Depresjon? Neppe, eller?

[Gjest Gjest_TinTin_*]

Jeg har følt meg nedstemt i et par mnd nå. Ser veldig mørkt på livet og ser ingen framtid. Er tiltaksløs, ekstremt irritabel og tappet for energi. Fantaserer mye om forskjellige selvmordsmetoder. MEN... jeg vet at jeg ikke kommer til å ta livet mitt. Det er stor forskjell på å ville ta det og faktisk klare å ta det.

Så kan jeg egentlig kalles deprimert når jeg bare har fantasier om det? Jeg har jo ingen konkrete planer.

Jeg tok et par såkalte depresjonstester på nettet og jeg scorer fryktelig høyt på de, men tar ikke de så seriøst.

Skal sies at jeg har vært behandlet for depresjon før og da scoret jeg betraktelig lavere på test hos lege. Men vil virkelig ikke fyke til legen som en hypokonder bare fordi livet er litt tungt nå.

Det er jo bare patetisk at jeg ikke klarer å snu tankene!!

[Gjest nora gjest]

Bare en ting før vi diskuterer depresjon, nemlig at lavt stoffskifte er også en årsak til depresjon. Stoffskiftehormonene trengs for at du skal kunne lage de riktige signalstoffene i hjernen.

Også uderdosering med stoffskiftehormoner kan være en årsak til depresjoner.

Selv nivåer som er fremdeles innenfor referanseområdet, men lavt, kan gi depresjoner.

En annen årsak til depresjoner kan være lavt D-vitamin eller høy PTH.

Bør være minst 80 nanomol per liter etter de nyeste retningslinjer.

Bare for å nevne dette.

[Pingting]

Jeg har følt meg nedstemt i et par mnd nå. Ser veldig mørkt på livet og ser ingen framtid. Er tiltaksløs, ekstremt irritabel og tappet for energi. Fantaserer mye om forskjellige selvmordsmetoder. MEN... jeg vet at jeg ikke kommer til å ta livet mitt. Det er stor forskjell på å ville ta det og faktisk klare å ta det.

Så kan jeg egentlig kalles deprimert når jeg bare har fantasier om det? Jeg har jo ingen konkrete planer.

Jeg tok et par såkalte depresjonstester på nettet og jeg scorer fryktelig høyt på de, men tar ikke de så seriøst.

Skal sies at jeg har vært behandlet for depresjon før og da scoret jeg betraktelig lavere på test hos lege. Men vil virkelig ikke fyke til legen som en hypokonder bare fordi livet er litt tungt nå.

Det er jo bare patetisk at jeg ikke klarer å snu tankene!!

Det er jo absolutt forskjell på deprimert og suicidal, så jeg synes du skal prøve å ta for det det er, ikke nedvurdere det. Man kan ha det ganske fælt selv om man ikke har lyst til å ta sitt eget liv. Jeg kan ikke mye om det her, men jeg oppfatter det at du drømmer om det som et tegn på at du ikke har det helt bra.

Det er fremdeles masse kunnskap man ikke har om psykiske sykdommer, men en ting er klart: det er ikke snakk om å bare "snu tankene". Hvis du føler dette er noe du ikke klarer å ordne opp i selv, synes jeg du bør ta deg en tur til legen. Jeg har selv dratt for mindre. Dessuten - hva om det blir verre om du venter? Det finnes hjelp å få, og denne saken er ikke for liten