Jeg er drittlei kollegene mine

[Gjest Gjest]

Jeg får kanskje fortelle hele historien...

I fjor høst flyttet jeg fra Oslo til et mindre sted lenger nord på grunn av sambo's jobbsituasjon. "Hjemme" i Oslo hadde jeg en jobb jeg trivdes godt i, med verdens flotteste kolleger, en super sjef og godt arbeidsmiljø med et sykefravær på omtrent 0%. Jeg hadde lite lyst til å forlate denne jobben, men sambo har en langt bedre jobb enn meg, og tjener omtrent tre ganger så mye som meg, så da han fikk tilbud om en forfremmense som innebar å flytte ble det bare til at vi flyttet. Jobbmulighetene innen min bransje er veldig begrenset her, så da jeg fikk jobb innen en relatert bransje var jeg fornøyd. Sjefen virket veldig hyggelig og profesjonell på intervjuet, og jeg fikk generelt et veldig godt inntrykk av bedriften.

Nå har jeg jobbet her i snart et år og jobben er i og for seg grei, det er ikke like mange utfordringer som i gamlejobben, men det er greit nok sånn som situasjonen er. Problemet er at det er innmari høyt sykefravær her. Det virker som folk blir hjemme så fort de har litt småvondt i halsen eller har litt vondt i armen. Det er nesten ikke en dag uten at minst en er borte, ofte mangler både to og tre. Vi er ikke så mange, så det merkes godt, og de som er på jobb får jo økt arbeidspress og mer vi må gjøre. Jeg blir ofte sitte både to og tre timer på overtid for å holde meg ajour, siden jeg ofte må gjøre to personers jobb. Dette begynner å tære veldig på meg og jeg har mest lyst til å slutte.

[Hanna panna]

Jeg hadde noe lignende i min siste arbeidssituasjon, og det endte med at jeg jobbet der i 1år i håp om at noe skulle bli bedre. Jeg elsket selveste jobben og det jeg drev med.

Men det endte med at arbeidsplassen min sugde all energi ut av meg, og jeg klarte ikke lenger å yte mitt beste eller prestere min egen kompetanse.

Så endte jeg også opp som syk på slutten, sammen med resten.

Er noen mnd siden jeg sluttet og er glad for det, var så himmla godt.

Skulle bare ønske jeg gjorde det før det gikk for langt.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Trådstarter her...

Det er nettop det jeg frykter - at det ender med at jobben suger all energi ut av meg og at jeg også ender opp som syk. Jeg føler at jobben suger nok energi ut av meg nå, med høyt arbeidspress og mye overtidsjobbing. Det er så utrolig lite motiverende å jobbe ræva av seg i 10-12 timer hver eneste dag uten å få en eneste positiv tilbakemelding fra noen. Nå har jeg vært ansatt her i et år og jeg har ikke vært borte fra jobben en eneste dag på grunn av sykdom. Får jeg noe "cred" for det? Nei!

Som jeg skrev i startinnlegget er arbeidsmulighetene innen min bransje veldig begrensede her. så jeg var egentlig heldig som fikk en relatert jobb. Dersom jeg sier opp må jeg sannsynligvis finne på noe helt annet, eller pendle til nabobyen en drøy times kjøring unna.

[Gjest Gjest]

Problemet er at det er innmari høyt sykefravær her. Det virker som folk blir hjemme så fort de har litt småvondt i halsen eller har litt vondt i armen.

Eh, "det virker som om"?

Du kan jo ikke vite hva som faktisk "feiler" folk når de er syke, kan du vel. Dette er mellom legen og pasienten (og eventuelt sjefen), og du har ingen tilgang til denne informasjonen. Deter frekt av deg å spekulere i om grunnlaget andre har for å sykemelde seg er for svakt. Det har du ingen legitim rett til.

[Gjest Gjest_Petra_*]

Eh, "det virker som om"?

Du kan jo ikke vite hva som faktisk "feiler" folk når de er syke, kan du vel. Dette er mellom legen og pasienten (og eventuelt sjefen), og du har ingen tilgang til denne informasjonen. Deter frekt av deg å spekulere i om grunnlaget andre har for å sykemelde seg er for svakt. Det har du ingen legitim rett til.

Hjelpe meg - så hårsår. Hun nevner ikke spesifikke personer - men snakker generelt. Hva er problemet ditt?

Det ER et vanvittig stort sykefravær i Norge ... og det har mer enn en gang blitt satt i sammenheng med våre (altfor) gode ordninger. Hvorfor i all verden tror du norske arbeidere skal være så mye sykere enn arbeidere i andre land? Snillismen brer som vanlig om seg - men det kommer ikke til å ta særig lang tid før disse ordningene må strammes inn .. Og da tipper jeg korttidsfraværet kommer til å gå betraktelig ned.

På min arbeidsplass fokuseres det veldig på akkurat dette - som IA-bedrift så er sykefravære høyere enn noensinne, og til og med lederne går ut og sier at vi kanskje enkelte ganger bør komme oss utav sengen om morgenen - og ikke bli liggende å kjenne etter om man har vondt i en tå.

[Gjest Gjest]

Hva er det du vil at vi skal si til deg?

At du var dum som flyttet fra en jobb du hadde det godt med?

At kollegene dine er late idioter? At legene i landet ikke gjør jobben sin bra nok (det er tross alt de som sykemelder)?

Snakk med sjefene, og se om de har muligheten til å kvitte seg med dårlige arbeidere og ansette bedre (jeg er fullstendig klar over hvor vanskelig det er å sparke noen, men det er det er vilje etc etc). Eller at de ansetter vikarer, slik at du ikke behøver å gjøre noe annet enn din egen jobb.

Snakk med kollegaene, og påpek at du ikke kan gjøre jobben de skal gjøre i tillegg til din egen. Man kommer ingen vei med snillisme, og noen ganger må man være hard.

Ikke påta deg overtid du ikke orker.

Med mindre du har småbarn så tåler du å pendle hvis denne jobben ikke fungerer for deg.

Det er greit at man trenger å tjene penger og alt det der, men til syvende og sist så skal du ha det bra med deg selv også. Hvis jobben din ødelegger dette for deg, finn deg en annen.

[Gjest Gjest_Henriette_*]

Eh, "det virker som om"?

Du kan jo ikke vite hva som faktisk "feiler" folk når de er syke, kan du vel. Dette er mellom legen og pasienten (og eventuelt sjefen), og du har ingen tilgang til denne informasjonen. Deter frekt av deg å spekulere i om grunnlaget andre har for å sykemelde seg er for svakt. Det har du ingen legitim rett til.

Nei, man kan ikke vite slikt uten videre. Men nå jobber ts mye overtid pga disse sykefraværene, så det blir litt hennes interesse å spekulere i hva det er som skjer, når alle kollegaer hele tiden er syke?

Men om det bare er kollegaer som er problemet, er det vel ingen som har sagt. Men virker som at hele miljøet på arbeidsplassen suger energien hennes, fordi hun må jobbe mens alle andre er syke. Selv har hun ikke tatt en eneste sykedag på 1år.

Høres ut som at det er sjefen som kanskje ansetter for mange personer som ikke er i stand til å jobbe, eller kanskje må de ansette flere på arbeidsplassen slik at folk som ikke er syke, kan få pusterom og ikke slite seg ut.

[Kara W]

Jeg kjenner meg desverre igjen i situasjonen din. Nå bor jeg fortsatt i Oslo, slik at jeg hadde mulighet til å bytte jobb, men jeg prøvde først å endre på situasjonen der jeg var.

Begynn med å forhøre deg litt med de andre kollegaene dine. Er det flere som irriterer seg, eller er det bare deg? Når du har prøvd å finne ut hvem som evt. er villig til å støtte deg, så ta det opp med sjefen. Be enten om et privat møte, et møte med et par kollegaer, eller ta det opp på et allmøte, alt etter hvor mange du tror støtter deg.

Forklar at du synes det er for mye å gjøre, og at det blir mer overtid enn du egentlig er fornøyd med. Har du forslag til hvordan dere kan legge om rutiner slik at det blir en bedre fordeling er dette kjempe bra! Ikke legg vekt på at de andre tar så mange sykedager. Det er viktig å ikke virke misunnelig eller bitter. Si at du synes det blir for mye på den enkelte arbeidstager, og at dere eventuelt kunne trenge en ny medarbeider. Sjefen er sikkert klar over det høye fraværet, og synes enten det er greit, eller så kommer h*n til å prøve å gjøre noe med det.

Er det mange som jobber overtid eller er det stort sett deg? Jeg har veldig lett for å være pliktoppfyllende og ikke gå hjem før alt arbeidet er gjort. Men da har det lett for å bli slik at de andre tenker "XXX tar det, så da går det jo bra." Ta en periode hvor du ikke jobber overtid. Si gjerne ifra til sjefen din på forhånd at du ikke vil ha mulighet til å jobbe så mye overtid i en periode fremover nå (du trenger ikke å oppgi grunn), slik at det ikke virker som om du "skulker unna" arbeidet ditt. Da blir det gjerne klart for de andre hvor mye du egentlig gjør, og at det er behov for nye rutiner/medarbeidere. Jeg oppdaget at jeg aldri ble satt så mye pris på som rett etter en lengre ferie.

Dersom det ikke bedrer seg må du nok bare bestemme deg for hva som er viktigst for deg. Vil du jobbe med det du er utdannet til? Vil du ha en jobb du trives med? Vil du ha kort pendlevei? Det er ikke alltid man kan få alt, og det er viktig at man ikke blir utbrent eller bitter på grunn av jobben sin.

Håper det løser seg for deg!

[Kitsune]

Jobb har sammenheng med trivsel. Det er ikke bare å legge jobben ifra seg kl fire. Det man opplever på jobben trekker man med seg over i andre sammenhenger. Slik er det for de aller fleste (i allefall de som har litt selvinnsikt)

Jeg har stor forståelse for at det er vanskelig å gå til sjefen, snakke med kollegene osv. Slikt som dårlig arbeidsmiljø er ikke kjempelett å snu, og hvis sjefene er redde for å bli upopulære gjør det saken enda verre for de som faktisk har god jobbsamvittighet.

Så er det slik at arbeidsmiljø ikke utelukkende er et ledelsesansvar. Arbeidsmiljøet angår alle, og dermed er virksomheten avhengig av at alle bidrar til et positivt arbeidsmiljø.

Det du kan gjøre er å tørre å skille deg ut på den måten at du ikke stiller deg mottakelig til negativt snakk. Du kan si at "nei, huff, sånn hører jeg ikke på. Hva hyggelig har du gjort i det siste?" Til slutt skjønner folk at de ikke må komme til deg trekkende med dritt.

Når deg gjelder sykefraværet skjønner jeg godt hva du mener. Men dette kan komme at at ingen har noe eierforhold til jobben og dermed driter i om de er fraværende en dag eller tre. Det er fryktelig ilojalt å sykemelde seg for ingenting.

Det har skjedd noe rart i samfunnet. Å snakke om folks sykefravær har blitt ett av de store tabuene! Jeg skjønner ikke hvorfor. Vi er da for pokker ikke så skjøre og svakelige at vi ikke tåler at det tenkes rundt hva som feiler deg. Gjerne når den "syke" observeres på skidag med ungene på skolen eller på cafè.. Men nok om det..

Sannsynligvis er det ikke mye du alene kan gjøre. Kanskje foreslå at pengene som spares på sykefravær kan gå til en tur eller noe slikt hvis alle tar seg sammen og ikke syter sånn.

En ting lærer du i allefall: Hvordan du IKKE vil ha det. Og at du kan bidra positivt i andre arbeidsplasser senere.

[Gjest tippsi]

Hjelpe meg - så hårsår. Hun nevner ikke spesifikke personer - men snakker generelt. Hva er problemet ditt?

Det ER et vanvittig stort sykefravær i Norge ... og det har mer enn en gang blitt satt i sammenheng med våre (altfor) gode ordninger. Hvorfor i all verden tror du norske arbeidere skal være så mye sykere enn arbeidere i andre land? Snillismen brer som vanlig om seg - men det kommer ikke til å ta særig lang tid før disse ordningene må strammes inn .. Og da tipper jeg korttidsfraværet kommer til å gå betraktelig ned.

