Hvor langt forspill er greit?

[Gjest Gjest]

Jeg føler av og til at mitt problem er motsatt av mange andre. Jeg har slitt med vaginisme i mange år, (for de som ikke vet hva det er så får man kramper i skjeden og smerter som kan gjøre at man ikke klarer å gjennomføre å penetrering).

Gjennom mange års bearbeiding og samtaler med min mann så har vi funnet en rytme som passer for oss, de fleste gangene. I en god periode trenger ikke jeg å kjenne smerter i det hele tatt, men kroppen har god hukommelse, derfor er det viktig at jeg er meget våt og klar før vi går videre med samleie. Dette gjør at jeg behøver et ganske langt (?) forspill. Som regel tar det en halv time før jeg er klar til å prøve. Tidligere har ikke jeg sett på en halv time som et veldig langt forspill, men heller ikke så veldig kort.

Problemet kommer når mannen min er klar nesten før vi får startet og mister tenningen før jeg er klar. Han forklarer det med at man går til et visst punkt der man enten må få utløsning eller så er det som å starte på nytt, bare enda vanskeligere å bli tent. (Muligens overkåt à la overtrøtt?) Dette gjør at vi er i forskjellig fase, når jeg er klar, er ikke han stiv lenger.

Har noen andre opplevd det samme? Hva gjør man for å komme i fase igjen? (En kjappis i ny og ne er ikke et alternativ for meg da det kan gjøre vondt mye verre og ende opp i null sex et halvt år...)

Hvordan kan vi holde min mann klar lenger uten å bli så tent at han slokner. Jeg tør nesten ikke å ta på han før jeg er klar, av redsel for at han skal bli for opphisset for tidlig... Noe som jo virker litt hemmende på meg også.

Kanskje finnes det noen likesinnede der ute som har opplevd noe lignende?

[Gjest Gjest_mann_*]

Jeg føler av og til at mitt problem er motsatt av mange andre. Jeg har slitt med vaginisme i mange år, (for de som ikke vet hva det er så får man kramper i skjeden og smerter som kan gjøre at man ikke klarer å gjennomføre å penetrering).

Gjennom mange års bearbeiding og samtaler med min mann så har vi funnet en rytme som passer for oss, de fleste gangene. I en god periode trenger ikke jeg å kjenne smerter i det hele tatt, men kroppen har god hukommelse, derfor er det viktig at jeg er meget våt og klar før vi går videre med samleie. Dette gjør at jeg behøver et ganske langt (?) forspill. Som regel tar det en halv time før jeg er klar til å prøve. Tidligere har ikke jeg sett på en halv time som et veldig langt forspill, men heller ikke så veldig kort.

Problemet kommer når mannen min er klar nesten før vi får startet og mister tenningen før jeg er klar. Han forklarer det med at man går til et visst punkt der man enten må få utløsning eller så er det som å starte på nytt, bare enda vanskeligere å bli tent. (Muligens overkåt à la overtrøtt?) Dette gjør at vi er i forskjellig fase, når jeg er klar, er ikke han stiv lenger.

Har noen andre opplevd det samme? Hva gjør man for å komme i fase igjen? (En kjappis i ny og ne er ikke et alternativ for meg da det kan gjøre vondt mye verre og ende opp i null sex et halvt år...)

Hvordan kan vi holde min mann klar lenger uten å bli så tent at han slokner. Jeg tør nesten ikke å ta på han før jeg er klar, av redsel for at han skal bli for opphisset for tidlig... Noe som jo virker litt hemmende på meg også.

Kanskje finnes det noen likesinnede der ute som har opplevd noe lignende?

Ikke at jeg vet noe særlig om dette, men hva med å la han få utløsning først og så komme igang med deg? Et forspill da på deg ville jo være tenning og for han vel?

[Gjest Gjest_hm_*]

hmm. Må bare si jeg kan skjønne du ikke syns det er så greit.

Selv blir mannen min ufattelig tent av å slikke meg, og kan holde på i evigheter. I går gjorde han det i 70 min, og jeg bare nyter. Han sier det er fordi jeg gir så mye respons(lyder, ord, bevegelser) på at jeg nyter det og det tenner han.

Kunne det vært noe, dersom du kanskje ikke gjør det? eller så kan du jo runke han samtidig. 69 stillingen er fin.

[Gjest Gjest_Gina_*]

En halvtime er vel ikke akkurat så lenge, vel? Hvis han ikke klarer å holde forspillet gående i 30 minutter så har han større problemer enn deg..

[Gjest Gjest]

En halvtime er vel ikke akkurat så lenge, vel? Hvis han ikke klarer å holde forspillet gående i 30 minutter så har han større problemer enn deg..

Hos oss er det omvendt!

Hun trur jeg kjeder meg etter 10 min der nede,samme når vi leter etter G-Punktet.

Kjipt. Jeg elsker å slikke +++

[Gjest Gjest_gjest_*]

Ikke at jeg vet noe særlig om dette, men hva med å la han få utløsning først og så komme igang med deg? Et forspill da på deg ville jo være tenning og for han vel?

Jo det har vi også gjort flere ganger, men nå har vi begynt å snakke om barn, og det krever nå en gang at han kommer inne i meg. Han er ikke av de som kan gjøre det flere ganger etterhverandre, noe som jo er tilbake til det som er problemet, at han "mister" tenningen og dermed stivheten.

[Gjest Gjest]

Er oralsex ol et mulig alternativ i de periodene hvor barn uansett ikke er mulig? Eventuelt at han kommer utenpå deg (mye mindre sjanse, men jaggu meg kan rakkerene svømme i vei) om det går så lange at han "må".

Tantraøvelser kan kanskje også ha en virkning?

Og dette er dumt spurt, men kan glidemiddel hjelpe deg? Jeg får liten eller ingen hjelp av det i de verste periodene, men for mange er det god hjelp.

[Gjest Cederic Rueben]

er forskjellig fra person til person

[Gjest Gjest]

Jeg sliter mye med det samme. Det har tært en del på sexlivet, men etter hvert har vi kommet frem til noe som ser ut til å fungere. Penetrering er rett og slett ikke hovedtingen i vårt sexliv. Vi har mye mer oralsex og bruker hendene på hverandre. Vi får da et ganske avslappet forhold til dette med penetrering, og om vi skulle få det til så er det supert, samtidig som det på ingen måte er en nedtur om vi ikke får det til.

På denne måten slipper vi det presset som du snakker om med at du ikke vil røre ham før du selv er skikkelig tennt. Vi forsøker å gi hverandre mest mulig nytelse og nærhet underveis, bytter på å ta på hverandre og gi hverandre oralxes. Han kan få mange utløsninger underveis, eller ingen, alt ellter som.

Det hele handler altså om at vi sluttet å fokusere på denne idiotiske penetreringen som gjorde oss så veldig anspennte. Vi fokuserte helløer mer på nytelse utenom. Om vi da begge blir klar til penetrering underveis er selvsagt det ekstra digg, men så sannt vi begge nyter så mye underveis har det liksom ikke nok å si til at det skaper denne prestasjonsangsten som forkludrer hele greia.