Eie vs. Leie - Hva lønner seg?

[Gjest ko]

De siste 10-15 årene har det virkelig lønnet seg å kjøpe fordi prisoppgangen har vært urealistisk høy, men den tiden er nå over.

Dette er et generelt eksempel, men summene skal stemme noenlunde, men er det noen som ikke er enige så vær konstruktive. Jeg har ikke tatt hensyn til inflasjon eller lønnsøkning, og gjort en del forenklinger.

Eie:

Du kjøper leilighet til 2.000.000 og 1.500.000 av dette finansieres med et boliglån over 25 år. Med en gjennomsnittelig rente på 7% er månedlig innbetaling:

kr 10.600

Er det noen her som seriøst mener at leiligheten koster kun 2.000.000?

Etter 25 år så har du betalt 1.680.000 !!! kun i renter. Leiligheten koster hele 3.180.000 + de 500.000 som du hadde i egenkapital. Det er helt greit det, hvis den om 25 år er verdt så mye eller mer...

Det er vel slik at du kan trekke fra 28% ? av renteutgiftene på skatten og dette utgjør i dette eksempelet 470.000 over 25 år, tilsvarer ca. 1300 pr måned. Men i tillegg kommer kommunale avgifter, forsikring, boligskatt, fellesutgifter og vedlikehold ++, la oss anta disse utgjør gjennomsnittelig 2.500 pr måned.

De som kjøpte denne leiligheten i 1994 for 600.000 og de som kjøpte den i 2001 for 1.000.000 har selvfølgelig tjent masse penger, men er den kjøpt i 2007, 2008 så er det ingen sjans for at denne får en tilsvarende verdiøkning. Er det da verdt det?

Argumentet som alle som kjøper er at da "betaler de til seg selv", "kaster ikke penger ut vinduet". Men hvis leiligheten etter 25 år ikke oppnår en salgspris på kr 3.680.000 er dette en svært dårlig investering. Dette gjelder også om du må selge på et gitt tidspunk. f.eks. etter 5 år og leiligheten ikke har økt sin markedspris.

Hva om din personlige situasjon forandrer seg, du mister jobben (10% av oss), skilles (40% av oss) eller blir syk (10% av oss). Eller hvis renten blir som på Island (18%). Du er fanget.

Leie:

La oss si at du i samme periode leier til tilsvarene leilighet til 10.000 pr måned. Dette utgjør totalt kr 3.000.000 over 25 år. Tilleggsutgiftene som du sparer i forhold til å kjøpe (kr. 2.500) ble satt på høyrentekonto med 6%.

Du har da etter 25 år 1.700.000 på konto, du har gjennom hele perioden hatt 100% frihet til å flytte hvor du vil avhengig av din personlige situasjon, jobbmuligheter etc. Du har penger på konto som ikke er bundet til noe og ikke hatt bekymringer de siste 25 årene i forhold til dette. Du betaler for flexibilitet og frihet.

Så hva er egentlig poenget mitt med denne sammenligningen? Jeg vet ikke helt, men jeg mener at å kjøpe er oppskrytt. At alle må eie er bare tull og passer egentlig få av oss (de som skal bo resten av livet, eller de med stor egenkapital). De som er heldige og har kjøpt i et godt marked er unntaket, de har gjort kjempeinvesteringer og har tjent mye penger, men dette er flaks og god timing ingenting annet.

Nå når markedet normaliserer seg og eiendom har mistet 30% av sin verdi så vil folk flest få et annet forhold til å kjøpe. Jeg sier heller ikke at leie alltid er løsningen, men tror det er viktig at særlig de unge i dag virkelig tenker seg om før bolig kjøpes.

En kan også spørre seg hvem er det som har mest å tjene på at du kjøper, er det banken, deg selv eller staten? Media har hauset opp huskjøp, hvorfor det?

Er jeg på bærtur?

[Susan Sto Helit]

De siste 10-15 årene har det virkelig lønnet seg å kjøpe fordi prisoppgangen har vært urealistisk høy, men den tiden er nå over.

Dette er et generelt eksempel, men summene skal stemme noenlunde, men er det noen som ikke er enige så vær konstruktive. Jeg har ikke tatt hensyn til inflasjon eller lønnsøkning, og gjort en del forenklinger.

