Skravletråd 2009

[Kvist]

Noen baby i armene dine enda, Kvist??

Nehh... men nå har jeg vondt asså! Litt uregelmessige tak, men det kjennes ut som om de ikke helt slipper heller. Murringer hele tiden og de er mye kraftigere enn jeg noen gang har hatt menssmerter. Så nå stiger håpet igjen etter at jeg en periode lurte på om det ble septemberbaby på oss.

[Soon]

Nehh... men nå har jeg vondt asså! Litt uregelmessige tak, men det kjennes ut som om de ikke helt slipper heller. Murringer hele tiden og de er mye kraftigere enn jeg noen gang har hatt menssmerter. Så nå stiger håpet igjen etter at jeg en periode lurte på om det ble septemberbaby på oss.

Spetemberbaby ja, skulle tatt seg ut

Får håpe dette er starten da, høres jo mistenkelig sånn ut

Masse lykke til - snart er du mamma !

[Mirabella83]

Her er jeg!!!!!

Og jaaaaaaaaaaaaaaaaa: jeg er mammaaaaaaaaaaaa SÅ glad er jeg!

Jeg skal forfatte fødselshistorien min og skrive den inn til dere straks!

[Minnimusepus]

Åhh, så spennende Kvist, kanskje er du mamma nå???

Gratulerer så masse til deg Mirabella, gleder meg til å lese om fødselen din. Er det ikke bare verdens deiligste følelse å være mamma?? :rødme:

[flickan]

Herlig, gratulerer så masse Mirabella

Her går dagene supert, vi koser oss masse. Har fått verdens snilleste baby som sover mye og kun gråter når han vil ha pupp. Ammingen går glimrende, og jeg har ikke antydning til såre brystvorter. Jeg som var så bekymret for ammingen, det trengte jeg ikke å være. Han har også begynt med smokk, uten at det har påvirket ammingen.

I dag har vi vært på første kjøretur med lillegutt. Han likte kjempegodt å sitte i bilstolen under turen. På kjøpesenteret lå han i sjal på brystet til mamman sin og koste seg.

Alt i alt går barsel-tida strålende og jeg nyyter dagene som mamma.

[Minnimusepus]

Herlig, gratulerer så masse Mirabella

Her går dagene supert, vi koser oss masse. Har fått verdens snilleste baby som sover mye og kun gråter når han vil ha pupp. Ammingen går glimrende, og jeg har ikke antydning til såre brystvorter. Jeg som var så bekymret for ammingen, det trengte jeg ikke å være. Han har også begynt med smokk, uten at det har påvirket ammingen.

I dag har vi vært på første kjøretur med lillegutt. Han likte kjempegodt å sitte i bilstolen under turen. På kjøpesenteret lå han i sjal på brystet til mamman sin og koste seg.

Alt i alt går barsel-tida strålende og jeg nyyter dagene som mamma.

Åhh, så heldig du er som får til amminga ordentlig. Her bruker vi skjold fordi han kun suger på nipplene. Ikke snakk om at han vil ta tak lengre inn nei, sånn var han fra første amestund Menmen.. Skal gradvis prøve å klippe av skjoldet nå og se hvordan det går. Hadde vært deilig å slippe disse såre vortene. Har hatt så vondt et par ganger at jeg har måttet gi han flaske, så det er jo ikke rart han blir forvirret. Pupp med og uten skjold, smokk og flaske!

Her er vi våkne til 02.00-03.00 hver natt de siste 4 nettene, han vil ikke roe seg og bare er urolig og gråter. Mannen har sovet halvannen time nå, heldiggrisen

Hadde hjemmebesøk idag og hun fortalte meg at jeg skal holde meg unna druer (husholdningssaft) og eplejuice og nektar. Har jo ikke drukket annet siden jeg kom hjem, ingen som har sagt til meg at det kan føre til luftsmerter hos babyen! Så nå får vi se Nå skal jeg gå å vekke mannen også skal vi på butikken å gjøre ukeshandlen..

[Gjest imli]

Gratulerer som mamma, Mirabella!

Høres ut som om både du og Flickan koser dere med bebiser.

