...

Jeg har snakket med den ene datteren, hun synes ikke det var en rar beslutning - var visst vanlig i hjemlandet. Faren var kirurg, moren var professor. Ikke for å fortelle at høyt utdannede ikke kan gjøre feil - men ...

Barn i gamle dager måtte klare seg hjemme ofte i uker dersom moren var død og faren pendlet. Da måtte de i tillegg ta seg av dyra. Kjenner tilfellet personlig, og det gikk ikke galt med noen av barna....

[Joplaya]

Dette er noe du kan melde til barnevernet. Det er ikke en sak hvor omsorgsovertakelse ville vært et alternativ, slik jeg ser det ut ifra hva du har fortalt.

Barnevernet kan:

* gi råd og veiledning til moren

* skaffe støttekontakt

* ordne med sfo

* få barna til utredning hos lege

* ordne med fritidsaktiviteter til barna

* sørge for økonomisk støtte til plutelige uforutsette utgifter, som f.eks hvis barna trenger penger til skoleleir eller utstyr til noe som er nødvendig der og da.

Alt etter hva de finner ut av underveis i saken. Alt i samarbeid med moren - sånn det i alle fall skal foregå. Hjelp til selvhjelp.

[Joplaya]

Vega:

Etter loven og barnekonvensjonene skal ikke barn ta ansvar for seg selv og yngre søsken. De skal være barn så lenge som mulig. De skal slippe å bekymre seg om penger, om maten på bordet, om mamma har kjæreste eller ikke osv.

Klart noen barn kan klare seg utmerket fint. Men en voksenrolle skal de ikke ha før de er stor nok og moden nok til det. Et barn er et barn og må få være det, uansett hva det i teorien kan være i stand til.

[Gjest Vega]

Dette er noe du kan melde til barnevernet. Det er ikke en sak hvor omsorgsovertakelse ville vært et alternativ, slik jeg ser det ut ifra hva du har fortalt.

Barnevernet kan:

* gi råd og veiledning til moren

* skaffe støttekontakt

* ordne med sfo

* få barna til utredning hos lege

* ordne med fritidsaktiviteter til barna

* sørge for økonomisk støtte til plutelige uforutsette utgifter, som f.eks hvis barna trenger penger til skoleleir eller utstyr til noe som er nødvendig der og da.

Alt etter hva de finner ut av underveis i saken. Alt i samarbeid med moren - sånn det i alle fall skal foregå. Hjelp til selvhjelp.

Ikke for å kvelurere - men må ikke moren bli sosialklient - dvs. komme inn under normen for sosialhjelp for å få videre hjelp økonomisk? Dvs. at hun må dekke av egen lomme, helt til hun kommer ned på minste norm. Og har hun f.eks. bil eller gammel gjeld - så må hun selge bilen, og de dekker ikke gjelda hennes... ikke kan hun dekke den selv heller, når hun ikke kan jobbe, eller når hun må dekke alt av sin ene lønn, dersom hun går ned i inntekt.

Hun vil ikke motta en shilling før hun beveger seg inn i de fattiges rekker. Eller tar jeg feil?

Sosialnormen for en voksen (i Oslo i dag), er 4200,- per måned. Dette skal rekke til telefon, reise, gaver, ferie, lege, mat, medisiner, forbrukslån, frisør, klær etc. Hun får mer når hun har barn, men ikke mer enn til mat/tøy til barna, samt dekning av Sfo.

Men i denne saken er det kan hende viktigst å ta hensyn til barna - vil bare påpeke at hjelpen ikke er så fortryllende som noen vil ha det til. Alle tror at velferdssystemet fanger opp det meste, før de selv havner i der og trenger hjelp. Dette vet jeg, fordi jeg jobbet innenfor en frivillig originisasjon i Oslo.

En som trengte hjelp pga sykdom, ble av naboen oppfordret til å overføre hytta, bilen og campingvogna til barna - ellers ville sosialkontoret tvinge ham til å selge unna og leve av disse pengene før han ville få hjelp.

