Klistremerke-/belønningssystemer

[Gjest Gjest]

Nå er jeg av den mening at mor og far vet bedre hva som funker innen hjemmets fire vegger enn pedagogiske ledere i en barnehage. At dette funker på en forsamling av barn er en ting - å velge den løsningen hjemme er en helt annen sak. Hjemme kan man snakke rolig med barnet og vente til barnet forstår at dette er noe han eller hun må gjøre - det er liksom ingen diskusjon om saken. Selvfølgelige oppgaver må et barn kunne påta seg uten belønning - som f.eks. å gå opp trappen alene, være med å handle uten å hyle seg til snop eller leker, gå til tannlegen, gå til legen, legge seg om kvelden, pusse tenner, stå opp om morgenen, osv ..

Men nå er jeg imot belønning hjemme i det hele tatt .. synes det er temmelig idiotisk av foreldre å belønne 6-ere på skolen, idrettsprestasjoner, sertifikat om de ikke begynner å røyke eller drikke .. det siste pga at jeg har sett endel tilfeller hvor de unge har smugrøykt - og fått lappen - jeg kjenner til og med to som begynte å røyke etter at de hadde fått lappen av foreldrene

jeg var mer inne på at belønningssystemer generelt og at dette benyttes i alle institusjoner. og jeg nevnte fordeler og ulemper ved dette.. og hvordan jeg brukte dette i barnehagen, bare for å illustrere. jeg sa aldri noe om hvordan hun kan bruke dette i forbindelse med barnet som ikke vil gå opp trappen..

men det er som du sier, hjemme er det en annen tilstand når barn og mor relasjoner står nærere og man kan forklare og ta tid til å trene med barnet.

en barnehage hverdag er ofte hektisk, og med 20 barn løpende rundt må man bruke metoder som vi vet fungerer, og ikke prøve ut ørten forskjellige snillisme metoder i håp om at 3 av de er med på det, mens de andre ser ingen hensikt i dette.. og hva hjelper det om vi forklarer og forklarer når de får gjøre som de vil hjemme.. det er ikke vi som setter standaren.

og de minste forstår ikke det å prøve å forklare- hvorfor vi gjør som vi gjør,

og når de da gjør som de vil hjelper det lite om de større forstår- når de små bare løper rundt. da blir det for en allemans ting å løpe rundt.

du nevner belønninger for seksere, ikke røyke- får lappen osv.

den siste du nevnet har jeg også dårlig erfaring med. den kan appelere til smugrøyking og juging. sett nok av dette.. men dette handler mer om ting man ikke kan bekrefte eller se. her kan man juge seg unna.. man får ikke kontrollert dette i forhold til andre ting. å gi belønninger for gode karakterer kan virke mot sin hensikt dersom foreldre forventer toppkarakterer og barnet kanskje sliter med dysleksi.. for å sette det på spissen. eller at barnet stresser med å få gode karakterer, blir nervøse og føler at de svikter foreldrene dersom de ikke får de beste karakterene.

men jeg er for en bonus i ukelønna dersom barnet har vist at hun/han har brukt tid på å lese. altså vist initiativ til å ta det på alvor. feks lekser før lek, og leser på prøver. etterfulgt med en forelder som spør ut om eventuelt det hun har lest- en kontroll dersom misstanke om at hun/han ikke leser.

og en som tidligere skrev her at de hadde en oppslagstavle på kjøkkenet og de krysset ut hva de hadde gjort av oppgaver hjemme gav bedre ukelønn syntes jeg er gode løsninger.

men igjen jeg mener ikke at alt her i livet skal være belønning på.

barn og unge skal se sitt bevist ansvar på ting, og som forelder skal man bruke tid på å forklare hva slags indre belønning de ulike tingene gir.

men noen ganger går ikke ting igjennom, og man kan se seg frustrert på ting.. da er ofte slike belønnings systemer gode å ha i bakhånd.. og i håp om at de kan vokse seg bort fra dette når man har brukt til på å få dette til å bli en god rutine og atferd.

[Gjest kaffedama]

Takk for svar og innspill.

Jeg har lenge forsøkt med rolige forklaringer og andre triks for å få sønnen opp trappa for egen maskin (og jeg tror han skjønner mye trass sin unge alder). Og jeg skjønner hvorfor mange er skeptisk til slike belønningssystemer. Jeg ønsker ikke å innføre dette på masse andre områder...

Når vi kommer slitne hjem fra jobb/barnehage er det bare så utrolig frustrerende at det stopper opp nederst i trappa! Jeg kan være snill og bære ham (og har gjort det noen ganger, også forhandlet om at han skulle gå to trapper selv og så skulle jeg bære ham den siste), men nå er jeg redd for bekkengreier og har ærlig talt nok med meg selv. Og med en gang vi er inne hjemme i leiligheten er alt så mye enklere.

Jeg passer på å rose ham for at han har gått selv og ikke hause opp dette med klistremerket, men det er tydelig en positiv motivasjon for ham til å komme seg opp og inn, og det gjør meg utrolig mye gladere og mer tålmodig når vi kommer inn døra.

"Førstemann"-leker brukes litt i andre sammenhenger her hjemme, men ikke i en bratt betongtrapp.

Hører gjerne flere synspunkter.

[Gjest Pet]

Jeg flyttet inn i en leilighet i fjerde etasje da sønnen min var to og et halvt, og ga bare beskjed fra dag én om at han måtte gå trappa selv. Jeg hadde bare sagt at han måtte gå selv og evt latt ham stå å skrike nederst i trappa et par dager til han hadde skjønt at det ikke nyttet. Jeg hadde ikke satt i gang med noe belønningssystem for dette, toåringer er fulle av energi og klarer helt fint å gå opp fire etasjer.

[Gjest Gjest_tone_*]

Jeg flyttet inn i en leilighet i fjerde etasje da sønnen min var to og et halvt, og ga bare beskjed fra dag én om at han måtte gå trappa selv. Jeg hadde bare sagt at han måtte gå selv og evt latt ham stå å skrike nederst i trappa et par dager til han hadde skjønt at det ikke nyttet. Jeg hadde ikke satt i gang med noe belønningssystem for dette, toåringer er fulle av energi og klarer helt fint å gå opp fire etasjer.

Flott. Dette ville jeg gjort om jeg var i samme situasjon. Da lærer man faktisk barnet at det barnet gjør/ ikke gjør får naturlig konsekvens. Om barnet nekter å gå med mor, da blir det stående igjen alene og det vil ikke barnet.

Jeg tror at når barnet erfarer at mor faktisk mener alvor så går det (forutsatt at det KAN gå da)

[Gjest Gjest_ma_*]

jeg må le litt når jeg leser slikt.. teori og praksis kan ha verdens største sprik!

kan være så flott og idyllisk når man leser om slikt. og som jeg nevnte tidligere også at verbal ros er den beste belønning. men dette er gjerne noe man gjør ETTER en ønsket atferd.. i håp om at atferden skal gjenta seg..

men her ligger det mer på hvordan få barnet til å gjøre denne handlingen..

til en annen her inne som skrev om dette med første- man- til- å-.... - prinsippet.

dette stimulerer konkurranse instinket ved å stadig skulle konkurrere med barnet. første man opp trappa, første mann til å...

skal man bruke et slikt prinnsipp på alt man ønsker av atferd vil det fort oppstå konflikter og grining når lillebror/søster blir født og han skal konkurere alt med han/henne. og så skal du la barnet vinne hver gang.. turtaking svekkes, dessuten får barnet en forhøyet egoisme.

det kan faktisk bli prestasjons angst fremvirkende i fremtiden dersom man bruker dette som et middel for å få barnet til å gjøre dette..

det å være best og flinkest er lite pedagogisk, siden dette kan virke mot sin hensikt i eldre tilstand eller når barnet leker med andre. grin og spetakkel fordi han andre var flinkest eller best..

Hva er det du ler av,.. Jeg forklarer litt om hva Behaviorisme er og hvor vi har dette med straff og belønning som pedagogikk fra.

Og ja du sier det selv, teori og praksis har sprik.

og siden du er pedagog så vet du sikkert at man henter litt fra mange pedagogiske retninger og blander det til noe man syns selv er best, alt etter situasjonen/dagsformen/barnehage/hjemme/hvem barnet er/ osv.

Prestasjonangst får man hvis man blir presset i en situasjon, eller har som mål alltid være best.

Forresten så er konkuranseinstinktet hos rasen mennesket ganske sterkt, og det er ikke galt pedagogisk å konkurrere. det er kun hvis de voksne setter urimelige krav til barna. det er ikke galt å føle på dette å tape/vinne/like god.

Forresten så bør man rose barnet IKKE BARE UT FRA ADFERD, men like viktig er å ROSE UT FRA BARNET SOM PERSON. Jeg liker deg fordi du er den du er!

[Gjest Gjest]

"Førstemann"-leker brukes litt i andre sammenhenger her hjemme, men ikke i en bratt betongtrapp.

Hører gjerne flere synspunkter.

Det var jeg som foreslo "førstemann opp trappa", og jeg skjønner godt at du ikke vil bruke den i en bratt trapp som du beskriver...