På min arbeidsplass fokuseres det veldig på akkurat dette - som IA-bedrift så er sykefravære høyere enn noensinne, og til og med lederne går ut og sier at vi kanskje enkelte ganger bør komme oss utav sengen om morgenen - og ikke bli liggende å kjenne etter om man har vondt i en tå.

Godt skrevet! Jeg er helt enig med deg.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Eh, "det virker som om"?

Du kan jo ikke vite hva som faktisk "feiler" folk når de er syke, kan du vel. Dette er mellom legen og pasienten (og eventuelt sjefen), og du har ingen tilgang til denne informasjonen. Deter frekt av deg å spekulere i om grunnlaget andre har for å sykemelde seg er for svakt. Det har du ingen legitim rett til.

Greit nok at jeg ikke har noe med hva som faktisk feiler folk, men jeg synes det er noe rart når en til tre personer er borte fra jobb hver dag på en arbeidsplass med 12 ansatte. Det er noen gjengangere som stadig er borte, de samme personene har en tendens til å komme sent og gå tidlig når de er på jobb. Dersom det er grunner til at de ikke makter å gjøre jobben sin og jobbe full stilling (f.eks. kronisk sykdom) bør noen (les: sjefen) ta tak i dette og forsøke å finne løsninger så hverdagen fungerer for den enkelte. Sånn som situasjonen er nå går det ut over de av oss som gjør jobben vår, fordi vi faktisk må jobbe mye ekstra for å dekke opp for de som er mye borte.

Jeg kjenner meg desverre igjen i situasjonen din. Nå bor jeg fortsatt i Oslo, slik at jeg hadde mulighet til å bytte jobb, men jeg prøvde først å endre på situasjonen der jeg var.

Begynn med å forhøre deg litt med de andre kollegaene dine. Er det flere som irriterer seg, eller er det bare deg? Når du har prøvd å finne ut hvem som evt. er villig til å støtte deg, så ta det opp med sjefen. Be enten om et privat møte, et møte med et par kollegaer, eller ta det opp på et allmøte, alt etter hvor mange du tror støtter deg.

Forklar at du synes det er for mye å gjøre, og at det blir mer overtid enn du egentlig er fornøyd med. Har du forslag til hvordan dere kan legge om rutiner slik at det blir en bedre fordeling er dette kjempe bra! Ikke legg vekt på at de andre tar så mange sykedager. Det er viktig å ikke virke misunnelig eller bitter. Si at du synes det blir for mye på den enkelte arbeidstager, og at dere eventuelt kunne trenge en ny medarbeider. Sjefen er sikkert klar over det høye fraværet, og synes enten det er greit, eller så kommer h*n til å prøve å gjøre noe med det.

Er det mange som jobber overtid eller er det stort sett deg? Jeg har veldig lett for å være pliktoppfyllende og ikke gå hjem før alt arbeidet er gjort. Men da har det lett for å bli slik at de andre tenker "XXX tar det, så da går det jo bra." Ta en periode hvor du ikke jobber overtid. Si gjerne ifra til sjefen din på forhånd at du ikke vil ha mulighet til å jobbe så mye overtid i en periode fremover nå (du trenger ikke å oppgi grunn), slik at det ikke virker som om du "skulker unna" arbeidet ditt. Da blir det gjerne klart for de andre hvor mye du egentlig gjør, og at det er behov for nye rutiner/medarbeidere. Jeg oppdaget at jeg aldri ble satt så mye pris på som rett etter en lengre ferie.

Dersom det ikke bedrer seg må du nok bare bestemme deg for hva som er viktigst for deg. Vil du jobbe med det du er utdannet til? Vil du ha en jobb du trives med? Vil du ha kort pendlevei? Det er ikke alltid man kan få alt, og det er viktig at man ikke blir utbrent eller bitter på grunn av jobben sin.

Håper det løser seg for deg!

Jeg blir nok nødt til å ta et møte med sjefen, men jeg kvier meg litt fordi det er et lite sted hvor "bydedyret" er ganske sterkt, det har både sambo og jeg fått føle på kroppen allerede. Sjefen min er gift med en av stedets "big shots" og jeg føler litt at h*n har jobben fordi h*n er gift med XXX, ikke nødvendigvis pga faglig bakgrunn. "Alle kjenner alle" og flere av kollegene mine er venner med sjefen privat, også et par av de med høyest fravær. Jeg er jo ny på stedet, har egentlig fått få venner her, de vi har blitt kjent med er kolleger av sambo, og er redd for å få "bygdedyret" på nakken...

