Gå til innhold

Besøk uten barn


Anbefalte innlegg

Gjest Gjest_gjest_*
Skrevet

Jeg lurer på en ting. Noen jeg kjenner har nylig fått en baby. Hun er bare 18 år, mens han er mer voksen. Babyen er tre mnd, og har allerede tilbragt minst tre fulle helger hos mormor. Farens familie har kun sett barnet et par ganger, og det har vært to familieselskap der de har kommet uten barnet. Farens familie syntes det er helt galskap, og baksnakker foreldrene hele tiden. Sier at man ikke kan ha babyen borte flere hele helger når h*n er så liten. De er jo voksne mennesker, så de må vel få bestemme det selv?

Hva mener dere?

Videoannonse
Annonse
Gjest nobilian
Skrevet
Jeg lurer på en ting. Noen jeg kjenner har nylig fått en baby. Hun er bare 18 år, mens han er mer voksen. Babyen er tre mnd, og har allerede tilbragt minst tre fulle helger hos mormor. Farens familie har kun sett barnet et par ganger, og det har vært to familieselskap der de har kommet uten barnet. Farens familie syntes det er helt galskap, og baksnakker foreldrene hele tiden. Sier at man ikke kan ha babyen borte flere hele helger når h*n er så liten. De er jo voksne mennesker, så de må vel få bestemme det selv?

Hva mener dere?

***

Jo. Voksne mennesker må få gjøre som de vil.

Nå lurer jeg likevel på hvorfor barnet ikke blir med, og hadde jeg vært denne barnefarens bror, for eksempel, hadde jeg spurt om nettopp det.

Sett utenfra er det ikke vanskelig å skjønne hvorfor barnefarens foreldre reagerer, det hadde vært én ting om ingen av besteforeldrene fikk se barnet mye, men de lurer nok på hvorfor i all verden mormor er ok mens farmor ikke er det.

Skrevet

Jeg skjønner godt at det reageres på at babyen ikke blir tatt med i familieselskap.

Skrevet
Jeg skjønner godt at det reageres på at babyen ikke blir tatt med i familieselskap.

skjønner den jeg og... men det er da mulig at det er en grunn til at de ikke vil at babyen skal omgås fars familie - som de da "glemmer" å nevne da de baksnakker foreldrene...Min svigerinne nektet å besøke sin egen bestemor med baby'n sin da den var liten - fordi bestemoren røkte som en skorstein....

Men er jo litt rart å overlate babyen til mormor 3 fulle helger når den er så liten - men er det et kollikk barn, så trenger jo også mor og far litt søvn... Greit med litt avlastning

Skrevet

Hvis farens familie har det med å baksnakke osv. så kan det jo være noe slikt som ligger bak...? Men hvorfor reiser de da selv på selskap der... Nei, dette synes jeg var merkelig. Skulle jo tro at man lot begge besteforeldre-familiene se barnet nå og da, og ikke bare morens foreldre.

Skrevet
De er jo voksne mennesker, så de må vel få bestemme det selv?

Tror du at du ikke kommer til å bry deg hvis du føler at ditt barnebarn ikke blir tatt godt vare på som helt nyfødt? Men baksnakking hjelper ingen.

Skrevet
Tror du at du ikke kommer til å bry deg hvis du føler at ditt barnebarn ikke blir tatt godt vare på som helt nyfødt? Men baksnakking hjelper ingen.

Vi syntes jo at barnet blir godt tatt vare på, tviler ikke på at mormor er flink og snill, men vi skulle gjerne sett barnet vi også. (Jeg er i mannens familie.)

Det er ingen grunn som røyking f.eks til at farmor ikke får passe ungen.

Begge familieselskapene har vært på søndager og de har hentet barnet hos mormor senere samme kveld. De kunne kanskje hentet barnet tidligere, og hatt det med seg. Men hvorfor de har valgt å gjøre de sånn, det vet ingen :klø:

Men jeg kan jo forstå at det er mer naturlig å la sin egen mor, enn mannens mor, få passe babyen. Mannens mor har aldri helt godtatt mammaen til babyen, og det merker hun nok.

Men hva gjør man som familie, når man ikke får se barnet, og det ikke virker som de forstår at vi vil se babyen?

Jeg tenker at hun kanskje er veldig redd for å amme foran oss eller noe lignende. Hun er veldig sjenert og ikke så sosial av seg.

Og hvis faren til ungen ikke ville at den skulle være hos moren hennes, burde han jo kunne si fra. Så jeg kan ikke annet enn å tenke at det er greit for han.

Skrevet

Hvis mannens mor ikke godtar kjæresten, barnets mor, og du sier hun sikkert merker det, hadde du da giddet og tatt med et barn dit?

Kanskje barnemoren føler så på det, at hun ikke ønsker å dra barnet sitt dit hun selv ikke er helt velkommen?

Hvorfor snakker dere ikke om det?

Skrevet
Mannens mor har aldri helt godtatt mammaen til babyen, og det merker hun nok.

