Skravletråd 2009

[Edie]

Brr.. Nå er det kaldt om dagen. Tar tid å kle på ungen

Senere gleder jeg meg til den gode gåturen til jobb i minus tjue..

[flickan]

Hei igjen. Minsten er blitt 5,5 mnd nå og jeg koser meg veldig som tobarnsmor. Det er så koselig å se hvor god storebror er med lillebror, og hvor mye lillebror følger med på storebror. Jeg håper de vokser opp til å bli gode kompiser.

Jeg har nettopp begynt på fag på skolen igjen, så mannen er hjemme 2 dager i uka. Det er litt deilig å komme seg litt ut uten barn for meg også.

Vi har vært heldige og fått 2 virkelig rolige barn, så jeg synes barseltida har gått som en drøm også denne gangen. Huff, det er nesten ubehagelig å skrive det, for jeg vet at slett ikke alle har det sånn, og jeg innser at vi er veldig heldige. Føler nesten jeg har jukset meg gjennom spedbarnstida med begge to, og ikke vet helt hvordan det er å ha baby. Men jeg får vel stålsette meg, for hos oss var det alderen mellom 1-2 som var absolutt mest krevende med eldstemann, så jeg gruer meg litt til de mange gryyytidlige morgenene som jeg regner med kommer etterhvert.

En ting som er ganske annerledes denne gangen, er at vi har lite rutiner på minsten. Jeg synes det er mye vanskeligere å få gode soverutiner på dagen nå som vi har en til å ta hensyn til, stadige ærend som må gjøres og kjøring for å hente i barnehagen. Håper virkelgi vi får plass til begge i barnehage i nærheten fra høsten av. Nå er det 20 min kjøring én vei, og det gjøre det unødvendig tungvint, og ikke minst tidkrevende å hente/bringe eldstemann Men heldigvis sover minstemann nok likevel, det er bare litt mer usystematisk enn det var forrige gang. Savner litt å kunne legge barna kl 7 og ha ro på kvelden. Eldste var ekstremt enkel på dette og la seg kl 7 fra han var bare 9-10 uker gammel. Men her må vi bare ta oss selv i nakken og gjøre en innsats med å legge minsten før. Han er så rolig at det har ikke heftet oss alt for mye å ha ham sammen med oss på kvelden, så det er nok vår egen skyld.

Vi overtar nytt hus i Vestfold til sommeren, og håper å flytte sørover ved juletider. DET gleder jeg meg ENORMT til. Jeg gleder meg til å komme nærmere familie og en del venner. Skal ikke legge skjul på at det blir greit å få litt lettere tilgang til barnevakter enn det vi har nå. Her vi bor nå, er det egentlig bare søsteren min som jeg føler vi kan spørre, og jeg vil jo ikke bruke henne opp heller. Og dessuten er hun ei aktiv jente, så det er ganske ofte hun ikke kan. Ellers har jeg to andre venninner jeg spør innimellom, men dessverre er det sjelden/aldri de kan/ vil, så da blir det jo til at man ikke ønsker å spørre lenger, når man bare får nei til svar uansett. Sørpå har vi store familier begge to, så det er langt flere å spille på. Og så gleder jeg ikke minst til å komme nærmere nevøene våre, sånn at våre gutter får sett mer til de og bli bedre kjent. Gleder meg f eks til å ha nevøer på overnatting, osv, det har jo ikke vi kunnet ha til nå iom at vi bor 50-65 mil unna.

Og jeg gleder meg til å få større plass, og hage. Og jeg gleder meg til å begynne å pusse opp og lage huset slik vi vil ha det. Det blir kjekt å ordne et sted hvor vi vet at vi skal bo i lang tid, og derfor kunne velge litt langsiktige løsninger.

Jeg har forresten gitt opp tøybleiene. Det var med litt tungt hjerte, men etter at minsten ble født synes jeg det ble for mye klesvask, og jeg maktet bare ikke å vaske bleier i tillegg. Jeg hadde masse melk også denne gangen, og måtte som regel skifte overdel minst en gang om dagen pga lekkasjer. Med gulpebaby, og en aktiv barnehage-unge ble det rett og slett for mye for meg. Så nå går begge med plast-bleier. Har ikke helt vennet meg til at det stinker så mye mer enda, og synes ikke det finnes gode søppelløsninger, så vi går ut med søpla 2 ganger for dagen, men det er tross alt enklere enn tøybleiene som må vaskes, tørkes og brettes flere ganger i uka. Forhåpentligvis slutter eldste med bleier snart, og minsten begynner snart med fast føde, så kanskje tar jeg de frem igjen, vi får se.

[Soon]

Koselig med en oppdatering, flickan - og jeg skjpønner deg veldig godt når det kommer til å bo i nærheten av familien - for oss har det vært gull verdt!

Har foreldrene mine 5 minutter unna i bil, og nå har søsteren min og mannen flyttet tilbake fra oslo, så nå har vi alle mine i nærheten.

Mannen min har heldigvis ett supert forhold til de, hans familie bor i nordnorge (vi bor på østlandet), så det er godt at de fungerer sammen.

Nå er jeg i uke 12 med minien i magen, og det begynner å gå mer og mer opp for meg at vi skal bli 4.

Hadde en ny runde med blødninger tidlig denne uken og heldigvis fikk jeg lov å komme på UL for å se hvordan det stod til.

Alt var bare velstand, og det var deilig å kunne senke skuldrene igjen - man blir jo forferdelig engstelig, selv om man vet at det kan skje.

Ha en god helg alle sammen - jeg syns det er så utrolig allright at vi holder kontakten så lenge etter småttingene våre kom til verden

[Edie]

Så koselig med oppdatering fra deg flickan!

Nå reiser jeg bort til studiestedet og blir borte fra mine kjæreste gutter i to uker. Gruer meg helt vannvittig.

[Saeria]

Uff. skjønner deg godt, aricept.

KOselig å høre fra deg, flickan. Tenk at lille er straks et halvt år! Hjelpes meg så tida flyr!

[flickan]

KOselig å høre fra deg, flickan. Tenk at lille er straks et halvt år! Hjelpes meg så tida flyr!

Ja, tida flyr virkelig. Til sommeren har vi TRE-åringer alle sammen! :dåne:

Rart at minsten er så stor allerede, men litt deilig også. Han vil ikke ta flaske, og jeg ammer hver 2-4 time, så jeg er ganske bundet til ham og kommer meg ikke så mye bort uten et barn på slep. Med eldste var det litt lettere da han både tok flaske og hadde litt mer rutiner mye tidligere. Er litt bedre nå som jeg har begynt på skolen, men er jo litt kjedelig for mannen som må bruke mye av permisjonsdagen på å bringe ham til meg for amming. Vi kommer nok til å begynne med litt grøt denne helgen for å få inn et måltid på dagen, og dermed hoppe over ett puppemåltid hvertfall.

Hvordan går det med maten til småingene deres? Vi har hatt en laaang periode i høst/vinter hvor poden nesten ikke har spist noen ting av middag. Selv spaghetti med kjøttsaus (favoritten) har blitt nektet i perioder. Argh, kresne unger er det verste jeg vet, så det har irritert meg skikkelig. Heldigvis spiser han godt til de andre måltidene (brød, knekkebrød med variert pålegg, og müsli), så jeg har ikke vært bekymret for ernæringen. Men det har vært en prøvelse å prøve å ha hyggelige middager,når all energi går med på å lure og lokke ham til å hvertfall smake litt. I det siste har det faktisk løsnet litt og nå spiser han som regel litt av middagen hver dag, selv om det varierer litt hva som går ned. Omvendt psykologi fungerer ganske godt her nå. Vi har tullet og tøyset med at han ikke får lov til å spise "den biten" og da er han jommen rask til å putte den i munnen mens han stolt proklamerer at han har lurt oss. Noen ganger spytter han ut maten igjen og sier at han ikke liker, og det er helt greit, jeg er bare veldig opptatt av han må smake og forhåpentligvis venner han seg til smakene etterhvert. Hvordan er deres små bøller på matfronten? Jeg håper dette bare er en fase som går over snart..

