Abort: Medsinsk, Kirurgisk, Helsepersonell etc.

[Dementhia]

Hei!

Jeg sitter selv i et lite dilemma akkurat nå. Jeg fant ut i går (1.des) at jeg er gravid. Nå har det seg slik at jeg er 16 år, og jeg velger å skjule dette for foreldrene mine. Valget mitt blir da (selvfølgelig) og ta en abort.

Jeg elsker barn, og jeg har planer om å få meg en eller fler i fremtiden. Nå har jeg ingen utdanning, og heller ingen økonomi til å kunne ta vare på et barn. Dessuten er jeg ikke "moden" nok til å ta et så stort ansvar, slik som det kreves når man har barn.

Jeg vil leve ut min unge tid så lenge jeg kan, og jeg velger rett og slett å ta abort for både mitt og kjærestens beste!

Emnetittelen er kanskje litt vanskelig å forstå, men siden jeg har en del å spørre om, og siden det er noe som ikke kan kategoriseres så velger jeg å sette opp noen stikkord.

Følgende ting jeg lurer på ang. aborten:

-Har du noen erfaringer fra en abort, så fortell gjerne om den. Samme om den ble utført kirurgisk eller medisinsk! (Hadde vært fint om du kunne utdype, og fortelle litt om fremgangsmåter og hvordan du generelt opplevde det hele)

-Hvordan behandlet helsepersonellet deg?

-Hvor lenge varte oppholdet på sykehuset? (Samme om det er kirurgisk eller medisinsk)

-Har du hatt problemer etter aborten?

Andre ting jeg lurer på:

Jeg har ikke fått kommet meg til legen ennå, så jeg vet ikke hvor langt jeg har kommet ut i svangerskapet.

Regner med at legen må foreta en gynekologisk undersøkelse, noe jeg aldri har vært med på før. Jeg gruer meg veldig, og føler meg veldig ubekvem bare av tanken. Noen som har erfaringer ut i fra dette også? Hadde vært fint å få roet ned nervene litt!

Nå er jeg som sagt 16, og jeg lurer på om foreldrene må få vite om man blir lagt inn på sykehuset, bare for noen timer? Generelt sett, så har jeg fått høre at hvis man er 16, så trenger man ikke foreldrenes samtykke. Noen som vet noe mer om dette? Er hovedsakelig sykehusoppholdet jeg tenker på.

Sånn siste ting før jeg er ferdig:

Jeg vurderer medisinsk abort, ettersom at jeg vil være til stede når det hele skjer. Føler meg rett og slett tryggere hvis jeg har kontrollen. Eneste negative med denne metoden er at jeg har hørt at dette skal gjøre veldig vondt. I tillegg til å blø i over 14 dager. (Sikkert varierende fra person til person)

Jeg er heldig som får masse støtte i fra kjæresten, og jeg håper dette ordner seg på best mulig vis. Dette ble et langt innlegg, men jeg håper på noen gode svar, som både kan hjelpe meg og andre!

Mvh

Dementhia.

Endret 2. desember 2008 av Dementhia

[Gjest Gjest]

hvis du skal ta medisinsk bør du skyndte deg, ofte en grense på 8-9 uker for å gjenomføre den, desto lenger ut du venter desto større sjans du ender på oprasjonsbordet til en utskrapning etterpå. så hvis du er sikker i din sak ring legen med en gang du står opp og bestil, legen vil og besvare alle dine spm lykke til!

[Gjest Pet]

Jeg vil fra råde deg på det sterkeste å ta medisinsk abort! Jeg har gjort det, og det var en grusom opplevelse. Smertene var forferdelige og jeg var helt ødelagt psykisk i flere uker etterpå.

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg har tatt abort 2 ganger. Begge abortene skjedde i utlandet, så jeg vet ikke om alt er likt som her da.. Jeg måtte forresten ta dem på private klinikker, da det er vanskeligere å ta det gjennom sykehuset der jeg bodde.

