Depresjon. Finnes det "milde" lykkepiller?

[Gjest Utlogget]

Jeg har slitt med tungsinn i hele mitt voksne liv. De siste årene er det blitt litt lettere å leve med det, mest pfa livserfaring tror jeg, at jeg vet det i ny og ne kommer lettere dager.

Men det sliter, det er virkelig svart i flere uker av gangen. Et familiemedlem gikk på Cipralex noen måneder (for noen år siden) og ut fra slik jeg så hvordan de virket, lovte jeg meg selv å aldri prøve. Jeg har også hørt mye som gjør meg skeptisk til piller, at man kan få varige bivirkninger selv etter pilleslutt osv.

Noen som har erfaring med å gå på slike piller go deretter slutte? Hvilke ulike typer finnes det? Vil gjerne ha noe vettugt å si hos legen, hvis jeg bestemmer meg for å prøve dette... jeg vet ikke hvor lenge jeg orker å gå uten hjelp nå. (jeg gjør andre ting også, snakker med venner, får fysikalsk behandling osv, så jeg tar ikke piller som "første og enkleste utvei").

[Pjukset]

vet ikke hvor lenge jeg orker å gå uten hjelp nå. (jeg gjør andre ting også, snakker med venner, får fysikalsk behandling osv, så jeg tar ikke piller som "første og enkleste utvei").

Lykkepiller tar bare vekk symptomene til en depresjon, og ikke årsaken. Du sier du snakker med venner, men venner har ikke forutsetninger til å kurere depresjoner. For all del, de kan stille opp og lytte, gi deg en skulder å gråte på osv, men de kan ikke behandle depresjonen din.

Det kan ta lang tid å få bukt med en depresjon, og det i seg selv kan gjøre at man blir deppa. Mitt råd er å gå til psykolog eller psykomotorisk behandling. Sistnevnte har jeg svært god erfaring med, og hvis du bor i Oslo kan jeg gjerne anbefale en som er svært dyktig

[Gjest TS]

Jeg er klar over dette, og har prøvd begge deler, og litt til

Piller er siste utvei, for å fungere i det hele tatt.

Når det nærmer seg to tiår med svarte dager får du lyst til å prøve noe nytt...

[Pjukset]

Jeg er klar over dette, og har prøvd begge deler, og litt til

Piller er siste utvei, for å fungere i det hele tatt.

Når det nærmer seg to tiår med svarte dager får du lyst til å prøve noe nytt...

Huff, det forstår jeg godt. Men hvor bor du i landet?

[Gjest Gjest]

Johannesurt er et mildt, naturlig antidepressiva. Det må dog ikke brukes om du bruker p-piller e.l. Jeg må si at det overhodet ikke hjalp meg Faktisk ble jeg først bedre da jeg -sluttet- å ta dem. Så jeg vil ikke akkurat anbefale dem, men kanskje de virker for deg.

Det som har hjulpet meg aller mest er å trene. Hver dag. Ikke bare gå tur, men få pulsen ganske høyt opp. Når man har høy puls i minst 45 minutter, så utskiller kroppen endorfiner, kroppens "lykkestoff". Jeg merker det hjelper en god del. En annen bieffekt er jo at man blir i bedre form, og når man blir mer fornøyd med kroppen/formen sin blir man i bedre humør av det også. Om man trener utomhus kommer man seg ut av leiligheten litt, og det hjelper på følelsen av å være innesperret mellom fire vegger. Jeg trener i tillegg kampsport, i en klubb, og det er sosialt, noe som også har hjulpet. Jeg blir ikke så isoliert.

[Gjest Gjest]

Johannesurt kan være svært effektivt. Jeg hadde god virkning av de, på dyp depresjon med tidvis suicidale tendenser (les: når jeg hadde overskudd nok til å vurdere det). Kom meg faktisk i jobb, og fungerer greit.

Har vært av de nå i ganske lang tid pga at merket jeg brukte gikk ut av produksjon, og det uansett var et greit tidspunkt å slutte på. Klarer meg greit, selv om jeg har hatt en ekstremt tung periode nå i det siste. Men jeg vurderer å begynne igjen, men har rett og slett ikke tid til å jobbe meg gjennom flere merker for å finne et som kan passe. Hadde en periode på ca 2 uker med bivirkninger første gang jeg startet på de, og slik livet mitt er nå så går det bare ikke å ha en liknende periode igjen.

Men husk, johannesurt påvirker ekstremt mange medisiner, hormonprevensjon er bare en av mange.

