Søvnproblemer?

[Gjest Gjest_hmm_*]

Nå som vinteren har kommet blir jeg bare trøttere og trøttere. Jeg har hele livet mitt hatt søvnproblemer. Problemer med å sovne og problemer med å stå opp. Dette har ødelagt mye tid, og fått meg til å irritere meg selv over meg selv om og om igjen. Senest i dag fikk jeg høre at grunnen til at jeg ikke står opp er fordi jeg ikke respekterer de som vekker meg(her snakker vi noen som faktisk trenger meg, trenger kjøkkenbordet etter at jeg har spist osv), og jeg føler det ikke sånn i det hele tatt. Det er bare en del av hjernen(hele) som ikke fungerer når jeg våkner.

Siden det begynte å bli mørkt har jeg hatt seriøse problemer. Før hadde jeg problemer med å stå opp og med å sovne. Nå sovner jeg midt på dagen, og dette plager meg enormt. Det kan ofte ødelegge dager, resultater på prøver, få sambo(bestevenn) irritert og ikke minst få meg både sur og lei meg på meg selv. Jeg presterer dårligere på skolen, blir litt deppa til tider, ødelegger livet mitt sosialt (da jeg er sliten 90% av tiden), får meg til å føle meg som en lat idiot.

Jeg har hatt problemer så lenge jeg kan huske. Kan dette skyldes stress, eller psykisk stress? Jeg hadde en vanskelig barndom, kanskje dette ligger og gnager? Jeg vet virkelig ikke.

Jeg vet dette kan skyldes dårlig søvnrytme eller rett og slett vintertrøtthet, men hva kan jeg gjøre? Hvordan få dette ut av verden, jeg klarer rett og slett ikke mer.. Det ødelegger livet mitt, og jeg føler nærmest som om dagene mine går ut på å holde meg våken.

HJELP!

[Gjest Gjest]

Nå som vinteren har kommet blir jeg bare trøttere og trøttere. Jeg har hele livet mitt hatt søvnproblemer. Problemer med å sovne og problemer med å stå opp. Dette har ødelagt mye tid, og fått meg til å irritere meg selv over meg selv om og om igjen. Senest i dag fikk jeg høre at grunnen til at jeg ikke står opp er fordi jeg ikke respekterer de som vekker meg(her snakker vi noen som faktisk trenger meg, trenger kjøkkenbordet etter at jeg har spist osv), og jeg føler det ikke sånn i det hele tatt. Det er bare en del av hjernen(hele) som ikke fungerer når jeg våkner.

Siden det begynte å bli mørkt har jeg hatt seriøse problemer. Før hadde jeg problemer med å stå opp og med å sovne. Nå sovner jeg midt på dagen, og dette plager meg enormt. Det kan ofte ødelegge dager, resultater på prøver, få sambo(bestevenn) irritert og ikke minst få meg både sur og lei meg på meg selv. Jeg presterer dårligere på skolen, blir litt deppa til tider, ødelegger livet mitt sosialt (da jeg er sliten 90% av tiden), får meg til å føle meg som en lat idiot.

Jeg har hatt problemer så lenge jeg kan huske. Kan dette skyldes stress, eller psykisk stress? Jeg hadde en vanskelig barndom, kanskje dette ligger og gnager? Jeg vet virkelig ikke.

Jeg vet dette kan skyldes dårlig søvnrytme eller rett og slett vintertrøtthet, men hva kan jeg gjøre? Hvordan få dette ut av verden, jeg klarer rett og slett ikke mer.. Det ødelegger livet mitt, og jeg føler nærmest som om dagene mine går ut på å holde meg våken.

HJELP!

Hei, her eg jeg, personen du beskriver.