Dvs. du tvinges til å bli fattig - og da er det ennå verre å komme seg opp igjen - du må starte fra bunn, kanskje i en alder av 65 år... Kanskje trenger man bare hjelp over en kneik - men det får man ikke før man har solgt unna rubbel og bit.

En avsporing - men må få lov til å fortelle virkeligheta fra dagens fattig-Norge...

[Gjest Vega]

Er enig - Jopalaya - i dagens samfunn er det kanskje verre å bli overlatt til seg selv - med all den påvirkningen fra f.eks. tv, og lite nettverk i form av naboer og slekt.

Og en annen ting er vel at barna ikke skal lide, for at moren skal klatre opp stigen økonomisk.

Det er vel viktigst her.

Det er mulig en prat med barnevernet får moren til å innse at hun må senke kravene til velstand, og heller ta seg av barna.

[liv]

Vega skrev;

De setter ikke inn støttekontakt før barna er i fosterhjem?

Hun kan få sosialstønad - men dersom hun har boliglån, får hun et lån til høy rente fra sosialkontoret slik at gjelda øker? Og slik at hun på lang sikt havner i en enda verre situasjon.

De dekker ikke dagmamma på kveldstid for henne?

Eller?

De kan gi som tidligere sagt mor råd og veiledning, eventuelt hjelp til å se over sin økonomiske situasjon slik at hun får hjelp til å rydde opp i den. De kan hjelpe henne å finne dagmamma på kvelstid, event betale noe av lønnen hennes. Alle kan så støttekontakter selv om de ikke bor i fosterhjem.

Ta kontakt med Barnevernstjenesten.. De biter ikke...

[Labella]

Jeg synes det er på sin plass å melde bekymringen til barnevernet. Husk at det ikke er din oppgave å etterforske saken eller å finne løsninger - det er det barnevernet som har kompetanse på!

Du er bekymret for disse barna, og det bør du melde fra om. Ta en telefon til barnevernet og fortell om saken, gjerne anonymt og uten å nevne navn på dem det gjelder, så vil de hjelpe deg med råd!

[Gjest Anonymous]

Du skriver at du kjenner denne moren i anførselstegn - hva betyr det?

Det virker det som om du vet alt hva som foregår i denne moras liv...At hun har fortalt deg visse ting trenger jo ikke bety at de faktisk ER slik.

Kanskje har hun fortalt en forenklet versjon overfor deg....

[Joplaya]

Vega: den økonomiske støtten som barnevernet råder over er plutselige utgifter som er nødvendige til BARNA, som f.esk. ferie. leirskoleopphold, fritidsaktiviteter o.l. I 1997 fikk 3700 barn denne type støtte fra barnevernet. Har ingenting med sosialhjelp, gjeld og eiendeler som kan selges.

De tiltakene jeg ramset opp er frivillige. Og noen av de passer sikkert ikke i dette tilfelle, men det er noe av det som kan bli resultatet av en undersøkelsessak.

[Gjest gjest1]

Mange gode tips her. Jeg tenker kanskje ikke at det er omsorgssvikt i så alvorlig grad at barna må plasseres i fosterhjem. Men kanskje mor kan få hjelp til noe? Jeg vet ikke, derfor jeg spurte, og fikk mange svar. Bekymringsmelding har vært i mine tanker, men jeg ville forhøre meg her inne - fordi jeg ikke har noen som helst erfaring med dette.

Og til Gjest: Grunnen til at jeg skrev "kjenner", er at jeg ikke kjenner henne dypt og inderlig. Men hun har blant annen en sønn jeg har gått i klasse med. Og jeg kjenner ekstra godt til situasjonen på grunn av en av hennes venninner, som også er frustrert og rådvill. Dette høres sikkert ut som bygdesladder, men jeg ville ikke skrevet inn her om jeg ikke visste noe bekreftende. Selvfølgelig kan jeg ikke vite hva som skjer hele tiden når jeg ikke er der, men man plukker opp en del signaler fra både mor og barna.

