Barn av vegetarianere

[Colargol]

Jeg lå på sofaen og så en dokumentar her om dagen. Uten å gå nærmere inn på hva den handlet om (har ingenting med det jeg lurer på) så tenkte jeg mye på at det ene foreldre paret var vegetarianere begge to.

Når to foreldre er vegetarianere så vil jo også barnet nødvendigvis bli oppdratt som vegetarianer. Men foreldrene har jo gjerne en ideologisk grunn til å leve slik, barnet blir født inn i det uten å egentlig gjøre seg opp sin egen mening. Nå vet jeg ikke om det er noen slike foreldre her, men det jeg lurer på er om man forklarer barnet noe om hvorfor? Og opplever barnet det rart at "alle andre" spiser kjøtt? Møter man problemer på skole og i barnehagen (nå skal vi på tur og spise pølser") og ellers i samfunnet?

Vil tro at det er lettere i store byer kanskje, men alikevel. Bare for å nevne det så har jeg selv levd som vegetarianer, ikke på grunn av ideologi, men rett og slett fordi jeg var fattig student og syntes kjøtt var dyrt -til slutt hadde kroppen vent seg med det og jeg følte jeg ble "tung i magen" av kjøtt -dermed holdt jeg meg uten i to år.

Nå lurer jeg rett og slett bare på det, vil tro at flere av mine veggis-venner kunne svart meg om noen år, men jeg lurer nå!

[Gjest Gjest]

Jeg er vegeterianer, ikke fordi jeg mener at det å spise kjøtt er feil, men fordi jeg ikke liker det. Spiser heller ikke fisk.

Jeg prøver å oppmuntre ungene mine til å spise kjøtt, men de blir jo påvirket av hva jeg spiser, så det er ikke så mye de vil ha hjemme. I barnehagen derimot er de storspisere, fordi de spiser som alle de andre, dette synes jeg er kjempe bra, for da venner de seg til smaken.

[Gjest Ludovie]

De vegetarianerne jeg kjenner (fem stykker til sammen) oppdrar barna sine til også å bli vegetarianere, noe jeg synes er helt rimelig. Det er jo naturlig at foreldre forsøker å overføre sine holdninger og grunnleggende verdier på barna enten det gjelder livsstil, religion eller noe annet.

[Saeria]

Jeg har ei venninne som er vegetarianer, men hverken samboer eller unger er det. Hun mener at barna selv skal få velge om de vil spise kjøtt og fisk eller ikke. Dessuten synes hun det er greit at de spiser kjøtt og fisk, slik at de får i seg alt det de trenger i oppveksten av næringsstoffer, vitaminer og mineraler.

[Tabris]

Det er helt naturlig at foreldre oppdrar barn etter de verdier de selv anser som viktige, jeg ser ikke på vegetariansime som noe spesielt i denne sammenheng.

Nå har ikke samboer og jeg barn, men hadde vi hatt så hadde jeg latt barnet bestemme selv hva det ville spise hos andre, men jeg hadde ikke selv kjøpt kjøtt for våre penger.

[Colargol]

Jeg er helt enig i at det er naturlig å oppdra barna ettter egne verdier, normer og livsyn -og at vegetarisme ikke er ekstremt i noen grad. Men alikevel så "vises" vegetarisme veldig mye i hverdagen hos et barn vil jeg tro (?), når barnet møter skole, barnehage, og andre barn og familier. Ikke alle tenker likt, og derav da lærere og barnehagepersonale, andre barns foreldre og barna selv. Når det kommer til turer,utflukter,overnattinger, bursdager osv. så ser jeg for meg at disse barna støter på problemer i forhold til mat?

At man spør om barnet har allergi er ikke uvanlig, men er det vanlig i dag å undersøke om barnet er vegetarianer for eksempel?

I barnehagen derimot er de storspisere, fordi de spiser som alle de andre, dette synes jeg er kjempe bra, for da venner de seg til smaken.

Noe av poenget mitt kom i denne setningen, når det blir nevnt at de vil være som "alle andre".