[Rosalie]

Jeg får kanskje fortelle hele historien...

I fjor høst flyttet jeg fra Oslo til et mindre sted lenger nord på grunn av sambo's jobbsituasjon. "Hjemme" i Oslo hadde jeg en jobb jeg trivdes godt i, med verdens flotteste kolleger, en super sjef og godt arbeidsmiljø med et sykefravær på omtrent 0%. Jeg hadde lite lyst til å forlate denne jobben, men sambo har en langt bedre jobb enn meg, og tjener omtrent tre ganger så mye som meg, så da han fikk tilbud om en forfremmense som innebar å flytte ble det bare til at vi flyttet. Jobbmulighetene innen min bransje er veldig begrenset her, så da jeg fikk jobb innen en relatert bransje var jeg fornøyd. Sjefen virket veldig hyggelig og profesjonell på intervjuet, og jeg fikk generelt et veldig godt inntrykk av bedriften.

Nå har jeg jobbet her i snart et år og jobben er i og for seg grei, det er ikke like mange utfordringer som i gamlejobben, men det er greit nok sånn som situasjonen er. Problemet er at det er innmari høyt sykefravær her. Det virker som folk blir hjemme så fort de har litt småvondt i halsen eller har litt vondt i armen. Det er nesten ikke en dag uten at minst en er borte, ofte mangler både to og tre. Vi er ikke så mange, så det merkes godt, og de som er på jobb får jo økt arbeidspress og mer vi må gjøre. Jeg blir ofte sitte både to og tre timer på overtid for å holde meg ajour, siden jeg ofte må gjøre to personers jobb. Dette begynner å tære veldig på meg og jeg har mest lyst til å slutte.

Angående det jeg har markert: Dere får ikke synliggjort at dere har for mye å gøjre/er for få på jobb med å jobbe så mye ekstra. Så lenge denne overtiden ikke er pålagt fra ledelsen, skal dere gå hjem etter endt arbeidsdag, og heller la det hope seg opp. Ledelsen ser ikke problemet før den dagen kundene deres purrer og begynner å klage. Og først da vil de ta tak i problemet. De kan heller ikke pålegge dere mer overtid enn maks 10 timer i løpet av 7 dager, 25 timer i løpet av fire sammenhengende uker og 200 timer innenfor en periode på 52 uker. Pålagt overtid skal overtidsbetales.

Ellers ville jeg tatt opp sykefraværet med verneombudet deres.

[Gjest Gjest]

Angående det jeg har markert: Dere får ikke synliggjort at dere har for mye å gøjre/er for få på jobb med å jobbe så mye ekstra. Så lenge denne overtiden ikke er pålagt fra ledelsen, skal dere gå hjem etter endt arbeidsdag, og heller la det hope seg opp. Ledelsen ser ikke problemet før den dagen kundene deres purrer og begynner å klage. Og først da vil de ta tak i problemet. De kan heller ikke pålegge dere mer overtid enn maks 10 timer i løpet av 7 dager, 25 timer i løpet av fire sammenhengende uker og 200 timer innenfor en periode på 52 uker. Pålagt overtid skal overtidsbetales.

Ellers ville jeg tatt opp sykefraværet med verneombudet deres.

Veldig enig med Wadjet her.

Dessuten så virker det som du plasserer ansvaret feil her ved å klage på kollegene dine. Om de skulker eller ikke så er det ledelsen som har ansvaret for å sørge for nok bemanning i forhold til arbeidsmengden.

Gi dem konkrete eksempler på hvordan arbeidsdagen din ser ut med så mye fravær. Løser de ikke situasjonen ville jeg søkt en annen jobb og samtidig la all overtid(som ikke var pålagt) ligge.

