Debutere - i et forhold eller ikke?

[Gjest Gjest_hmm_*]

Dette emne ble laget rett og slett fordi jeg er lei av å "vente" på den rett. Jeg hører så ofte at man burde ikke ha sex første gangen med en man ikke liker. Det er bare det at jeg er så lei. Jeg treffer aldri den rette, og har vært klar i mange år. Jeg har egentlig bare lyst til å bli ferdig med første gangen, sånn at jeg bare kan bli "fri". Jeg er ikke noen romantiker, og faller aldri for folk, og dette er grunnen til at jeg ikke føler for å vente med å ligge med noen til jeg har forelsket meg.

Hvilke erfaringer har dere med første gangen? Ville dere gjort det med en random/en venn første gangen? Lå du med en du ikke var i forhold med første gangen? Hvorfor valgte du å ligge med akkurat den personen første gangen?

Begrunn, argumenter, overbevis meg!

[Gjest Lancelotte]

Gjør det når du føler for det, er det eneste rådet jeg kan komme med.

Jeg debuterte ganske tidlig med en jeg var sammen med, da det ble slutt ikke så lenge etter var det ingen som kunne forstå at jeg ikke angret. Hvorfor skulle jeg det? Jeg var trygg på personen jeg hadde min første gang med, jeg følte meg klar, det var intet fyrverkeri eller så veldig romantisk, men alikevel, det var fint Min første gang var i en mørk kjellerstue med sangene "red wine" og "74,75" spillende i bakgrunnen så du kan jo tenke deg

Nei, u go for it girl kos deg!

[Hinata]

Jeg debuterte med en jeg hadde truffet noen dager i forveien, jeg følte akkurat som deg at det var noe jeg "måtte bli ferdig med", og har ikke angret på at jeg gjorde det sånn. Hadde faktisk "frihetsfølelse" etterpå.

Må få frem at dette var noe jeg ville selv, og ikke etter press fra venner

Syns du skal gjøre det som du har lyst til, første gangen er spesiell, men ikke så spesiell at man må vente til man treffer "den rette". Det er ingen garantier som sier at man noen gang kommer til å gjøre det, og hvorfor utelate noe så bra som sex helt frem til da?

[soph]

Aldri sett på sex som noe så viktig og personlig som folk skal ha det til, men jeg ventet likevel til jeg fant en jeg var komfortabel med. Var en stressende morning rett før jeg skulle på jobb, men da var det gjort ihvertfall. Følte at jeg kunne slappe av litt. Angrer på ingen måte.

[Gjest Gitte]

Jeg var i et "forhold" om man kan kalle det det. Jeg var 15 og han 18. Var vel samme i 3 mnd før jeg sa jeg var klar. Angrer ikke, det var en fin første gang.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde den gangen lyst til å gjøre som du tenker, bare finne meg en dust og få det overstått med. Jeg tenkte at første gangen er vel mest styr og ubehag allikevel og ikke noe jeg hadde lyst til å forbinde med noen jeg var glad i, da heller en fyr jeg ikke var så nøye med. Men så ble innstillingen min forkludret av alle disse holdningene om at første gangen skal være noe spesielt sammen med en du bryr deg om. Javel, kunne det kanskje ha vært også, dersom han hadde hatt litt mer omsorg i seg, kanskje ikke så vanlig blant 18-årige gutter det egentlig. Så enden på visa var at jeg gjorde det med ham jeg var glad i og det ble en gedigen nedtur. Fysisk var det rævva, men verre var den mentale delen. Hadde vært mye bedre å tute og kjøre med en eller annen. Så jeg angrer på at jeg 'sparte meg'.

[Gjest Elfrida]

Jeg debuterte med en jeg var sammen med, og veldig forelska i. Vi hadde brukt noen uker på å bare kose og rote, og vi hadde fått hverandre til å komme flere ganger før vi hadde samleie. Det skjedde helt naturlig, jeg var klar som et egg og kjempekåt, og vi kom begge to. Føltes riktig for meg.

Men hvis man bare er veldig klar for å ha sex uten at man er i et forhold tror jeg det kan bli fint å ha seg med en som man ikke er stormende forelska i - men å ha seg med en man ikke engang liker skjønner jeg ikke helt vitsen med, uansett om man er jomfru eller ei.

Endret 23. november 2008 av Elfrida

[nanya]

For min del hadde det vært fryktelig pinlig å ikke debutere med kjæresten min, siden vi brukte tre ganger på å komme gjennom jomfruhinna mi og jeg blødde som en gris. Hadde vært litt pinlig hvis jeg var hjemme hos en ONS, for å si det sånn...

[Gjest Ylva Virvla]

Jeg var i et forhold, hadde lyst til det og det føltes naturlig.

Du er da fri selv om du ikke har hatt sex.

Jeg ville personlig ikke debutert på en ons. Men jeg tror det er bedre å debutere på en ons når en er voksen enn når en er en umoden tenåring.

Det kan være smertefult å miste jomfruhinna, og da er det kansje best at den du ligger med ikke er en full, klønete mann.

Men gjør det som føles rett for deg. Det kommer jo til å skje en gang, du kommer neppe til å gå gjennom livet som jomfru. Kanskje er det best å vente til det kommer naturlig, og du har en partner.

[Leanne]

min første gang var på en strand i hellas... men en som sikkert hadde hatt seg med mange turister både før og etter meg....

Men han var flink til å forføre, flink og forsiktig... Det var en nydelig opplevelse...

Har forsatt bilde av stranda - tatt dagen etter- innrammet på veggen... Bare gode minner

Synes det var godt å bli ferdig med det, og å ha meg med en jeg aldri kom til å se igjen var også befriende for meg....

[Gjest Gjest]

For min del hadde det vært fryktelig pinlig å ikke debutere med kjæresten min, siden vi brukte tre ganger på å komme gjennom jomfruhinna mi og jeg blødde som en gris. Hadde vært litt pinlig hvis jeg var hjemme hos en ONS, for å si det sånn...

Derfor man bruker dildo før første gangen.

[nanya]

Derfor man bruker dildo før første gangen.

Ja, for det funka jo strålende. Hadde vel måttet en kniv til.

[Gjest LanaLane]

var så heldig at jeg datt ned på stanga på sykkelen min som 11-åring, sp jomfruhinna trengte jeg ikke å tenke på

Var ikke sammen med kjæresten min når jeg debuterte, men det tok bare 3 dager etter det før vi ble sammen Og nei, det var ikke godt. Det var flaut, fomlete og tragisk. Men det gjør da ikke noe!

[lucy_in_the_sky]

Jeg var ikke sammen med fyren jeg debuterte med, men det var heller ikke en ONS. Hadde hatt noe på gang en liten stund, jeg likte fyren veldig godt, og følte meg klar. Hadde skikkelig lyst på han, rett og slett!

Gjør meg ingenting at vi ikke var kjærester, eller at vi ikke ble det etterpå heller, føler meg ikke brukt eller noe. Var jeg som tok initiativet, han var kjempehensynsfull i forhold til at jeg var jomfru, og spurte flere ganger om jeg var sikker på at jeg ville. Vi hadde drukket litt, men var ikke fulle.

Gjorde bittelitt vondt helt med en gang, men var godt også. Blødde ikke i det hele tatt, tror hinnen var brutt fra før pga har drevet mye med sport, riding osv.

Er kjempefornøyd med første gangen min jeg, glad jeg ikke sparte meg til første kjæresten min, for han var over gjennomsnittlig utstyrt, og det viste seg uansett kjapt at han ikke var en bra fyr :gjeiper:

Om du føler deg klar for det, så kjør på! Men jeg vil anbefale å ikke være dritings første gang, litt alkohol for å 'løsne stemningen' kan være greit, men også fint å faktisk huske det dagen etter Vil heller ikke anbefale ONS med en fremmed første gangen, finn deg en fyr du kjenner litt og stoler på, det trenger jo ikke bli noen forpliktelser ut av det for det om! Viktig å slappe av første gangen, dummeste du kan gjøre er å være nervøs og spenne deg...

Lykke til!

[^^Belle^^]

Jeg debuterte dagen før jeg og min kjære ble sammen. Da var jeg 18 år og drittlei av å vente! Jeg kunne egentlig gjøre det med hvem som helst, for jeg var lei av å være ''friken'' som ikke hadde hatt sex enda.

Det var på ingen måte godt, det var flaut og klumsete, men det faktum at jeg gjorde det med min kjære fikk meg til å prøve igjen og igjen med den samme personen til det faktisk ble godt. Jeg vet ikke hvor snar jeg hadde vært til å prøve igjen dersom det hadde vært en one night stand...

Et tips til deg:

Dersom du er litt sjenert (slik som meg), ville jeg gjort det med en som hadde litt erfaring, eller i det minste IKKE var sjenert. Jeg kan forestille meg hvordan den første gangen hadde vært dersom han ikke hadde tatt kontroll på saker og ting.

[Gjest Gjest_kate_*]

Jeg debuterte med en god venn som jeg hadde rotet en del med (fjortistiden). Hadde ikke dype følelser, men var tent på han og følte meg ganske trygg med ham. Ville egentlig bare ha det overstått, hadde følt meg klar for sex leeenge men fryktet litt den første gangen.

Det var litt flaut og dårlig, jeg hadde mye mer ro i sjelen gang nr to (med en annen, ONS). Er veldig glad jeg gjorde det på den måten. Når jeg først møtte han som skulle bli min første kjæreste, så var jeg veldig trygg på meg selv og min egen kropp og seksualitet og vi hadde god sex og eksperimenterte mye. Slapp liksom den "fomle-fasen", men det kan vel kanskje ha sin sjarm det og?

[Gjest Gjest]

Er veldig, veldig glad for at jeg var i et forhold.

Var faktisk sammen lenge før vi hadde samleie, men det var pga at det tok tid for å bli trygg på han. Jeg var redd for at det skulle være vondt (det var det ikke, noe jeg ironisk nok var skuffet over), og livredd for å bli gravid med noen jeg ikke hadde full tillit til. Så når det var med en jeg kunne stole på så var jeg trygg psykisk sett.

Men jeg vet jeg er gammeldags som faktisk tenker på at sex kan ha konsekvenser utover klamydia

[Gjest Gjest_hmm_*]

Så morsomt med mange svar

Jeg hadde jo egentlig klart hva jeg ville før denne diskusjonen, men nå er jeg bare enda mer sikker Er jeg tent på han, og han tent på meg - hvorfor ikke? Kjekt å ha en litt erfaren(kremt*womanizer) første gang

[Dåsa]

Jeg var i et forhold første gangen, og det er jeg veldig glad for. Har prøvd one night stand også, men det var ikke noe for meg.

Noen av venninnene mine liker denne formen derimot veldig godt. Bli ferdig med det, og hopp til den neste!

Det er vel opp til deg selv. Hva du føler der og da. Det er vel egentlig ingen her som kan forutsi om du kommer til å angre på noe senere.

[Gjest Gjest]

Var i et forhold og var 19 år gammel da jeg fant ut at "hey, what the heck" og gadd ikke vente helt til jeg skulle gifte meg. Men jeg var sammen mange mange gutter før det, der alle prøvde å få meg i seng, men jeg var veldig sta. Glad for det. Den som ble og synes det var bra at jeg ville vente...vel, han fikk meg.