Å bli samboere

[Marihiha]

Hvordan var det da dere flyttet sammen med kjæresten deres? var det bare lett å bli samboere? eller var det en overgang å bli vandt til hverandres uvaner man kankje ikke hadde sett så tydelig før?

[Gjest Pupsilure]

Hos oss var det nesten bare lett Men man ble jo mye bedre kjent da. Og det kom jo selvfølgelig opp ting etterhvert som vi måtte finne løsninger på. Men vil ikke si det var noe vanskelig. Vi hadde vært sammen i ca 4 mnd da vi ble samboere, og det har gått kjempebra

[Gjest Gjest]

Too much, to close, to fast

[NovaFlare]

Når jeg har blitt samboer så har jeg vært sammen med personen så lenge (minst 2 år) at jeg har fått greie på de fleste uvaner og allerede kartlagt hvem som skal gjøre hva før vi har flyttet sammen. Har heldigvis aldri kranglet om verken husarbeid eller økonomi på alle de 6 årene vi var sammen, for sånt hadde vi snakket om før vi tok det steget.

[Gjest *smak*]

Jeg flyttet inn til samboeren min etter et par dager. Den gangen bodde vi i kjelleleilighet, leiligheten var så mørk med små vinduer, men vi hadde masse varme og kjærlighet til hverandre så det var en drømmeperiode. Når det gjelder å bli vant til hans vaner og uvaner så var ikke det noe problem. Jeg godtar folk som de er og vil ikke endre deres originalitet.

Nå 13 år senere er vi fortsatt et par som har det veldig godt sammen. Nå vet vi mye mer om hverandre enn i begynnelsen, og er like glad i hverandre. Nå bor vi i vårt koselige kardemommehus og koser oss masse sammen.

[NovaFlare]

Jeg flyttet inn til samboeren min etter et par dager. Den gangen bodde vi i kjelleleilighet, leiligheten var så mørk med små vinduer, men vi hadde masse varme og kjærlighet til hverandre så det var en drømmeperiode. Når det gjelder å bli vant til hans vaner og uvaner så var ikke det noe problem. Jeg godtar folk som de er og vil ikke endre deres originalitet.

Nå 13 år senere er vi fortsatt et par som har det veldig godt sammen. Nå vet vi mye mer om hverandre enn i begynnelsen, og er like glad i hverandre. Nå bor vi i vårt koselige kardemommehus og koser oss masse sammen.

Så koselig Dette har jeg troen på når man virkelig er forelsket og vil være sammen slik som dere, men altfor mange flytter inn etter kort tid på grunn av økonomi og sparing, og da tror jeg ting kan rakne fort.

[Gjest Gjest]

Det var ikke vanskelig å bli vant til samboerens vaner. Han er den ryddige av oss. Jeg vil tro det var vanskeligere for han å bli vant til meg, rotekoppen, men han er så diplomatisk at han kaller det sjarmerende ulikheter.

Jeg er jo ikke helt ekstremt rotete heller da, men han bretter sammen klærne sine hver kveld i en pen bunke, mens mine klær slenges i en haug på en stol. Sånne type ting.

Det vanskeligste var å bli vant til barna hans. Jeg har ikke selv barn, men via familie og venner har jeg blitt vant til at man har ganske stramme tøyler på barna, sånn at de respekterer det de voksne sier. Samboers barn var vant til mer frie tøyler, og det var en stor kamelflokk å svelge.

Nå har vi bodd sammen i tre år, og ting funker kjempebra.

[Olive]

Det var kjempegreit, utenom en liten ting.. Min sambo har vokst opp med en veldig "snill" mor, så han kunne jo ingenting av husarbeid

Men etter litt opplæring har alt gått på skinner siden

[Gjest Gjest]

Hvordan var det da dere flyttet sammen med kjæresten deres? var det bare lett å bli samboere? eller var det en overgang å bli vandt til hverandres uvaner man kankje ikke hadde sett så tydelig før?

Det går seg til.

etter en uke ga vi opp felles klesvask, etter et år ga vi opp felles måltider, etter to år ga vi opp felles ferier, osv.

[flickan]

For oss var det kjempelett. Kjente hverandre ganske godt fra før, og kan ikke si det dukket opp store uvaner som jeg ikke kan leve med. Men spesielt vant til å hjelpe til hjemme det var han ikke. Men det går nå likevel.

Et tips er å få gode vaner med en gang. Både når det gjelder praktiske ting og kommunikasjon dere imellom.

Lykke til!

[NovaFlare]

Vel, nå var jo min tidligere samboer gjennom 6 år 27 år eldre enn meg da, så ikke rart at kunne husarbeid

[Gjest Gjest_Nusse_*]

Vel...mannen var virkelig ikke flink til husarbeid, men han gjør i det minste det jeg ber ham om å gjøre...(jeg pleier å skrive en liste, slik at han kan krysse av punktene etterhvert som han gjør dem...da kan ha ikke si; Jeg "glemte" det...og spille i stedet for )

Jeg var syk med et virus i nesten 1 mnd, ganske tidlig i forholdet vårt, så da bodde han hos meg og tok vare på meg...lagde mat, handlet etc. Da jeg ble frisk så hadde han satt seg godt til rette, og etter 6 mnd. så bodde vi "offiselt" sammen, da han hadde sagt opp sin kåk. Men vi bodde egentlig sammen fra første måned.