Jeg har også slitt på samme måte som deg, og jeg kan ikke komme på noe som helst som har hjulpet meg. Enkelte ganger kan jeg være våken HELE natten til langt på dag, men så kapitulerer jeg ut på ettermiddagen og sovner. da er 5 lusne minutter med søvn nok til å spolere en ny nattesøvn, og da satt jeg der igjen. Våken til kanskje 4-5 om morningen og sover igjen om dagen. I morgen ( om bare noen timer ) skal jeg i ett enormt viktig møte som jeg bare er nødt til å stille opp på koste hva det koste vil. Har ligget og prøvd å få sove siden klokka 22 i kveld, bare for å være uthvilt siden jeg skal opp klokken 07 senest. Men neida, det gikk som pokker. Så her sitter jeg, mitt tryggeste valg nå er rett og slett å bare være våken, og begynne å drikke kaffe dersom jeg skal bli trøtt om ett par timer, ellers er det ingenting i denne verden som får meg våken, enkelt og greit... Jeg har hatt det slik i alle år som jeg kan komme på, har også hatt en tung barndom og ungdomstid, noe som har stresset meg veldig. Legene tror at jeg ikke får sove pga stress og indre uro/stress. De forklarer at det er slikt som hindrer den naturlige søvnrytmen og tilbyr meg sovetabletter. Det tør jeg imidlertidig ikke å ta enda, føler jeg bare blir verre og ødelegger enda mer, prøvd litt før nemlig. Noe som til tider hjelper meg, er å være våken ett døgn i strekk, så prøve å sove neste kveld igjen. Da legge seg til normal tid, men det er så skjørt at dersom noe skjer, så våkner jeg igjen og er lys våken, så er det i gang igjen... Men noen ganger fungerer det, og da har jeg rytmen inne en uke kanskje om jeg er heldig..

[Gjest Gjest_Lotte_*]

Hei!

Jeg har alltid vært et ekstremt b-menneske som har sliti med innsovning og det å stå opp. Det gikk utover sosialt liv, skole og alt, ekstremt sliten hele tiden. Jeg var ekstrem på å sove på ettermiddagen! Og jeg har funnet ut en ting som VIRKELIG fungerer for meg ihvertfall.

Jeg begynte å stå opp kl 7 hver dag, uke og helg. Og det tok ca en mnd før jeg ble vant til det. I begynnelsen sov jeg bare et par timer i begynnelsen. Men nå sover jeg mellom 7 og 8 timer hver natt. Det har ihvertfall fungert for meg, i tillegg til at jeg trener eller går tur hver dag:)

[Gjest Gjest_hmm_*]

Jeg har jo lest mye om dette på internett. Jeg har funnet ut at jeg skal gå til helsesøster med problemet, da det plager meg så mye og har plaget meg over en såpass lang periode, at jeg ikke tror jeg har viljen(jeg har nok ikke tro på at noe funker, ved mindre en fagperson sier noe) til å få bukt på problemet helt alene.

Det som er mitt største problem er hvordan dette ødelegger hverdagen. I dag f.eks. så fikk jeg ikke gjort lekser eller øvd til matteprøven. Og det andre store problemet er at folk ikke forstår problemet. A-mennesker, og mindre pregede b-mennesker tror at det bare er å "skjerpe seg".. For meg føles det fysisk umulig å stå opp tidlig en lørdags-morgen. Eller å holde meg våken etter en dårlig natts søvn.

Tusen takk for svar, jeg får se hva helsesøster sier. Håper hun sender meg videre til lege.

[Avalon]

Hei!

Jeg kjenner meg veldig igjen her.

Jeg har hatt kroniske søvnproblemer i ca 7år nå, er 22år. Har også hatt vansklig barndom og ungdomstid og det har da resultert i depresjon hos meg.

Det jeg tenker når jeg leser innlegget ditt, er at du kanskje har vinterdepresjon. det er veldig vanlig.

Jeg kjenner det også slik, med søvn når det blir mørkere ute. Blir også mye tristere enn hva jeg er når det er lyst. grubbler mer osv.

Det du kan gjøre er å fortelle en lege hvordan du har det, men kanskje ikke nødvendigvis begynne på anti-dep. Jeg har gått på anti-dep i mange år, men det tar tid og mye prøving med å finne pillene som passer for akkurat deg. Så jeg ville ikke begynt med det om det er vinterdepresjon.

Et tips når det gjelder søvn, både til TS og Gjest som skrev om B-preparater (sovepiller).

Hvis dere trenger noe som kan hjelpe dere med å få søvnrytmen tilbake, det å sovne , sove hele natten og som ikke har bivirkninger som gjør at det blir vanskligere å stå opp om morgenen,

be om å få Melatonin istedet for sovepiller.

