Å få gaver

[Gjest 123]

Jeg skal være så ærlig at jeg innrømmer følgende: Noen ganger er jeg ikke spesiellt takknemlig over gaver jeg får til jul/bursdag osv.

Noen ganger skjønner jeg at jeg har fått en gave som det ikke var lagt noe tanker bak. Den ble bare gitt for å gi noe. Kanskje det var en ting de hadde stående som de ville bli kvitt uten å få dårlig samvittighet for det. For meg er det å gi en gave en litt stor ting, man gjør det av hjertet ikke pga at man hadde noe rusk liggende.

I de fleste tilfeller er jeg veldig takknemlig, det kan hende at jeg ikke får brukt for gaven, men jeg setter pris på hvis noen som bor langt vekke tenker på meg ihvertfall. Noen ganger bommer man med gaven, men man kan skjønne at de ihvertfall har gjort seg opp noen tanker rundt gaven.

Jeg forlanger ikke dyre gaver. Kjøper de klær syns jeg det er greit om man kan få byttet plagget hvis det ikke passer. Men jeg tenker de fleste synes det er praktisk.

Har nettopp hatt en diskusjon om dette her nå med min samboer, h*n syns jeg var dritfrekk som ikke var takknemlig for hver minste ting. Selv var h*n _alltid_ det, uansett om den var gitt med tanker bak eller ikke.

Så hva tenker dere om dette?

[superlady]

Jeg tenker at midt i julestria, når jeg jobber enda mer enn ellers i året (for så mye må være ferdig før jul), sammen med alle som forventer gave fra meg, så blir det fint liten tid til å legge en tanke bak hver minste lille ting jeg skal gi bort.

Jula er hyggelig, men gavekjøret er noe herk og du irriterer meg grenseløst og minner meg på alle jeg må kjøpe gave til...

[Gjest 123]

Ja ikke sant Da ser jeg nesten ikke poenget i å gi en gave hvis det bare er herk og ei stri. For jeg ville da tro at litt av poenget med å gi en gave er at man vil glede andre samt føle at man har gjort noe hyggelig for en annen.

Jeg forventer ingenting (kanskje av foreldre og samboer da) men ikke av andre som ikke står meg så nær.

En gave signaliserer jo litt også syns jeg.. Er man ikke bortskjemt eller smålig så ser de fleste at man har tenkt litt på gaven man gir vekk. Jeg innbiller meg at jeg ikke er noen av delene, men jeg tror at folk ikke er helt ærlige med seg selv hvis sier de ALLTID er takknemlige for en gave. Samboeren min sa jo selv at h*n noen ganger blir skuffa over en gave. Jeg tror at grensen er tynn mellom å være veldig skuffa og å ikke være takknemlig.

[Fluffie]

Jeg synes det er greit aa starte tidlig med aa kjoepe gaver, saa jeg kan ta meg litt tid til aa tenke over hva jeg skal gi, og proever aa gi noe jeg tror folk vil like. Saa jeg begynner gjerne aa tenke over og se etter gave allerede i oktober/november.

Naa kan det jo hende man bommer, men man ser uansett at jeg har gjort et godt forsoek.

Jeg kunne ikke tenke meg aa gi bort noe drit man har staaende, med mindre det tilfeldigvis skulle vaere noe jeg tror vedkommende ville like.

Jeg skoenner jo at alle ikke har tid til aa finne 'den perfekte gaven' til alle, men det gaar jo an aa i alle fall legge noen faa minutter inn i hva man skal gi til hvem, og ikke bare kjoepe inn nips som bare vil stoeve ned i en eske.

[Gjest Gjest]

den perfekte gaven til noen kan være en sjokolade til15 kr......

[Gjest Gjest]

Ja ikke sant Da ser jeg nesten ikke poenget i å gi en gave hvis det bare er herk og ei stri. For jeg ville da tro at litt av poenget med å gi en gave er at man vil glede andre samt føle at man har gjort noe hyggelig for en annen.

Jeg har hørt mange si det samme, men jeg klarer ikke å være helt enig i den. For det første så kan det jo hende at jeg synes det er vanskelig og slitsomt å finne julegaver selv om jeg har lyst til å glede noen. Jeg elsker å gi gaver, men jeg "hater" å gå rundt i butikker og prøve å finne ut hva som er den perfekte gaven uten å finne akkurat den rette.

Hvis jeg får valget mellom å gi en litt upersonlig (men kanskje nyttig?) gave som håndklær eller å si til venner og familie at "sorry, ingen julegave fra meg i år, det ble for travelt før jul" så velger jeg den upersonlige gaven. Og jeg ville valgt det samme som mottaker.

For meg er det nok at jeg FÅR en gave. Det er bevis nok for meg at noen har tenkt på meg. Om gaven er en eske konfekt, en pose twist, en nipsfigur (som jeg egentlig ikke er noe glad i) eller et håndkle er ikke så nøye. Det viktigste er at noen ønsket å gi meg en gave, og DET er jeg takknemlig for.

