Når livet blir så tung...

[*Lavendel*]

....hvordan kommer man da seg opp av det sorte hullet man er ramlet ned.

Når tårene triller hver eneste dag, uten at det er en grunn til det.

Når man går rundt med en svart, svær klump i magen som vokser og verker.

Når det ligger en klo rundt hjertet og klemmer all livslyst ut av det.

Når kroppen verker og ikke vil gjøre det som jeg vil.

Når man bare eksisterer men ikke lever.

Når man puster men ikke lever.

Når ingenting kan få fram et smil

Når ingen ting gleder deg mer.

Når man låser seg inne hjemme og ikke går ut, når man ikke vil ha kontakt med andre mennesker.

Når selve livet ikke er en gave men en nødvendighet.....??

:cry: :cry: :cry:

[Fru Fomle]

Det høres ut som du trenger profesjonell hjelp, hva med å kontakte psykolog? Sikkert lettere å snakke med en utenforstående enn med venner og familie. Tror fastlegen din kan henvise deg videre.

Lykke til!

*klem*

[Gjest the imp]

tror nok du bør kontakte profesjonell hjelp ja. Ta kontakt med fastlegen din så fort som mulig.

Lykke til!

*trøsteklem*

[Gjest Vega]

Det sies at man ikke skal legge lokk på følelser. Men heller gjennomleve de - bare la seg flyte med, møte det vonde (angst eller tristhet) og kjenne på det...

Husk også å stelle pent med deg selv. Små skritt. Spise sunt, få litt mosjon, lese en god bok, et varmt bad, fotbad, en god kopp te, komme seg ut i naturen.

Mulig du trenger profesjonell hjelp, men inntil da får du ta vare på deg selv, gjøre små ting i hverdagen - som er positive for deg. Det ser ut som du har møtt bunnen, og derfra går det bare oppover igjen. Det kan ta litt tid, men du er ikke alene om å ha det vondt. Og man kommer seg opp igjen...

Prøv med affirmasjoner:

Altså - i stedet for å si til deg selv at dette orker du ikke mer - sier du at dette skal du greie. At du er tøff.

I stedet for å si at alt er håpløst, er det bedre å si at nå er det vanskelig, men det vil bli bedre.

Hjernen oppfatter ikke ordet ikke, så sier du at du ikke skal være deprimert, oppfatter hjernen det motsatte.

Prøv med tilskudd av b-vitaminer og magnesium - dette har god innvirkning på nervesystemet. Du får også kjøpt Prikkperikum (Johannesurt) på apoteket - har noe av den samme virkning som s.k. "lykkepiller" - men ingen bivirkninger.

Hva med soneterapi - gir avslapning. Akupunktur åpner opp energibanene.

Og husk å puste dypt, dette må du ta deg i flere ganger per dag. Sett av tid til å puste for full maskin - trekk pusten dypt inn tjue ganger flere ganger per dag, samtidig som du innbiller deg at du henter ned hvitt livgivende lys fra verdensrommet som pustes inn...

Å gå turer er på en måte å meditere - den diagonale bevegelsen gjør at begge hjernehalvdelene samarbeider, og du tenker klarere etter en tur.

Dette ble mye, men ta kontakt med legen din også - mulig du trenger noen å snakke med i tillegg, og han kan henvise deg til psykolog. Ellers finnes alternative samtaleterapauter (psykiatriske sykepleiere osv.) - der det ikke er så lang ventetid.

[*Lavendel*]

Takk for gode råd, Vega.

Jeg vet jeg burde snakket med lege, men.....her jeg bor fungerer ikke noe fastlege-ordninge. Dvs at om jeg bestiller time i morgen fordi det haster risikerer jeg å komme til en lege jeg bare ikke får til å prate med..... jeg klarer liksom ikke si det bare fordi det er en lege jeg snakker med, jeg må føle at jeg når fram til den jeg snakker med....

....det følte jeg ikke sist gang jeg var til legen, dermed ble ikke temaet tatt opp..... :cry:

[Gjest the imp]

skjønner godt at du ikke vil prate med en hvilken som helst lege ja. har ikke så mange gode råd å gi, annet enn at du må prøve å glede deg over de små tingene, forsøke å komme deg ut blant mennesker om ikke annet for å gå deg en tur ut i frisk luft. Prøv å finne et sted med fin natur i nærheten av der du bor kanskje...Å låse seg inne vil jeg tro at bare gjør ting verre.

Håper så inderlig det går bra med deg og at du klarer å jobbe deg ut av dette. Ta godt vare på deg selv

[Gjest Vega]

Det er ofte vanskelig å snakke med legen innenfor tjue minutter.

Derfor bør du skrive ned tankene rundt dine problemer - det tar ham da fem minutter å lese noe du ellers ville brukt minst en time på å snakke om...

Forenkler det hele - både for deg og legen.

[Hedda-78]

Eg kjenner meg godt igjen. Vil ikkje dit igjen.

Kunsten å vere lykkeleg, er å gjere sine gleder enkle (kinesisk ordtak) Prøv å glede deg over små ting, gjer dei så små som du treng for å glede deg over dei. Sol om morgonen er eigentleg ganske fint, nyvaska hår er godt, og en kattepus er deilig mjuk.

Kvar morgon når du våknar, prøv å finne ein ting du gled deg til denne dagen, kanskje berre ein liten ting, men gled deg til noko kvar dag! Du får det til!!!

Stå på, du klarer dette, du vil opp, og du maktar det, det er eg sikker på!

Tenker på deg, og gir deg ein god klem!

[*Lavendel*]

Takk for alle oppmuntrende ord....blir helt rørt jeg.... :oops:

....jeg skal og jeg prøver å ta vare på meg selv, lykkes ikke alltid så godt, men jeg prøver.....i morra skal jeg prøve å gjøre noe jeg har lyst til og bare gjøre det, være litt ego..... :oops: :oops: :oops: