en bestemt toåring!

[Leanne]

Min sønn på snart to år er blitt veldig bestemt... og det er jo greit det, men han blir liksom hengende i det samme sporet...

for å nevne noen eksempler så pleier pappa å stå opp om morgenen og ta han ut av senga kle på osv.. En morgen måtte jeg gjøre dette, da pappa hadde reist tidlig på jobb. Han ble så sur, holdt seg fast i sengen og nektet meg å ta han ut. ropte på pappa. Jeg fikk han jo ut og kledd på, men han var sur fra vi sto opp og til jeg leverte han i barnehagen.

Når vi spiser middag heller f.eks jeg i vann i glasset hans, hvis han vil ha mere vann dette måltidet må jeg helle i da jeg ga han først. (omvendt hvis pappa gir først). Gir feil person vann vil han ikke ha det, kaster koppen i gulvet. og blir sint!

Han er bestemmer seg for hvilken jakke han vil ha, og hyl skriker hvis vi tar på feil... Hvis jakken han vil ha passer til været tar vi på den, men er jo sjelden han velger "rett". så da er han bare kjempe sint!

Er stort sett jeg som henter i barnehagen og da er han alltid blid. De få gangene pappa henter blir han sur...

han må alltid lukke alle dører når han er i et rom...

Har sikkert mange flere eksempler... Han er så bestemt når ting blir gjort "feil", han hyl skriker og kan fortsette leeeeeenge.... Prøver å roe han så godt jeg kan, og det går jo over til slutt.. men der er veldig slitsomt mens det pågår...

Er dette normal trassalder, eller er han litt/veldig ekstrem...?

Jenta mi på 4 var ikke så ille .... Greit nok med litt trass, men er liksom så overdrevet...

Må nevne et eksempel til, jeg sa vi skulle finne en juice boks på lørdag (det beste han vet..) han ble kjempe glad. Storesøster løp på kjøkkenet og henta til han. Han ble kjempe sur. Og nektet å ta juiceboksen.. Vi prøvde å hente ny på kjøkkenet men det hjalp ikke......

Kjenner det kan bli et slitsomt år hvis det skal fortsette slik........

[Mamma1]

Syns ikke dere skal føye ham i hvertfall. En toåring er stor nok til å forstå at en viss type oppførsel får konsekvenser. Tar han ikke i mot juiceboksen, så ikke gi ham en ny. Da blir det ikke juice.

[Leanne]

Syns ikke dere skal føye ham i hvertfall. En toåring er stor nok til å forstå at en viss type oppførsel får konsekvenser. Tar han ikke i mot juiceboksen, så ikke gi ham en ny. Da blir det ikke juice.

Vi pleier egentlig ikke å føye han heller, men i dette tilfelle prøvde vi det. Men han ville jo heller ikke ha da.....

Han er forresten også motstander av nye ting. Ville ikke ha på de nye vinterskoa han fikk- gikk og kastet de i søpla

Samme tendenser med alle nye ting egentlig... vil ikke ha det...

I barnehagen er han opptatt av hvilke sanger som blir synget. Blir sint hvis de innleder samlingsstund med "feil" sang. De har en fast de pleier å åpne med.

Han nekter å spise hvis de ikke synger matsangen først. En gang de glemte det ble han så sint at han nektet å spise i det hele tatt! Så da gikk han ut for å leke uten å ha spist.. (fikk litt mat en times tid senere da...)

Er et ordentlig rutine menneske med andre ord

[Gjest Pet]

Er et ordentlig rutine menneske med andre ord

Det er fasinerende hvor tidlig personligheten trer fram. Du har nok satt en regelrytter til verden!

[Mamma1]

Syns det hørest helt ekstremt ut jeg..

[Gjest Gjest]

Virker som det er veldig viktig for ham å vite alt som skal skje, og da plager det ham når noe uforutsett skjer, som f.eks at pappaen henter ham i b.hagen.

Dere kan kanskje prøve å forberede ham på det når dere vet at det blir endringer i de vante rutinene?

[Leanne]

Syns det hørest helt ekstremt ut jeg..

det synes vi og... føler han er litt for ekstrem opphengt i rutiner...

