Hva gjorde dere? Ang. foreldrenes bidrag til bryllupet..

[~Lykkelig~]

Vi har nettopp forlovet oss, og har fortalt den gode nyheten til familie og venner. Alle synes det er kjempekoselig og måtte innrømme at de hadde ventet på det.. :gjeiper:

Men, vi ønsker ikke å bruke mye penger på et bryllup, men vi vet jo ikke om noen av foreldrene våre ønsker å bidra med noe. Det er jo absolutt ikke noe vi forventer, men ettersom jeg forstår, er det mange som vil bidra allikevel. Bryllupsplanleggingen er ganske avhengig av hvor stort budsjettet er, men ettersom vi ikke vet det, er det vanskelig å sette igang med planlegging..

Hvordan gjorde dere det? Kan man spørre rett ut? Jeg føler at det egentlig blir litt frekt..

Endret 2. november 2008 av ~Lykkelig~

[Gjest Gjest]

Vi har ikke regnet med penger fra andre når vi har satt opp budsjettet. Vi har heller ikke spurt, for meg virker det småfrekt... Nå har de av seg selv tilbydd seg å hjelpe til økonomisk, og vi takket ja

[~Lykkelig~]

Vi har ikke regnet med penger fra andre når vi har satt opp budsjettet. Vi har heller ikke spurt, for meg virker det småfrekt... Nå har de av seg selv tilbydd seg å hjelpe til økonomisk, og vi takket ja

Det er sånn jeg har tenkt også.. men nå vurderer vi å fremskynde bryllupet en god del i forhold til hva vi egentlig hadde tenkt, og da må det bli et lavbudsjett-bryllup.. og hvis vi hadde hatt mer å rutte med(les: bidrag), så kunne vi tatt med litt ekstra hvis du skjønner?

Jeg tror nok ikke vi kommer til å spørre, men vil bare høre hva andre har gjort/opplevd..

[ToveM]

Foreslår at dere budsjetterer med et bryllup dere har råd til å betale selv, så får eventuelle bidrag komme som et pluss. En trenger ikke bruke masse penger for å få et vellykket bryllup.

[Gjest Miley]

Ja det er frekt, jeg ville aldri gjort det. Jeg ville planlagt et bryllup jeg selv kunne betale.

[Jade]

Jeg tror ikke noen av våre foreldre har tenkt å gi penger. Jeg forventer det ikke heller når vi begge er over 30, har normal inntekt og er etablerte for lenge siden. Jeg har ikke tenkt å spørre om det heller. Jeg synes selv det ville vært ganske frekt.

Vi budsjetterer med det vi har råd til. Hadde vi ikke hatt råd, så hadde vi hatt et billigere bryllup, eller satt det på et senere tidspunkt slik at vi kunne spart opp.

Skulle det dukke opp masse penger i etterkant, så kommer det nok godt med uansett. Vi er nok ikke kjemperike etter bryllupet. Bedre da å ha de pengene på konto, enn å bruke det på en dyrere brudekjole.

Endret 2. november 2008 av Jade

[Gjest Gjest]

vi hadde planlagt et bryllup vi selv har råd til. så fikk evnt. bidrag bli bonus! begge foreldrene vil bidra noe, og det er jo strålende. jeg ville aldri spurt om det, det syns jeg er veldig frekt ja...

[Gjest Gjest_Nusse_*]

Vi gikk inn for et lite bryllup, og ville heller bruke litt mer på bryllupsreisen...det var foreldre som selv bestemte at de ville betale alt fra andtrekk, middag og reise

Ville aldri spurt om det...

[~Lykkelig~]

Tusen takk for svar alle sammen!

[Gjest Gjest]

Dersom man har søsken som tidligere har fått økonomisk hjelp til sitt bryllup, så ser jeg ikke at det er så frekt å spørre om foreldrene hadde tenkt å gi bidrag til det kommende bryllupet også. De fleste foreldre pleier vel å gi likt.

Avhenger vel litt av at man har et godt forhold til foreldrene.

Ellers er jeg enig i at man planlegger et bryllup man har råd til, og tar imot støtte som en bonus.

[Glynis]

Jeg vet at mamma kribler etter å betale for seg i mitt bryllup, og hun vet at jeg aldri i livet kommer til å spør om penger, så vår løsning blir antakeligvis at vi planlegger sammen (som hun kribler etter cirka ti ganger mer enn meg uansett) også finner hun fine ting vi bare mååå ha også sier jeg '...men det er så dyyyrt' og så sier hun 'det skal du ikke tenke på' og så er den saken ordnet.

[solsikkepiken]

Jeg vet at mamma kribler etter å betale for seg i mitt bryllup, og hun vet at jeg aldri i livet kommer til å spør om penger, så vår løsning blir antakeligvis at vi planlegger sammen (som hun kribler etter cirka ti ganger mer enn meg uansett) også finner hun fine ting vi bare mååå ha også sier jeg '...men det er så dyyyrt' og så sier hun 'det skal du ikke tenke på' og så er den saken ordnet.

