Gjest Gjest Skrevet 27. november 2008 #1 Skrevet 27. november 2008 Jeg rømte da jeg var 7 fordi jeg ikke fikk lov til å overnatte hos en venninne. Kom tilbake etter noen timer da...
FrizzleSizzle Skrevet 27. november 2008 #3 Skrevet 27. november 2008 Ja, men det tror jeg ikke at de merket.
Gjest Gjest Skrevet 27. november 2008 #4 Skrevet 27. november 2008 Rømte bla inn i skapet i entreen, så mamma og pappa skulle tro jeg var borte. Det ble kjedelig i lengden, jeg kom krypende ut etterhvert
Idnar Skrevet 27. november 2008 #5 Skrevet 27. november 2008 Jeg truet seriøst med dette to ganger: Ene gangen ba min mor meg vente til hun hadde smurt matpakke som jeg kunne få med meg. Dette irriterte meg sånn at jeg fant ut at jeg skulle heller være hjemme og plage henne. Andre gangen skulle jeg flytte til farmor: Da sa min mor at det måtte jeg bare gjøre, men at de da skulle leie ut rommet mitt til noen!!! Det kunne jeg ikke ha noe utav!!! Jeg kom altså ikke så langt!! Og når jeg tenker over det, så har min mor vært en smart dame oppigjennom!!!
Gjest mymlen Skrevet 27. november 2008 #6 Skrevet 27. november 2008 Ja flere ganger, men så hadde jeg så liten tålmodighet så de oppdaget det aldri før jeg hadde retunert igjen!
Gjest Gjest_hei_* Skrevet 27. november 2008 #7 Skrevet 27. november 2008 Joda, truet mange ganger med å rømme. Men som regel ble det ikke noe av. Mamma klarte å overtale meg til å bli hjemme. Sa hun ble så lei seg dersom jeg rømte, og det var jo nettopp det jeg var ute etter å høre. Husker spesielt en gang. var vel rundt 4-5. Hadde blitt uenig med mamma og storebroren min om ett eller annet. Pakket en rød liten koffert med noen klær, litt mat og var klar til å ta farvel. Bamse var også med i kofferten. Laget stort nummer av at jeg skulle dra og aldri komme tilbake. Kom aldri lengre enn til stua.
Gjest Gjest Skrevet 27. november 2008 #8 Skrevet 27. november 2008 Hehe, litt som den norvegia reklamen, bare at hun kom seg helt ut i hagen Har rømt en del ganger jeg også, men det ble nok ikke oppdaget. Trodde det bare var jeg som ikke klarte å være vekke lenge nok, men ser det er flere i den klubben Min lillesøster var litt flinkere, hun måtte av og til leites etter.
Amanlis Skrevet 27. november 2008 #9 Skrevet 27. november 2008 Rømte aldri, men jeg var pakket og klar til å dra noen ganger. Hver gang sto jeg i gangen og sa ha det. Fikk bare ha det tilbake fra foreldrene mine. Da ble det hele bare skummelt, så jeg gikk på rommet mitt og pakket ut igjen.
Gjest Gjest Skrevet 27. november 2008 #10 Skrevet 27. november 2008 Jeg rømte da jeg var 7 fordi jeg ikke fikk lov til å overnatte hos en venninne. Kom tilbake etter noen timer da... ville vært totalt bortkastet på den tiden. Ingen ville merket noe, før det var gått flere dager.
Gjest Gjest Skrevet 27. november 2008 #11 Skrevet 27. november 2008 Det er jo ikke bare unge barn som rømmer. Når tenåringer drar av gårde, kanskje til og med til utlandet, blir det straks verre.
Leanne Skrevet 27. november 2008 #12 Skrevet 27. november 2008 jeg "rømte" en gang da jeg var 3 år... Vi bodde i et stille nabolag og jeg var å lekte i hagen med broren min på 6. Plutselig var jeg borte. Mamma og broren min lette og lette og fant meg ikke.. Etterhvert ble flere naboer med for å lete. De fant meg tilslutt i senga til en nabo.. jeg hadde sneket meg inn og lagt meg i senga for å sove Naboen var en gammel enkemann som hadde dårlig hørsel, så han hadde sikkert ikke hørt at jeg gikk inn og la meg på soverommet.... Har rømt flere ganger da jeg bli litt eldre, hadde det ikke så godt hjemme og ville komme meg langt bort. En gang da jeg var 10 fant de meg igjen over 10 km hjemme fra, og jeg gikk og gikk... Hadde tenkt meg til fornebu og ta flyet til bestemor som bodde i Nederland... men fra oss til fornebu var ganske langt, flere timer med bil.. men jeg var fast bestemt på å gå hele veien
Fortunatus Skrevet 27. november 2008 #13 Skrevet 27. november 2008 jeg fikk vel aldri rømt, men hadde mange planer om å bo i ei trehytte som lå 100 meter fra huset. Skulle ta med meg mange dyner som en god seng..
Silmarill Skrevet 27. november 2008 #14 Skrevet 27. november 2008 (endret) Jeg rømte ofte, men ikke lenger enn at søsteren min eks. tok bilde av meg fra kjøkkenvinduet (var vel ca 6 år eller noe) Rømte bla inn i skapet i entreen, så mamma og pappa skulle tro jeg var borte. Det ble kjedelig i lengden, jeg kom krypende ut etterhvert Jeg også, men gjemte meg også ofte under senga ol. Endret 27. november 2008 av Silmarill
Pingting Skrevet 27. november 2008 #15 Skrevet 27. november 2008 (endret) Jeg la veldig seriøse planer om å rømme da jeg var 5-6. Som det organiserte mennesket jeg er, skrev jeg en lang pakkeliste. Den inneholdt praktiske ting som pappa sine skjorter og krokett-kølle til å slå huggorm med. ...så tok jeg den med til mamma for å høre om jeg hadde glemt noe... Hun viser den fortsatt frem i tide og utide Endret 27. november 2008 av Pingting
Far til 2 Skrevet 27. november 2008 #16 Skrevet 27. november 2008 Jeg rømte langt bort (sikkert 4-500 meter) til en "lekepark" hvor jeg satt i et stort rør i lang tid (minst 1 time). Da tror jeg det ble for kaldt å sitte der.
Coronas Skrevet 27. november 2008 #17 Skrevet 27. november 2008 Jeg rømte da jeg var 7 fordi jeg ikke fikk lov til å overnatte hos en venninne. Kom tilbake etter noen timer da... Høres ut som meg. Når jeg ikke fikk det jeg ville ble jeg borte i flere timer. Nesten som Norvegia ost reklamen he he.
Gjest Gjest_jerry_* Skrevet 27. november 2008 #18 Skrevet 27. november 2008 haha moro! jeg planla å rømme med en venninne som barn. med det ble aldri noe av. vi planla ofte å gjøre det en natt, men da sov vi jo alltid.. MEN!! hahaha! en gang husker jeg at jeg i protest flyttet inn på toalettet hjemme. aner ikke hvorfor, men husker jeg var fast bestemt. tok med meg masse saker inn der. aner ikke hva det var løsningen på, eller noe om valg av sted.
camilla* Skrevet 28. november 2008 #20 Skrevet 28. november 2008 Rømte et parr ganger, men ingen merket det. Satt rett bortenfor huset, så de så meg kanskje..hehe broren min rømte rundt hushjørne ! En gang skulle jeg rømme så kom far etter meg Og da løp jeg ned i en blindvei... og han bar meg over skulderen hjem. Da jeg ble tenåring dro jeg på ferie med en kjæreste mor og far ikke likte. De visste at jeg dro og hvor jeg dro. Men jeg dro uten deres tilatelse. Men jeg regner ikke det som rømme da..
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå