Gjest Gjest Skrevet 7. november 2008 #1 Skrevet 7. november 2008 Hvordan ville dere ha reagert om barnet deres ville bli vegetarianer?
Gjest Gjest Skrevet 7. november 2008 #2 Skrevet 7. november 2008 Stusset litt, men forstått det. Et vegan kosthold er ikke altid like lett å opprettholde i sosiale situasjoner, og det forenkler ting mye å kunne forholde seg til vegetariske alternativer. Hadde selvsagt lest endel om hvordan begrense skader og risikoer med bruk av melk, og forsøkt å begrense det så mye som mulig. Spesielt med tanke på at det er endel allergi og diabetes i familien så hadde et stort forbruk av melk vært noe jeg hadde vært svært skeptisk til. men stort sett er det egg (spesielt eggehvite) som er aktuelt, og det er stort sett uproblematisk. Hadde nok sannsynligvis lagt fokus på forskjellen mellom vanlig drift, "frittgående" og økologisk for å forsikre meg om at det ikke var store uklarheter der (når mange voksne tror frittgående og økologisk er mer eller mindre det samme tar jeg ikke for gitt at et barn vet det) Men alt i alt godtatt det, og sett hvordan det utviklet seg.
Gjest Infralove Skrevet 7. november 2008 #3 Skrevet 7. november 2008 Eg hadde akseptert og støtta avgjørelsen.
Gjest Gjest Skrevet 7. november 2008 #4 Skrevet 7. november 2008 Jeg ville støttet avgjørelsen, og satt meg inn i vegetarisk livsstil. Ei venninne av meg valgte som tenåring å bli vegetarianer, men hun hadde ingen peiling på kosthold. Hun bare kuttet ut alt som hadde med kjøtt å gjøre. Så hun levde på ris, poteter og brødskiver lenge. Hun ble slapp og dårlig pga mangelsykdom, og valgte til slutt å gi opp. Skal man leve som vegetarianer må man vite litt om hva man må spise for å få i seg alle viktige næringsstoffer.
Gjest Gjest Skrevet 7. november 2008 #5 Skrevet 7. november 2008 Jeg ville støttet avgjørelsen, og satt meg inn i vegetarisk livsstil. Ei venninne av meg valgte som tenåring å bli vegetarianer, men hun hadde ingen peiling på kosthold. Hun bare kuttet ut alt som hadde med kjøtt å gjøre. Så hun levde på ris, poteter og brødskiver lenge. Hun ble slapp og dårlig pga mangelsykdom, og valgte til slutt å gi opp. Skal man leve som vegetarianer må man vite litt om hva man må spise for å få i seg alle viktige næringsstoffer. Enig. Jeg ville respektert avgjørelsen, men fokusert på at det er viktig å ha et godt kosthold. Vi prøver å spise sunt som kjøttetere, og jeg tror ikke det ville vært spesielt vanskelig for meg å sette meg inn i hva som kreves for å ha et sunt vegetarisk kosthold, men om jeg hadde fått et barn til å høre på meg, vet jeg jo ikke (men så lenge jeg lagde maten og ungen spiste, ville det nok gått).
Gjest nobilian Skrevet 7. november 2008 #6 Skrevet 7. november 2008 Hvordan ville dere ha reagert om barnet deres ville bli vegetarianer? *** Hadde låst ungen inne på et rom sammen med en biff..
Gjest Frosk Skrevet 7. november 2008 #7 Skrevet 7. november 2008 Jeg hadde blitt kjempefornøyd Ville bare slenge inn en kommentar om at det er altfor mange "fjortiser" som ikke får noen som helst støtte og hjelp hjemmefra når de bestemmer seg for å bli vegetarianere - det er ikke vanskelig i det hele tatt å ha et sunt, balansert vegetarisk kosthold, men det krever LITT kunnskap (man kan ikke bare kutte ut kjøttet, og kun spise "poteter med smør på" til middag)... Kjøpe en vegetarkokebok (fortrinnsvis en som også har litt info om ernæring - her er noen vegetarkokebok-anmeldelser dersom noen er interesserte), oppmuntre avkommet til å lære om kosthold og ernæring (avhengig av alder, selvsagt) og til å lage sunn mat selv (igjen avhengig av alder).
Gjest *Mim* Skrevet 7. november 2008 #8 Skrevet 7. november 2008 Jeg hadde prøvd å forstå hvorfor h*n gjorde det valget, og selvfølgelig respektert det. Hva ellers, liksom? *** Hadde låst ungen inne på et rom sammen med en biff..
Visiter Skrevet 7. november 2008 #10 Skrevet 7. november 2008 Er ikke det bare positivt, da? Du burde kanskje sørge for at hun eller han forstår hvor mye og hva slags kosttilskudd som må til for å opprettholde en vegetarlivsstil, men det bør da gå greit.
msDelenn Skrevet 7. november 2008 #11 Skrevet 7. november 2008 Jeg ville ha vært positivt til det. Men sagt at da måtet de lage sitt eget mat. Jeg fortsetter å lage mat som vanlig, om de nekter å spise pga kjøtt, kan de lære seg hvordan å tilbrede veggie mat selv Kansje kjøpt dem en bok som forklarer oppskrifter, hvilke næring det er i forskjellige mat og hva som er viktig å få med seg som subsiderer kjøtt. Og ønsket de lykke til!