Første gangen tok jeg den medisinsk. Det var helt forferdelig. Først ble jeg gitt en pille, deretter måtte jeg gå hjem å vente, for deretter å komme tilbake 2 dager senere. På dag 2 fikk jeg også noen piller som skulle åpne livmorhalsen (?) slik at det skulle komme lettere ut... Begynte å blø på morgenen 2 dager senere, og det var helt forferdelig vondt. Måtte ta taxi til klinikken, da jeg ikke klarte å gå til busstoppet, og hadde masse smerter. Inne på klinikken ble jeg presset på magen til alt var ute.. Kjempevondt. Etter de var ferdige ble jeg med engang mye bedre.. Var enda litt kvalm, men det gikk over til ettermiddagen. Deretter blødde jeg i ca 10 dager, og måtte komme tilbake til klinikken etter 2 uker for å sjekke at alt var gått greit. Da tok de kun en UL og så at alt var borte.

Andre gangen tok jeg den kirurgisk. Jeg bestemte meg nemlig for at medisinsk ikke ville være på tale en gang til. Kirurgisk var mye mye bedre. Nå skal det sies at der jeg tok den tok de kun lokal bedøvelse, så jeg var til stede hele tiden. Det gikk veldig fort, og det hele var over på en halvtime. Jeg lå i en gynekologstol, mens de satte en lang sprøyte. Den gjorde litt vondt, men ikke mye. Deretter brukte de et apparat der de sugde ut embryoet. Merket lite av det.

Denne aborten var mye mindre dramatisk, og måtte jeg ha gjort det igjen ville jeg valgt denne metoden.

Etter disse to abortene har jeg ikke hatt noen problemer, og har blitt gravid igjen. Nå har vi en nydelig liten sønn, og jeg går gravid igjen nå as we speak faktisk.

Jeg har ikke angret på noen av abortene jeg tok. Jeg var ikke klar for barn på det tidspunktet.

Forresten, ang. gynekologisk undersøkelse. Der jeg var, ble jeg tatt en innvendig ultralyd før hver abort for at de kunne se hvor langt jeg var på vei. Begge gangene var jeg kun 6 uker på vei.. Jeg måtte ikke på noen videre gynekologisk undersøkelse unntatt dette. Jeg vet ikke hva de gjør med dette i norge da.

Jeg ville tatt kontakt med fastlegen min hvis jeg var deg, hvor du forklarer situasjonen din. Han vil sende deg videre til sykehuset.

Håper du finner ut av dette! Det går sikkert helt fint med deg skal du se! Lykke til.

[Gjest Gjest_Heisann_*]

Hei

Jeg er i akkurat din situasjon..

Jeg føler akkurat det samme som du gjør, det er noe forferdelig.. Jeg er kun 17 år :/ Hver gang jeg kommer hjem fra skolen er jeg skikkelig redd for at foreldrene mine skal merke noe på meg (håper ikke de gjør det)

Jeg tok testen igår, 1.desember og den viste pos.. Jeg snakket med helsesøster på skolen og ba henne om å ringe til sykehuset.. Jeg har nå fått time 10. desember.. Jeg ble egentlig veldig skeptisk :S det er jo over 1 uke til.. Jeg tror jeg er 4 uker på vei.. Max 5.. Det ble snakk om at jeg skulle på sånn ultralyd der de skal se og være sikre om den er der.. Skal jeg si deg en tin det vi to er mest heldig med, er jo det at kjærestene våre er så greie og støtter oss ^^ Kjæresten min ble egentlig veldig glad når han fikk vite om det, kan kaller meg lillemamma :/

Men til saken.. Jeg er selv ikke helt sikker på hvilken metode jeg skal ta, men medisisk høres vell bedre :S Jeg vil ikke akkurat ha en diger metallrør inn i sjeden :S Veldig usikker på hva jeg vil :S

Håper på det beste.. For deg og meg :/

[Avalon]

Ved medisinsk abort må mange allikevel til utskraping, da du ikke alltid blør ut alt.

Blir rester liggende, vil du ofte spontanabortere senere hvis du blir gravid igjen.

Og som i innlegget under detter jeg "svarer" på så er jeg enig i at du bør unngå medisinsk abort.

Jeg har aldri selv tatt abort, eller vært gravid men kjenner flere som har tatt abort og fått utskraping pga at fosteret har dødt.

De sier alle at de er glade for at de valgte kirurgisk abort.

Foreldrene dine trenger ikke å vite noe om aborten, selv om du er på sykehuset. De har taushetsplikt, skal de kunne si noe til foreldrene dine kan de ikke det uten at du selv har gitt legen samtykke.

Vet ikke om du har hørt eller lest om Amathea? du finner de på amathea.no, du kan kontakte dem hvis du har spørsmål ang abort. Det koster ingenting.