[Saeria]

Vår er i samme fase, flickan. Samtidig har vi merket at han har mye større matlyst på dagtid, noe søster sin datter på samme alder også har. Så da blir det til at vi har sen middag/kvelds i ukedagene. For han spiser godt av brødmat med pålegg. Liker ikke hvitost og skinke da. Ofte spiser han 5-6 skiver om han har 2 brøadmåltid i barnehagen, + masse frukt og enkelte dager sniker han knekkebrød fra naboavdelingen vi må gå gjennom når vi skal hjem.

Så da er han ikke sulten før kveldsmaten, og da spiser han gjerne ikke så mye middag. Selv ikke av favoritten (spaghetti og kjøttsaus her og)...Han har ganske lenge vært vanskelig å få i poteter, gulrøtter og annen middagsmat og. Selv om vi vet han er sulten...

Detgårsegtildetgårsegtildetgårsegtil...

[Gjest imli]

Eg er og borte frå ungane mine no, så eg skjønner godt korleis du har det, Aricept. Skal vera borte i to veker, sjukehusopphald. Forhåpentleg får eg i alle fall ein permisjon i løpet av dei to vekene, men det trist å vera borte frå dei såpass lenge. Men, men, ikkje noko å gjera med det.

[Honesty]

I spiser knapt middagsmat i det hele tatt, og grønnsaker, poteter, ris, pasta osv er stort sett en fiende hun unngår med alle midler. Hun spiser brødskiver, grøt og litt frukt, og jeg har ikke tall på hvor mange middagsmåltid hun har spolert ved å rote/hyle/gå fra bordet for så å sutre og klenge.

Vi har servert henne et variert utvalg mat fra hun var bitteliten (delvis BLW), men hun er ikke blitt bedre med tiden, heller faktisk motsatt. Neste uke skal de spise mølje (skrei, lever, rogn) i barnehagen, og i fjor smakte hun til og med på lever, noe jeg ikke får ned om jeg blir truet på livet. I år blir jeg overrasket dersom hun smaker på noe som helst. Men hun vokser som hun skal, og ligger stadig på 25-percentilen, så hun utnytter kanskje energien effektivt?

De siste par dagene har hun likt peanøttsmør på brødskivene, noe jeg ikke takler lukta av, men jeg holder pusten og gjør mitt beste.

[Caramba]

Tvillingene spiser godt, heldigvis. Min første var en stor matvegrer som nesten ikke spiste noe. Kan jo rapportere til alle som har sånne hjemme, nå spiser han mer av det meste. Vi innførte smakeplikt og delvis spisepliktfra ca 3,5 år, nå må han spise en gitt tallerken middag, spise en skive til frokost og kvelds etc. Det har sakte men sikkert fungert og nå som 5- åring er han sulten til alle måltid og spiser godt/ greit (kommer an på hva vi serverer).

[Edie]

Nå sitter jeg på flyet og har vondt i magen. Jeg har nesten vendt meg til fem dager uten gutta mine, men å vite at jeg nå har to uker foran meg. Savnet er sinnsykt stort allerede.

Synes fryktelig synd på meg selv nå... og det hjelper jo ikke akkurat på humøret det heller

[Gjest Unknown]

Nå sitter jeg på flyet og har vondt i magen. Jeg har nesten vendt meg til fem dager uten gutta mine, men å vite at jeg nå har to uker foran meg. Savnet er sinnsykt stort allerede.

Synes fryktelig synd på meg selv nå... og det hjelper jo ikke akkurat på humøret det heller

Her er alle måltider pyton om dagen. Mest fordi ho ikke har tid til å sitte stille med bordet. Brødmat får vi delvis inn, men middagen består somregel av salat. Ikke at det er det verste da, men hadde vært hyggelig om ho fikk i seg litt "ordentlig" mat også! Taco går ned på høykant, og ellers også annen kjøttdeigmat og i perioder pasta. Men det er ca 2-3 biter og så er ho "mett".

Skjønner godt du gleder deg til å flytte til familien og i eget hus Flickan! Vi har i alle fall ikke angret på at vi flyttet tilbake til familie og hus med hage Ikke at vi bodde i byen så veldig lenge da..

I helgen var vi på hyggelig besøk hos M sine søskenbarn, tante og onkel. Veldig morsomt å se hvor fint de leker seg sammen! Her har ikke M søskenbarn så nært i alder som de er, så blir ikke helt det samme.