Bellatrix Skrevet 7. november 2008 #12 Skrevet 7. november 2008 Jeg ville først og fremst spurt om hvorfor. Barn kan få innfall som de kanskje egentlig ikke står for når de tenker seg om. Jeg vet i hvert fall at barn kan si i det ene øyeblikket at de vil bli vegetarianer samtidig som de ønsker seg kylling til middag. Om ønsket om å bli vegetarianer var gjennomtenkt og noe barnet virklig ønsket ville jeg ha satt meg inn i vegetarisk kosthold og kjøpt inn og lagd mat som barnet ville spise.
*CHOUCHOU* Skrevet 8. november 2008 #13 Skrevet 8. november 2008 Voila Bellatrix! Som jeg skulle sagt det selv!
NysgjerrigeNilsi Skrevet 8. november 2008 #14 Skrevet 8. november 2008 Hehe, been there, done that... Og det var ikke mye forståelse å få, nei! Jeg var 14 år, og åt kokte poteter og grønnsaker og brødskiver. Om jeg ville ha noe tofu saker, måtte jeg kjøpe det selv... Selv ville jeg gjort alt annerledes enn mine foreldre, og kjøpt inn mat og kokebøker, satt meg inn i det og laget mat sammen med barnet. F.eks innført en fast dag med veg.mat i uka.
Gjest Frosk Skrevet 8. november 2008 #15 Skrevet 8. november 2008 Hehe, been there, done that... Og det var ikke mye forståelse å få, nei! Jeg var 14 år, og åt kokte poteter og grønnsaker og brødskiver. Om jeg ville ha noe tofu saker, måtte jeg kjøpe det selv... Selv ville jeg gjort alt annerledes enn mine foreldre, og kjøpt inn mat og kokebøker, satt meg inn i det og laget mat sammen med barnet. F.eks innført en fast dag med veg.mat i uka. Mmm jeg fatter ikke helt hvorfor så mange (for inntrykket mitt er at det faktisk gjelder rimelig mange!) foreldre ikke vil kjøpe vegetarmat eller hjelpe ungene med å lage ordentlig veggismat - jeg antar de håper avkommet vil "gi opp" når det møter motstand, men man skulle jo tro foreldre flest var interessert i at ungene spiser bra, næringsrik mat (enten det er vegetarmat eller kjøtt).
Gjest Gjest Skrevet 8. november 2008 #16 Skrevet 8. november 2008 Hvordan ville dere ha reagert om barnet deres ville bli vegetarianer? Ville synes det var flott.
Kamikatze Skrevet 8. november 2008 #17 Skrevet 8. november 2008 (endret) Først ville jeg lurt meg skvett ihjel på hvem jeg hadde fått den ungen med, og om hun virkelig var min. Så hadde jeg stort sett laget mat som var fullverdig som vegetarkost, men supplert med kjøtt eller fisk til meg selv, iblant. Eter jo for mye usunt kjøttmat uansett, så litt reduksjon skader ikke. En annen mulighet kunne være i en familie på fire, så kunne hver fjerde middag være vegetarmat. (og med vegetarmat mener jeg IKKE bare poteter og kokte grønnsaker; ) Om resten er vanlig middag, er det lett å koke noen vegetarpølser eller steike noen veggisburgere, før man trekker eller steiker ordinære til seg selv. Men dette forutsetter at ungen er besluttsom, og står for sitt valg. Å legge pølser på tallerken til et menneske som har i mot det, uansett alder, er nesten like ille som å dytte rå innvoller inn i gapet på kjøttetere. Vi kan ha litt respekt for at andre mennesker gjør andre valg enn en selv. Men folk med særkrav kan ikke forvente å bli degget med og få styre hva alle andre spiser, like mye som at de andre også bør ta hensyn og ta den ene på alvor, og føye seg litt en gang i blant. Vi vil vel ikke at våre fremtidige generasjoner skal bli kliss like, marsjere i takt, mene alt likt, og hate alle som skiller seg ut litt (sånn som oss her på KG; )? Endret 8. november 2008 av Kamikatze
Gjest Catwoman Skrevet 9. november 2008 #18 Skrevet 9. november 2008 Jeg har vært barnet i den situasjonen her. Jeg var elleve år og ville ikke lenger spise kjøtt. Dessuten hadde jeg overhodet ingen peiling på hverken matlaging eller ernæring (elleve-åringer har vel gjerne ikke det) Jeg visste bare at jeg ikke ville spise dyr. Må si mammaen min var helt fantastisk der - hun støttet meg fullt ut. Satte seg inn i vegetarisk ernæring, lagde ordentlig vegetarmat til meg, kjøpte vegetariske produkter osv. Som 17 åring ble jeg veganer, og er det enda
Gjest elllp Skrevet 9. november 2008 #19 Skrevet 9. november 2008 Hvordan ville dere ha reagert om barnet deres ville bli vegetarianer? da ville jeg sagt javel, hvis barnet er ganske ungt ville den nok ikke klart det så lenge, men er den litt eldre hadde den nok klart det. det er jo dems valg
Gjest mitt barn er veggis Skrevet 9. november 2008 #20 Skrevet 9. november 2008 Mitt barn kom hjem som fjortis og var veggis. Vi kjører allerede en sunn linje med mye grønnsaker, salater osv. Spiser lite kjøtt selv, så overgangen var ikke kjempestor. Har kjøpt inn veggisburger, pølser osv som vi har på lur når vi har slik mat. Lager vi pizza for eksempel, lages det to, en vegetar og en vanlig. Slik gjør jeg med mange ting- woken lages førs, så woker jeg kjøttet for seg, og blander i det som skal være til resten av familien. Vi bruker mye sopp, og legger nok litt penger og arbeid i å skaffe spennende grønnsaker. Det går veldig greit, og blir fort en vane.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå