Time-out i barnehagen

[Gjest Gjest]

Time out er jo bare en moderne versjon av skammekrok... Hva man kaller det er jo ett fett. Synes dessuten det er idiotisk å bruke engelske begrep i barneoppdragelsen.

Hvorfor er det idiotisk å bruke engelske uttrykk akkurat i barneoppdragelsen...?

"Time out" er forøvrig et hyppig brukt begrep i Norge ellers også.

Over til saken, ser ikke hvorfor det kan være så galt å bruke time out på barna (så lenge man gjør det riktig). Det er jo bare en metode som brukes for å få barnet til å roe seg ned.

Ei heller så vanskelig å forstå forskjellen på en time out og å gå i skammekroken, hvis man legger litt godvilje til...

Time out: få barnet til å roe seg ned og til å tenke seg litt om.

Skammekrok: få barnet til å føle ydmykelse og skam.

[Gjest Gjest]

Ser ikke poenget med time-out, og jeg hadde nok ikke akseptert at det ble brukt på mine barn da de gikk i barnehagen. Det må da vel være nok å snakke med barnet om hva som er galt.

[wave]

Timeout er helt greit, så lenge det benyttes mer eller mindre konskvent, og barnet får forklart på en grei måte hva som er årsaken til denne reaksjonen.

Jeg tror det viktigste her er at barnet erfarer en viss kontekst, og etter hvert forstår og kjenner igjen reaksjonen. Barnet trenger at vi er tydelige på dette. Mener jeg da...

[Gjest Gjest]

Se for dere denne situasjonen:

Lille Ida (2,5 år) er et barn som skriker når hun ikke får viljen sin. Hvis hun har lyst på en leke som et annet barn holder på med, og ikke får den, så skriker hun. Hvis hun vil klatre på bordet og ikke får lov, så skriker hun. Og hvis hun blir snakket til fordi hun slår et annet barn, så skriker hun. Når Ida skriker, så skriker hun HØYT og LENGE. Hun roer seg ikke når voksne trøster henne inne på avdelingen, og kan holde på en halvtime og mer enn det. Vi prøver alle slags metoder: trøst, avledning, småsnakking.. ingenting hjelper. Hun forstyrrer alle de andre barnas lek med skrikingen sin, de andre barna blir urolige, og smitteeffekten er stor. Til slutt skriker gjerne tre-fire andre barn også, og støynivået og uroen er komplett.

Vi finner ut at vi skal ta henne ut av rommet når hun skriker på denne måten uten å slutte. En voksen blir med henne inn på en annet rom (soverommet eller kjøkkenet som ikke har leker), og sitter der med henne og småsnakker og trøster og forklarer at man ikke kan skrike så masse, at det forstyrrer og bråker. Og dette hjelper. Innen fem minutter roer Ida seg ned, og de går inn på avdelingen igjen og fortsetter leken.

Dette er en form for time-out som jeg kan stå bak 100% som pedagog. Ida lider ingen nød av å komme seg vekk fra kaoset og situasjonene som opprører henne, tvert imot blir hun rolig av å være alene i et annet rom sammen med en voksen som gir omsorg og forklarer rolig, men bestemt hvorfor de må sitte der. I en barnehage er det i tillegg mange andre barn å ta hensyn til, og et slikt barn kan ødelegge veldig mye fin lek og skape mye uro blant de andre.

Dere som er imot time-out, hvilken metode ville dere anbefalt på Ida?

[Gjest Gjest]

helt enig med siste innlegg, jeg er selv pedagog og din tilnærmingsmåte støtter jeg fult og helt. det er vel ikke rart at time out og skammekrok er to vidt forskjellige ting. det er ikke det samme!

du tok henne ut av rommet med hensyn til barnet og de andre.

du trøstet og forklarte henne at hun ikke kan gjøre slik og konsekvensene av hennes handling. altså dette fikk hun både se og oppleve selv, og derretter kan hun tilegne seg denne erfaringen og opplevelsen selv. samt at du setter ord på dette for henne, siden mange 2 åringer slår pågrunn av manglende verbalt språk.

du gir henne ingen skammekrok følelse, altså at hun er et dårlig barn- gå å sett deg i den bestemte skammekroken og der skal man få dårlig samvittighet.

resultatet av denne skammekroken er et nedsatt selvbilde og øker bare barnets sinne for at alle andre er dumme. samt at de andre barna ser på dette barnet som en urokråke.

men en time out gir barnet en konsekvens for en oppførsel som ikke er akseptabel, og barnet får mulighet til å roe seg ned- vekk fra de andre.

dessuten er time outen ikke stedsbundet slik som skammekroken.

slik at stedet ikke vil bli forbundet med noe negativt- et sted man ikke ønsker å leke på.

bestemte og konsekvente rollemodeller gir barna økt trygghet og gir respekt. jeg gir først en advarsel før jeg gir time outen. og barna vet at jeg følger opp dette, så ofte holder det med en advarsel.

men går jeg så langt som å gi time out, så oppfører barnet seg roligere etterpå. og jeg ser at metoden er effektiv. men alt må jo sees i forhold til hverandre. altså om fremgangs måten man gir time out på har en effekt, og resultatet på om barnet viser forståelse for hvorfor han/hun fikk dette. og forstå at handlingene ga konsekvenser, og hvordan unngå å komme dit igjen.

som pedagog skammer jeg meg absolutt ikke for å bruke dette, jeg opplyser foreldrene om dette på foreldresamtaler om hvordan vi utfører dette og jeg møter full forståelse. samt missunnelse for at mange foreldre ikke klarer å gjennomføre dette. og de foreldrene som sier det, er gjerne de barna som virkelig trenger det fordi de viser ingenr espekt for regler! så dette gir meg bare en bekreftelse på at barn med manglende konsekvense effekt er gjerne de som overstyrer foreldrene.

[Gjest ...]

Små barn er ikke nok utviklet kognitivt til å få en "time-out" for å "tenke seg om".

De forstår ikke alltid at handlingen er negativ.

Barn lærer derfor ingenting av dette.

De erfarer derimot at situasjonen oppleves som utrygg.

Voksne må være gode rollemodeller.

Vis barna positive alternativer til atferden.

[Gjest nbp]

Små barn er ikke nok utviklet kognitivt til å få en "time-out" for å "tenke seg om".

De forstår ikke alltid at handlingen er negativ.

Barn lærer derfor ingenting av dette.

De erfarer derimot at situasjonen oppleves som utrygg.

Voksne må være gode rollemodeller.

Vis barna positive alternativer til atferden.

teori og praksis er ikke det samme:-)

så når jeg ser at et barn endrer adferd etter og bli satt på stolen når den gjør en ulovelig ting så er det da i følge deg flaks det da eller?

en unge på et år forstår ikke helt dette nei, men tar du en unge fra rundt 2,5år og oppover har de ikke noe problem med og forstå at dette er en konsekvens av den handlingen de netopp utførte. om du spørr etter noen minutter om barnet hvet hvorfor det sitter her, så svarer de aller fleste "fordi jeg slo etc".

[Jade]

Jeg er ikke noe pedagog eller noe. Men jeg innbiller meg at et barn lettere klarer å forstå hva jeg sier til det, hvis jeg tar han ut fra situasjonen, enn hvis jeg roper det til han mens han enda er midt inni det, og konsentrert om 1000 andre ting.