Hvor mye hjelp kan man forvente..

[Caramba]

Jeg synes det er flott at du gir din datter dette ansvaret. Det skulle bare mangle at ikke barn skal hjelpe til hjemme. Jeg hadde også masse plikter hjemme da jeg vokste opp og det har bare vært bra for meg. Selvfølgelig klaget jeg fælt og ville heller gjøre andre ting. Sånn er jo tenåringer.

Min beste vennine hadde masse ansvar for sin lillesøster da vi var 13-14 år. Hun måtte hente i bhg hver dag, passe barnet masse når foreldrene jobbet (skift) og i tillegg gjøre en god del husarbeid. Jeg var med for å hjelpe med barnepasset og vi tok slett ikke skade av litt ansvar.

[Egotrippen?]

Vi slutter begge 4, men jeg drar en time før. Dvs 3 fra jobb, og henter i barnehage kll.1550 senest. Så er vi ikke hjemme før ca. kl.1600 der største mann venter for å komme inn.

Middag kl.1730 senest. Miste mann i seng kl.1830 ca. Og største mann i seng ca. 1930.

Ikke mye tid. Men så har man helger å tilbringe sammen:) Livet er sånn desverre. Om man skal ha råd til hus og bil og god mat:)

Ja det er desverre blitt slik. Er ikke alltid like enkel logistikken rundt om kring nei... :-) Men som du skriver.. helgene er gull. Da er det tid masse kos...

[Egotrippen?]

Jeg synes det er flott at du gir din datter dette ansvaret. Det skulle bare mangle at ikke barn skal hjelpe til hjemme. Jeg hadde også masse plikter hjemme da jeg vokste opp og det har bare vært bra for meg. Selvfølgelig klaget jeg fælt og ville heller gjøre andre ting. Sånn er jo tenåringer.

Min beste vennine hadde masse ansvar for sin lillesøster da vi var 13-14 år. Hun måtte hente i bhg hver dag, passe barnet masse når foreldrene jobbet (skift) og i tillegg gjøre en god del husarbeid. Jeg var med for å hjelpe med barnepasset og vi tok slett ikke skade av litt ansvar.

Jeg har en venninne med 3 barn, der de to største ofte må hente lillejenta i barnehage, lage middag og passe henne til mor er ferdig på jobb. Da kan til tider bli sene ettermiddager. Så det er ofte de må ofre en del kompis tid for å passe lillesøster. Der 12 år gamle og kjempeflinke til å hjelpe til, de har fått lære seg ting og ta ansvar for seg selv og andre.

Men foreldrene er kjempeflinke til å følge opp barna på fritiden når alle er hjemme... :-)

Endret 20. november 2008 av Egotrippen?

[Gjest Gjest_mann_*]

Ja hun har ofte vennine på besøk slik at de kan passe han i lag. Og oftes er det superkjekt å finne på ting sammen med lillebror. Og forteller stolt hva de har gjort og hva hun har klart å lære han med ord og lek.

På søndag har vi en gjennomgang på hvordan uken blir. Hun liker at ting er planlagt og takler ikke plutselig endringer så godt. Derfor vet hun som oftes hvordan neste uke blir. Og vi blir da enig om når jeg trenger hjelp. Men det hender da plutselig at det ikke passer allikevell, det er da konfliktene oppstår..

Er det rart? Datteren din er i en svært viktig sosialiseringsperiode og du bruker henne som billig og tilgjengelig barnevakt så du selv skal få realisere deg bedre? Tenk deg om etpar ganger til før du fortsetter å ødelegge ungdomstida til datteren din. Det er du som skaper konfliktene, ikke henne.

[Egotrippen?]

Er det rart? Datteren din er i en svært viktig sosialiseringsperiode og du bruker henne som billig og tilgjengelig barnevakt så du selv skal få realisere deg bedre? Tenk deg om etpar ganger til før du fortsetter å ødelegge ungdomstida til datteren din. Det er du som skaper konfliktene, ikke henne.

Mener du virkelig at ungdomstiden hennes blir ødelagt pga at hun blir nødt til hjelpe til i en periode. 1-3 dager i uken, og 2-3 uker i strekk. Og ingen oppgaver i 2-4 uker etterpå. Det er ikke snakke om en periode fra hun er 12-17 år.

Jeg ser at hun lærer og vokser på det, og hun føler stolthet ved å være til hjelp. Selv det ikke alltid er like morsomt.

Skal ikke barn ha ansvar/oppgaver som ikke alltid er morsomme? Hvis du leser flere at trådene her inne, skulle man tror utfra deres historier, at det var mange med ødelagte ungdomsår.

Så jeg går ikke med å bli beskyldt for å ødelegge ungdomstiden hennes....

Endret 21. november 2008 av Egotrippen?

[Gjest også storesøster, nå 22 år]

Jeg syns det du skisserer er alt for mye! Selv passet jeg broren min når foreldrene mine skulle noe spesielt, f.eks julebord. Da hadde jeg en venninne på besøk, og det var kjempekoselig. Men det var max to ganger i året. Jeg gikk med broren min på skolen, fordi han gikk på barneskolen som lå rett ved ungdomsskolen, og hentet han av og til på sfo når jeg var ferdig. Så hendte det jeg passet han når mamma skulle på senvakt klokken tre og pappa ikke kom før fire. Dette var tidspunkt jeg uansett var hjemme og gjorde lekser på, så det var greit.

Men hvis jeg måtte passe min bror så mye som du skisserer, og følte at jeg måtte ta av tid jeg egentlig ville gjøre andre ting, hadde jeg blitt sur også. Det er dere som har fått dette barnet, ikke henne. Da er det deres ansvar å finne løsninger, og hun kan ikke være løsningen. Hun er ikke ansatt hos dere. Så klart dere kan kreve at hun bidrar, men det du forteller, syns jeg nesten er på grensen til utnytting

Får man barn må man ha tid. Så enkelt er det.

[Gjest Gjest]

Jeg syns det du skisserer er alt for mye! Selv passet jeg broren min når foreldrene mine skulle noe spesielt, f.eks julebord. Da hadde jeg en venninne på besøk, og det var kjempekoselig. Men det var max to ganger i året. Jeg gikk med broren min på skolen, fordi han gikk på barneskolen som lå rett ved ungdomsskolen, og hentet han av og til på sfo når jeg var ferdig. Så hendte det jeg passet han når mamma skulle på senvakt klokken tre og pappa ikke kom før fire. Dette var tidspunkt jeg uansett var hjemme og gjorde lekser på, så det var greit.

Men hvis jeg måtte passe min bror så mye som du skisserer, og følte at jeg måtte ta av tid jeg egentlig ville gjøre andre ting, hadde jeg blitt sur også. Det er dere som har fått dette barnet, ikke henne. Da er det deres ansvar å finne løsninger, og hun kan ikke være løsningen. Hun er ikke ansatt hos dere. Så klart dere kan kreve at hun bidrar, men det du forteller, syns jeg nesten er på grensen til utnytting

Får man barn må man ha tid. Så enkelt er det.

Ikke alle tenåringer er så bortskjemte og egosentriske at de kan forvente å gå gjennom livet uten å bidra en god del i familien. Heldigvis!

[Gjest Gjest]

Er det rart? Datteren din er i en svært viktig sosialiseringsperiode og du bruker henne som billig og tilgjengelig barnevakt så du selv skal få realisere deg bedre? Tenk deg om etpar ganger til før du fortsetter å ødelegge ungdomstida til datteren din. Det er du som skaper konfliktene, ikke henne.

Hjelpes! Jeg kan ikke annet enn å riste på hodet over en sånn uvitenhet. Enten har du ikke lest tråden, eller så har du ikke peiling på barneoppdragelse. Kanskje begge deler?

[anneluk]

Jeg synes ikke det er hennes jobb i det hele tatt. Han er ditt barn ikke hennes. Har barn i samme alder som dine, + en på 7. Den elste ser etter den på 7 om jeg skal i butikken og sånt, men hun klarer seg jo egentlig selv. Om eltemann selv har lyst aktiviserer hun minsten litt for meg, men det er frivillig. Hun går også til skolen sammen med 7 åringen om vi får dårlig tid om morgenen, dette er ikke altid frivillig, men det burde det egentlig være.

[Gjest Gjest_Helle_*]

Jeg synes ikke det er hennes jobb i det hele tatt. Han er ditt barn ikke hennes. Har barn i samme alder som dine, + en på 7. Den elste ser etter den på 7 om jeg skal i butikken og sånt, men hun klarer seg jo egentlig selv. Om eltemann selv har lyst aktiviserer hun minsten litt for meg, men det er frivillig. Hun går også til skolen sammen med 7 åringen om vi får dårlig tid om morgenen, dette er ikke altid frivillig, men det burde det egentlig være.

Har ikke dine barn plikter hjemme som de må gjøre selv om de ikke vil?

[Gjest storesøster]

Ikke alle tenåringer er så bortskjemte og egosentriske at de kan forvente å gå gjennom livet uten å bidra en god del i familien. Heldigvis!

Har aldri vært hverken borskjemt eller egosentrisk jeg Har bidratt, men var aldri "ansatt" som passepike hos mamma og pappa.

[Gjest storesøster]

og så må jeg jo si at jeg nok har passet litt mer enn det jeg regner med her.

Siden jeg aldri følte at jeg MÅTTE passe min bror, ble han aldri en byrde, og jeg syntes det var koselig å gjøre ting sammen med han, og så ikke på det som passing, selv om mamma og pappa fikk "fri".

Når jeg fikk beskjed en stund på forhånd om at mamma og pappa skulle bort, og at de ble glad om jeg satt barnevakt, så gledet jeg meg Så frem til hvor koselig vi skulle ha det, og gledet meg til å lage mat vi liker, som vi ikke hadde så ofte når de voksne var hjemme

Og så klart steppet jeg inn om det skjedde noe uforutsett, men det var fordi jeg aldri følte meg "ansatt". Jeg skjønte at de trengte hjelpen, og at de ikke spurte for å får det mer "behagelig" selv.