Bøss.

[Gjest Markmus]

Jeg er god til å skrive. Jeg er god til å ordlegge meg. Men jeg kan noen ganger slite med å formulere det verbalt. Jeg blir litt for direkte.

Derfor elsker jeg mail og jeg elsker sms. Jeg elsker også mms. Jeg ser ganske fin ut:)

Men det hjelper meg akkurat like mye som en snorkel ville ha gjort i en flodbølge.

Jeg bor midt i Oslo. Utenfor hører jeg at byen finnes og at den trives. Kvinner hviner deres feminine rop og latter, mens menn roper litt mer gutturalt og hockey-aktig. De spiller deres spill.

Jeg står fast. Jeg kunne inderlig ønske å møte en mandag i Oktober, men det vil ingen tjene på.

Jeg er for direkte. Jeg er for saksorientert. Jeg er kynisk. Jeg er en leder som gutta i styret elsker.

Jeg er en som har mistet seg selv for så ekstremt lenge siden. Dressene er i orden. Smilet er på plass. Følelsene la jeg igjen hjemme. De kan katten min få.

Hos en lege fikk jeg beroligende fordi både de og jeg trodde jeg fikk infarkt en liten periode. Selvfølgelig fikk jeg ikke det. Sterke mann og flotte mann. Fysisk fin og fjong. Det var bare psyken som ville ut å leke med fysikken. Ved legehjelp, fikk vi jaga dritten inn i gjen.

Hæler klaprer der nede. Jenter like usikre som jeg er. Jenter jeg kunne kanskje ha gjort til en fantastisk kone. Betingelsesløs kjærlighet og en mannlig vokter som kysset henne akkurat på de riktige stedene til enhver tid. Ømhet og alle andre ord jeg ikke kjenner, kunne ha hjulpet meg nå. Hvorfor klarte akkurat jeg å kjempe av stormen av kjærester når det var jeg de først så på? Fordi jeg ser så fin ut og fordi jeg er så klar over det? Kanskje. Kanskje også fordi kvinner ofte ser etter helt andre verdier.

Stabilitet, forutsigbarhet, bamsekjærlighet. Hva nå enn det siste måtte være..

Jeg er stram i nakken og jeg smiler med øynene slik alle fotografer har lært meg.

Her sitter jeg dog alene. Tross i nedgangstid bugner det over på konto. Jeg er flink og konkurranseorientert. Jeg er kynisk. Jeg liker ikke Kristin Halvorsen og mener at folk flest bør klare seg selv.

Jeg må også klare det. Jeg har viktige møter på mandag. Jeg må stille. Men det kommer jeg ikke til å gjøre.

Hvorfor skriver jeg dette? Hvorfor ikke? En fin side er dette. Få forum på nettet som har så lite mannlighet og dermed får en lavere puls og med mer intelligent vinkling på ting.

Vi er snart 7 mrd. Som en maurflokk hvor man tråkker på en uten at de andre reagerer. De jobber videre. Fordi de er konkurranseorienterte og kyniske:)

Herregud, vær så snill å bare skum videre. Dette innlegget bærer preg av for mye vin og for mye selvmedlidenhet. Gå videre til de som lurer på om både kvinner og menn faktisk kan tilberede kaffe..

Til de som derimot elsker å samle seg sammen når det skjer en bilulykke, kan dere komme nærmere fordi noe i den duren er nødt til å skje- hvis ikke sitter jeg foran en flip-over i morgen og det har jeg lovet mine oldeforeldre at jeg ikke skal.

Det blåser ganske kraftig. Jeg elsker det. Naturkrafter som heiser opp T-skjorten og viser trenede bicepser. Kraftfullt og vilt.

Smilende ansikter, imponerende oppkjøp, lekre dameben i skjørt, gode lunsjer, applauser og klapp på skulderen. Og vin!

Jeg har fått alt Skulle ønske jeg kunne ha gjort en av de kvinnelige til en kone og gitt henne det den bortskjemte katten min får alt for mye av.

Men det kan komme neste gang. Takk for at du leste:)

[Gjest Gjest]

Wow, for et innlegg. Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare?

Hva du skrev gjorde inntrykk. Håper du tuller. Håper du finnes blant oss i morgen!

[Gjest Gjest]

[Gjest Bolledeig]

Kjære Gjest.

Selvmordstanker tillates ikke på Kvinnguiden. Her inne kan man ikke vite hvem som har kompetanse til å hjelpe, så jeg oppfordrer deg til å ringe Mental Helse, telefonnummer dit er 810 30 030, telefonen er døgnåpen. Der treffer du mennesker som du kan prate med og få råd av.

Lykke til.

Tråden stenges.

Mvh Bolledeig (mod)