Sengevæting

[Gjest Gjest_Nille_*]

Hei

Min lillebror hadde dette til han ca car 8 år gammel.

Mamma løste dette ved at hun, satte en liten klokke til å ringe på natten, slik at han voknet og da gikk på do.

Vet ikke om dette er til hjelp men mulig.

Lykke til

[Gjest Gjest_Jannemor_*]

Hei! Dette er en gammel tråd ser jeg men problemet er veldig aktuelt her også- Jeg har en sønn på snart 10 som fortsatt er sengevæter. Han har forsøkt nesesprayen, ikke drikke før sengetid, alarm og tatt medisin mot forstoppelse som hjelp ganske mye. Trudde vi hadde funnet svaret da, men det kom faktisk tilbake. Han går regelmessig på do og jeg holder følge med om avføringen er rennende(fare for forstoppelse) eller i klumper som den skal være.

Faren(vi bor ikke sammen) og jeg har vært mye uenig i hvordan vi skal takle det. Jeg synes ikke det skal være noe straff for noe som han helt klart ikke kan noe for. Hvilken 10 åring VIL tisse i sengen!! Er ikke dette ydmykende nok!! Stakkar!

Når han våkner om morgenen og oppdager at han er våt( han våkner aldri om natten) så gjør jeg ingenting av det. Han går slukøret i dusjen fordi han skammer seg. Jeg sier noen oppmuntrende ord og rer opp sengen hans.

Far på sin side mente at vi burde Bryte han ned ved å skjefte og få han til å re opp sengen sin selv. For å Lære han hva som er riktig!! Dette hadde han utrolig nok fått fra en som han kjenner som jobber med barn på institusjon!!

Hvilken 10 åring vet ikke at dette er feil?? De gjør det da ikke med vilje!!

Har også forsøkt vekkeklokke og han våknet ikke, akkurat som med tissealarmen der jeg måtte opp å vekke han. Han har alltid hatt godt sovehjerte gutten min.

Første gangen da vi (Endelig) skulle til en barnelege(og ikke den dårlig fastlegen) med dette problemet så ønkset jeg at far skulle bli med og håpet at legen kunne belyse hvordan dette skal håndteres til det beste for gutten vår. Det første legen gjorde vår å sette seg rett foran gutten vår og veldig klart uttale" Dette er ikke din feil og du er ikke alene" Jeg ble så glad og lettet. Videre sa han også at man aldri skal la barnet re opp sengen. Dette vil man da se på som straff og man skal ikke straffes for noe man ikke kan noe for. Det har skjedd mye siden da men det blir for mye å skirve om.

Jeg mistenker at tiden er det eneste som hjelper noen ganger. Man kan godt tro at det og det hjalp. Men det kan også være så enkelt som at det var helt tilfeldig hva dere forsøkte akkurat da kroppen er klar for å være tørr om natten.

Uansett så synes jeg det er viktig at barnet ikke blir bebreidet for dette. Jeg vil ikke i min villeste fantasi tro at han gjør dette fordi han er lat(en kommentar fra far) eller fordi han tror det er normalt fordi jeg ikke gjør noe stort ut av det(en kommentar fra far). Jeg gir sønnen min ganske mye mer kreditt enn det. Han er en oppgående helt normal gutt som jeg er ganskse sikker på har fått med seg at dette er unormalt. Jeg er også ganske sikker på at om jeg kjefter for dette så vil dette skade han mer enn selve sengeværingen. Sengevæting forsvinner etterhvert, men det gjør ikke minnet om at de/den person(ene) som du setter all din tillit til ikke støttet deg når du trengte det som mest.

Nei! Støtt barnet ditt og du vil få et tillit og mulighet til å hjelpe med problemer senere i livet også.

Spørsmålet mitt til hovedinlegger er.. hvordan har det gått og hva hjelp til slutt hos dere, eller sliter dere fortsatt?

[Gjest Gjest]

Jeg skiftet på senga selv. Selv om jeg var helt i ørske og grinete så prøvde jeg å holde kjeft og bare ta sengetøyskifte. Barnet skjønner og synes IKKE det er ok.

I ren desperasjon så prøvde jeg homøopat. Etter en stund fikk jeg klarsignal fra fastlege om å øke dosen med nesespray. Dosen her var faktisk for liten.

Etter et halvt år så bedret situasjonen seg. hvorfor det aner jeg ikke, men både jeg og sønn var happy.