Eie:

Du kjøper leilighet til 2.000.000 og 1.500.000 av dette finansieres med et boliglån over 25 år. Med en gjennomsnittelig rente på 7% er månedlig innbetaling:

kr 10.600

Er det noen her som seriøst mener at leiligheten koster kun 2.000.000?

Etter 25 år så har du betalt 1.680.000 !!! kun i renter. Leiligheten koster hele 3.180.000 + de 500.000 som du hadde i egenkapital. Det er helt greit det, hvis den om 25 år er verdt så mye eller mer...

Det er vel slik at du kan trekke fra 28% ? av renteutgiftene på skatten og dette utgjør i dette eksempelet 470.000 over 25 år, tilsvarer ca. 1300 pr måned. Men i tillegg kommer kommunale avgifter, forsikring, boligskatt, fellesutgifter og vedlikehold ++, la oss anta disse utgjør gjennomsnittelig 2.500 pr måned.

De som kjøpte denne leiligheten i 1994 for 600.000 og de som kjøpte den i 2001 for 1.000.000 har selvfølgelig tjent masse penger, men er den kjøpt i 2007, 2008 så er det ingen sjans for at denne får en tilsvarende verdiøkning. Er det da verdt det?

Argumentet som alle som kjøper er at da "betaler de til seg selv", "kaster ikke penger ut vinduet". Men hvis leiligheten etter 25 år ikke oppnår en salgspris på kr 3.680.000 er dette en svært dårlig investering. Dette gjelder også om du må selge på et gitt tidspunk. f.eks. etter 5 år og leiligheten ikke har økt sin markedspris.

Hva om din personlige situasjon forandrer seg, du mister jobben (10% av oss), skilles (40% av oss) eller blir syk (10% av oss). Eller hvis renten blir som på Island (18%). Du er fanget.

Leie:

La oss si at du i samme periode leier til tilsvarene leilighet til 10.000 pr måned. Dette utgjør totalt kr 3.000.000 over 25 år. Tilleggsutgiftene som du sparer i forhold til å kjøpe (kr. 2.500) ble satt på høyrentekonto med 6%.

Du har da etter 25 år 1.700.000 på konto, du har gjennom hele perioden hatt 100% frihet til å flytte hvor du vil avhengig av din personlige situasjon, jobbmuligheter etc. Du har penger på konto som ikke er bundet til noe og ikke hatt bekymringer de siste 25 årene i forhold til dette. Du betaler for flexibilitet og frihet.

Så hva er egentlig poenget mitt med denne sammenligningen? Jeg vet ikke helt, men jeg mener at å kjøpe er oppskrytt. At alle må eie er bare tull og passer egentlig få av oss (de som skal bo resten av livet, eller de med stor egenkapital). De som er heldige og har kjøpt i et godt marked er unntaket, de har gjort kjempeinvesteringer og har tjent mye penger, men dette er flaks og god timing ingenting annet.

Nå når markedet normaliserer seg og eiendom har mistet 30% av sin verdi så vil folk flest få et annet forhold til å kjøpe. Jeg sier heller ikke at leie alltid er løsningen, men tror det er viktig at særlig de unge i dag virkelig tenker seg om før bolig kjøpes.

En kan også spørre seg hvem er det som har mest å tjene på at du kjøper, er det banken, deg selv eller staten? Media har hauset opp huskjøp, hvorfor det?

Er jeg på bærtur?

Du forutsetter jo at leieutgiftene holder seg uforandret i 25 år. Det er jo *litt* søkt, med tanke på inflasjon og slikt...

Jeg tror at i det lange løp, så vil det lønne seg å eie foran å leie.

Men ønsker man å betale for å ha litt ekstra frihet og muligheten til å flytte ettersom man føler for det, så er nok leie best.

Hver til sitt bruk, altså.

[Gjest Marlo]

Det er jo ikke bare snakk om penger i dette spørsmålet.

Noen vil ha den tryggheten ved å eie sitt eget, spesiellt de med små barn. Da har de ett sted å bo fast, trenger ikke lure på om de kan bli kastet ut og slike spørsmål.

Vi tenkte på å kanskje kjøpe noe nå før vi får noen barn, men vi har mer eller mindre lagt fra oss den tanken. Kanskje vi tar den opp igjen om noen år.

Vi har ingen problemer med å leie, så lenge vi føler oss trygge på husverten. Hvor mye penger vi sparer eller kaster bort over x antall år tenker vi ikke på. Vi gjør det vi føler er riktig for oss.

