Høyskole!

[Gjest Gjest]

...dvs at dere på et eller annet tidspunkt i utdanningen valgte å bryte; Hvorfor?

Var det førstevalget dere var kommet inn på i utgangspunktet?

Hilsen litt nervøs høyskolestudent-to be

[Gjest Gjest]

Jeg avbrøt et studie pga graviditet, men begynte siden på et nytt studie.

[Gjest Siv Anita]

...dvs at dere på et eller annet tidspunkt i utdanningen valgte å bryte; Hvorfor?

Var det førstevalget dere var kommet inn på i utgangspunktet?

Hilsen litt nervøs høyskolestudent-to be

Jepp, eg valgte å avbryte lærarhøgskulen (som var mitt førstevalg og som eg gledde meg masse til). Var vant til å vere sosial og ha det gøy på skulen, men det blei ikkje slik i heile tatt. Gjekk i klasse med 34 andre, og det var kjempe usosialt, ingen klikka osv. I tillegg var skulen skuffande, dei fleste lærarane var dårlige osv. Så etter et halvt år fant eg ut at det var like greit å gi seg no, istedet for å gi seg etter to år feks:P

Det var riktignok en liten knekk å bryte studiet, ka skulle eg med livet mitt no, kom det til å bli nåke av meg i heile tatt? Eg tok meg et jobbeår istedet, og no er eg tilbake på skulebenken på pedagogikk, og trivs med det:)

[Gjest Gjest]

Ts her.

Takk for svar. Dumt av meg å kalle det for å mislykkes - det er egentlig ikke det jeg mener, jeg tenker på dere som av en eller annen grunn har valgt å bryte - uansett hvilken grunn det var for den avgjørelsen.

Jeg har jobbet i mange år, er blitt voksen (kommer til å fylle 40 før jeg er ferdig med en bachelor..) og gleder meg stort til å sette i gang. Dvs, jeg gleder meg stort sånn ca halve dagen - den andre halvdelen har jeg fullstendig angst for alt som kan gå "galt".

Hva om jeg finner ut at jeg er på helt feil studie?

Hva om jeg liker studiet, men rett og slett ikke er flink nok faglig?

Hva om jeg ikke mestrer all oppgaveskriving (lenge siden sist)?

Osv.

Jeg har egentlig ikke råd til å bli student, men vi har bestemt oss for at dette skal vi fikse på et vis - men da kalkulerer vi jo med at jeg skal gå på skole i tre år, så jobbe noen år og etter det evt. etterutdanne meg et år. Dersom jeg skulle "rote" det til med feilvalg av studier og ende opp med å bruke ett år eller to ekstra på en bachelor så blir det tøft, men jeg må jo være forberedt på at det kan bli slik.

Ikke vet jeg om jeg kommer inn på det jeg vil heller, dvs jeg har egentlig nok poeng til at det burde gå veldig greit, men ingen kan jo spå hvordan poenggrensene blir neste høst.

*hjertesukk*

[Gjest Gjest]

Jeg avbrøt et studium en gang, og ja, det var førstevalget. Men jeg var ung og nokså usikker og "kjente ikke" meg selv, så valgte vel mest ut fra status og barndomsdrøm. Også føltes det bare feil etter hvert. Hvis du er i slutten av tredveåra kjenner du antagelig bedre dine egne interesser, styrker og hva som gir deg glede og motivasjon å jobbe med, enn det jeg gjorde som 19-20-åring. Da er det mer sannsynlig at du velger rett studium. Om du har mulighet kan du jo kanskje skaffe noen lærebøker innen emnet på forhånd.

[Sola^]

Mitt inntrykk er at viss ein jobber med fagene så klarer ein seg greit. Mor mi gjekk tilbake til skulebenken pga. omskolering (da var det nok 15-20 år sidan sist)og gjorde det veldig bra karaktermessig. Ho fekk nok stor utelling for at ho var meir strukturert og disiplinert enn veldig mange av dei unge studentene.

Eg hoppa av eit studie eg byrja på rett etter vgs. Eg var skulelei frå før og studiet var 5 årig sivilingeniørstudie Ikkje akkuratt det smarteste å gjere. Hoppa av etter 1,5 år, og da hadde eg strøket fleire fag. Tok deretter eit år engelsk årsstudium som eg ikkje fekk spesielt gode karakterer i.

Så fann eg eit bachelorstudie som passa meg bra. Karakterane vart betre og betre utover i studiet. Det var nok litt pga. eg vart meir og meir moden, og litt pga. eg følte at nå måtte eg snart bli ferdig og ikkje vere evig student, og litt pga. det var eit meir riktig studie for meg

Eg har pådratt meg ein del studielån undervegs, men nå er eg ansatt i ein jobb eg trives i, med hyggelege kollegaer, og med ei grei løn. Studielånet får eg nedbetale over tid

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Hvis du er i slutten av tredveåra kjenner du antagelig bedre dine egne interesser, styrker og hva som gir deg glede og motivasjon å jobbe med, enn det jeg gjorde som 19-20-åring. Da er det mer sannsynlig at du velger rett studium. Om du har mulighet kan du jo kanskje skaffe noen lærebøker innen emnet på forhånd.

Slik er det jeg tenker også, jeg vet at jeg har andre forutsetninger for å ta et studievalg nå enn da jeg var ung (og skolelei) etter videregående. Det med lærebøker på forhånd er slettes ikke dumt!

Mitt inntrykk er at viss ein jobber med fagene så klarer ein seg greit. Mor mi gjekk tilbake til skulebenken pga. omskolering (da var det nok 15-20 år sidan sist)og gjorde det veldig bra karaktermessig. Ho fekk nok stor utelling for at ho var meir strukturert og disiplinert enn veldig mange av dei unge studentene.

Nemlig! Jeg tror ikke det blir et problem å være disiplinert og å holde fokus på skolearbeid, jeg er jo vant til å tilbringe åtte timer hver eneste dag (minst) på jobb og vurderer jo aldri å skulke unna det, så jeg tror nok at jeg blir en samvittighetsfull student.

Jeg må vel bare akseptere at jeg kan bestemme meg for å gjøre mitt beste, men at jeg nok ikke kan være hundre prosent garantert at alt skal fungere utover det. Pleier vanligvis ikke å kalle meg selv for kontrollfrik, men jeg er visst det likevel. Det ER skummelt å si opp fast jobb og fast inntekt til fordel for studier jeg ikke kjenner, arbeidsmengde jeg ikke kjenner osv. Ikke vet jeg hvor mye jeg klarer å jobbe utenom studiene heller og dermed får jeg ikke planlagt økonomien 100% heller. *hjertesukker enda mer*

Takk for innspill!