Dumme ting butikkansatte sier/gjør

[The Kitten]

Jeg kommer til kassen med én vare, legger den på båndet og har bankkortet klart.

Meg. Hei

Ansatt: *Stirrer lenge på meg uten å si et ord* Jeg må egentlig gå nå. *stirrer enda litt mer*

Meg: Da får du enten gå da, eller så får du betjene meg. Du kan ikke bare strirre på meg.

Ansatt: Jeg tror jeg går jeg.

Så gikk hun!

[Chizue]

Jeg kommer til kassen med én vare, legger den på båndet og har bankkortet klart.

Meg. Hei

Ansatt: *Stirrer lenge på meg uten å si et ord* Jeg må egentlig gå nå. *stirrer enda litt mer*

Meg: Da får du enten gå da, eller så får du betjene meg. Du kan ikke bare strirre på meg.

Ansatt: Jeg tror jeg går jeg.

Så gikk hun!

Haha what

Jaja, du gav jo henne ett valg

[Sugar&Spice]

Jeg vet at det hun sa egentlig ikke var feil og det var sikkert godt ment, men...

Jeg var på vei ut fra SATS i sted og fikk et "endelig er du ferdig!" med meg ut døren fra hun i skranken.

"Endelig ferdig"? Jeg elsker å trene, jeg! Jeg syns det er gøy! Ikke noe "endelig ferdig" hos meg

[AnonymBruker]

Det er en jente på den lokale menyen her som ALDRI klarer å smile. Hun sitter og tygger på tyggisen sin og er helt tom i blikket, som en typisk fjortis, men hun er tydelig over 20-åtene. Sier aldri hei, spør ikke om jeg trenger pose eller kvittering, og dersom jeg trenger noe av det er det på kanten til at hun himler med øynene sine mot meg... De første par gangene tenkte jeg at hun sikkert hadde en dårlig dag, men hver eneste gang jeg er i kassa hennes (som jeg prøver å unngå!) så er det samme greia. Hvis hun hater jobben sin så mye, så hvorfor ikke prøve seg på noe annet?

Det er en butikk mellom mange studenthus, så det er sikkert mange som ønsker jobben, og som kunne kunne gjort den mye bedre.

Anonymous poster hash: 129f7...473

[Gjest Eiss]

En dame i kassa i butikken sa at mannen bak meg skulle få betale først. Trynefaktor, much? Ok, han var i 40-årene og så sliten ut, men allikevel

[Singha]

Det begynner å bli en stund siden sist, med mindre noen har nevnt hendelser herfra uten å ta med butikknavn, men nærbutikken min har tidligere blitt nevnt en del ganger i denne tråden. Nå føler jeg det er på tide med et gjensyn.

Først en liten introduksjon, som ikke er noe dumt en ansatt har sagt. Tvert i mot. For en stund siden sluttet en av de mangeårige faste ansatte. Jeg traff h*n tilfeldigvis igjen på en annen butikk. H*n strålte, det var lett å se at h*n likte seg bedre. Da jeg spurte om h*n savnet den gamle jobben bare lo h*n. Det sier vel det meste.

Jeg vet ikke om det er på grunn av denne tidligere ansattes bytte av arbeidsplass, men for en tid tilbake begynte det en ny fyr i kassa i min nærbutikk. Han er vel grei nok, men det er noe rart med ham. For det meste går det på at han er lite fokusert og tilsynelatende uinteressert i arbeidet sitt. Allikevel tror jeg nok mange vil like ham, for han har ikke noe i mot å slå av en prat.

Man kjenner ham lettest igjen om det står ei fin jente foran seg i kassakøen. Ofte prøver han seg på en samtale. Både jeg og jentene tolker det som dårlig maskert flørting. Greit nok, akkurat det plager ikke meg, men kanskje jentene? Hvem vet, noen av dem liker det sikkert. Andre blir åpenbart brydde. Det trekket som virkelig irriterer er at han blir helt borte når de går. Jeg har stått med varer på båndet i flere minutter (det virker i alle fall slik!) mens han stirrer tankefullt mot jenta som går oppover bakken på utsiden av butikken. Det er noe feil med innstillingen når man må si i fra om at man gjerne vil få skannet varene sine og betale.