[Gjest Gjest]

Har det slått dere som eier bolig at dere også må betale formueskatt av å eie den?

[Gjest Gjest]

De siste 10-15 årene har det virkelig lønnet seg å kjøpe fordi prisoppgangen har vært urealistisk høy, men den tiden er nå over.

Dette er et generelt eksempel, men summene skal stemme noenlunde, men er det noen som ikke er enige så vær konstruktive. Jeg har ikke tatt hensyn til inflasjon eller lønnsøkning, og gjort en del forenklinger.

Eie:

Du kjøper leilighet til 2.000.000 og 1.500.000 av dette finansieres med et boliglån over 25 år. Med en gjennomsnittelig rente på 7% er månedlig innbetaling:

kr 10.600

Er det noen her som seriøst mener at leiligheten koster kun 2.000.000?

Etter 25 år så har du betalt 1.680.000 !!! kun i renter. Leiligheten koster hele 3.180.000 + de 500.000 som du hadde i egenkapital. Det er helt greit det, hvis den om 25 år er verdt så mye eller mer...

Det er vel slik at du kan trekke fra 28% ? av renteutgiftene på skatten og dette utgjør i dette eksempelet 470.000 over 25 år, tilsvarer ca. 1300 pr måned. Men i tillegg kommer kommunale avgifter, forsikring, boligskatt, fellesutgifter og vedlikehold ++, la oss anta disse utgjør gjennomsnittelig 2.500 pr måned.

De som kjøpte denne leiligheten i 1994 for 600.000 og de som kjøpte den i 2001 for 1.000.000 har selvfølgelig tjent masse penger, men er den kjøpt i 2007, 2008 så er det ingen sjans for at denne får en tilsvarende verdiøkning. Er det da verdt det?

Argumentet som alle som kjøper er at da "betaler de til seg selv", "kaster ikke penger ut vinduet". Men hvis leiligheten etter 25 år ikke oppnår en salgspris på kr 3.680.000 er dette en svært dårlig investering. Dette gjelder også om du må selge på et gitt tidspunk. f.eks. etter 5 år og leiligheten ikke har økt sin markedspris.

Hva om din personlige situasjon forandrer seg, du mister jobben (10% av oss), skilles (40% av oss) eller blir syk (10% av oss). Eller hvis renten blir som på Island (18%). Du er fanget.

Leie:

La oss si at du i samme periode leier til tilsvarene leilighet til 10.000 pr måned. Dette utgjør totalt kr 3.000.000 over 25 år. Tilleggsutgiftene som du sparer i forhold til å kjøpe (kr. 2.500) ble satt på høyrentekonto med 6%.

Du har da etter 25 år 1.700.000 på konto, du har gjennom hele perioden hatt 100% frihet til å flytte hvor du vil avhengig av din personlige situasjon, jobbmuligheter etc. Du har penger på konto som ikke er bundet til noe og ikke hatt bekymringer de siste 25 årene i forhold til dette. Du betaler for flexibilitet og frihet.

Så hva er egentlig poenget mitt med denne sammenligningen? Jeg vet ikke helt, men jeg mener at å kjøpe er oppskrytt. At alle må eie er bare tull og passer egentlig få av oss (de som skal bo resten av livet, eller de med stor egenkapital). De som er heldige og har kjøpt i et godt marked er unntaket, de har gjort kjempeinvesteringer og har tjent mye penger, men dette er flaks og god timing ingenting annet.

Nå når markedet normaliserer seg og eiendom har mistet 30% av sin verdi så vil folk flest få et annet forhold til å kjøpe. Jeg sier heller ikke at leie alltid er løsningen, men tror det er viktig at særlig de unge i dag virkelig tenker seg om før bolig kjøpes.

En kan også spørre seg hvem er det som har mest å tjene på at du kjøper, er det banken, deg selv eller staten? Media har hauset opp huskjøp, hvorfor det?

Er jeg på bærtur?

Nei du er ikke på bærtur, du er en av de få i denne debatten som faktisk har forstått regnestykket!

[Gjest Gjest]

Nei du er ikke på bærtur, du er en av de få i denne debatten som faktisk har forstått regnestykket!

Indeed

[Gjest Ingeniøren]

Har det slått dere som eier bolig at dere også må betale formueskatt av å eie den?