Nå 2 år senere er vi gifte og koser oss fortsatt sammen. :rødme:

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg flyttet inn til samboeren min etter et par dager. Den gangen bodde vi i kjelleleilighet, leiligheten var så mørk med små vinduer, men vi hadde masse varme og kjærlighet til hverandre så det var en drømmeperiode. Når det gjelder å bli vant til hans vaner og uvaner så var ikke det noe problem. Jeg godtar folk som de er og vil ikke endre deres originalitet.

Nå 13 år senere er vi fortsatt et par som har det veldig godt sammen. Nå vet vi mye mer om hverandre enn i begynnelsen, og er like glad i hverandre. Nå bor vi i vårt koselige kardemommehus og koser oss masse sammen.

samme her, var rett inn etter noen dager i en mørk trang liten kjellerleilighet, så kjenner ikke til noe annet enn vaner å uvaner;).. beste tiden<3

men kan dessverre ikke si at det har gått like bra for meg som for deg, her var det over for en uke siden, etter 6 år nesten på dagen som kjærester og samboere

[Gjest Gjest]

Jeg flyttet visst inn i kollektiv med fire menn jeg, første kvelden jeg traff min samboer^^ Hadde alle tingene mine hjemme, men kan telle på to hender hvor mange ganger jeg sov der iløpet av 7 måneder fra den kvelden.

Vi er blitt mye flinkere nå, men før, da vi akkurat hadde blitt samboere på ordentlig og flyttet inn i ny leilighet, begynte vi alltid å krangle når vi lagde mat. Jeg er altså et helvete når jeg er sulten, mens han kan gå en HEL dag uten mat, så han fortet seg ikke akkurat når han skulle lage middag...Da gikk sikringen hos meg:P Huff, stakkars mann!

[UllaG]

Vi er blitt mye flinkere nå, men før, da vi akkurat hadde blitt samboere på ordentlig og flyttet inn i ny leilighet, begynte vi alltid å krangle når vi lagde mat. Jeg er altså et helvete når jeg er sulten, mens han kan gå en HEL dag uten mat, så han fortet seg ikke akkurat når han skulle lage middag...Da gikk sikringen hos meg:P Huff, stakkars mann!

Haha, situasjonen er akkurat den samme her. Jeg blir et matmonster, sier han. Hater at han koker poteter på 3 på kokeplata. Peis varmen helt opp, da vel!

:gjeiper:

[tomatsuppe]

Vi er blitt mye flinkere nå, men før, da vi akkurat hadde blitt samboere på ordentlig og flyttet inn i ny leilighet, begynte vi alltid å krangle når vi lagde mat. Jeg er altså et helvete når jeg er sulten, mens han kan gå en HEL dag uten mat, så han fortet seg ikke akkurat når han skulle lage middag...Da gikk sikringen hos meg:P Huff, stakkars mann!

[Gjest Wind]

Tro meg, folkens. Det er ikke bedre at begge blir et monster når det er lenge siden siste måltid.

[Gjest Gjest]

For oss var det ganske vanskelig. Vi var ganske unge, han vare deprimert og jeg hadde problemer med å kontrollere temperamentet mitt. Vi måtte begge lære oss ganske mye for at vi skulle fungere sammen.

Likevel er det viktig å si at vi har veldig mange utrolig gode minner sammen fra den tiden. Jeg er veldig glad for at jeg fikk dele tiden med å utvikle meg til å bli voksen og ansvarlig sammen med ham. For oss gjorde nok dette at vi vokste mer sammen og utviklet oss i samme retning til å begynne med, i og med at vi begge var så unge og uerfarne. Vi så at ingen av oss noen gang tvilte på at vi ikke skulle få ting til å fungere, og den sikkerheten vi fikk på hverandre i den perioden har gitt oss et goidt grunnlag for å stole på at vi alltid kommer til å klare å jobbe oss frem til løsninger sammen, og at vi begge er i stand til å håndtere konflikter på en konstruktiv måte.

Vi giftet oss fem år etter, og nå som vi nærmer oss ti år sammen er vi mer lykkelige enn det vi noen gang har vært.

[Lune]

Det var kjempe lett. Vi hadde vært sammen i 2 år, og bodd frem og tilbake hos hverandre i lang tid allerede.

Vi har super grei fordeling mellom oppgavene, så det går kjempe bra.

[Gjest *Ulla*]

Det var egentlig bare lett. Forholdet vårt forandret seg ikke, annet enn at vi ble enda bedre kjent. Av naturlige årsaker (siden begge hadde bodd hjemme før) fikk jeg se nye ting/sider/vaner ved han, men langt ifra noe så negativt at jeg var på tanken at det ikke skulle gå.