Vurderer å bli fosterforeldre

[Gjest Gjest_Molly_*]

Mannen min har en niese på 13 som med stor sannsynlighet vil bli tatt ut av hjemmet sitt snart for å bli plassert i fosterhjem. Vi har lyst til å søke om å få bli hennes fosterforeldre, sånn at omstillingen skal bli minst mulig for henne. Da får hun bo hos noen hun kjenner og som hun vet er glad i henne. Det finnes ingen andre slektninger/omgangskrets som kan være fosterfamilie for henne enn oss.

Men så er det sånn da at mannen min har to barn som bor hos oss annenhver helg. (Etter deres eget ønske, vi ville gjerne at de hadde bodd hos oss annenhver uke eller på heltid) De har hvert sitt rom hos oss. Hvis deres kusine skal bo hos oss på heltid blir det naturlig at hun får et av rommene til full disposisjon. Da må et av stebarna mine enten dele rom med henne annenhver helg, eller stebarna må dele rom med hverandre.

Jeg er redd barna vil føle seg skviset ut av farens hjem, og da særlig den av dem som opplever at kusinen får overta rommet deres. Men samtidig så synes jeg det blir litt feil å ikke kunne stille opp for kusinen deres i en så alvorlig situasjon bare pga romfordeling annenhver helg.

Hva ville dere gjort?

[Chiquita]

Hvor gamle er de andre barna det er snakk om?

Er det mulig å snakke med dem for å la dem forstå situasjonen?

[Gjest Gjest_Molly_*]

Hvor gamle er de andre barna det er snakk om?

Er det mulig å snakke med dem for å la dem forstå situasjonen?

Barna er store, så det er mulig å prate med dem om det ja. Det vil vi jo såklart gjøre når vi har fått tenkt mer gjennom situasjonen selv. Barna er 12 og 14 år gamle. Men vi er likevel redd de vil føle at kusinen tar deres plass.

[Jade]

De bor jo hos dere bare annen hver helg. De synes sikkert det er helt greitt å dele rom den lille tiden. Det er jo bare dumt at niesen hans skal bo hos fremmede, når dere har hjerterom + to soverom som står tomme mesteparten av tiden!

[Gjest Gjest_Molly_*]

De bor jo hos dere bare annen hver helg. De synes sikkert det er helt greitt å dele rom den lille tiden. Det er jo bare dumt at niesen hans skal bo hos fremmede, når dere har hjerterom + to soverom som står tomme mesteparten av tiden!

Det er det vi også har tenkt - og håper på. Men hvordan fremlegger vi dette best for barna? Og hvordan bestemmer vi hvilket rom kusinen skal få, og dermed hvem som vil føle at rommet ikke lenger er hennes/hans?

Gutten er 12, jenta er 14. (Kusinen er 13) Jentas rom passer best for kusinen, med tanke på at det er innredet for ei jente. Guttens rom er dekorert med motorsykler og fotballspillere på veggene, og det er masse actionleker rundt omkring. Men begge barna har to senger på rommene sine, så det er like gode muligheter for overnatting på begge rommene. Men forsåvidt så vil jo kusinen få lov til å ordne rommet som hun selv vil om hun kommer til oss, så det spiller vel sånn sett liten rolle hvilket rom hun får. Ett av barna må "vike" uansett.

Vi vil jo gjerne løse dette på en måte som kan være til beste for alle parter: Kusinen får en trygg og god plass å bo i en vanskelig situasjon, mens mine stebarn får en ekstra "søster" pluss at de lærer noe viktig om det å hjelpe og gi rom for andre mennesker som ikke er like heldige som dem selv.

[Tiit]

Dersom dere ønsker å bli vurdert som fosterforeldre, må dere kontakte BUFETAT i forhold til saksbehandlingen i dette. Dere må gjennom godkjenning og opplæring, og vil kunne få god anledning til å stille mange spørsmål som dere mener er viktige i vurderingen rundt dette. Men det er nok lurt at dere har avklart dette med mannens biologiske barn, før dere går langt inn i prosessen. Det er ei forutsetning for at det skal kunne bli ei god og langvarig løsning som niesen deres at hele familien står samlet bak ei slik beslutning.