Bolig er jo en måte å slippe unna formueskatt på siden ligningsverdien er langt lavere enn markedsverdien (maks 30%). Dette er en av tingene som gjør det gunstig å eie.

Hadde ikke jeg eid leiligheten min ville jeg aldri klart å sluppet unna formueskatten.

[Gjest Gjest]

Har det slått dere som eier bolig at dere også må betale formueskatt av å eie den?

Men det er av likningsverdi, som er mye mindre enn den reelle verdien av boligen, i motsetning når man har penger i banken.

Ellers ganske enig med Mario, det er opp til enhver å vurdere hva man tjener og taper på. Jeg synes ikke regnestykket er bare kroner og øre, det er også snakk om ulike risikoer for å tape om man må selge på et dårlig tidspunkt, hvor høye kostnadene er vs det andre alternativet (ikke alle prioriterer å bo seg i hjel, enten løsningen er å kjøpe billig utenfor sentrale strøk, eller leie billig, fordi man har andre ting man enten vil bruke tid eller penger på) osv. Man slipper f eks å sitte med restgjeld om man leier framfor å kjøpe noe man mister om den ene mister jobben en stund. Når det er sagt er det vel egentlig ingen jeg kjenner som har eid i et livstidsperspektiv, som har tapt, eller har dårligere økonomi, enn de som leier (men det kan jo også ha å gjøre med at de som leier lenge, leier fordi de har sårbar økonomi, er alene e.l).

[Gjest Gjest]

For min del lønner det seg utvilsomt å leie. Jeg har reknnet på dette nå og sparer 2500 i måneden på å leie!

[Mamma1]

Skjønner ikke at det for noen kan lønne seg å leie jeg, når man tenker på at man skal bo i huset, altså ikke selge. Men det kommer vel an på hvor gammel man er og hvor man bor.

[Gjest Gjest]

Skjønner ikke at det for noen kan lønne seg å leie jeg, når man tenker på at man skal bo i huset, altså ikke selge. Men det kommer vel an på hvor gammel man er og hvor man bor.

Hvis man betaler mindre i husleie enn man ville betalt på renter (inkludert skattefordel) og vedlikeholdsutgifter, kan det jo lønne seg. Om man sparer i stedet kan man bli sittende med en pen formue etter hvert, som man kanskje kan bruke som egenkapital i bolig seinere og spare enda mer ved å slippe renter på den delen av boligen man har betalt cash. Dessuten er det som andre her nevner en vurdering av ulike faktorer og risikoer som er individuelle.

[Gjest ¤bella¤]

OM man planlegger lengre enn et par år frem i tid viol det lønne seg å eie.

[Gjest jill]

For meg dreide det seg om kroner og øre i perioden 1998-2000. For da betalte jeg mer i husleie i Oslo enn hva jeg måtte ha betalt i renter og avdrag til banken. Det ble rett og slett for mye å svelge for meg. Kjøpte egen leilighet og har aldri angret et sekund. Rentefradraget er glimrende, formueskatt har aldri slått ut like mye som huseieren gradvis satte opp husleia. Kommunale avgifter og forsikringer er ofte en del av husleien i et sameie/brl så de er nødvendigvis heller ikke en del av regnestykket.

I dag bor jeg i noe som jeg vet ikke kommer til å lønne seg regnet i kroner og øre, men for meg har det en mye høyere verdi. Jeg bor et sted som jeg aldri kan "vokse ut fra" dersom vi får familieøkning (mange flere soverom enn jeg noen gang kan prestere å skvise ut barn for). Ingen kan tvinge meg til å flytte (all egenkapitalen jeg sparte i form av avdrag på tidligere leilighetslån samt fantastisk verdistigning på alle 3 leilighetene jeg har eid gjør at jeg tåler allverdens renteøkninger). Jeg får være "min egen herre" fullt og helt og den friheten ville jeg aldri gitt fra meg igjen. "taper" heller penger på å eie kontra usikkerheten ved å leie. Forøvrig satser jeg på å slå meg helt til ro nå.. så om verdien på boligen går opp eller ned så gir jeg jamt faen ettersom det blir mine arvingers frustrasjon og ikke min.

Når det er sagt syns jeg media prater mye sprøyt rundt bolignyheter. Det er ingen mennesklig rett å eie bolig og det er heller ikke nødvendigvis lønnsomt i et kort perspektiv. Mange lar seg lure til å tro at man må eie en bolig for å komme i mål som et "helt menneske". Det er tull. Man kan trives like godt i leiemarkedet livet ut (mange som har gjort det de siste 100 åra), men man må selvsagt leve med risikoen for at man leier hos en huseier fra helvete og derfor må nytte bolig hyppigere enn planlagt.

[Gjest Gjest]

OM man planlegger lengre enn et par år frem i tid viol det lønne seg å eie.

Du må for tiden planlegge lengre enn et par år fram i tid, og det kommer også an på hvor mye du må betale i leie vs renter. Man er slett ikke garantert å få igjen det man betaler på lånet. Men husleiene er jo de fleste steder i landet så høye at det er sjelden det lønner seg i det lengre løp.

[Gjest Gjest]

De siste 10-15 årene har det virkelig lønnet seg å kjøpe fordi prisoppgangen har vært urealistisk høy, men den tiden er nå over.

Dette er et generelt eksempel, men summene skal stemme noenlunde, men er det noen som ikke er enige så vær konstruktive. Jeg har ikke tatt hensyn til inflasjon eller lønnsøkning, og gjort en del forenklinger.

Eie:

Du kjøper leilighet til 2.000.000 og 1.500.000 av dette finansieres med et boliglån over 25 år. Med en gjennomsnittelig rente på 7% er månedlig innbetaling:

kr 10.600

Er det noen her som seriøst mener at leiligheten koster kun 2.000.000?

Etter 25 år så har du betalt 1.680.000 !!! kun i renter. Leiligheten koster hele 3.180.000 + de 500.000 som du hadde i egenkapital. Det er helt greit det, hvis den om 25 år er verdt så mye eller mer...

Det er vel slik at du kan trekke fra 28% ? av renteutgiftene på skatten og dette utgjør i dette eksempelet 470.000 over 25 år, tilsvarer ca. 1300 pr måned. Men i tillegg kommer kommunale avgifter, forsikring, boligskatt, fellesutgifter og vedlikehold ++, la oss anta disse utgjør gjennomsnittelig 2.500 pr måned.

De som kjøpte denne leiligheten i 1994 for 600.000 og de som kjøpte den i 2001 for 1.000.000 har selvfølgelig tjent masse penger, men er den kjøpt i 2007, 2008 så er det ingen sjans for at denne får en tilsvarende verdiøkning. Er det da verdt det?

Argumentet som alle som kjøper er at da "betaler de til seg selv", "kaster ikke penger ut vinduet". Men hvis leiligheten etter 25 år ikke oppnår en salgspris på kr 3.680.000 er dette en svært dårlig investering. Dette gjelder også om du må selge på et gitt tidspunk. f.eks. etter 5 år og leiligheten ikke har økt sin markedspris.

Hva om din personlige situasjon forandrer seg, du mister jobben (10% av oss), skilles (40% av oss) eller blir syk (10% av oss). Eller hvis renten blir som på Island (18%). Du er fanget.

Leie:

La oss si at du i samme periode leier til tilsvarene leilighet til 10.000 pr måned. Dette utgjør totalt kr 3.000.000 over 25 år. Tilleggsutgiftene som du sparer i forhold til å kjøpe (kr. 2.500) ble satt på høyrentekonto med 6%.

Du har da etter 25 år 1.700.000 på konto, du har gjennom hele perioden hatt 100% frihet til å flytte hvor du vil avhengig av din personlige situasjon, jobbmuligheter etc. Du har penger på konto som ikke er bundet til noe og ikke hatt bekymringer de siste 25 årene i forhold til dette. Du betaler for flexibilitet og frihet.

Så hva er egentlig poenget mitt med denne sammenligningen? Jeg vet ikke helt, men jeg mener at å kjøpe er oppskrytt. At alle må eie er bare tull og passer egentlig få av oss (de som skal bo resten av livet, eller de med stor egenkapital). De som er heldige og har kjøpt i et godt marked er unntaket, de har gjort kjempeinvesteringer og har tjent mye penger, men dette er flaks og god timing ingenting annet.

Nå når markedet normaliserer seg og eiendom har mistet 30% av sin verdi så vil folk flest få et annet forhold til å kjøpe. Jeg sier heller ikke at leie alltid er løsningen, men tror det er viktig at særlig de unge i dag virkelig tenker seg om før bolig kjøpes.