I dag toppet det seg virkelig. Først den sedvanlige jenta. Ingen forsøk på flørting, men han blir litt satt ut. Så satt ut at han kjører mine varer rett ned i hennes som fortsatt ligger i ene siden av båndet. Den andre siden var ledig. Plutselig stopper han opp og sier en sum. Selv om jeg er eneste kunde i kassa på dette tidspunktet tror han åpenbart at de andre varene som ligger på båndet, uten noe merkbart skille eller skillepinne, ikke er mine. Til slutt klarer han å åpne en potetgullpose mens han prøver å få den skannet, og presterer å spørre om jeg vil ha den allikevel. Det hele ender opp i at han, i stedet for å gjøre ferdig handelen med meg, har startet å diskutere potetgull med kunden som har kommet bak meg i køen mens jeg henter en ny pose potetgull.

Jeg skjønner at det ikke er kjempeartig å være på stengevakta på en fredag kveld med det fantastiske været som har vært i Bergen i dag, og jeg hadde nok ikke tenkt så mye over det om det hadde vært en hvem som helst annen jeg hadde truffet i kassa. Men han er alltid sånn. Sukk.

Endret 15. mai 2015 av Singha

[Chloe-]

^ Jeg syns det det ble litt vel identifiserende.

[Singha]

^ Jeg syns det det ble litt vel identifiserende.

Fornøyd?

[Chloe-]

Fornøyd?

Ja.

[miramis]

Fornøyd?

Åh jeg vil vite hvilken butikk i Bergen dette er, har hatt mange morsomme opplevelser i diverse matbutikker. Har jobbet i butikk selv så blir heldigvis sjeldent oppgitt.

[AnonymBruker]

Kiwi ved Damsgård skole vil jeg anta. Der er de dummere en brødene som står i hylla.

Anonymous poster hash: 8c51f...9bf

[AnonymBruker]

Kiwi ved Damsgård skole vil jeg anta. Der er de dummere en brødene som står i hylla.

Anonymous poster hash: 8c51f...9bf

HAHAAHAHAHA, jeg tenkte også på denne butikken

Anonymous poster hash: 74578...aa2

[AnonymBruker]

Close, but no cigar.

Anonymous poster hash: e43d8...008

[Brimi]

Det er så irriterende når ansatte konstaterer at det er feil ved en vare uten å si eller gjøre noe mer. Altså at de står og stirrer lenge på varen.

[AnonymBruker]

bump

Anonymous poster hash: d021f...9ae

[AnonymBruker]

Det er en jente på den lokale menyen her som ALDRI klarer å smile. Hun sitter og tygger på tyggisen sin og er helt tom i blikket, som en typisk fjortis, men hun er tydelig over 20-åtene. Sier aldri hei, spør ikke om jeg trenger pose eller kvittering, og dersom jeg trenger noe av det er det på kanten til at hun himler med øynene sine mot meg... De første par gangene tenkte jeg at hun sikkert hadde en dårlig dag, men hver eneste gang jeg er i kassa hennes (som jeg prøver å unngå!) så er det samme greia. Hvis hun hater jobben sin så mye, så hvorfor ikke prøve seg på noe annet? Det er en butikk mellom mange studenthus, så det er sikkert mange som ønsker jobben, og som kunne kunne gjort den mye bedre. Anonymous poster hash: 129f7...473

I en by i Sør-Trøndelag?

Anonymous poster hash: ef470...931

[AnonymBruker]

Det er så irriterende når ansatte konstaterer at det er feil ved en vare uten å si eller gjøre noe mer. Altså at de står og stirrer lenge på varen.

Det har hendt med meg (som selger). Står antageligvis og tenker "hva faen gjør jeg nå" hvis det ikke er noe standard greier.

