Vegetarianer eller ikke?

[Gjest Ikke innlogget fast bruker]

Da jeg var tenåring, var jeg vegetarianer i to år. Spiste heller ikke godterier den tiden.

Jeg hadde det veldig bra helsemessig de to årene, men sosialt sett var det ikke så veldig gunstig å være vegetarianer.

Etter at jeg ble gravid, begynte jeg å spise kjøtt igjen. Var redd for å mangle noe som barnet trengte, dessuten ble jeg litt påvirket av en kjøttglad samboer.

De siste årene har jeg egentlig syntes at kjøtt ikke har fristet, og en gang jeg leste en artikkel om dyrenes følelser, begynte jeg å gråte. Og det enda den var skrevet ganske objektivt og nøytralt, ut fra et forskningsresultat- absolutt ingen fanatisme der. Likevel gikk det veldig inn på meg. Jeg har alltid vært veldig glad i dyr.

Jeg har to barn, og de skal få velge selv om de vil spise kjøtt eller ikke.

Jeg tror ikke de vil ta skade av å ha et kjøttfritt kosthold hos meg, for de får i seg mer enn nok kjøtt og kylling hos faren sin, og i barnehagen.

De beste middagene jeg spiser, er blandet grønnsakssuppe, og stekt ris med diverse grønnsaker, krydder og egg.

Mange kjøttprodukter, også rent kjøtt, byr meg rett og slett imot. Og når jeg spiser det, blir jeg veldig tung i magen, og det føles som om kjøttet fucker opp fordøyelsen for en periode, rett og slett.

Jeg vet innerst inne at jeg har best av å spise vegetarisk.

Grunnen til at jeg enda ikke har tatt valget om å kutte kjøtt helt, er det sosiale.

Dere her inne som er vegetarianere, hvordan fungerer dette i forhold til deres sosiale liv? Hva gjør dere når dere spiser sammen med venner, f.eks når dere blir invitert på middag?

Sier dere fort fra til nye mennesker dere blir kjent med, at dere er vegetarianer? Hvordan reagerer folk når dere forteller det?

Og hva er deres grunner for å spise vegetarisk, og ikke kjøtt?

(Det er mulig at jeg møtte uforholdsmessig mye skepsis sist, siden jeg var ung tenåringsjente midt i verste "slankealder", og at dette vil bli bedre hvis jeg blir vegetarianer igjen nå. Er i tjueårene.)

[Gjest Frosk]

Hei

Jeg er vegetarianer, har vært det lenge og kunne aldri levd på noen annen måte... Sosialt *kan* det av og til være en liten utfordring (som for eksempel i sommer, når jeg var i to bryllup - begge parene visste veldig godt at jeg er veggis og ingen av dem hadde ordnet mat til meg - ble sittende der og knaske på poteter) - men sånn til vanlig er det ikke noe problem i det hele tatt.

De fleste jeg omgås vet selvsagt at jeg er vegetarianer, og når de inviterer på middag tilpasser de menyen - eller så tilbyr jeg å ha med et eller annet vegetarisk.

Skal jeg på middag til noen jeg ikke kjenner så godt, sier jeg at jeg er veggis og tilbyr å ha med noe.

Hvordan folk reagerer, det varierer veldig. Har fått høre alt fra "oi stakkars deg" (!) til "det kan da umulig være sunt" og "du tar vel mye proteintilskudd og vitaminer og sånn da" - mange vil diskutere (kosthold eller dyrevern), og det syns jeg (stort sett) er helt greit (selv om det hender jeg egentlig bare har lyst til å spise maten min i fred )

Mine grunner for å spise vegetarisk... kort og konsist; dyrevern, miljø og helse. Jeg blogger om vegetarmat og vegetarisme, og har skrevet en bloggpost om akkurat dette, hvis du har lyst kan du lese den her.

Lykke til - send meg gjerne en PM om du lurer på et eller annet.

Endret 31. oktober 2008 av Frosk

[Gjest Også veggis]

Hei

Jeg er vegetarianer, har vært det lenge og kunne aldri levd på noen annen måte... Sosialt *kan* det av og til være en liten utfordring (som for eksempel i sommer, når jeg var i to bryllup - begge parene visste veldig godt at jeg er veggis og ingen av dem hadde ordnet mat til meg - ble sittende der og knaske på poteter) - men sånn til vanlig er det ikke noe problem i det hele tatt.

De fleste jeg omgås vet selvsagt at jeg er vegetarianer, og når de inviterer på middag tilpasser de menyen - eller så tilbyr jeg å ha med et eller annet vegetarisk.

Skal jeg på middag til noen jeg ikke kjenner så godt, sier jeg at jeg er veggis og tilbyr å ha med noe.

Hvordan folk reagerer, det varierer veldig. Har fått høre alt fra "oi stakkars deg" (!) til "det kan da umulig være sunt" og "du tar vel mye proteintilskudd og vitaminer og sånn da" - mange vil diskutere (kosthold eller dyrevern), og det syns jeg (stort sett) er helt greit (selv om det hender jeg egentlig bare har lyst til å spise maten min i fred )

Mine grunner for å spise vegetarisk... kort og konsist; dyrevern, miljø og helse. Jeg blogger om vegetarmat og vegetarisme, og har skrevet en bloggpost om akkurat dette, hvis du har lyst kan du lese den her.