Dette er ikke en generalisering, jeg lurer rett og slett bare på hvordan disse familiene gjør det! Vet ikke helt om jeg får forklart det på en riktig måte..!

edit: skriveleif

Endret 6. november 2008 av Colargol

[Markjordbær]

Jeg var og hjalp til i min nieses 10-årsdag. Der var mange jenter fra klassen, bl.a. ei som nettopp hadde begynt på skolen, som nettopp var flyttet til norge fra usa. Min søster hadde fikset taco til ungene, med kjøttdeig (men kjøttdeigen var jo i egen skål og ikke i kontakt med noe av den andre maten, her kunne de selv plukke det de ville ha i tacoen sin)... Da kom den nye jenta bort og spurte om det var kjøtt... Ja, svarer min søster. "Å, ok... jeg er vegetarianer" ... hm... jaja, det kunne hun eller mora kanskje informert om? Uansett, så var det jo mye salat, agurk, tomat, mais, rømme, tacosaus, ost og annet godt å fylle tacoskjellene med. Vvi voksne spiste også litt på kjøkkenet, og jeg hadde ikke taco i min fordi jeg er en av de som foretrekker vegetarmat. Det ble likevel kjempegodt. Men jenta var ikke helt fornøyd, og søster lette i skaper for å se om hun fant noe annet å gi denne jenta. Men det endte til slutt med at hun satt og spiste tacoskjell uten noe i..... Ikke forstår jeg hvorfor hun ikke fylte det med salat og sånn.

Hun spiste derimot desserten, gele (som forøvrig heller ikke er vegetarisk).

Så ja, det kan dukke opp problemer, men her mener jeg at mora hennes burde informert om at hun ikke spiste kjøtt.

Men når skole og barnehage skal ut og grille pølser, kan jo vegetarbarna ta med egne soyapølser f.eks.?

Jeg var vegetarianer i 5 år, men nå spiser jeg litt kjøtt av og til, etter å ha inngått et kompromiss med min mann... Men selv før jeg begynte å spise litt kjøtt igjen, så var jeg alltid klar på at mine barn (som ikke er født enda) skulle få velge selv når de blir gamle nok til det. Og min mann og jeg ble enige om (fremdeles før jeg begynte med kjøtt) at barna våre skulle få mest vegetarmiddager, men kjøtt og/eller fisk 1-2 dager i uka. (Dette før de er store nok til å forstå og velge selv, selvsagt)

[Gjest Glør]

Barn av vegetarianere spiser jo i utgangspunktet vegetarmat, men det ser jeg ikke som noe annerledes enn at barn av kjøttspisere får servert kjøtt. De fleste vegetarianere jeg kjenner lytter jo også til barnets ønsker, med en gang de er store nok til å ha noen, og jeg har aldri hørt om noen som nekter barnet sitt å spise kjøtt, dersom de spiser hos andre. At familien er vegetarianere går stort sett bare på at det er vegetarmat som serveres hjemme.

[Gjest Frosk]

...

Men alikevel så "vises" vegetarisme veldig mye i hverdagen hos et barn vil jeg tro (?), når barnet møter skole, barnehage, og andre barn og familier. Ikke alle tenker likt, og derav da lærere og barnehagepersonale, andre barns foreldre og barna selv. Når det kommer til turer,utflukter,overnattinger, bursdager osv. så ser jeg for meg at disse barna støter på problemer i forhold til mat?

At man spør om barnet har allergi er ikke uvanlig, men er det vanlig i dag å undersøke om barnet er vegetarianer for eksempel?

Noe av poenget mitt kom i denne setningen, når det blir nevnt at de vil være som "alle andre".

...

Jeg har ikke barn, men om jeg får barn kommer jeg ikke til å servere det kjøtt.

Det er selvfølgelig sant at ikke alle tenker likt, og som vegetarianer støter man titt og ofte på folk med fryktelig merkelige holdninger til vegetarmat og vegetarisme - men man kan ikke la andre folks fordommer og snodige holdninger diktere valg av kosthold og livsstil... Ser for meg at jeg hadde informert barnehage / skole etc - jeg er vant til å tilby å ta med meg egen mat når jeg skal i middagsbesøk, og det går alltids an å sende med avkommet vegetarpølser el.l i barnebursdager, dersom ikke barnet selv ønsker å spise kjøtt... Tror informasjon til omgivelsene er nøkkelen her.

[Gjest Yoghurt]

Jeg har ikke barn men er veldig klar på at jeg kommer til å servere barnet mitt vegetarmat helt til det er gammelt nok til å ha en mening selv om hva det vil spise. Jeg vet hvor vondt jeg syns det var da jeg ville bli vegetarianer og møtte motstand hos mine foreldre, måtte jobbe en stund før det var greit for dem. Vil IKKE at barnet mitt skal oppleve det samme, og den dagen de vil ha kjøtt serverer jeg dem kjøtt.

Ser ikke noe særlig moralsk forkastlig med å servere et barn sunn, deilig mat (uten kjøtt). Da er det verre å gi et barn torolasagne med kjøttdeig.

[Gjest Frosk]

Ser ikke noe særlig moralsk forkastlig med å servere et barn sunn, deilig mat (uten kjøtt). Da er det verre å gi et barn torolasagne med kjøttdeig.

Så enig, så enig! Jeg opplever at de som er ivrigst på å kritisere vegetarianere / vegetarisk kosthold, er de som ikke egentlig har peiling på kosthold selv. De som har kunnskaper om ernæring og kosthold vet også at det er fullt mulig (og ikke særlig vanskelig) å dekke alle ernæringsmessige behov gjennom vegetarmat.

(Men det var en avsporing - sorry )

[Gjest Yoghurt]

Så enig, så enig! Jeg opplever at de som er ivrigst på å kritisere vegetarianere / vegetarisk kosthold, er de som ikke egentlig har peiling på kosthold selv. De som har kunnskaper om ernæring og kosthold vet også at det er fullt mulig (og ikke særlig vanskelig) å dekke alle ernæringsmessige behov gjennom vegetarmat.

(Men det var en avsporing - sorry )

Du (/vi ) er alltid klar for å fremme vegetariskkosthold (og sukke bittelitt over de som kritiserer oss uten å selv ha peiling), er du ikke? liker det! (syns forresten du kan oppdatere bloggen din igjen snart )

[Vera Vinge]

Nå er ikke jeg vegetarianer, men jeg spiser ikke kjøtt. Jeg har tenkt litt på dette, og jeg tenker at det ikke er urimelig at man viderefører ideologier til barna. Samtidig er kanskje noe av det viktigste jeg vil lære mine famtidige barn, evnen til å tenke selv. Så hos oss, hvor mannen min spiser kjøtt, vil det bli servert kjøtt, og jeg tenker at barnet vil få kjøtt hvis det ønsker det (jeg er også bevisst problemstillingen at det kan føle at det skuffer far eller mor ved å velge det ene eller det andre, så det er jo noe man må tenke litt på).

For vår del ser jeg for meg at det vil bli servert mye fisk, og mye grønnsaker til kjøttrettene, i tillegg til mine rene grønnsaksmåltider, i grunnen slik vi spiser i dag. Jeg har også planer om å bruke mer penger på å kjøpe kjøtt fra dyr jeg tror/vet har hatt det bra, framfor å kjøpe billigkjøtt i mengder. Slik situasjonen er i dag, handler mannen sitt eget kjøtt, og jeg har ikke blandet meg i det. Men det vil nok bli en endring der for oss.

Men om vi begge avsto fra kjøtt, ser jeg det som unaturlig å skulle servere kjøtt hjemme. Jeg ville jo ønske at barnet følte seg som alle barn i bursdager o.l, og dermed kunne spise pølser som alle andre. Men jeg er usikker på om man vil tåle å spise kjøtt så sjelden? Om magen vil tåle det, altså.

Endret 6. november 2008 av Vera Vinge

[Gjest Yoghurt]

Men om vi begge avsto fra kjøtt, ser jeg det som unaturlig å skulle servere kjøtt hjemme. Jeg ville jo ønske at barnet følte seg som alle barn i bursdager o.l, og dermed kunne spise pølser som alle andre. Men jeg er usikker på om man vil tåle å spise kjøtt så sjelden? Om magen vil tåle det, altså.

De jeg kjenner som har gått fra å være vegetarianer til kjøtteter igjen reagerte kraftig. Har hørt (men vet absolutt ikke) at forklaringen er noe som at kroppen kun produserer de enzymene den trenger, registrerer den at det ikke er vits å produsere enzymene som fordøyer kjøtt bryr den seg ikke om å produsere de heller. Så da mangler du evnen til å fordøye det, simpelthen.

[Tabris]

Samtidig er kanskje noe av det viktigste jeg vil lære mine famtidige barn, evnen til å tenke selv.

Dette er jeg enig i. Men jeg synes ikke man lærer barna sine å ikke tenke selv om man ikke serverer kjøtt. Lærer kjøttspisere barna å tenke selv ved å "ta valget for dem" og servere kjøtt uten at det er en sak i det hele tatt? Det går jo ut på ett. Men jeg misforsto deg kanskje.

[Gjest Yoghurt]

Dette er jeg enig i. Men jeg synes ikke man lærer barna sine å ikke tenke selv om man ikke serverer kjøtt. Lærer kjøttspisere barna å tenke selv ved å "ta valget for dem" og servere kjøtt uten at det er en sak i det hele tatt? Det går jo ut på ett. Men jeg misforsto deg kanskje.