Men får håpe han vokser det av seg.....

[Mamma1]

Ja, jeg vet ikke hva man skal gjøre. Har selv hatt barn med ekstrem trass, men dette høres ut som det er litt mer enn en vanlig trassalder. Hvordan er han i barnehagen da? Hør hva de synes og evt få en samtale med PPT.

[Leanne]

Virker som det er veldig viktig for ham å vite alt som skal skje, og da plager det ham når noe uforutsett skjer, som f.eks at pappaen henter ham i b.hagen.

Dere kan kanskje prøve å forberede ham på det når dere vet at det blir endringer i de vante rutinene?

Det er ikke så lett å forklare/ forberede han på ting. Han blir to i januar, så har nok ikke nok ordforståelse til å skjønne/huske beskjeder som at pappa kommer og henter deg...

Men vi prøver jo å forklare at f.eks. mamma kan også helle i vann til deg, men han blir så sint.. kaster koppen i gulvet så vannet spruter!

Ja, jeg vet ikke hva man skal gjøre. Har selv hatt barn med ekstrem trass, men dette høres ut som det er litt mer enn en vanlig trassalder. Hvordan er han i barnehagen da? Hør hva de synes og evt få en samtale med PPT.

Tenkte vi skulle drøye det til januar- februar før vi gjør så veldig mye mer. Han har allerede begynt å produsere en del ord, så jeg regner med at språket hans vil være mye bedre om noen måneder. Så da vil det kanskje være lettere å få bukt med slik oppførsel...

I barnehagen fungerer han greit, alle får lov til alt av de voksne... Men der er det jo sjelden faste rutiner på at kari sitter alltid ved siden av under frokosten... Er jo mange voksne og forskjellige vakter... Men han reagerer sterkt når de glemmer matsang eller har feil "åpningssang" i samlingsstund...

Ellers er det jo greit å få inn PPT etterhvert hvis ting ikke endrer seg til det bedre..

[Gjest Gjest]

Når han er så ekstremt opptatt av rutiner trenger han kanskje at rutinene løses opp. Det blir hyl i skrik i starten, men etterhvert er det ikke lenger en selvfølge at pappa skal kle på han om morgenen eller at mamma skal hente i barnehagen.

[Leanne]

Når han er så ekstremt opptatt av rutiner trenger han kanskje at rutinene løses opp. Det blir hyl i skrik i starten, men etterhvert er det ikke lenger en selvfølge at pappa skal kle på han om morgenen eller at mamma skal hente i barnehagen.

det er ikke bare bare å løse opp i rutiner... men vi kan jo prøve! Jeg jobber i samme barnehage som gutten går, så det er naturlig at jeg henter.. med mindre jeg er på kurs eller er hjemme fordi jeg er syk...

Om morgenen kler pappa på da jeg ofte går på jobb før han våkner/ i det han våkner har mange tidligvakter da de passer dårlig for mine medarbeidere...

[Egotrippen?]

det er ikke bare bare å løse opp i rutiner... men vi kan jo prøve! Jeg jobber i samme barnehage som gutten går, så det er naturlig at jeg henter.. med mindre jeg er på kurs eller er hjemme fordi jeg er syk...

Om morgenen kler pappa på da jeg ofte går på jobb før han våkner/ i det han våkner har mange tidligvakter da de passer dårlig for mine medarbeidere...

Vi har også en toåring som liker rutiner. Vi har faste rutiner på det meste av dagens tralt. Men hvis det skjer noe utenom det vanlige kan du være sikker på at det skal også gjentas neste gang. Veldig god husk på små detaljer. Om hvor leker er, og suttekluten og hvor bamsene skal ligge i sengen. Har vi to dager på rad kjørt hjem til bestefar for å spise middag, blir det hissige protester i baksetet hvis vi kjører hjem den 3.dagen...

Men har skjønt at det går an å forklare ting. Han oppfatter det meste som blir sagt, selv om han ikke alltid er like enig.