[Jade]

Det hadde vel kanskje passet best at jentene sov sammen, og at de tok jenterommet? Kanskje de til og med hadde synes det var kjempekoselig?

[Gjest Gjest_Molly_*]

Dersom dere ønsker å bli vurdert som fosterforeldre, må dere kontakte BUFETAT i forhold til saksbehandlingen i dette. Dere må gjennom godkjenning og opplæring, og vil kunne få god anledning til å stille mange spørsmål som dere mener er viktige i vurderingen rundt dette. Men det er nok lurt at dere har avklart dette med mannens biologiske barn, før dere går langt inn i prosessen. Det er ei forutsetning for at det skal kunne bli ei god og langvarig løsning som niesen deres at hele familien står samlet bak ei slik beslutning.

Takker for svar.

Joda, vi vet at vi må kontakte BUFetat og at vi må regne med å gå gjennom en lang prosess der. Men vi håper også at det jenta kan bo hos oss før vi er ferdig med kursing og slikt som et unntak, det vet jeg blir gjort iblant.

Men før vi kommer så langt så må vi snakke med barna til mannen min. Om de føler seg tilsidesatt så vil dette aldri kunne fungere, så vi trenger litt råd om hvordan vi kan løse dette overfor hans barn FØR vi har forpliktet oss overfor BUFetat og min manns niese.

[Saeria]

Det hadde vel kanskje passet best at jentene sov sammen, og at de tok jenterommet? Kanskje de til og med hadde synes det var kjempekoselig?

Det samme tenkte jeg. Hadde jeg vært dere, hadde jeg nok tatt kontakt med bufetat så fort som mulig.

[Gjest Gjest_Molly_*]

Det hadde vel kanskje passet best at jentene sov sammen, og at de tok jenterommet? Kanskje de til og med hadde synes det var kjempekoselig?

Det er sant, men disse to jentene er svært forskjellige, og jeg er redd min manns datter vil synes det er lite fristende å dele rom med kusinen. Men datteren er jo bare her to netter annenhver helg, og da er hun i tillegg ofte ute med venner og overnatter av og til borte også. Kan vi legge føringer om at hun burde dele rom med kusinen, selv om hun vil rynke litt på nesen av det?

Jeg ser litt for meg at datteren vil være litt negativ i utgangspunktet, men at de to jentene kanskje kan komme hverandre nærmere med tida når de blir bedre kjent. De var gode venner da de var små, men de siste årene har de utviklet seg i forskjellige retninger og har mistet kontakten.

[Gjest Gjest_Molly_*]

Det samme tenkte jeg. Hadde jeg vært dere, hadde jeg nok tatt kontakt med bufetat så fort som mulig.

Jeg har tenkt å ringe dem i morgen for å høre på muligheter og undersøke hva som må gjøres. Men før vi går i gang med noe forpliktende må vi snakke med mannens barn først. Hvis BUFetat gir oss positive signaler i morgen skal vi ta en prat med barna snarest, helst allerede i morgen kveld.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Er det en ide å la stedatter velge hvem hun skal dele rom med - enten bror eller kusine? Altså etter at dere har forklart situasjonen.

[Rosalie]

Å påtvinge to søslen av ulik kjønn midt i verste puberteten å dele soverom annenhver helg høres ikke lurt ut. Det bedrer ihvertfall ikke barnas forhold til samværsfamilien...

[thapara]

Snakk med jenta, og forklar situasjonen. Kanskje foreslår hun selv at hun kan dele rom med broren eller kusina de nettene det gjelder. En fjortenåring er vel stor nok til å forstå dette, og "ofre" seg litt?

Om dere tar barna med i prosessen tror jeg i alle fall det er mindre sannsynlighet for at de føler seg presset ut (i forhold til om de kommer en dag og plutselig har mistet rommet sitt)

[Gjest Gjest_Molly_*]

Barna skal definitivt være med på prosessen ja. Vi kommer ikke til å bestemme noe over hodet på dem. Om de synes det er ugreit med ei sånn ordning så må vi nok høre på dem. Jeg ville jo tenkt at det var dårlig gjort av dem, men ville ikke sagt det. De er som nevnt før her store nok til å "ofre" seg litt for en slektning som har havnet i en vond situasjon. Men om de setter seg på bakbeina så vil en sånn ordning aldri kunne fungere. Alle må være enige om at dette er noe vi vil. Men om barna sier at "ja, vi vil ha kusina vår boende her" så vil vi fortsatt sitte med spørsmålet om hvilket rom hun skal få. Jeg ser for meg at det kan være vanskelig å se for seg hvordan det blir å ikke lenger ha sitt eget rom, selv om de er her bare annenhver helg (pluss annenhver skoleferie, tre uker hver sommer osv).

Vi har fått noen gode innspill og ideer her som vi skal ta med oss videre i tenkeprosessen vår. Tusen takk for det!

[Rosalie]

Eventuelt så kan jo dere låne bort soverommet deres til den av barna som mister soverommet sitt annenhver helg, og sove på stua. Ingen ideell situasjon, men det blir det vel uansett ikke.

[Gjest Gjest_Molly_*]

Eventuelt så kan jo dere låne bort soverommet deres til den av barna som mister soverommet sitt annenhver helg, og sove på stua. Ingen ideell situasjon, men det blir det vel uansett ikke.

Det kunne vi godt ha gjort. Vi har ei lita TV-stue som ikke kan brukes som soverom, men vi kunne hatt en sovesofa der til "nødbruk". Men vårt soverom er ikke noe ok sted å være for en tenåring likevel. Det er liksom bare ei stor seng skviset inn på et altfor lite rom. Men det er helt klart en mulighet vi kan diskutere med barna.

[7v8]

Det kunne vi godt ha gjort. Vi har ei lita TV-stue som ikke kan brukes som soverom, men vi kunne hatt en sovesofa der til "nødbruk". Men vårt soverom er ikke noe ok sted å være for en tenåring likevel. Det er liksom bare ei stor seng skviset inn på et altfor lite rom. Men det er helt klart en mulighet vi kan diskutere med barna.

Du sier at denne lille TV-stuen ikke kan brukes til soverom. Hvorfor ikke? Er det ikke vindu? For hvis det er det, selv om rommet lite, kan kanskje datteren få det som sitt eget rom de to nettene i måneden hun er hos dere..

[Gjest Gjest_Molly_*]

Du sier at denne lille TV-stuen ikke kan brukes til soverom. Hvorfor ikke? Er det ikke vindu? For hvis det er det, selv om rommet lite, kan kanskje datteren få det som sitt eget rom de to nettene i måneden hun er hos dere..

Det er ikke vindu der nei, og heller ikke en dør man kan lukke for å få privatliv. Men for oss voksne så holder den greit noen få netter i måneden. Vi kan høre hva barna tenker om det.

[Elle_liten]

Når barna er 12 og 14 år så er de jo ganske store. Hvorfor legger dere ikke frem saken for dem? Fortell dem at dere gjerne vil stille opp for kusina som har det vanskelig, og legg frem noen alterntive løsninger. Hør om de har noen forslag til hvordan dere kan gjøre det og diskuter følgene av de alternativene. (I den prosessen er ingen forslag dumme, men diskuterbare.) Da føler de kanskje at de har vært med å bestemme, og dere slipper muligens vonde følelser rundt at et nytt barn flytter inn og "tar over plass".

Personlig ville jeg ikke flyttet ut av soverommet mitt, men funnet en løsning med deling av rom blant barna.

Hvilket forhold har barna med kusinen i dag? Det har jo litt å si for hvordan dere må gå fram.