Hehe, mamma er helt lik. Og jeg er den første av mine søsken som gifter seg, og jeg er ganske ung (21). Da mine og min forlovedes foreldre møttes første gang, etter at vi hadde annonsert forlovelsen, så ble de enige om å spleise på brylluppet, uten at vi hadde brakt temaet på bane. Men jeg og han hadde jo snakket om det på forhånd, og funnet ut at vi ikke har så mye penger...

Men mamma har alltid sagt hun vil sponse bryllupet mitt Og det er utrolig gøy å planlegge sammen med henne! Vi var å så på brudekjoler for noen uker siden, og hun ble så rørt at hun nesten begynte å gråte, da jeg fikk på meg drømmekjolen (som hun betalte for meg ) Det gikk kanskje opp for henne at "veslejenta" faktisk skal giftes bort...

Men så har jeg da også et veldig godt forhold til mine foreldre...

Endret 2. november 2008 av solsikkepiken

[eleit]

Vi har ikke spesielt god rå (i og med at begge studerer), og er nødt til å gjøre det billig hvis vi skal gifte oss. Men, jeg planlegger sammen med moren min og hun har mange meninger og tanker om hvordan ting skal gjøres. Jeg var sikker på at de kommer til å bidra, så en gang da vi snakket om alternative lokaler ble det naturlig. Mamma mente at et lokale var veldig bra, og da sa jeg at jeg var usikker på hva dem hadde tenkt å bidra med, men at med tanke pa hva vi har på egenhånd, var det lokalet utelukket. Og da svarte hun noe sånt som "Jammen, jeg vet jo at dere ikke har så mye, så vi har jo gått ut fra at vi må betale en del av bryllupet".. Så vi får jo se etterhvert akkurat hvor mye vi betaler og hvor mye de betaler, men jeg ønsker jo at vi skal ta så stor del av det som vi klarer! Jeg tror ikke hans foreldre kommer til å bidra med så mye i og med at de heller ikke tjener spesielt bra i forhold til mine foreldre.. Dessuten er foreldrene mine ganske tradisjonelle, så de vil nok tenke at de skal betale meste parten i og med at det fra gammelt av er sånn at der er brudens foreldre som skal stå for arrangementet.

Om jeg ikke hadde vist om de ville betale noe i det hele tatt, så hadde jeg nok ikke sagt noe.. I alle fall ikke spurt rett ut! Men, om man sitter å planlegger sammen og det kommer naturlig opp blir det jo noe annet. Kommer jo helt ann på situasjonen..

Det er vel også litt forskjellig med tanke på alder.. Hvis man har vært økonomisk selvstendig og i arbeid i mange år, så har man jo også hatt mulighet til å legge seg opp mere penger også..

[Gjest Frodekommode]

Vi giftet oss i hemmelighet og så sparte vi litt her og litt der i fem år. Så holdt vi bryllupet vi ønsket oss.

Svigermor hadde nok både lyst og vilje til å være med å betale men det funket ikke for oss.

Først og fremst fordi vi begge ikke liker følelsen av at bryllupet vårt er betalt av noen andre (det er ingen av oss som blir gitt bort, det er ikke noen familie-union), men også fordi vi (særlig fruen) hadde følt at vi måtte inkludere svigermor i planleggingen og å høre på henne. Da hadde vi ikke fått det vi ønsket siden vår og hennes smak kræsjer voldsomt (og svigermor er sta som et døvt esel). Dette funka fett for oss, og det var veldig gøy hvor forvirra alle var fordi tallet fem gikk igjen støtt og stadig.

Dette var et dårlig svar på spørsmålet, ser jeg. Du kan selvsagt spørre rett ut. Jeg personlig syns det virker veldig frekt, men du vet bedre hvordan familien din stiller seg til det. Test vannet først, si noe løst om bryllup og budsjett å se hvordan de reagerer. Så kan du ta det derrifra.

[Abraxas]

.....

Endret 21. juni 2009 av Abraxas

[Solstrålejenta]

Vi begynte i utgangspunktet å planlegge bryllupet utfra at vi skulle ha økonomi til det hele selv. Samtidig visste vi at våre foreldre antageligvis kom til å bidra med tanke på at de har gjort dette tidligere for andre søsken som har giftet seg

Foreldrene våre ønsket selv å bidra med noenlunde like bidrag (enten i form av penger eller annen hjelp), så da satt vi oss ned og hadde en prat med alle rundt dette. Vi syntes det var kjempeflott at foreldrene ønsket å hjelpe oss, men må samtidig understreke at vi overhode ikke ville ønsket å kreve at de skulle betale hele bryllupet vårt. Det er fortsatt oss selv som betaler størsteparten av utgiftene og det er vi også mest komfortable med så vi selv kan bestemme med god samvittighet hvordan vi selv ønsker å ha det...