planlegge unge som 17åring?

[Gjest Gjest]

hva syns dere om det?

En kompis og meg vil ha unge. men jeg vet ikke om jeg kan.. Jeg har RÅLYST!

Føler meg dum.. :/

[Gjest howilde]

hva syns dere om det?

En kompis og meg vil ha unge. men jeg vet ikke om jeg kan.. Jeg har RÅLYST!

Føler meg dum.. :/

du er ikke dum ,men husk på at du skal ha det barnet hele livet ditt ut, ville venta litt, og levd livet de åra du faktisk er ung!!

[Gjest Gjest_Gjest123_*]

hva syns dere om det?

En kompis og meg vil ha unge. men jeg vet ikke om jeg kan.. Jeg har RÅLYST!

Føler meg dum.. :/

Men.. Du og en kompis? Burde dere ikke være kjærester hvis dere skal ha en baby sammen? Husk på at det er snakk om et nytt liv..

[Hinata]

Reagerte også på dette med "en kompis". Vil du ikke ha barn med en du elsker og kan se for deg resten av livet ditt sammen med? Har dere tenkt på om dere skal bo sammen selv om dere ikke er kjærester og om det er greit at den andre får seg kjæreste?

Syns du skal tenke nøye igjennom dette, og gjerne komme tett opptil et spedbarn slik at du ser hvor mye tid og krefter et barn krever, av både mor og far..

Bruk god tid på å ta en avgjørelse, og tenk på at dette valget kommer til å bety noe for resten av livet ditt, du blir mor som 17-åring og med det forventes det at du vokser opp, gir slipp på festing og kanskje må du slutte på skolen/utdanning.

Det er ditt valg, men jeg vil at du skal tenke igjennom de synspunktene du får her, og de du får i fra venner/familie.

[Gwendolyn]

Oj... Jeg skjønner at det frister, og det ser sikkert veldig koselig med de som har en babyvogn å trille på osv.. Men du er 17 år! Du får fortsatt ikke lov til å bli med venninnene dine på cafe på kveldstid, jo.. Jeg skjønner sterkt denne lysten din, men jeg anbefaler deg å lytte til fornuften din. Jeg tror det er derfor du har skrevet det inn på et forum, at det er den som snakker for deg her liksom.. Tenk på alt det du går glipp av. årene mellom 16-23/24 utvikler du deg VELDIG ang. modning og psyke. Du går glipp av en god utvikling om du ikke går gjennom det de fleste går gjennom i disse årene.

Jeg stusset litt over dette med kompis-forholdet. Jeg tror det med å bære fram barn og hele denne prosessen, pluss oppdragelsen og samarbeidet om et nytt liv, er noe som er utrolig givende sammens med en person du er trygg på og som du elsker,og som elsker deg og er der for deg..

Men, lykke til uansett, håper du setter deg ned å tar en "prat" med fornuften din, og den jenta som vil leve litt. Vil du ikke bli litt bedre kjent med deg selv først? Før du må prioritere et barn foran deg selv, det tror jeg kan være slitsomt i det lange løp.. Et barn som skriker har ikke tid til, eller skjønner, at du trenger å slappe av bare litt til f.eks..