[effy]

Etter 2 1/2 år som mor har jeg nå blitt vandt med at det der med matinntak går i bølger.

Jeg er ikke så bekymret hvis han er småspist en periode. Da er det mer irriterende at han er kresen Det gjelder spesielt grønsaker. Gir dere barna tran o.l.?

[Saeria]

Han er mer kresen nå enn før, men jeg venter til han er rundt 3-3,5 år før jeg innfører smakeplikt. Å gjøre det nå, fører ikke noe med seg. Så da utsetter vi den kampen til han reagerer bedre på å måtte smake.

Her sier han "takk for maten", og klatrer ned fra stolen når han ikke vil ha mer. Selv de dagene han ikke en gang har smakt.

[Soon]

E er glad i brødskiver som regel, men middager, og særlig grønnsaker, er et kapittel for seg selv.

Han smaker som regel, men det blir oftest med en bit og så er han ferdig.

Fiskegrateng er alltid en sikker vinner da, og som regel pølser, men vi kan jo ikke ha det hver dag...

Vi ta tiden til hjelp, og tenker som Saeria, at vi begynner med smakeplikt om ett års tid eller noe...

Idag er vi hjemme med fri fra jobb og bhg, men E har feber og har en stygg hoste og forkjøla, så vi må bli hjemme i morra også - håper han blir frisk til fredag, for da er det karneval i bhg.

Jeg skal på første svangerskapskontroll i morgen, og må nok be om en sykemelding i samme slengen, da ryggen krangler så snart jeg er tilbake på jobb etter fridager etc.

I jobben min får jeg ikke satt meg ned i løpet av dagen, og da sier det seg selv at det blir vanskelig - og når de attpåtil ikke klarer å tilrettelegge noe, og det er så travle dager at man til nød får 15 min pause til å spise, så kaster jeg inn håndkle for en liten stund.

De har heldigvis søkt etter en 100% til i butikken, så håper de får annsatt fort og at jeg da kan komme tilbake og får mere avlastning.

[Saeria]

Da har du ingen grei jobbsituasjon, nei. Skjønner godt at du vil be legen om sykmelding. Du kan jo ikke holde på for fullt om ryggen blir helt ødelagt av det.

[Soon]

Nei, jeg kan ikke det, og attpåtil jobber jeg bare 80% - 4dager i uken + hver fjerde lørdag, men funker ikke ryggen så funker ikke ryggen.

(men så får man så dårlig samvittighet for de andre, som får det enda mer travelt... )

Jeg jobber også i "spesialforretning" med timeavtaler etc, så det går jo utover så mange - blæh

Endret 13. februar 2012 av Soon

[Saeria]

Helsa først. Viktigere det, selv om jeg skjønner at det er kjedelig.

[Soon]

Takk - hjelper på med litt støtte også

[flickan]

Det er litt "godt" å lese at det er flere av dere som sliter med maten. Jeg har googlet litt om temaet og leste et sted at noen forskere mener at biologien og evolusjonen gjør at barn blir kresne fra ca to-års alderen. Det er visst fordi at fra naturens side er det naturlig med omlag 2-3 års alder mellom søsken (det er det man finner hos urbefolkninger) og det betyr at barnet i denne alderen blir mer overlatt til seg selv fordi foreldrene blir opptatt med den nye babyen. For å unngå forgiftninger er det derfor viktig og riktig at barnet er skeptisk til maten. Giftstoffer i naturen er ofte bitre på smak, og grønnsaker (som inneholder mye bitterstoffer) er derfor som regel lite populært hos de små.

Så hey, you can't fight nature. Litt lettelse å se at det er en "grunn" til at de er sånn da, og ikke bare håpløs oppdragelse

Skjønner godt at det vanskelig å være borte fra gutta så lenge Aricept, selv om jeg selv drømmer om å få noen dager fri fra barn og mann innimellom. :gjeiper: Gleder meg til jeg slutter å amme, så jeg blir litt friere. Planlegger en tur til Brüssel til høsten. Min onkel har blitt ambassadør der, så det hadde vært artig å få besøkt ham og de tre nydelige døtrene hans, mens de bor der.