[Gjest TS]

Johannesurt er et mildt, naturlig antidepressiva

Ja, har prøvd, fikk veldig allergiske reaksjoner av det.

Jeg trener jevnlig, men det er begrenset hva jeg får til da jeg er alene med to barn som ikke kan være alene enda. Kommer meg dermed lite ut generelt. Trening hjelper absolutt.

Tenker det blir lettere så fort ungene blir litt større, men man skal helst prestere litt i mellomtiden også for barnas skyld.

[Pjukset]

Vet du årsaken til din depresjon?

[Gjest Gjest]

Ja, har prøvd, fikk veldig allergiske reaksjoner av det.

Jeg trener jevnlig, men det er begrenset hva jeg får til da jeg er alene med to barn som ikke kan være alene enda. Kommer meg dermed lite ut generelt. Trening hjelper absolutt.

Tenker det blir lettere så fort ungene blir litt større, men man skal helst prestere litt i mellomtiden også for barnas skyld.

Hvor store er barna dine? Store nok til å leke sisten og lignende? I så tilfelle kan du jo leke med dem, så blir du både varm og svett, og ungene får gjøre noe gøy med mamman sin. Du kan jo også vurdere å kjøpe en spinningsykkel som du kan trene på etter at ungene har lagt seg. Ikke like bra som å komme seg ut av huset, men det funker det også.

[Gjest Gjest]

Ja, har prøvd, fikk veldig allergiske reaksjoner av det.

Jeg trener jevnlig, men det er begrenset hva jeg får til da jeg er alene med to barn som ikke kan være alene enda. Kommer meg dermed lite ut generelt. Trening hjelper absolutt.

Tenker det blir lettere så fort ungene blir litt større, men man skal helst prestere litt i mellomtiden også for barnas skyld.

Hvilken type brukte du? Jeg reagerer ulikt på ulike merker, men jeg vil ikke si det er allergiske reaksjoner jeg får...

Og hvordan reagerer du? Johannesurt kan brukes utvendig også 8lker faren for lysømfindtlighet), men kan muligens fungere?

[Gjest Gjest]

Trening + psykolog tror jeg er en bra kombo her.

Når det gjelder lykkepiller, retter de opp den ubalansen som er oppstått i hjernen mellom de elektriske overføringene. Ren kjemi. Det er mer skadelig for hjernen å gå med en depresjon ubehandlet over lang tid, enn det er for hjernen å ta antidepressiva (som simulerer de prosessene hjernen ikke lenger klarer å gjøre for egen maskin. Ikke noe fiksfakseri altså.)

Det viktige er å ta pillene over en viss periode (vanligvis 8 mndr) for å være sikker på at man har rettet opp i den kjemiske ubalansen. Slutter man for tidlig er faren for tilbakefall, og da faren for å utvikle kronisk depressiv tilstand, stor. Veldig viktig å en god kontakt med legen slik at man tar medisinene som foreskrevet og ikke begynner å tøyse selv.

Hvem som profitterer på antidepressiva og ikke kan man ikke vite på forhånd.

Men hvis du har en dystym personlighet (kronisk depressiv tilstand i over to år) er det jo på høy tid å få seg hjelp

Ring fastlegen din du, og få deg en henvisning. Og begynn å trene, det betyr så mye. Samt fast og godt kosthold og rikelig med søvn. Generelt faste rutiner. Fungerer bedre enn man ofte tror

Lykke til

[Pjukset]

Når det gjelder lykkepiller, retter de opp den ubalansen som er oppstått i hjernen mellom de elektriske overføringene. Ren kjemi. Det er mer skadelig for hjernen å gå med en depresjon ubehandlet over lang tid, enn det er for hjernen å ta antidepressiva (som simulerer de prosessene hjernen ikke lenger klarer å gjøre for egen maskin. Ikke noe fiksfakseri altså.)

Oj, dette visste jeg ikke

[Gjest TS]

Ring fastlegen din du, og få deg en henvisning. Og begynn å trene, det betyr så mye. Samt fast og godt kosthold og rikelig med søvn. Generelt faste rutiner. Fungerer bedre enn man ofte tror

Ja, er det ikke vidunderlig enkelt?

Jeg sover ikke/sover dårlig, i lange perioder, nettopp pga stress. Spiser sunt og trener, som nevnt, og selvfølgelig lek med barna.

Spise sunt og trene er nok en vidunderkur for mange, men noen ganger er det altså ikke tilstrekkelig.

Jeg kan ikke snakke med fastlegen min om dette, jeg fikk ny fastlege nylig og vi kommuniserer virkelig dårlig. Jeg holder på å lete etter en ny en.

SOm sagt har jeg prøvd psykologer tidligere, og også psykomotorisk behandling, akupunktur, healing, kiropraktor, psykiater + Zoloft (for mange år siden. Likte overhodet ikke virkningen) osv osv , så selv om jeg er takknemlig for svar så har jeg sikkert lest de samme bøkene som dere og prøvd ut mye forskjellig.

Det jeg lurer på er altså om det finnes antidepressiva som ikke endrer personligheten fullstendig, slik jeg opplevde det selv og slik jeg har sett det hos andre. Det finnes folk som har nytte av piller, så jeg lurer på hvilket merke de i så fall bruker.

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg har i mange år tenkt som deg, jeg har følt meg som deg også. I tillegg hadde jeg en ekkel indre uro, en slags murring av kulde og varme på en gang, angst. Men samtidig var jeg ikke helt lost heller, jeg var ikke virkelig syk, eller hva jeg skal si det. Jeg sov veldig dårlig, jeg kunne være våken hele natten pga den uroen, for så å sovne en gang om morgenen og våkne en gang i 9-10 tiden samme morgen. Bare ett par timers søvn, for så å ikke få sove igjen til kvelden. Om jeg fikk sove, så var jeg plaget av mareritt, ekle følelser som jeg liksom drømte, jeg lå og vred meg, våknet opp stivnet og IKKE uthvilt i det hele tatt. Hadde smånerver hele tiden og var rett og slett urolig. Jeg var også livredd for å be om piller, for jeg har også sett hvordan mennesker rundt meg ble etter feks cipralex og truxxal, de litt hardere tablettene. Men jeg orket ikke mer av det livet der, jeg har hatt det slik siden tenårene og er nå 25. Jeg gikk til legen i fjor vår, og fortalte helt nøyaktig hvordan jeg opplever dagen og natte, utelukket ikke en eneste detalj. Han forskrev meg VELDIG mild antidepressiva, jeg var veldig skeptisk til dem og ventet 14 dager med å ta dem etter at jeg hadde hevet resepten. Jeg brukte dem i 20-30 dager før den skikkelige virkningen begynte å vise seg hos meg, og den likte jeg! Jeg har nå gått på dem i 1 år og er veldig fornøyd. Jeg deler tablettene i 2, og tar en halvpart hver kveld, legens dose. De tok vekk den indre grunnløse uroen, jeg har fått tilbake nattesøvnen min og våkner nå helt uthvilt hver eneste dag, jeg har nok energi til å føle meg vel hele dagen og marerittene er også borte. Men jeg har beholdt min personlighet. Jeg spør alle vennene mine og de svarer meg ærlig; det eneste som har forandret seg hos meg, er at jeg er blitt mye mer rolig og balansert, og ser 100% uthvilt ut og kan dermed prestere mer.

Remeron 15 mg

[Gjest Fysiologi]

Jeg har slitt med tungsinn i hele mitt voksne liv. De siste årene er det blitt litt lettere å leve med det, mest pfa livserfaring tror jeg, at jeg vet det i ny og ne kommer lettere dager.

Men det sliter, det er virkelig svart i flere uker av gangen. Et familiemedlem gikk på Cipralex noen måneder (for noen år siden) og ut fra slik jeg så hvordan de virket, lovte jeg meg selv å aldri prøve. Jeg har også hørt mye som gjør meg skeptisk til piller, at man kan få varige bivirkninger selv etter pilleslutt osv.

Noen som har erfaring med å gå på slike piller go deretter slutte? Hvilke ulike typer finnes det? Vil gjerne ha noe vettugt å si hos legen, hvis jeg bestemmer meg for å prøve dette... jeg vet ikke hvor lenge jeg orker å gå uten hjelp nå. (jeg gjør andre ting også, snakker med venner, får fysikalsk behandling osv, så jeg tar ikke piller som "første og enkleste utvei").

Du bør be legen sende deg til en psykiater. Primærleger har lite greie på depresjoner.

Jeg tror det du lider av er bipolaritet. Symptomene diner peker i den retning. Og mot slikt skal man IKKE ha Ciprales, Seroxat m.m. De gjør galt verre.

[Gjest Fysiologi]

For øvrig vil jeg anbefale at du ikke hører på noen av de ikke-faglige rådene som er gitt. Disse har ingen nytte for deg.