Helsepersonellet skal behandle deg bra! Hvis du ikke føler deg godt behandlet og tatt vare på, så syns jeg du skal klage

Også kjempe fint at kjæresten din støtter deg, det er nok en stor påkjenning for dere begge både nå og etterpå. Da er det bedre å være to enn èn

Masse lykke til, håper alt ordner seg

(og hvis du får ikke så hygglige svar på innlegget ditt, ikke ta det til deg )

[Avalon]

Hei

Jeg er i akkurat din situasjon..

Jeg føler akkurat det samme som du gjør, det er noe forferdelig.. Jeg er kun 17 år :/ Hver gang jeg kommer hjem fra skolen er jeg skikkelig redd for at foreldrene mine skal merke noe på meg (håper ikke de gjør det)

Jeg tok testen igår, 1.desember og den viste pos.. Jeg snakket med helsesøster på skolen og ba henne om å ringe til sykehuset.. Jeg har nå fått time 10. desember.. Jeg ble egentlig veldig skeptisk :S det er jo over 1 uke til.. Jeg tror jeg er 4 uker på vei.. Max 5.. Det ble snakk om at jeg skulle på sånn ultralyd der de skal se og være sikre om den er der.. Skal jeg si deg en tin det vi to er mest heldig med, er jo det at kjærestene våre er så greie og støtter oss ^^ Kjæresten min ble egentlig veldig glad når han fikk vite om det, kan kaller meg lillemamma :/

Men til saken.. Jeg er selv ikke helt sikker på hvilken metode jeg skal ta, men medisisk høres vell bedre :S Jeg vil ikke akkurat ha en diger metallrør inn i sjeden :S Veldig usikker på hva jeg vil :S

Håper på det beste.. For deg og meg :/

Hei

Ved kirurgisk abort er du under full narkose, så du vil ikke legge merke til instrumentene.

Håper du finner ut av hva som passer for deg. Amathea kan også svare på spørsmål om abort. amathea.no

Lykke til

[Gjest Gjest]

Fordelen med medisinsk abort er at det er betydelig mindre sjanse for skader som kan gjøre det vanskeligere å bli gravid eller bære frem til termin senere. Det kan være en sterkere belastning smertemessig, og det kan også oppleves verre psykisk, men om jeg noen gang havner i en slik situasjon så kommer jeg til å velge medisinsk. Klart, det er en fare for at en må til utskrapning igjen etterpå, og da får samme risikoen, men om alt kommer ut så er ikke livmoren og livmorhalsen mer påvirket enn ved en spontanabort.

Problemet for din del vil vel da trolig bli hvordan du skal kunne skjule eventuelle smerter for femilien din. Har du sterke menssmerter normalt sett kan du nok skylde på det, ellers kan kanskje omgangssyke el være noe du kan gjemme det bak.

Siden dette er noe som du kommer til å skjule for foreldrene dine går jeg ut fra at adopsjon er uaktuelt. Ellers kunne det vært noe du kunne vurdert. Du virker uvanlig voksen til å være 16 år, og hadde kanskje kunne håndtere en slik situasjon bra.

Uansett, lykke til

[Gjest Utlogget]

Følgende ting jeg lurer på ang. aborten:

-Har du noen erfaringer fra en abort, så fortell gjerne om den. Samme om den ble utført kirurgisk eller medisinsk! (Hadde vært fint om du kunne utdype, og fortelle litt om fremgangsmåter og hvordan du generelt opplevde det hele)

Jeg har tatt abort, og den var kirurgisk. Dette var før medisinsk abort var en mulighet, så jeg hadde ikke det valget.

-Hvordan behandlet helsepersonellet deg?

Som en vanlig pasient, jeg har ingenting å si på den behandlingen jeg fikk.

-Hvor lenge varte oppholdet på sykehuset? (Samme om det er kirurgisk eller medisinsk)

Jeg kom inn på sykehuset tidlig om morgenen, jeg fikk en kort samtale med en sosionom, det ble tatt en gynekologisk undersøkelse. Så fikk jeg en stikkpille som skulle åpne livmoren litt, og jeg fikk legge meg i en seng. Jeg fikk menssmerter etter en stund, og etter en viss tid så ble jeg rullet inn på operasjonsstuen. Jeg fikk full narkose og våknet opp tilbake i sengen, det kan ha vært 20 minutter til en halvtime seinere. Følte meg litt groggy, men ellers ok. Jeg dro hjem etter at jeg hadde slappet av litt, og var hjemme sånn i 2-3 tida på ettermiddagen. Jeg fikk med meg et skriv om tiden etter aborten, hvor det sto litt om hvor lenge jeg kom til å blø etc. Jeg hadde ikke smerter i ettertid, bortsett fra at jeg var litt øm de første par dagene.