Morsomt når han leker "stiv som en stokk" når han blir hentet i barnehagen og han slettes ikke vil hjem. Skikkelig barnehagegutt.. :-)

[Siona]

Størstejenta vår er like gammel som din gutt (blir 2 år i januar), og jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Hun er veldig opphengt i at det er jeg (og IKKE pappa) som skal gjøre alle tingene (ta henne opp om morgenen, skifte alle bleier, smøre maten hennes, kle på henne osv), og hun blir forferdelig sint om ting ikke er helt som hun har sett for seg. Hun er ekstremt viljesterk, har et voldsomt temperament, og gir seg aldri. Jeg synes det er fryktelig vanskelig noen ganger å vite hvordan vi skal takle henne, og selvom jeg vet at det antakelig gjør ting verre, hender det rett som det er at vi føyer oss eller bestikker henne for å få litt fred...

Når jenta vår blir sint, begynner hun å hyle, og hun kan holde det gående i sikkert timesvis dersom vi ikke får avsporet henne. Vi har begynt så smått å innføre en slags "timeout" (dvs vi setter henne i en stol i stua, og sier at hun må sitte der og tenke seg om litt), og det virker faktisk som det hjelper litt.

[Susan Sto Helit]

Jeg kjenner igjen deler av det der på min snart to-åring. Han krever også enkelte rutiner, som at det er meg som skal ta han ut av senga på morgenen.

Vi har begynt å la han velge mer, og delta mer i det som skjer. Pluss at vi snakker om hva som skal skje senere samme dag, og har skjedd tidligere den dagen.

Synes det har hjulpet mye.

Vi har også begynt å gjøre avtaler med han. Som at hvis han er snill og gjør som vi vil, så kan vi gjøre noe han vil. (Som å låne han bilnøklene, eller synge en bestemt sang.)

Jeg tror han forstår mye mer enn dere tror, men at hans mangel på ord gjør at han blir lettere sint for at ting ikke blir som han hadde tenkt.

Gutten min er forøvrig veldig viljesterk, og er skikkelig sint hvis han blir sint.

At dere ikke hadde en slik periode med deres andre barn, betyr lite. De er to forskjellige personligheter.

[Gjest Gjest]

Dette høres ut for meg som en helt vanlig 2 åring..

De blir overmannet av følelser som de ikke vet hvor de skal gjøre av. De er både stor og baby på samme tid. De har oppdaget sin egen vilje, men det er så vanskelig å forstå hvorfor man ikke kan få ALT som man vil ha eller på SIN måte.

Unger er forskjellige. Noen er mer temperamentsfulle enn andre. Noen er veldig opptatt av rutiner, mens andre ikke er det. Tror nok neppe det er behov for noe PPT.....

Har selv en 2 åring som er ganske så lik som det du beskriver. Hun er svært bestemt og viljesterk. Og til tider er det meget slitsomt, men jeg trøster meg med at det er en periode så går det over og at det er bra for henne at hun vet hva hun vil og at hun tør å si ifra om det.

Vi bruker å forberede henne på alt av endringer (feks om vi skal dra bort gir vi beskjed ei stund før at hun må avslutte leken for at vi skal dra om litt) Jeg prøver å gi henne lov til å velge klær, pålegg og middag (men jeg setter rammene, feks får hun velge mellom 2 par bukser, 3 sorter pålegg osv) blir for overveldende for en 2 åring og ha MYE å velge mellom.

Hvis hun begynner å bli sint ved matbordet gir jeg henne beskjed om at hvis hun begynner å tulle må hun vekk fra bordet. De fleste gangene går det da greit, men de gangene hun f.eks velter ut koppen tar jeg henne bort og ut på stua, men har hele tiden øyekontakt med henne og sier til henne at når hun har roet seg ned kan hun få komme tilbake til oss.

Også bruker vi ROS, masse ROs på positiv adferd, Forsøker så godt vi kan å ikke vektlegge det negative hun gjør for mye, heller fokusere på det positive.

Tror nok at vi blir å få ei flott stor jente som klarer seg veldig godt selv (akkurat som størstemann:)

Når det blåser som verst og jeg kjenner jeg begynner ta tenning, bruker jeg å gi meg selv timeout. Går på soevrommet eller badet,lukker døra og slapper av litt. Hjelper ei stund iallefall;)

[Leanne]

Dette høres ut for meg som en helt vanlig 2 åring..