Du har slitt alt for lenge. Nå er det på tide å få skikkelig hjelp.

[Pjukset]

Ja, er det ikke vidunderlig enkelt?

selv om jeg er takknemlig for svar så har jeg sikkert lest de samme bøkene som dere og prøvd ut mye forskjellig.

Det jeg lurer på er altså om det finnes antidepressiva som ikke endrer personligheten fullstendig, slik jeg opplevde det selv og slik jeg har sett det hos andre. Det finnes folk som har nytte av piller, så jeg lurer på hvilket merke de i så fall bruker.

Jeg kan ikke gi råd ut fra antidepressiva siden jeg aldri har tatt det selv. Men jeg antar at regelen for andre medikamenter også innebefatter antidepressiva: Alle opplever bivirkninger forskjellig.

Rådene jeg har gitt har jeg gitt utfra personlige erfaringer, har selv vært "uttafor" i mange år, men også hatt mennesker som har stått meg nært som har vært/er deprimerte. Fellesnevneren for alle har vært som deg: Prøvd mange forskjellige behandlingsmåter, og kanskje gitt opp fordi resultatene ikke har vist seg.

Ei venninne gikk til psykomotorisk og så aldri resultater inntil hun byttet terapeut. Det er som med leger, noen er sabla dyktige, andre burde kanskje funnet seg et annet yrke. Jeg prøvde også "alt", men den utålmodige delen av meg ga opp fordi jeg aldri så resultater.

Jeg har endelig funnet en terapeut innen psykomotorikk som vet hva han driver med, men jeg måtte prøve å feile. Det var derfor jeg ville anbefale han til deg (han er den eneste i landet som praksiserer den form innen psykomotorikk, og han er virkelig utrolig dyktig). Prøving og feiling er ikke lett når man allerede er deprimert og alt ser svart om, så jeg forstår godt hvis du har "gitt opp". Jeg var heldig som hadde venner som hadde brukt han med hell slik at jeg slapp å fomle for mye i blinde.

Jeg håper du finner en lege som tar deg på alvor, som lytter til deg og som følger deg opp slik en lege hør og bør.

[Gjest TS]

Tusen takk for svar

Ja, jeg må vel bare forsøke videre. En skal ha god psyke og være ganske sterk for å få hjelp Det er vel lange ventelister hos psykiatere her i hovedstaden.

Jeg vet jeg kan holde ut i mange år på denne måten, har god øvelse. Blir bare endeløst sliten avdet. Drømmen er å føle seg litt mer "normal".

Bipolaritet har jeg ikke tenkt på, jeg vet ikke så mye om det.

Noen som vet om gode nettsteder om det?

Det er "godt" å se at vi er flere

[Gjest Gjest]

Ja, er det ikke vidunderlig enkelt?

Jeg sover ikke/sover dårlig, i lange perioder, nettopp pga stress. Spiser sunt og trener, som nevnt, og selvfølgelig lek med barna.

Spise sunt og trene er nok en vidunderkur for mange, men noen ganger er det altså ikke tilstrekkelig.

Jeg kan ikke snakke med fastlegen min om dette, jeg fikk ny fastlege nylig og vi kommuniserer virkelig dårlig. Jeg holder på å lete etter en ny en.

SOm sagt har jeg prøvd psykologer tidligere, og også psykomotorisk behandling, akupunktur, healing, kiropraktor, psykiater + Zoloft (for mange år siden. Likte overhodet ikke virkningen) osv osv , så selv om jeg er takknemlig for svar så har jeg sikkert lest de samme bøkene som dere og prøvd ut mye forskjellig.

Ærlig talt! Det er da ingen grunn til å ikke te seg selv om du ikke får de rådene du ønsker deg! Det er vitenskapelig bevist at trening, søvn og sunt kosthold har en positiv effekt på depresjoner. Jeg skrev aldri at det var tilstrekkelig, jeg skrev i kombo med psykolog. Det var før jeg visste at du ikke kunne nyttegjøre deg terapi.

Og nei, etter seks års utdanning, tviler jeg på at du har lest de samme bøkene som det jeg har.

Du har prøvd ymse psykolgiske instanser som ikke har fungert, du byttet fra fastlegen du ikke likte, til en ny du ikke liker, du stiller spørsmål her men liker ikke svarene.

Ser du et mønster? Hvordan føles det å være martyr?

[Pjukset]

Ser du et mønster? Hvordan føles det å være martyr?

Ærlig talt, det der var å gå langt over streken.