Lykke til - send meg gjerne en PM om du lurer på et eller annet.

Enig i mye av det som skrives her. Jeg sier som regel at jeg er vegetarianer hvis jeg skal spise med folk som ikke kjenner meg, men det er ofte det ikke er så mye å spise for meg likevel. Jeg er vant til å bli skuffet, og forventer ingenting. Sitter jeg med brød og salat gidder jeg ikke å gjøre et nummer ut av det, men blir ganske oppgitt inne i meg.

Ulike reaksjoner på hvordan folk tar det når jeg sier jeg er vegetarianer, men jeg forklarer kort hvorfor jeg er det (pga dyre-etikk), men gidder aldri å diskutere eller lage et poeng ut av det. Jeg respekterer andres syn og matvaner, da får de respektere mitt. Jeg er rett og slett dritt lei av å forklare rundt det og skifter ganske raskt tema.

Over tid blir folk vant til det og blir også flinkere til å ta hensyn til det ved middager osv.

[stjernekyss]

Hvis jeg blir invitert et sted minner jeg alltid på om at jeg ikke spiser kjøtt. Aldri opplevd det som et problem. Senest i dag havnet jeg på impulsmiddagsbesøk, hvis kjøtt var en del av maten, og da fant vi noen greier i skapet vi kunne erstatte kjøttet med for min del. Har som sagt aldri hatt noen ubehagelige opplevelser med å ikke spise kjøtt når jeg skal til andre.

Hvis jeg reiser med grupper til ulike steder, har jeg alltid med vegetarkjøttdeig (quorn) etc, og lager en liten rett ved siden av til meg. Har aldri opplevd problem med det heller.

Noen ganger tenker jeg at det er komplisert, men det er bare i hodet mitt. Så da bare dytter jeg ut den tanken og husker at egentlig er det ikke noe problem i det hele tatt.

Jeg har blitt kjeftet på av vegetarianere noen gang da, fordi det ikke er politiske årsaker til at jeg ikke spiser kjøtt. De menneskene synes jeg bare synd på. Folk må få spise hva de vil. Enten de spiser det ene eller det andre.

[Gjest gladlaks]

Jeg spiser fisk da, men svarer her likevel siden jeg var helt vegetarianer i seks år først.

Ja, det har vært endel kjipe sosiale sammenhenger oppgjennom årene. Som da jeg kun fikk en sidesalat på julebord og bli skikkelig dritings, eller da vi var på tur med klassen og ikke hadde spist på åtte timer og fikk spaghetti blandet med kjøttsaus uten noen mer. Eller da jeg satt og spiste poteter med brun saus på julaften.

Heldigvis har jeg venner som gjerne lager mat uten kjøtt når jeg kommer på besøk (til alle og ikke bare meg). Jeg synes det er litt flaut å sitte å spise noe helt annet enn alle andre.

Når nye folk får vite at jeg er "vegetarianer". Synes de det er interessant og vil gjerne snakke om det. Jeg begynner å bli litt lei av å diskutere det, men det skjønner de fort... hehe

Jeg spiser ikke kjøtt fordi jeg ikke har lyst på det. Etter å ha vært vegetarianer siden jeg var 16 har det blitt helt naturlig for meg og jeg savner ikke kjøtt. Da hadde jeg spist det. Hadde du spurt meg når jeg var 16 om hvorfor jeg var vegatarianer, hadde jeg ramset opp alle de grunnene som finnes for å være det..

Kjæresten min er kjøtteter og barna mine kommer også til å bli det hvis de vil. Tror faktisk jeg kommer til å oppmuntre de til å spise kjøtt mens de er små.

Så, ja det kan være kjipt å være vegetarianer i sosiale sammenhenger og det blir mye spørsmål. Men det er ikke så ille at jeg vil begynne å spise kjøtt igjen.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg tror det kommer an på hvem du omgåes. Jeg er ikke vegetarianer selv, men har endel venner og bekjente som er, og har ikke inntrykk av at de blir "glemt" når man inviterer på middager og sånt, jeg har i hvert fall ikke noe problem med å servere vegetarmat, eller veganmat for den saks skyld så lenge folk tåler at kjøkkenredskapene er brukt til kjøtt før. Noen diskusjoner om hvorfor man velger som man gjør tror jeg nok likevel man må regne med (det er interessant om man tar den diskusjonen med de som kun spiser ferdig/posemat også, eller de som lager mat fra bunnen), men jeg tror oftere det er av nysgjerrighet enn at man tror det er galskap å ikke spise kjøtt.

Samtidig ser jeg for meg at det er endel som _ikke_ vet hvordan de skal ta hensyn og servere mat uten kjøtt, gjerne i besteforeldregenerasjonen og slikt :klø: Og at julebord med én meny vil kunne være vanskelig, til en viss grad koldtbord også hvis du ikke har tenkt å spise fisk og skalldyr. Og jeg har også hørt om folk som må spise poteter og saus i bryllup, ja... Det er jo kjipt, men jeg tror ikke jeg ville latt dét styre valget mitt, slike dager er jo sjeldne, og i mange andre sosiale sammenhenger kan man ofte bestille hva man vil selv.