En kan også spørre seg hvem er det som har mest å tjene på at du kjøper, er det banken, deg selv eller staten? Media har hauset opp huskjøp, hvorfor det?

Er jeg på bærtur?

(PS 7% av 1500000 er 8750 pr mnd.)

Men for å bruke dine tall:

Hvis du selger leiligheten etter 25 år til samme sum som du bet (kr 2 000 000) så har du kun betalt rentene i de 25 årene for huset. I ditt regnestykke kr 1 680 000 - skattefradragpå 28% = 1 209 600 (eller et snitt på kr 4032 pr mnd )

Hadde du leid til 10 000 pr mnd...Vel du regnet selv ut hva det kostet...

Hva lønte seg sa du?

[Gjest Gjest_kris_*]

De som kjøpte denne leiligheten i 1994 for 600.000 og de som kjøpte den i 2001 for 1.000.000 har selvfølgelig tjent masse penger, men er den kjøpt i 2007, 2008 så er det ingen sjans for at denne får en tilsvarende verdiøkning. Er det da verdt det?

Jeg hadde en god porsjon flaks samt at jeg hadde øye for potensialet i leiligheten jeg kjøpte... men jeg kjøpte altså en leilighet i januar 2007 for 2,4 og solgte den i høst for 2,8 (hadde da verditakst datert juli-08 som var 2,9). Ikke en gang pusset opp noe på den, kun møblert morroa på en helt annen måte enn forrige eier. Man trenger bare 2 budgivere som forelsker seg i leiligheten for å få en bra pris

Desverre er det nok unntaket.. så denne gangen kjøpte jeg ny bolig som jeg håper jeg kan bo i lenge

[Gjest ko]

(PS 7% av 1500000 er 8750 pr mnd.)

Men for å bruke dine tall:

Hvis du selger leiligheten etter 25 år til samme sum som du bet (kr 2 000 000) så har du kun betalt rentene i de 25 årene for huset. I ditt regnestykke kr 1 680 000 - skattefradragpå 28% = 1 209 600 (eller et snitt på kr 4032 pr mnd )

Hadde du leid til 10 000 pr mnd...Vel du regnet selv ut hva det kostet...

Hva lønte seg sa du?

Prøv den kalkulatoren igjen du.., og les igjennom hele innlegget mitt igjen. Hadde vi brukt mer realistiske tall hadde det sett annerledes ut, bare tenk på alle som har fått 100% finansiering, da koster plutselig leiligheten til 2 mill hele 4.240.000.

Skattefordelen er nettopp kun det, skattefordel-den gjør ikke finansieringen bedre, bare daglig cashflow.

Og i dagens marked har sitter de fleste som har fullfinansiert sitt bolikjøp det siste året med et lån som er større enn verdien...

Mitt poeng er at a kjøpe er en stor økonomisk risiko, og at det er en myte at det alltid lønner seg a kjøpe.

[Gjest realfagslærer]

Mitt regnestykke:

Leie 4-roms leilighet: 6700/mnd

Eie 9-roms enebolig (pr mnd): 4750/mnd

10 000 (rente) + 750 (komm. avg.) - 3000 (skattefradrag) - 5000 (leieinntekter) + 2000 (oppussing/vedlikehold og husforsikring)

Så lenge man har huslån som er større enn 30 % av markedsverdien betaler man ikke formueskatt. Setter du tilsvarende sum i banken slipper du ikke unna. Eiendomsskatten er telt med i de kommunale avgiftene i dette regnestykket.

Avdragene teller jeg ikke med, det er tvungen sparing som jeg kan få tilbake ved å ta opp et fleksilån/refinansiere.

Takket være inflasjonen vil dessuten lånet mitt bli mindre og mindre verdt, mens de som leier får oppjustert sine utgifter i takt med huseierens utgifter.

[Gjest ¤bella¤]

4-roms til 6700 per måned?

Hvor i alle land og dager får man det? Her må man vel hvertfall opp i 10000 for en fireroms.

[Gjest realfagslærer]

4-roms til 6700 per måned?

Hvor i alle land og dager får man det? Her må man vel hvertfall opp i 10000 for en fireroms.

Samme sted som man får kjøpt en 9roms enebolig til 2,5 mill. Mindre norsk by, et godt stykke unna det sentrale østland.