[HomicidalPsychoJungleCat]

Dette er jo noe du definitivt bør ta opp i en medarbeidersamtale, men der bør du såklart fokusere på hvordan sykefraværet til de andre går utover deg, og at du også trenger å både få ros og å få lov å gå hjem tidlig. Jeg antar at du får overtidsbetaling for den jobben du gjør, hvis ikke går du hjem! Får du overtidsbetaling kan du jo i stedet be om avspasering og så belønne deg selv med noen ekstra fridager (tur hjem til Oslo kanskje?). Det vil jo være en belønning både for deg og en markering overfor dem som eventuelt ikke er verken særlig syke eller særlig tilstede... Men ikke heng deg opp i at folk muligens er hjemme for bagateller - du har faktisk ikke noe med det å gjøre, men du har noe med det at det går utover deg.

[mann23]

Hjelpe meg - så hårsår. Hun nevner ikke spesifikke personer - men snakker generelt. Hva er problemet ditt?

Det ER et vanvittig stort sykefravær i Norge ... og det har mer enn en gang blitt satt i sammenheng med våre (altfor) gode ordninger. Hvorfor i all verden tror du norske arbeidere skal være så mye sykere enn arbeidere i andre land? Snillismen brer som vanlig om seg - men det kommer ikke til å ta særig lang tid før disse ordningene må strammes inn .. Og da tipper jeg korttidsfraværet kommer til å gå betraktelig ned.

På min arbeidsplass fokuseres det veldig på akkurat dette - som IA-bedrift så er sykefravære høyere enn noensinne, og til og med lederne går ut og sier at vi kanskje enkelte ganger bør komme oss utav sengen om morgenen - og ikke bli liggende å kjenne etter om man har vondt i en tå.

Meget bra skrevet, støttes 110%

Visse personer i Norge blir syk hvis det er feil sang på radioen om morningen. Personer som gir slike støtte ved å aktiv legimitere uansvarlige sykemeldinger (har blandt annet en slik i denne tråden) ler jeg av. De er med på å holde sykefraværet høyt!

Personer som er mye syke må enten få driten sin i orden, slik de kan utføre jobben de er ansatt til, eller så kan de slutte å være egoistiske å slutte i jobben.

[Gjest Hehe...]

Godt skrevet! Jeg er helt enig med deg.

Flott at TS er alle gjestene som støtter opp om innlegget. ;-()

[Gjest Gjest]

Visse personer i Norge blir syk hvis det er feil sang på radioen om morningen. Personer som gir slike støtte ved å aktiv legimitere uansvarlige sykemeldinger (har blandt annet en slik i denne tråden) ler jeg av. De er med på å holde sykefraværet høyt!

Personer som er mye syke må enten få driten sin i orden, slik de kan utføre jobben de er ansatt til, eller så kan de slutte å være egoistiske å slutte i jobben.

Det er ikke opp til deg å vurdere hvor syk en annen er eller kødde med andres helsetilstand. Den har ikke du verken rett eller kunnskap til å uttale deg om. Dte er kun den det gjelder som selv vet hvor syk den er.

[Gjest Gjest]

Eh, "det virker som om"?

Du kan jo ikke vite hva som faktisk "feiler" folk når de er syke, kan du vel. Dette er mellom legen og pasienten (og eventuelt sjefen), og du har ingen tilgang til denne informasjonen. Deter frekt av deg å spekulere i om grunnlaget andre har for å sykemelde seg er for svakt. Det har du ingen legitim rett til.

Hm, jeg kjenner folk ansatt i staten, som tar fri sykedagene fordi de har "rett på dem". Så da bare faker de sykdom.

Sånn er ikke jeg i alle fall, er jeg borte fra jobben så må jeg spy.

[mann23]

Det er ikke opp til deg å vurdere hvor syk en annen er eller kødde med andres helsetilstand. Den har ikke du verken rett eller kunnskap til å uttale deg om. Dte er kun den det gjelder som selv vet hvor syk den er.

Jeg driter i hvor syk eller ikke syk personen er. Er du syk mer enn 1 gang pr måned burde personen permiteres til den er frisk

[Gjest tippsi]

Flott at TS er alle gjestene som støtter opp om innlegget. ;-()

Det er mange tusen gjester på dette forumet, og fordi noen er enige så er det nødt til å være samme person? Utrolig dårlig diskusjonsteknikk av deg.