[flickan]

Jeg innser at jeg er heldig hvor ammingen går som en drøm. Må faktisk bruke brystskjoldet noen ganger, spesielt om natten, for da er det ene brystet så hardt at han ikke får ordentlig tak. Bruker det de første minuttene, så tar jeg det av og da suger han fint resten av ammingen.

Siste amming om kvelden er i 22-23-tida, og da sover han mellom 3-6 timer før neste amming, og det samme før neste amming igjen. Får som regel sove 4-5 timer sammenhengende hver natt, og da er egentlig dagen berget. I dag stod vi ikke opp før etter amming kl 10 på formiddagen

Hvor ofte ammer dere? På barsel sa de at han ikke måtte sove mer enn 3-4 timer mellom måltidene, men jeg har sluttet å vekke ham nå. Om natten får han sove til han våkner, men på dagen prøver vi amme hver 3. time. Han hadde lagt på seg 300 gram på en uke ved forrige besøk på helsestasjonen, så han spiser åpenbart nok. Helsesøster der sa vi bare kunne la han sove om natten så lenge jeg hadde mye melk og han gikk så fint opp i vekt.

[Ilja**]

Hurra, der var du, Mirabella! Gratulerer så mye som mamme, gleder meg til å høre fødselshistorien din

Flott å lese hvor fine dager dere har, Minnimusepus og flickan, jeg gleder meg bare mer og mer til det blir min tur :rødme:

Akkurat nå ligger jeg og kjenner på at gullklumpen hikker, hele magen hopper opp og ned her

[Saeria]

Lusker meg inn på skravlingen bare uker før termin, og slår fast at her er det mange som koser seg i barseltiden. Håper det blir sånn for oss også.

[Soon]

Hurra for Mirabellea og Celica!!

Åå, som jeg lengter etter at babyen min skal komme ut, skal bli så herlig...

Høres ut som derer koser dere masse, dere som har fått!

Glad på deres vegne

[Gjest Unknown]

GRATULERER til alle dere som har født menst jeg ikke har vært her!!!

Får nesten lyst til å få ut lisjejenta når jeg leser alt det fine her inne Men får vel håpe hun forblir der inne noen uker til i alle fall

[Minnimusepus]

FlickanDet er godt å høre det er flere som bruker skjold

Når det gjelder hvor ofte jeg ammer så måtte jeg i begynnelsen amme etter 3 timer pga gulsotten. Så gikk jeg til 4 timer. Men nå som gulsotten er på vei bort gir jeg han alt fra hver 2-5 time. Gir når han er sulten, men gjerne ikke mer en 4 timer på dagen. Natta dvs fra klokka 03.00, han er jo våken til da, lar jeg han sove til han våkner. Helesøster sa det var tull å vekke han om natta

[Minnimusepus]

Forresten så har jeg kjøpt avent sine "melkeoppsamlere" og de er kjempegreie Visste jeg lakk, men trodde ikke det var så masse. Plasserer en kopp på den puppen jeg ikke gir av under amming, og på et måltid hadde jeg samlet opp 30 ml

Dvs at jeg samler opp et måltid på to måltider, da går ikke melka mi vekk i bh'en eller i disse putene.

Så nå trenger jeg jo nesten ikke å ha noe nan hjemme, kjempedeilig

[Minnimusepus]

Har Kvist blitt mamma nå også mon tro, noen som har hørt noe fra henne??

[Minnimusepus]

Fant dagboka hennes nå og hun var i fødsel klokka 20.00 iallefall

Nå kommer babisene som perler på en snor altså.

Effy, da er vel du neste kvinne ut

[Gjest Unknown]

Hihi, ser ut som det er bare du som har vært her inne de siste dagene Minnimusepus

Hvordan går det med dere alle? Både dere som har fått og dere som fortsatt venter?

[effy]

Her er jeg!!!!!

Og jaaaaaaaaaaaaaaaaa: jeg er mammaaaaaaaaaaaa SÅ glad er jeg!

Jeg skal forfatte fødselshistorien min og skrive den inn til dere straks!

Gratulerer så mye! Er spent på fødselshistorien

Fant dagboka hennes nå og hun var i fødsel klokka 20.00 iallefall

Nå kommer babisene som perler på en snor altså.