-Har du hatt problemer etter aborten?

Nei, jeg var veldig sikker på mitt valg, og har ikke angret etterpå. Men jeg har jo tenkt på det innimellom, sånn "tenk om jeg nå hadde hatt et barn på x antall år, hvordan ville livet vært da?" Og jeg har aldri tenkt at livet hadde vært bedre hvis jeg hadde fått det barnet på det tidspunktet i mitt liv.

Andre ting jeg lurer på:

Regner med at legen må foreta en gynekologisk undersøkelse, noe jeg aldri har vært med på før. Jeg gruer meg veldig, og føler meg veldig ubekvem bare av tanken. Noen som har erfaringer ut i fra dette også? Hadde vært fint å få roet ned nervene litt!

Det kjipeste med gynekologisk undersøkelse er at man er naken nedentil, og må sitte med bena i sånne holdere slik at man spriker, og det føles ganske så sårbart. Men alle leger som jeg har vært hos har vært veldig profesjonelle på det, og de vet at det er en kjip stilling å være i. Så de er kjappe, de forklarer hva de gjør, og du trenger ikke være redd for at det skal være spesielt vondt. Og det er over på få minutter.

Jeg er heldig som får masse støtte i fra kjæresten, og jeg håper dette ordner seg på best mulig vis.

Det er flott å høre at du har en som støtter deg. Det hadde jeg også, og det føltes mye tryggere enn å være helt alene om det.

[Gjest men]

Jeg har ikke tatt abort, så jeg har ikke noen erfaringer å dele der. Men jeg har vært med på abortkonsultasjon.

Hvis du ikke vil at fastlegen skal undersøke deg, sier du bare fra. Dere fyller ut et enkelt skjema om begjæring om svangerskapsavbrudd, som skal til sykehuset.

Du må gjøre en ultralyd via skjeden på sykehuset (smertefritt), da avgjøres svangerskapsvarighet ved at fosteranlegget måles. Du trenger også en klamydiaprøve, fordi abort gjør det lettere for bakterien å komme oppover i livmoren og gi deg mer alvorlig infeksjon. Gynekologen kjenner normalt også på livmoren og eggstokkene, det tar bare noen sekunder, og hele undersøkelsen tar oftest mindre enn 5 minutter.

Foreldrene dine får ikke vite om aborten. Jeg tror det kan være lettere å skjule en kirurgisk abort for omgivelsene. Selv om kjæresten din støtter deg, vil jeg anbefale at du også betror deg til en voksen du stoler på. Har du ikke det, kan www.amathea.no tilby noen å prate med. Hvis du skulle være en av dem som tar aborten veldig tungt i ettertid, er det godt å ha etablert en kontakt på forhånd, som kan gjøre det enklere å søke hjelp.

[Dementhia]

Tusen takk for alle svar!

Jeg har et spørsmål til. Er det noen som ved hva slags smertestillende medisiner som blir benyttet under en medisinsk abort?

Jeg har hørt at man får pinex forte, eller paralgin forte. Men disse smertestillene fungerer ikke på meg dessverre.

Ble operert i starten av oktober, pga. en svulst i venstre lysk. Ble sendt rett hjem rett etter operasjonen og to-tre timer senere fikk jeg enorme smerter (Varte i over en time)

Jeg hadde tatt to kapsler med pinex forte som jeg fikk på sykehuset, hvilke ikke hjalp.

Har problemer med vanlig smertestillende også, dem har ingen nesten ingen effekt på meg.

Kan man kreve en annen form for bedøvelse?

Endret 3. desember 2008 av Dementhia

[Gjest men]

Du får ikke bedøvelse under medisinsk abort. Noen har ikke effekt av Pinex forte/Paralgin forte, fordi de ikke omdanner kodein til morfin i kroppen, slik at medikamentet ikke har effekt. Du kan få andre typer smertestillende på resept. Hvis smertene dine bare varte i litt over en time, høres det da ut som tablettene kan ha hjulpet. De trenger jo litt tid for å virke.

[Gjest Gjest]

Jeg mente smertestillende, skrev feil, beklager det!

Ja, jeg har hørt at det har noe med kodein å gjøre. Jeg får vel bare si i fra om at jeg ikke får noen effekt av Pinex forte/Paralgin forte. Dem finner vel ett eller annet å gi meg.

Har ikke skaffet meg time hos legen ennå, men jeg skal prøve å få gjort det så fort som mulig. Gruer meg veldig, og er ganske redd.

[Dementhia]

Posten ovenfor er min, jeg var ikke logget inn.

[Gjest men]

Ring i morgen. Hvis du venter for lenge, kan det hende du går over tiden hvor du har mulighet til å velge medisinsk abort. Hvis det er helsestasjon for ungdom der du bor, kan du sikkert også snakke med legen der. Er det lang tid å vente på legetime, sier du til sekretæren på telefonen at du er 16 og gravid, slik at du kan bli prioritert. Husk at det er vanlig at folk tar dette tungt, og helsepersonellet er vant til at damer i alle aldre gruer seg, og en del gråter. Ta med deg kjæresten så langt du kan, så slipper du å føle deg alene om du møter på den kjølige sorten. Vanligste komplikasjon til abort er psykiske ting som anger og skyldfølelse. Er du sikker på at det er dette du vil, sett graviditeten på tabbekvoten og ta vare på deg selv gjennom dette, og ta imot den støtten du kan få fra andre.

[Ce'Nedra]

Jeg ville helt klart valgt kirurgisk, hvis du tror dette kan bli vanskelig for deg. Jeg gjorde det, og husker derfor ingenting fra aborten.

Lillesøsteren min valgte medisinsk, og slet mye pga. de opplevelsene rundt.

Jeg har aldri angret, selv om det nå snart er 10 år siden.

[Morgause]

Jeg vil bare anbefale deg å prate med foreldrene dine om dette. Jeg ville heller ikke involvere de, men bestemte meg i siste liten for å ringe mamma. Det angrer jeg ikke på! Det var mye bedre å komme hjem til noen som hadde forståelse for hva som hadde skjedd, og jeg lærte noe nytt om mamma, for å si det sånn..

[Ce'Nedra]

Jeg er enig med Morgause. Jeg har et svært dårlig forhold til min mor, vi snakkes sjelden. Jeg buste ut med at jeg var gravid likevel, og mamma ordnet opp. Utrolig nok, vanligvis var det lite hjelp og forståelse å få fra den kanten.

[Gjest Utlogget nå]

Logger ut for denne jeg.

Allerførst litt praktisk info om de ulike metodene i forhold til svangerskapets lengde:

Før uke 7 er det kun mediskisk abort som er et alternativ. Mellom uke 7 og 9 er kan man selv velge. Uke 9-12 er det kirurgisk inngrep. Etter uke 12 (dersom man får innvilget via nemd) benyttes kun medisinsk abort.

Jeg har tatt to aborter.

En kirurgisk og en medisinsk. Og om jeg skulle "anbefalt" hadde jeg gått for kirurgisk.

Nå skal det være sagt at jeg var veldig bestemt og trygg på min avgjørelse begge gangene. Kan fortelle litt.

Kirurgisk:

Jeg oppdaget at jeg var gravid ganske tidlig (uke 6)- kontaktet legen og fikk time dagen etter. Jeg har en veldig dyktig og empatisk lege- som på en pen og ryddig måte forklarte meg de to ulike metodene. Deretter sendte hun henvisning til gyn.pol hvor jeg fikk time uken etter. Der fikk jeg gu undersøkelse for å være helt sikker på varighet. Både før og etter undersøkelsen fikk jeg prate med lege og sykepleier som igjen fortalte om de ulike metodene.

Jeg valgte kirurgisk- og dagen etter fikk jeg telefon fra sykehuset om dato for inngrepet (en uke senere).

Jeg møtte fastende på sykehuset kl 8.00, rutinemessige blodprøver og veneflon ble tatt/satt på. Ble informert om når på dagen de forventet at jeg ville bli sendt til operasjonsstuen- og siden dette ville kunne drøye en god stund fikk jeg intravenøs væske og tilbud om beroligende.

Kl 14 ble jeg trillet til op. Narkose ble satt- og jeg sovnet. Ca 30-45 min senere våknet jeg på oppvåkningen- var der til observasjon i ca en time før jeg ble trillet tilbake til avdelig. Etter en liten stund fikk jeg mat og drikke, og en time senere- etter å ha kjent at maten satt samt at jeg hadde "test-tråkket" ganglaget i korridorene kunne jeg reise hjem. Jeg fikk ikke kjøre egen bil, og skulle ha "tilsyn" det føste døgnet. Blødde lite og var på jobb igjen to dager etter inngrepet.

Medisinsk abort.

Denne ble litt spes. da jeg pga uregelmessig/ utsetting av mens ikke ante hvor langt jeg var på vei da jeg oppdaget det. Ringte legen umiddelbart, fikk time samme dag. Hun sendte henvisning til sykehus og dagen etter fikk jeg telefon om å møte til GU neste morgen.

Der oppdaget de at jeg var 13 uker på vei, så jeg måtte søke via nemd. Fikk nemdmøte en dag etter. Allerførst pratet jeg med en avdelingsykepleier som fortalte om gangen i møtet. Der møtte jeg to kjempegode leger (en gynlege fra sykehuset og en almenpraktiker fra utenfor sykehuset). Jeg forklarte mine grunner- og så var det meningen at jeg skulle bli sendt på venterommet mens de tok beslutningen. Men- legene så bare på hverandre- så på meg og sa; Innvilget (uten tvil).

Deretter sjekket de med avdeling- og jeg fikk dato og klokkeslett for innleggelse rett over helgen. Samt at jeg fikk med meg to tabletter som skulle svelges lørdag morgen.

Mandag morgen møtte jeg opp på avdelig til avtalt tid hvor jeg raskt fikk innsatt to (eller var det 3?) kapsler vaginalt. Fikk frokost. Deretter måtte jeg ligge helt stille i 1 time- før jeg skulle opp å gå. Tre timer etter første innsettelse fikk jeg ny runde- samme måte- ligge rolig- så ut å traske.

Nå var jo jeg såpass langt på vei at dette tok tid. Smerter kjente jeg ikke før kl 17- rett etter at vannet gikk og da fikk jeg kjapt tilbud om først smertestillende tabletter. Pga smertene kastet jeg opp disse rimelig kjapt- og fikk da tilbud om morfin intravenøst. Etter dette kjente jeg knappest noen ting (bortsett fra en gang- men da fikk jeg mer morfin).

Fortsatt pågikk samme rutinen om vaginalkapser hver tredje time.

Nå er jo smerter og tidsbruk veldig individuelt- for min del tok det lang tid.

kl 2 om natten kom fosteret og morkake. Jeg fikk etter kort tid litt mat (hadde da ikke spist siden frokost) og noe å sove på. Sloknet rimelig radig. Fikk sove til jeg våknet av meg selv. Fikk frokost og en prat med sykepleier før jeg fikk reise hjem i 12-tiden.

Blødde kraftig de to første dagene, og så "irriterende på slutten av mensen"-blødning i tre uker. Tok ny graviditestest (hjemmetest) etter nøyaktig 4 uker for å skjekke at alt var ok.

Så- det var mine erfaringer.

Som sagt var jeg veldig tygg og sikker i mine avgjørelse (både av privatsosiale og medisinskhistoriske årsaker) og har ikke hatt noen problemer med dette i etterkant. Jeg fortalte om alt til min mor og min kjæreste før inngrepene, og har bare mottatt støtte.

(Når alt dette er skrevet så må jeg jo ta med at jeg er vesentlig eldre enn deg- og var i situasjon og med en historikk som gjorde valget veldig greit.)

Ønsker deg all lykke til!

[Dementhia]

Tusen takk for alle svar!

Jeg har begynt å bli litt usikker på hvilken abortmetode jeg vil ta. Det er både fordeler og ulemper med både kirurgisk og medisinsk. Hvertfall slik jeg ser det.

Beklager hvis jeg kommer med mange spørsmål, men dette hjelper meg virkelig.

Blir oppholdet på sykehuset like langt uansett hvilken abortmetode man tar?

Jeg må nesten få til å være på sykehuset, fra rundt 08.00 til 15-16.00 på ettermiddagen for å kunne skjule dette for foreldre.

Og er dette helt gratis?

Såvidt jeg har skjønt, så koster det ingenting for aborten, men hva med time hos gynekologen før aborten (og evt. etter)? Må jeg betale for dette?