Anonymous poster hash: 94a93...ccb

[Brimi]

Det har hendt med meg (som selger). Står antageligvis og tenker "hva faen gjør jeg nå" hvis det ikke er noe standard greier.

Anonymous poster hash: 94a93...ccb

Ja, det pleier å hjelpe å komme med forslag :-p

[PaperFlower]

Jeg husker ikke om jeg har skrevet i tråden her før, så jeg slår til igjen (muligens).

Kanskje er det jeg som var dum i situasjonen her, men personlig synes jeg at det var den andre parten.

Jeg skulle på apoteket og hente ut noe fra en resept. Det er relativt skjeldent jeg henter ut noe så jeg husker aldri om de skal ha fødselsdatoen min, navnet mitt, personnummeret mitt eller noe annet... De gangene før dette bodde jeg i en annen by, der de på apoteket alltid var veldig hyggelige og blide, og alltid spurte meg om informasjonen de trengte.

Men på dette apoteket, denne gangen, gikk jeg opp til skranken uten å vite helt hva jeg skulle si. Jeg smilte og sa noe som "hei, jeg skulle hente ut noe, jeg." ... Et tomt, nesten surt, blikk tilbake, muligens dama sa "ok". Ett eller to sekunder gikk forbi, uten noe som helst fra henne. Nølende fikk jeg ut "ja, skal du ha personnummeret mitt eller...?" Endelig svarte hun og jeg fikk ordnet det. Jeg smilte og sa hadet, uten at jeg er sikker på om hun i det hele tatt svarte.

FISJ og USJ! Jeg skjønner at noen kanskje har en dårlig dag, og jeg vet ikke hvordan det er å arbeide i noen slags form for butikk, men det må da være mulig å være litt mer imøtekommende enn det der? Et smil? Bare et falskt, liiite smil? Eller forventer de at jeg skal gå opp til skranken og bare begynne å si et langt nummer som om jeg er en robot?

Dagen min var iallefall ødelagt, med ei sur kjerring som bare fikk meg til å føle meg helt dum.

[Sugar&Spice]

Jeg husker ikke om jeg har skrevet i tråden her før, så jeg slår til igjen (muligens).

Kanskje er det jeg som var dum i situasjonen her, men personlig synes jeg at det var den andre parten.

Jeg skulle på apoteket og hente ut noe fra en resept. Det er relativt skjeldent jeg henter ut noe så jeg husker aldri om de skal ha fødselsdatoen min, navnet mitt, personnummeret mitt eller noe annet... De gangene før dette bodde jeg i en annen by, der de på apoteket alltid var veldig hyggelige og blide, og alltid spurte meg om informasjonen de trengte.

Men på dette apoteket, denne gangen, gikk jeg opp til skranken uten å vite helt hva jeg skulle si. Jeg smilte og sa noe som "hei, jeg skulle hente ut noe, jeg." ... Et tomt, nesten surt, blikk tilbake, muligens dama sa "ok". Ett eller to sekunder gikk forbi, uten noe som helst fra henne. Nølende fikk jeg ut "ja, skal du ha personnummeret mitt eller...?" Endelig svarte hun og jeg fikk ordnet det. Jeg smilte og sa hadet, uten at jeg er sikker på om hun i det hele tatt svarte.

FISJ og USJ! Jeg skjønner at noen kanskje har en dårlig dag, og jeg vet ikke hvordan det er å arbeide i noen slags form for butikk, men det må da være mulig å være litt mer imøtekommende enn det der? Et smil? Bare et falskt, liiite smil? Eller forventer de at jeg skal gå opp til skranken og bare begynne å si et langt nummer som om jeg er en robot?

Dagen min var iallefall ødelagt, med ei sur kjerring som bare fikk meg til å føle meg helt dum.

Hadde du gjort det hadde det vært feil det også! Dette var ikke din skyld

Endret 28. mai 2015 av Sugar&Spice