Kjefte på ungene

[Gjest Pascale]

Jeg så en lignende hendelse på et kjøpesenter her i landet. Mor med guttebaby i vogn og jente ca tre år gående ved siden av. Uansett hva den jenta gjorde eller sa så fikk hun kjeft. Hun gikk galt, hun snakket galt, hun pustet nesten galt. Dette mens moren stadig var bortpå den nydelige guttebassesnusken sin i vogna og ga ham små koselige klapp på kinnet. Uff denne fæle jentungen på tre år som gikk ved siden av og maste og forstyrret morens idyll. Hun burde jo vite bedre enn å oppføre seg sånn, hun var jo tross alt eldst. At hun bare var tre år og også trengte positiv oppmerksomhet fra sin mor spilte selvfølgelig ingen rolle. Den mora stod jeg og stirra på til hun holdt munn.

Jeg vil si et godt eksempel på en mor som favoriserer én av to. Egentlig så får det meg til å lure på om denne moren ikke ville ha jenta, men heller en gutt, og når hun da fikk en gutt, så kan det være hipp som happ med jenta? <.<

Bare en tanke...

[flickan]

Jeg vil si et godt eksempel på en mor som favoriserer én av to. Egentlig så får det meg til å lure på om denne moren ikke ville ha jenta, men heller en gutt, og når hun da fikk en gutt, så kan det være hipp som happ med jenta? <.<

Bare en tanke...

Ærlig talt, det var da makan til spekulering på meget tynt grunnlag. Vi vet da ingenting om hva som var bakgrunnen for den episoden. Sånne tanker synes jeg man godt kan holde for seg selv.

[Gjest Pascale]

Ærlig talt, det var da makan til spekulering på meget tynt grunnlag. Vi vet da ingenting om hva som var bakgrunnen for den episoden. Sånne tanker synes jeg man godt kan holde for seg selv.

Jeg har sett og hørt nok av eksempler på slik oppførsel, så derfor tillot jeg meg å skrive ned tanken.

Jeg hadde en venninne som hadde to barn, jente eldst (4 år) og gutt (1 år). Jeg har aldri hørt noen klage så mye på et barn som den venninnen. Ikke gikk jenta fint, hun oppførte seg dumt, hun spiste rart, hun snakket ikke tydelig nok, hun bråkte (mamma, kan jeg sitte på fanget ditt?), hun kunne ikke kle seg, ikke var hun pen heller, hun klenget for mye...etc.

Jeg lurte på bakgrunn av dette om min venninne egentlig ville ha en jente, siden ingenting det den jenta gjorde virket bra nok.

En venn jeg har har foreldre som nesten ikke prater med ham fordi han ikke er lik sin utrolig flinke søster. Han har en oppvekst som er preget av skjenning og han har alltid fått høre at søsteren har vært bedre. En slik forskjellsbehandlig er uverdig, synes jeg. Jeg synes man skal behandle barn likt.

Det er faktisk også folk som skulle ønske de ikke fikk det og det barnet...

Det er nok av episoder som utspiller seg som man gjerne skulle ha gjort noe med slik at man slapp at det ble flere episoder. Og det er nok av barn som skulle ønske at noen hadde gjort noe. Men selvfølgelig, jeg kan jo meget godt ta feil.

[Vera Vinge]

Jeg har sett og hørt nok av eksempler på slik oppførsel, så derfor tillot jeg meg å skrive ned tanken.

Man skal få lov til å tenke det man vil, men det er samtidig viktig å huske på at man kun ser en brøkdel av deres liv når man treffer dem i butikken. Kanskje moren hadde en dårlig dag, og at hun slett ikke favoriserer den yngste eller kunne ønske at hun bare hadde gutter. Ting er ikke alltid slik det ser ut. Det at man har egne erfaringer, betyr heller ikke at det må være sånn i andre situasjoner som ligner.

[Gjest Pascale]

Man skal få lov til å tenke det man vil, men det er samtidig viktig å huske på at man kun ser en brøkdel av deres liv når man treffer dem i butikken. Kanskje moren hadde en dårlig dag, og at hun slett ikke favoriserer den yngste eller kunne ønske at hun bare hadde gutter. Ting er ikke alltid slik det ser ut. Det at man har egne erfaringer, betyr heller ikke at det må være sånn i andre situasjoner som ligner.

Ja, du har rett i det.