Hadde vært grunn nok for meg til å holdt både meg og ungen langt vekke. Bitre sure svigermødre kan ligge langt unna ungen min hvertfall.

Og med en svigerfamilie som i tillegg baksnakker ser jeg jo enda flere grunner til å holde seg unna..

Skrevet

Hvorfor spør dere ikke hva som er årsaken ?

Det må da være bedre enn denne synsingen...

Skrevet
Hadde vært grunn nok for meg til å holdt både meg og ungen langt vekke. Bitre sure svigermødre kan ligge langt unna ungen min hvertfall.

Og med en svigerfamilie som i tillegg baksnakker ser jeg jo enda flere grunner til å holde seg unna..

Jepp, enig i den.

Skrevet

Joda, vi spør, men får til svar at de var så slitne/trøtte og ville ha noen rolige morgener, eller at de skulle ut på byen, på halloweenfest... Og skal hente ungen etter familieselskapet....

Jeg syntes det er rart at hun gidder å komme selv, hvis hun føler at svigermor er dust. Men jeg vet veldig godt at svigermoren hennes ikke syntes hun er bra nok. noe jeg syntes er dårlig gjort og leit.

Jeg har ikke engasjert meg nok til å spørre. Og de andre spør litt, får svar som jeg har skrevet høyere opp, og lar det være med det. For så å baksnakke etterpå. Jeg har nå sagt til dem at de må slutte å baksnakke! Jeg vil også møte babyen, men syntes også at foreldrene må få bestemme selv, og at det er stygt av oss å baksnakke dem så fort de går.

Jeg vet ikke om de rett og slett ikke tenker så langt, at vi har lyst til å se barnet, eller at de bevisst ikke tar det med. :klø:

Hele greia er for meg ganske rar.....

Skrevet

Hvis min familie var av den baksnakkende typen, så hadde ikke jeg besøk dem.

Hva trenger man fiender til, med en sånn familie?

Kan ikke du holde deg utenom "feiden" og ha direkte kontakt med den lille familien? Det kan hende at de ville satt veldig pris på det.

Mulig at unskyldningene deres bare er bortforklaringer, fordi de ikke tør å si ting som de er? Mange ungår konflikter så langt det er mulig.

Skrevet (endret)

Syns ikke det er det minste rart at de blir "baksnakket". En skal ikke glemme farmor og farfar og det høres ut som de er blitt litt såre pga dette. De er like mye barnets besteforeldre. syns forøvrig det tyder på umodenhet å overlate en liten baby til bestemor hver gang en skal noe. Bestemor har hatt sine barn. Får en barn så bør pinadø hovedansvaret også i helgene gå på foreldrene.

En baby ville forøvrig vært en ypperlig måte for barnets mor å komme mer på godfot med svigermoren sin hvis hun bare spilte kortene sine rett.

Endret av mmmSjokolade
Skrevet
Syns ikke det er det minste rart at de blir "baksnakket". En skal ikke glemme farmor og farfar og det høres ut som de er blitt litt såre pga dette. De er like mye barnets besteforeldre. syns forøvrig det tyder på umodenhet å overlate en liten baby til bestemor hver gang en skal noe. Bestemor har hatt sine barn. Får en barn så bør pinadø hovedansvaret også i helgene gå på foreldrene.

En baby ville forøvrig vært en ypperlig måte for barnets mor å komme mer på godfot med svigermoren sin hvis hun bare spilte kortene sine rett.

Jeg syns det er rart at en familie kan sitte å baksnakke sine nærmeste! Er det vanlig hos deg? Syns du virkelig det er greit?

Sånn jeg leser det så har konflikten/svigemor ikke liker barnemor vart lenger en barnets levetid.

Besteforeldre har ikke krav på noe. De må oppføre seg fornuftig, og godta sønnens valg, og har pent å oppføre seg som voksene. Når svigermor lar det skinne gjennom at barnemoren ikke er bra nok, da får svigermor som fortjent!

Jeg hadde aldri giddet og smiske for en som ikke likte meg, og tydelig viste det. Det er ikke noen jeg hadde giddet å bruke mere tid en nødvendig på.

Og kanskje barnet kun er borte fordi de ikke vil at svigermor skal få forpeste det også? Kanskje de ikke har så mye barnevakt som familien tror, kanskje de juger på seg mere barnefri?

Skrevet
Joda, vi spør, men får til svar at de var så slitne/trøtte og ville ha noen rolige morgener, eller at de skulle ut på byen, på halloweenfest... Og skal hente ungen etter familieselskapet....

Jeg syntes det er rart at hun gidder å komme selv, hvis hun føler at svigermor er dust. Men jeg vet veldig godt at svigermoren hennes ikke syntes hun er bra nok. noe jeg syntes er dårlig gjort og leit.

Jeg har ikke engasjert meg nok til å spørre. Og de andre spør litt, får svar som jeg har skrevet høyere opp, og lar det være med det. For så å baksnakke etterpå. Jeg har nå sagt til dem at de må slutte å baksnakke! Jeg vil også møte babyen, men syntes også at foreldrene må få bestemme selv, og at det er stygt av oss å baksnakke dem så fort de går.