Jeg forstår godt at sovepiller er skummle og ta, jeg har selv tatt mange forskjellige sorter opp gjennom årene, men ingen har hatt noen posetiv virkning bortsett fra bivirkningene som gjør det helt håpløst å skulle klare og stå opp.

melatonin, har jeg ikke fått bivirkninger av. melatonin er "sove hormonet" du allerede har i hjernen, men hjelper til med å slippe ut mer, eller nok til at du får sove.

Hos meg virket de den 3 kvelden jeg tok dem. Noen kan bli døsige av melatonin men det gjorde ikke jeg.

Tar du melatonin er det viktig å huske på å ta dem når du skal legge deg, innen 1-2timer slukner du. MEN det er ikke lurt å sitte i sengen å lese, se tv eller sitte på PCn mens man venter på at de skal virke, da virker de nemlig ikke.

Melatonin har iallefall hjulpet meg MYE, døgnrytmen kom tilbake.

Det har begynt å gå t h.... igjen nå med døgnrytmen min men har vært på apoteket idag og fått hentet en ny boks!

Lykke til

[Gjest Gjest_hmm_*]

Tusen takk for lang og godt svar.

Jeg har jo vært deppa før, og jeg tenkte derfor at siden jeg fortsatt følte(jeg føler meg tross alt ikke tom), så kunne det ikke være det. Det kan kanskje være en svak depresjon? Jeg føler jeg har blitt mer deppa etter at jeg begynte å kjenne problemet. Det er mer slitsomt, og jeg har vel litt svak angst for å ikke være bra nok. Jeg skal til helsesøster(går bare på vgs) og snakke med henne og få henne til å sende meg videre til lege. Kanskje jeg skal dra til psykolog også, jeg har tenkt at jeg burde få snakket ut om det som skjedde meg i barndommen før eller siden.

Dere har hvertfall gjort meg sikre i mitt valg. Jeg var usikker på om jeg skal dra til helsesøter i det hele tatt. Uflaks som jeg har, så var selvfølgelig helsesøster borte denne uka.

[Gjest Gjest]

Hvor i landet bor du? Hvis du bor i Oslo-området, kan jeg anbefale Dr. Per Egil Hesla. Han er spesialist på søvnproblemer og hjalp meg mye. Hos ham får du først beskjed om å fylle ut en søvndagbok i en ukes tid, slik at han ser mønsteret i problematikken din. Så gjøres evt videre undersøkelser derfra. (Du finner ham på Colosseumklinikken.) Ellers kan han kanskje anbefale noen andre gode, hvis du bor et annet sted i landet. God bedring!

[Gjest Gjest]

Et aldeles glimrende virkemiddel mot søvnproblemer er avspenningsøvelsen yoga nidra. Yoga nidra skiller seg fra andre avspenningsøvelser ved at den også simulerer mye av de samme prosessene som under REM fasen av søvn (den viktigste fasen for utvilthet), den "lærer" deg også å sovne, den "lærer" deg å sove og den fungerer som veldig effektiv erstatning for søvn. Hvis du våkner om morgenen og fortsatt er veldig trøtt fordi du har sovet lite er det glimrende å gjøre yoga nidra. Tilsvarende hvis du ligger midt på natten og ikke får sove. Da kan du like gjerne gjøre yoga nidra. CD med Yoga nidra kan du skaffe på internett

[Gjest Gjest_hmm_*]

Takk for svar.

Ironisk nok forsov jeg meg til skolen i dag, da jeg endelig skulle ta kontakt med helsesøter.. Så da må jeg vente til torsdagen.

Jeg ser på yoga som et alternativ dersom jeg ikke er deprimert. Jeg er ganske sikker på at jeg er deprimert, da alt føles litt slitsomt for tiden.

Takk for tips om lege, men jeg bor desverre i trøndelag(på landet), og har ikke så mange og velge mellom. Dersom jeg ikke finner noen, så kan jeg jo vurdere å dra til byen, men dette blir eventuelt nødløsning.

Nå skal jeg ikke forsove meg på torsdag, og se til å begynne å ordne litt opp.

[Haris Pilton]

Det dummeste man kan gjøre når man har søvnproblemer er å sove på dagen, uansett hvor fristende det måtte være

Når pleier du å legge deg om kvelden?

[Gjest Gjest_hmm_*]

Tror du virkelig ikke jeg har prøvd å la være å sove på dagen? Jeg har prøvd, men dette har ikke hjulpet meg noen ting. Jeg har endt opp med på det minste 4 timer søvn i løpet av 3 døgn.

Jeg pleier å legge meg mellom kl 22 og kl 23.

[Dr_ag_on_86]

Et aldeles glimrende virkemiddel mot søvnproblemer er avspenningsøvelsen yoga nidra. Yoga nidra skiller seg fra andre avspenningsøvelser ved at den også simulerer mye av de samme prosessene som under REM fasen av søvn (den viktigste fasen for utvilthet), den "lærer" deg også å sovne, den "lærer" deg å sove og den fungerer som veldig effektiv erstatning for søvn. Hvis du våkner om morgenen og fortsatt er veldig trøtt fordi du har sovet lite er det glimrende å gjøre yoga nidra. Tilsvarende hvis du ligger midt på natten og ikke får sove. Da kan du like gjerne gjøre yoga nidra. CD med Yoga nidra kan du skaffe på internett

Heihei:) Jeg er ei jente som for 2-3 år siden fikk diagnosen Idiopatisk Hypersomni, den ligner litt på narkolepsi men jeg slipper (heldigvis) de plutselige innsovningene, men jeg sov mellom 12 og 17 timer i døgnet, samt at jeg gikk helt i ørska når jeg var våken. jeg sov på bussen til skolen om morgenen, jeg sov meg gjennom ALLE timene på skolen (varm vekt av vennene mine til friminuttene så vi kunne røyke), sov på byssen hjem fra skolen, sov når jeg kom hjem fra skolen, så på tv en time eller 2 og gikk å la meg og sov hele natta. Det tok lang tid og mange utredninger før jeg kom til en søvnspesialist, hos han måtte jeg fylle ut en søvdagbok i en uke, (+ en migrenedagbok, siden jeg slet mye med det i tillegg) så ble jeg tatt inn på søvnlab, der skulle jeg sove i 20 minutter (omtrent på kommando) være våken i 2 timer, sove i 20 minutter, osv 4 ganger... Normale mennesker bruker MINST 8 minutter på å sovne, første gang brukte jeg 7 minutter siden jeg var litt stressa av alle ledningene på hodet mitt, andre gangen brukte jeg 1,03 min, og gjennomsnitts innsovningen min ble ikke på mer en 2,5 minutt!!

så da fikk jeg omsider en diagnose, og for meg var det en bekreftelse på at jeg ikke var bare lat:)

Jeg fikk medisiner og fungerer nå 100% :D

men siden du sliter, og bor i trøndelag, kan jeg råde deg til å få legen din til å henvise deg til Harald Schräder på st.olavs:) han fiksa meg ihvertfall:)

[Haris Pilton]

Tror du virkelig ikke jeg har prøvd å la være å sove på dagen? Jeg har prøvd, men dette har ikke hjulpet meg noen ting. Jeg har endt opp med på det minste 4 timer søvn i løpet av 3 døgn.

Jeg pleier å legge meg mellom kl 22 og kl 23.

Jeg tenkte bare hvis det var en vane for deg å sove på dagen, og du har gjort det til en del av din egen døgnrytme, sånne ting tar jo lang tid å komme seg utav, ettersom kroppen din er vant til å sove på dagen i stedet for om natta.

Jeg prøver ikke å være en smartass, jeg har hatt det likt som deg hele ungdomstiden og mitt "voksne" liv, bortsett fra at jeg nå ikke klarer å sove på dagen om jeg så ville. Går nå på medisiner for å sovne, noe som kanskje kan være et alternativ for deg også i en overgangsperiode. Hadde jeg sovet 4 timer i løpet av 3 døgn så hadde jeg ikke engang nølt med å gå til legen for å få noe som knocka meg ut, og i hvert fall ikke lurt på om jeg hadde søvnproblemer.

[lady39]

Nok og riktig lys kan være behjelpelig mot søvnproblemer. Jeg har positiv erfaring med dette.. http://www.lysterapi.no/

Endret 16. mars 2010 av lady39