Enig der. Ikke akkurat mange "sette-seg-ned-å-prate-om-matvalg"-stunder å observere hos kjøttetere å se heller. Kun vi som velger "feil" som må gjøre dette, vel..

Endret 6. november 2008 av Yoghurt

[Vera Vinge]

Dette er jeg enig i. Men jeg synes ikke man lærer barna sine å ikke tenke selv om man ikke serverer kjøtt. Lærer kjøttspisere barna å tenke selv ved å "ta valget for dem" og servere kjøtt uten at det er en sak i det hele tatt? Det går jo ut på ett. Men jeg misforsto deg kanskje.

Da misforstod du meg litt. I familier hvor det spises kjøtt, gis man jo vanligvis heller ikke noe valg, så jeg mener ikke at kjøttservering automatisk er lik selvstendighet. Jeg mener at det går an å presentere dem for begge deler (hvis det er praktisk mulig), hvor barnet spiser noen middager med kjøtt og noen uten, eller at man vektlegger at de får kjøtt om de ønsker, eller at de kan spise kjøtt hos andre hvis de vil (og tåler) det.

Jeg husker en venninne jeg hadde som barn, hvor hele familien var vegetarianere. Hun hadde nok egentlig lyst til å spise kjøtt i blant, og jeg husker hun snikspiste kjøtt i kjøleskapet hos oss, og ba meg om å love å ikke si noe til foreldrene hennes. Jeg syns det er dumt om det blir sånn også.

[Tabris]

Ja, da forstår jeg hva du mener. Nei, jeg ville aldri nektet mitt barn å spise kjøtt noen steder. Barnet er da sitt eget individ og må få bestemme det selv. Men jeg hadde som sagt ikke kjøpt kjøtt for våre penger.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke barn men er veldig klar på at jeg kommer til å servere barnet mitt vegetarmat helt til det er gammelt nok til å ha en mening selv om hva det vil spise. Jeg vet hvor vondt jeg syns det var da jeg ville bli vegetarianer og møtte motstand hos mine foreldre, måtte jobbe en stund før det var greit for dem. Vil IKKE at barnet mitt skal oppleve det samme, og den dagen de vil ha kjøtt serverer jeg dem kjøtt.

Ser ikke noe særlig moralsk forkastlig med å servere et barn sunn, deilig mat (uten kjøtt). Da er det verre å gi et barn torolasagne med kjøttdeig.

Jeg tenker at det er en sunn holdning. En jeg kjenner som vokste opp med ganske strikte vegetarianerforeldre, har fortalt at han som barn ble tilbudt kjøttboller e.l hos noen, men takket nei og forklarte at han ikke spiste kjøtt. Da de spurte hvorfor, var det faktisk første gang han i det hele tatt reflekterte over det Men sånn er det jo for mange, det er kanskje ikke så ofte man (særlig som barn) er bevisst hvorfor man spiser det man gjør, og ikke spiser andre ting.

Han jeg kjenner har forøvrig hatt lyst til å begynne å spise kjøtt i voksen alder, fordi han ikke deler holdningene foreldrene hadde (de begynte forøvrig også å spise fisk og litt kjøtt etter hvert), men greier ikke fordi han synes konsistensen er så uvant og ekkel. Det er jo litt synd at man kan bli så preget av at noen ting er forbudt når man vokser opp - men det gjelder selvsagt ikke mer for vegetarianere enn andre. Om foreldrene fra barnet er lite er åpen for at barnet kan velge selv, og smake annen mat hos andre om det ønsker, og ikke presentere det man selv ikke spiser som død og fordervelse, tror jeg ikke man gjør mye skade. Jeg mener også at om man spiser kjøtt selv, men har et barn som etter hvert ønsker å være vegetarianer, respekterer man det. Det er vel naturlig å diskutere hvorfor man tar de valgene man gjør, men som voksen bør en passe seg for å ikke overkjøre bare fordi man kan.

[stjernekyss]

Dette har jeg faktisk tenkt på, iom at jeg ikke spiser kjøtt selv.

Den ideen jeg har landet på, tror jeg, er å lage minst mulig ut av det, servere det jeg lager her hjemme, uten å understreke at det ikke er kjøtt i det. Er barna ute, i bursdager eller besøk på annet vis, står de selvfølgelig fritt til å spise hva de vil.