Jeg vet ikke om de rett og slett ikke tenker så langt, at vi har lyst til å se barnet, eller at de bevisst ikke tar det med. :klø:

Hele greia er for meg ganske rar.....

Kan du ikke bare ta kontakt med barnefaren og spørre om det er greit at du kommer på et lite besøk en dag? (Ta med mat, så de slipper å styre.)

Gi dem muligheten til selv å bestemme når det passer, og si du ønsker å se babyen, og ikke kommer til å bry deg om rot hjemme hos dem.

Besteforeldrene får ta dette med sønnen sin selv, ikke bare kritisere det han gjør, men fortelle han at de bare ønsker å treffe barnebarnet. (Og at de er villige til å gjøre dette på foreldrenes måte.)

Skrevet
Jeg syns det er rart at en familie kan sitte å baksnakke sine nærmeste! Er det vanlig hos deg? Syns du virkelig det er greit?

Sånn jeg leser det så har konflikten/svigemor ikke liker barnemor vart lenger en barnets levetid.

Besteforeldre har ikke krav på noe. De må oppføre seg fornuftig, og godta sønnens valg, og har pent å oppføre seg som voksene. Når svigermor lar det skinne gjennom at barnemoren ikke er bra nok, da får svigermor som fortjent!

Jeg hadde aldri giddet og smiske for en som ikke likte meg, og tydelig viste det. Det er ikke noen jeg hadde giddet å bruke mere tid en nødvendig på.

Og kanskje barnet kun er borte fordi de ikke vil at svigermor skal få forpeste det også? Kanskje de ikke har så mye barnevakt som familien tror, kanskje de juger på seg mere barnefri?

Legg nå merke til at jeg har skrevet baksnakke i gåseøyne. Det er litt for lett å anta at det dreier seg om reell baksnakking. Det kan som sagt bare være at de er såre på grunn av at de ikke føler de får se barnebarnet sitt nok. Det handler heller ikke om å smiske, men å være voksen i forhold til andre mennesker og det er en ikke hvis "folk skal få som fortjent". Alle har et ansvar om å oppføre seg voksent. Ikke bare svigerforeldrene. Barnemoren drar jo til svigerforeldrene så forholdet kan ikke være riktig så ille.

Skal overse det spørsmålet om hva som er vanlig i min familie. Det har ingenting med saken å gjøre.

Skrevet
Men jeg vet veldig godt at svigermoren hennes ikke syntes hun er bra nok.

Da ønsker hun kanskje heller ikke å utsette seg for svigermors skarpe blikk og tunge som nybakt og sikkert usikker mor, og lar babyen være hos sin egen mor så lenge.

En svigermor som er kjip, må bare forvente at det påvirker mengden kontakt med barnebarn.

Skrevet

Håper de snakker sammen og prøver å få til noe som fungerer for alle. Det ville vært trist hvis det skulle ødelegge enda mer mellom dem. Svigermor burde kanskje bite i det sure eplet og prøve å ta det opp på en skikkelig måte. Kanskje til og med med jenta istedenfor med sønnen. Bare fortelle at hun så gjerne skulle sett barnet mer. Kanskje jeg er konservativ i tankegangen men det blir uansett vanskelig å bedømme hvem som har rett når en ikke kjenner familien. Det er selvfølgelig lettere for en jente å gå til sin mor men en skal trå litt forsiktig der. Min svigermor har bare sønner. Hvis hun skulle være den som ble nr to i alle tilfeller vet jeg at det hadde gått innpå henne.

Skrevet (endret)

Jeg er sikker på at mor og far til babyen har sine grunner, og tar det opp med de få det gjelder. Istedet for å blande inn halve familien og kvinneguiden-medlemmene.

En grunn (ren gjetting, selvsagt) til at hun ikke vil ha barnet med til svigermor, kan være at svigermor kritiserer hvordan hun tar seg av barnet (Ååååå se, nå holder hun jo barnet heeeeeelt feil), evt sender himlende blikk til andre når hun trøster babyen el.l. Grunnen til at hun selv går i selskapene, kan være fordi hvis hun ikke går, er hun redd for alt som blir sagt bak hennes rygg.

Personlig hadde jeg ikke giddet å besøke en person som ikke "godtok" meg. Hvorfor skulle jeg godta henne? Hun skulle nok fått sett barnet. Men hvis det ikke ble skjerpings, så fikk mannen min tatt babyen med uten meg, når han skulle besøke dem.

---

Men det kan selvsagt være flere sider av saken;

Jeg kjenner en mann. I den familien så ser mormoren babyen nesten hver dag, mens farmoren (som bor i samme by) nesten aldri får se babyen. Og det er ikke bare bare å komme på besøk heller. Farmoren er veldig grei og ansvarlig, og er veldig glad i både baby og svigerdatter...

Endret av Jade

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...