Effy, da er vel du neste kvinne ut

Skummelt og spennende!

[Mirabella83]

Her er historien om da gutten vår ble født:

Klokka tippett over midnatt og det var blitt 14. juli, min beregnede termindato og nøyaktig en uke over ultralydterminen. Før vi la oss denne kvelden førsøkte vi det gamleste trikset i boka, for å få fødselen i gang... Timen hos legen den kommende morgenen med lovnad om henvisning til ultralyd og mulig igangsettelse på St. Olavs fristet lite fordi jeg så gjerne ville at kroppen skulle sette igang fødselen av seg selv og på naturligste vis.

Ikke mange minuttene etter at kjæresten hadde rullet over på siden og jeg hadde pakket meg inn i dyna, kjente jeg en ny murring i magen. Ingenting i nærheten av kynnerene, for dette var vondere. Som ei hånd som grep hardt rundt nederste del av magen og livmora, samtidig som jeg kjente en "mensmurringer" i korsryggen. Jeg var ikke i tvil om at dette var rier, men bekymret meg for om det kanskje bare var maserier. Hvordan skulle jeg kunne vite om det var det? De kom regelmessig med det samme, så jeg tasset opp på kjøkkenet og smurte et knekkebrød. Uten mat og drikke osv... Så gikk jeg ned i senga igjen med varmeflaske-bamsen tett inntil magen. Jeg syntes riene ble litt vondere med tiden, men bestemte meg for ikke å vekke pappan før jeg måtte. Jeg kunne snart ha bruk for en godt uthvilt mann ved min side. Rett før klokka tre, "bråket" jeg så fælt med pustingen og pesingen min, at mannen våknet. Han kom over til meg i sengen og spurte om det var bra med meg og om det var igang nå.

Kjæresten fikk ansvaret for tidtakingen som jeg ikke hadde prioritert på noen timer. Det var bedre å hvile i pausene, enn å klokke tiden. Når det ble tid for å dra, ville jeg nok kjenne det på styrken på riene, fant jeg ut. Frem til jeg vekte mannen var de jo til å leve med. Og riene ble værre! Mannen ringte føden og gav beskjed om at vi kom i løpet av natten. Vi stod opp, dusjet og jeg forsøkte å spise litt igjen. Denne gangen gikk det ikke. Så vi kjørte nedover. Pappan bar med alt av bager, mens jeg krummet meg over varmeflaska mi.

Klokka var 05:40 da vi kom inn på St. Olavs og ble tatt imot av ei jordmor som målte åpningen til 3 cm. Jeg kan ikke si at jeg var hverken skuffet eller glad for det målet, men bare fryktelig takknemmelig for at det ble tappet i et varmt bad til meg. For det hjalp! I journalen min står det at jeg pustet "uadekvat" og hadde litt panikk. Selv vet jeg jo at jeg har en tendens til å hyperventilere hvis jeg blir fryktelig oppskaket, men panikken lå nok bare i pusten og at jeg hadde vondt. Jeg var jo ikke redd. I badekaret slappet jeg av og klarte å puste bedre. Kjæresten var en uerstattelig støtte. Han hentet vann, sportsdrikk og kalde kluter. Krakken han fikk sitte på, var ikke mye behagelig, men likevel så jeg at han glippet med øynene av tretthet. Senere sa han at han trodde jeg skulle fly i taket da jeg så at han duppet av, men jeg bare smilte til han. Jeg var jo også trøtt og kunne forstå hvorfor han nesten sovnet, men jeg våknet brått til av hver ri. Etter fødselen fortalte kjæresten at han var overrasket over hvor rolig, vennlig og mild jeg var da det stod på. Han hadde ventet seg kommandoer og sinte kommentarer flagrende i hytt og pine. Jeg er utrolig lykkelig over at jeg ikke ble sint, som det er så lett å bli når man har vondt.