De blir overmannet av følelser som de ikke vet hvor de skal gjøre av. De er både stor og baby på samme tid. De har oppdaget sin egen vilje, men det er så vanskelig å forstå hvorfor man ikke kan få ALT som man vil ha eller på SIN måte.

Unger er forskjellige. Noen er mer temperamentsfulle enn andre. Noen er veldig opptatt av rutiner, mens andre ikke er det. Tror nok neppe det er behov for noe PPT.....

Det er godt å høre det er flere av de små som reagerer likt som min.. Jeg tror vel egentlig heller ikke at det er behov for PPT, men jeg vil nok se det an om ting blir bedre/værre om noen måneder...

Som sagt tidligere i tråden tror/håper jeg ting blir lettere når det verbale språket hans blir bedre. Jeg vet at han skjønner mye av det vi sier, men for å få en god dialog må jo han også kunne fremme sine ønsker/tanker..

[Donpedro]

Kjenner meg ganske igjen. Hos oss hjelper det å ha få ting å velge mellom (max 3) hvis han skal få velge selv. Han synes det er gøy å delta på div huslige gjøremål. Gjør han ting han ikke skal (kaster osv) tar vi vekk tingen, tar ham ned fra stolen etc. Og vi bestemmer hovedsaklig hvem av de voksne som skal gjøre ting med ham, selv om det kan bli skrik og rabalder. Ganske slitsomt til tider, ja.

[Caramba]

Godt å høre at det er flere trassige 2-åringer der ute. Jeg har også en hissigpropp hjemme som kan bli så sint at det er helt utrolig.

Min måte å takle trassen hans på er å ikke føye ham i alt, men fortsette med de vanlige rutinene selv om han blir rasende. Feks skriking ved middagsbordet, da løfter jeg ham bare ned fra stolen mens vi spiser rolig videre og prøver å ignorere de illsinte hylene. Det hjelper, han har begynt å gi seg med den verste trassen ved bordet, feks.

Han finner stadig på noe nytt å trasse på så det er bare å være standhaftig. Det som funker best hos oss er å bevare roen, mens man gjentar "nei" til barnet roer seg. Ikke alltid jeg klarer å være like "pedagogisk", he he...

Stort sett er gutten vår søt og snill, men han har et temperament og en vilje av en annen verden...

[Sans]

Har ikke lest alt, men en toåring kan forstå ganske mye - selv om han ikke produserer like mange egne.

Idé: Når pappa skal hente, si det til gutten ved levering, og be barnehagepersonalet minne gutten på at det blir sånn den dagen.

Si i fra når du heller oppi vann, at neste gang er det pappas tur.

jeg vet ikke, men kanskje det hjelper om dere "hele tiden" minner om at rutiner kan endres, også prøver å si mindre og mindre om det?

han er jo i den alderen hvor han f.eks. lærer å rydde osv (rydd masse med ham, kanskje du får en som hele tiden rydder også, hehe), så det kan jo være han er i en heftig rutineperiode hvor utprøvingen og testingen av verden innebærer rutiner, og da manglende rutiner er skikkelig frustrerende..

[Imax]

PPT-tjensten blir sabla overlessa med ekstrajobb hvis alle trassige 2-åringer skal komme på besøk!

Høres ut som en helt vanlig, trassig 2-åring. Slitsomt, ja. Går det over, ja. Gir man etter noen ganger, ja. Noen ganger klarer man å overhøre hyl. Min erfaring er at man må overse og avlede. Snuppa mi blir mer medgjørlig hvis vi trekker inn en annen ting, sånn at hun føler hun får viljen sin litt. F.eks. blir hun dødssur hvis hun ikke får juice, og kan velge mellom vann og melk, så hyler hun. Så kan jeg avlede med å spørre om hun skal ha litt Sanasol. Ja, Sanasol, sier hun gråtkvalt. Og så drikker hun melken sin. (men andre ganger setter jeg bare koppen vekk så hun ikke pælmer den, og setter den diskret tilbake når hun er ferdig med hyling).

Lykke til med toåringen, du er i godt selskap (og det går visst over, håper vi!).