[Gjest Gjest]

Jeg tenker at midt i julestria, når jeg jobber enda mer enn ellers i året (for så mye må være ferdig før jul), sammen med alle som forventer gave fra meg, så blir det fint liten tid til å legge en tanke bak hver minste lille ting jeg skal gi bort.

Nettopp derfor har jeg kuttet kraftig ned på antall gaver jeg gir og jeg begynner å kjøpe dem på sommerferien (om ikke før). Da slipper man problemet med mange gaver og dårlig tid (jeg har få gaver og god tid). Anbefales!

Svigermor får lavendeldusjsåpe kjøpt i Frankrike i sommer, niese får treleker kjøpt på et marked i høst, mannen får kamerastativ bestilt på nettbutikk, mamma får abonement på et blad hun snakket om at hun likte en gang på sensommeren, søster får en ny stekepanne fordi jeg oppdaget at hun bare hadde en dårlig da jeg var på besøk der tidliger i år osv osv.

[Gjest Raptuza]

Huskar eg fekk eit englekrus med ein marsipansjokolade oppi av ei eg kjenner et år. For nokon kanskje ein simpel gave, men varma meg...

[Gjest Gjest]

En gave signaliserer jo litt også syns jeg.. Er man ikke bortskjemt eller smålig så ser de fleste at man har tenkt litt på gaven man gir vekk. Jeg innbiller meg at jeg ikke er noen av delene, men jeg tror at folk ikke er helt ærlige med seg selv hvis sier de ALLTID er takknemlige for en gave. Samboeren min sa jo selv at h*n noen ganger blir skuffa over en gave. Jeg tror at grensen er tynn mellom å være veldig skuffa og å ikke være takknemlig.

Snakk for deg selv.

[Gjest Gjest]

Ja ikke sant Da ser jeg nesten ikke poenget i å gi en gave hvis det bare er herk og ei stri. For jeg ville da tro at litt av poenget med å gi en gave er at man vil glede andre samt føle at man har gjort noe hyggelig for en annen.

Jeg forventer ingenting (kanskje av foreldre og samboer da) men ikke av andre som ikke står meg så nær.

En gave signaliserer jo litt også syns jeg.. Er man ikke bortskjemt eller smålig så ser de fleste at man har tenkt litt på gaven man gir vekk. Jeg innbiller meg at jeg ikke er noen av delene, men jeg tror at folk ikke er helt ærlige med seg selv hvis sier de ALLTID er takknemlige for en gave. Samboeren min sa jo selv at h*n noen ganger blir skuffa over en gave. Jeg tror at grensen er tynn mellom å være veldig skuffa og å ikke være takknemlig.

Enig med gjest over: Snakk for deg selv!

Jeg blir faktisk ALLTID takknemlig for en gave, uansett hva som er inni. (Nå tar jeg forbehold om at en gave er noe som gis i beste mening, ikke noe slemt eller frekt) Det hender jeg får ting jeg aldri får bruk for, ting jeg ender opp med å gi bort videre. Men det betyr ikke at jeg ikke er takknemlig. For jeg er glad for at giveren i det hele tatt tenkte på meg. At h*n faktisk orket å kjøpe eller lage noe kun til meg! Det er jo en veldig snill ting å gjøre, og jeg er takknemlig for at noen har tenkt på nettopp meg da de kjøpte/laget/pakket inn denne gaven. At innholdet ikke passet helt med min smak er en helt annen sak. Gaven varmer likevel hjertet mitt.

[Gjest Eurodice]

Jeg husker en julegave vi (den gang jeg var gift) fikk fra min manns bror og hans kone. Det var en peisblåser (heter det det?), med masse småhull i skinnet, helt ubrukelig. Til alt overmål hadde vi hverken peis eller ovn. I slike tilfeller tror jeg ikke det ligger omtanke bak en gave, men heller noe som folk har hatt liggende og pakker det inn og gir bort, bare for å ha gitt noe.

[Fluffie]

Jeg husker en julegave vi (den gang jeg var gift) fikk fra min manns bror og hans kone. Det var en peisblåser (heter det det?), med masse småhull i skinnet, helt ubrukelig. Til alt overmål hadde vi hverken peis eller ovn. I slike tilfeller tror jeg ikke det ligger omtanke bak en gave, men heller noe som folk har hatt liggende og pakker det inn og gir bort, bare for å ha gitt noe.

Hehe, jeg har hatt liknende opplevelse. En venninne gav meg en jul en middels stor plastbolle, et champagneglass der det stod 'just married' (jeg var singel) og en gul duk... Jeg tror faktisk ikke hun tenkte saa veldig mye over hva hun gav, spesielt ikke siden jeg ba om noe som var ganske lite saa jeg kunne faa det med i kofferten. Etter det har jeg konsekvent oensket meg sterkt et lite smykke eller noe slikt fra Glitter fra denne venninnen.