Skal tenke mer i helgen på om jeg skal kontakte barnevernet eller ikke. Nå føler jeg meg nærmest forpliktet til det i og med at jeg har involvert meg i dette. Jeg vil hverken barna eller mor noe vondt, men tvert om.

Takker for gode råd!

[Gjest Vega]

Hva sier moren selv til at barna er så mye alene da?

Hva tenker hun om den situasjonen? Hvor lenge skal hun ha to jobber? Når har hun tid til å sjekke typer når hun jobber halve døgnet? Og å sjekke typer - er da lov, selv om det kan se sært ut utenifra. Dere vet vel ikke alt om henne, noen av dere...

Hvorfor er det ingen som spør henne - og hvor er de andre voksne i denne saken...

Håper ingen har plantet sladder slik at noen før eller siden vil bli så bekymret at de går til barnevernet.

Det aller beste hadde vært om moren selv oppsøkte barnevernet - men her tror jeg sperren er stor for ta skrittet og gjøre det. Man vet jo ikke hva man risikerer - lest i media osv.

Når kommer mor hjem om kveldene, når drar hun om morgenen - er hun hjemme i helgene..? Hun høres ut som et arbeidsjern. Når har hun tid til klesvask osv.

Er dette hver dag?

Det høres ganske utrolig ut. En trebarnsmor som jobber tolv timers arbeidsdag i tillegg til stell av hus med tre barn.

Hvorfor sier du ikke noe til foreldrene dine?

Da blir det deres ansvar å ta affære. Du sier selv at du er knapt et barn - og likevel oppfordres du her på forumet av voksne mennesker til å melde til barnevernet...

Ikke lett for deg, dette...

Synes du skal prate om din uro med foreldrene dine, i første omgang.

En annen ting jeg reagerer på - er at skolen ikke har reagert. Barna må jo dukke opp uten matpakke, kanskje glemme ting hjemme ofte, møkkete klær osv.

[Gjest Vega]

Leste at moren er hjemme ni.

Altså - de er tre. Eldste er ti år - det skal de takle. I alle fall for en kort periode. Tiåringer har skolekjøkken - matlaging klarer de. Kanskje hun har tidsbryter på komfyren?

Eller står ungene for alt av matlaging? Alt av husarbeid? Eller er det snakk om fine unger som hjelper til?

Kanskje slarvet oppstår pga. andres misunnelse? Hvis det er slarv, men jeg forstår at det blir snakket om - med det du skriver.

Hun lagde en avtale per telefon med en hun ikke kjenner - hva vet dere/eller den som har sladret om dette videre - om det - og hva snakket hun om - sex? Neppe. Da er det hennes sak.

Det kan være tiåringen virker litt fjern overfor deg, fordi hun føler seg voksen som får styre hjemme - lage mat osv. - og at hun føler du er i veien - at hun takler dette.

Ikke er det rart at de ikke vil legge seg før ni heller...

Og ingen katastrofe.

Synes denne saken vitner om hysteri.

Vet ikke.

Men det er følelsen jeg får.

Ikke hysteri fra deg - men de som har snakket om mor som avtaler med menn hun ikke kjenner osv.

Ennå en gang vil jeg råde deg til å snakke med din mor og far.

Dette er ikke noe du skal ta ansvar for.

Og hvordan forsvarer dere her inne på forumet å be en som sier hun er knapt et barn selv - ta kontakt med barnevernet? Litt av et ansvar dere pålegger henne...

[Gjest sola]

såpass små barn skal ikke ha så mye ansvar og klare seg så mye alene.

jeg jobber mye med barn og unge og også en del innen barnevernet, så i denne situasjonen synes jeg appsolutt det er på sin rett å ringe inn en bekymringsmelding til barne vernet. det som da vil skje er at barnevernet vil undersøke saken nøye og som sagt evt sette inn nødvendige hjelpe tiltak for hjelp til både mor og barn. slik situasjonen høres ut til å være så tror jeg moren kvalifiserer til å få avlastning og støtte kontakt til sine barn.

du blander deg ikke når du sier fra om sånne ting Hope , du er med på å hjelpe både mor å barn ved å si ifra.

lykke til :D

sola