Klokka 08:00 jeg fikk følelsen av å måtte på do, så vi ringte på jordmor. Da hadde det vært vakskifte og ei kjempesøt, svensk, voksen dame kom inn og hilste på oss. Jordmor Anita målte åpningen til 4-5 cm, og sa at do-følelsen kom av at hodet stod så godt ned. Hun målte samtidig hjertelyden til babyen og ville ha meg opp i sengen uten det varme vannet for at den skulle bedre seg litt. Det var varmt til babyen, sa hun. Lystgass ble min neste smertestillende. Det var en teknikk som jeg ikke umiddelbart behersket. Jordmor hjalp meg med pusten og etterhvert fikk jeg god nytte av den. Riene var fortsatt fryktelig vonde, men jeg sløvet og sovnet nesten bort mellom dem. Det var vanvittig deilig. Men den gjorde meg kvalm! Mannen løp som en marathonutøver frem og tilbake og tømte spybøtta mellom hver gang jeg brakk meg. Jordmor kom inn til oss en tur igjen og jeg klaget min nød over kvalmen. Hun sa at det bruker å gå over, og jeg gav det et nytt forsøk. Og hun hadde så rett så rett. Kvalmen gikk over.

Jordmor Anita kom ikke veldig ofte inn til oss. Vi klarte oss jo så fint alene. Så lenge vi var i åpningsfasen, var det ikke mye annet å gjøre enn å jobbe seg gjennom riene og vente. Men hver gang hun kom, var hun virkelig tilstede og kom med råd og veiledning. Etterhvert som riene igjen ble tøffere, fikk jeg varme risposer og akupunktur. "Hokus pokus" i kombinasjon med varme på magen hadde fin effekt på meg. Når hun måtte varme risposen å nytt, klynket jeg at hun måtte være rask. Hun var så rask hun kunne.

Vannet ble tatt klokka 10:50. Det var rent og fint, heldigvis. Ingen stressa babygutt. Åpningen ble målt til 7-8 cm. En time senere meldte trykketrangen seg virkelig. Under riene var det vanskelig å holde tilbake. Dermed fikk jeg en liten kant som ble hoven og blokkerte for full åpning. Jordmor forsøkte å hjelpe kanten over hodet til barnet, men det lyktes ikke riktig før ca 40 minutter etter det. Da var det fullåpning og jeg fikk endelig lov til å presse. Jeg ble både lykkelig, lettet og litt nervøs da jeg fikk den beskjeden. Nå var "livets portal" åpen, og det lille barnet vårt skulle begi seg ut på en tøff reise! Reisen tok en time og et kvarter.

Jeg synes å huske at det ble lenger mellom riene, da det var pressrier som kom. Så jeg fikk gode pauser. Det var vondt, og da barnehodet stod heeelt nede, sved det noe voldsomt. Jordmor og mannen hjalp meg likevel med å være tapper og tålmodig. "Det er like før nå". "Snart er det over". Det var så godt å høre. Jordmor spurte om jeg ville kjenne på babyen, da hodet stod i åpningen. Jeg husker at jeg skrek et sjokkert "NEI", men at jeg likevel strakk meg ned og kjente på det bløte hodet. Det ble jeg redd av... Men når man har kommet så langt er det ikke noen vei tilbake! Straks etterpå var hodet ute og så kom kroppen. Følelsen av at gutten "skled" ut, var helt utrolig fantastisk. Det hadde jo presset så fælt på, og plutselig var alt trykket borte.

En blå-lilla, skrikende gutt ble plassert på brystet mitt. Barnelegen som hadde kommet inn like før, tørket av han og pakket han godt inn i pledd. Jeg var blitt mamma til en velskapt, fantstisk liten gutt og min kjæreste mann hadde blitt pappa. Jeg gråt av glede, lettelse og ydmykhet over at det nå var over. Han vi har vært så spente på var kommet og han var helt frisk og fin. Pappan klippet navlestrengen forsiktig av. Gutten var fra da av et selvstendig individ. Etterbyrden kom straks etterpå og jordmor Anita klemte på magen min for å få ut vann og blod. Det var ikke godt, men varte bare et par sekunder. Gutten vår ble lagt til brystet mitt og sugde seg godt fast med det samme. Jordmor og barnelegen syslet stille rundt og gjorde sine ting, til de forsvant og lot den nye, lille familien på tre hvile etter 14 spennende, frustrerende, smertefulle og aller mest lykkelige timer med fødsel.

[Saeria]

For en flott fødselshistorie! Gratulerer så mye med gutten.