Men det er mange måter å leke seg opp en trapp på, det er bare fantasien og hva som fenger barnet som stopper mulighetene.

Hva med "hvor mange ganger klarer vi å synge bæ-bæ lille lam (eller en annen sang) før vi kommer opp"?

Eller "hvor langt klarer vi å telle før vi kommer opp?" (fin måte å trene på tall også), "hvor mange vi kjenner klarer vi å si navnet på før vi kommer opp", "jeg ser noe som er ...."

som sagt brukte vi alltid lek i ulike varianter på slike ting, og det fungerte .

Håper du finner noe som passer for dere.

[Gjest Gjest]

til en annen her inne som skrev om dette med første- man- til- å-.... - prinsippet.

dette stimulerer konkurranse instinket ved å stadig skulle konkurrere med barnet. første man opp trappa, første mann til å...

skal man bruke et slikt prinnsipp på alt man ønsker av atferd vil det fort oppstå konflikter og grining når lillebror/søster blir født og han skal konkurere alt med han/henne. og så skal du la barnet vinne hver gang.. turtaking svekkes, dessuten får barnet en forhøyet egoisme.

Jeg snakker om å leke seg opp trappen, og du snakker om å stimulere konkurranseinstinktet?

Snakk om å blande kortene.

Jeg er selv pedagog, og har jobbet med barn i 25 år.

Mine barn har lært at konkurranser er LEK, ikke alvor.

[Mixelite]

Jeg forstår ikke helt vitsen med å henge seg opp i stavefeil hos en pedagogisk leder i barnehage. Det er da helt andre ferdigheter som er viktig på den arenaen?

Vi har brukt belønningssystemet lite, men det har blitt brukt, både her hjemme og på skolen helt uten at barnet nå forventer belønning for hver gang. Nå holder det i bøtter og spann med ros og godord, men til sitt bruk synes jeg belønningssystemet var kjempenyttig.

[Gjest kaffedama]

Det var jeg som foreslo "førstemann opp trappa", og jeg skjønner godt at du ikke vil bruke den i en bratt trapp som du beskriver...

Men det er mange måter å leke seg opp en trapp på, det er bare fantasien og hva som fenger barnet som stopper mulighetene.

Hva med "hvor mange ganger klarer vi å synge bæ-bæ lille lam (eller en annen sang) før vi kommer opp"?

Eller "hvor langt klarer vi å telle før vi kommer opp?" (fin måte å trene på tall også), "hvor mange vi kjenner klarer vi å si navnet på før vi kommer opp", "jeg ser noe som er ...."

som sagt brukte vi alltid lek i ulike varianter på slike ting, og det fungerte .

Håper du finner noe som passer for dere.

Her var det mange gode ideer, takk!

Jeg har forøvrig også prøvd å la ham stå nederst og skrike, men det har endt med at han har satt seg på nederste trappetrinn for å tenke/slappe av, mens jeg har vært oppe og vært stressa for at han ikke kommer. (Og jeg har altså gitt etter og gått ned igjen etter ham.)

[Leanne]

jeg er selv førskolelærer og mor... Jeg er enig i det som er sagt tidligere om at man skal være forsiktig med å bruke belønningssystemer for alt... Men jeg tror ikke barn tar skade av å bruke det i noen sammenhenger. Når man først skal bruke et slikt belønningssystem bør man ta seg tid til å utforme det, og finne et konkret mål for barnet.

En 4 åring jeg hadde i barnehagen brukte smokk om natten, han fikk et klistremerke for hver natt uten. De hadde laget et skjema med 14 ruter. Når han hadde vært uten smokk i 14 netter skulle han få en lego politistasjon som belønning. Etter 14 netter fikk han politistasjonen - og om kvelden slo han seg vrang og ville ha smokken - for han hadde jo sovet uten i 14 dager og fått politistasjonen...

Jeg har selv brukt et belønningssystem på min datter da hun var 3,5. Hun hadde sluttet med bleie på natta og sto opp mange ganger på kvelden, kom inn i stua og "maste" var sulten, tørst, måtte tisse osv....

Vi lagde et system hvor hun fikk klistremerker i 14 netter, de nettene hun la seg til å sove uten mere tull. Etter det skulle vi reise på badeland - og hun skulle ikke stå opp mer på natta.... Dette fungerte greit.

[Gjest imli]

Kjenner jeg grøsser ved tanken på fireåringer som bruker smokk...

[Netten]

Med min stadig voksende mage er det nødvendig at sønnen som nærmer seg to og et halvt lærer seg til å gå opp trappene selv (vi bor i 4. etg uten heis). Han KAN selvfølgelig, men problemet har vært at han ikke vil. I dag innførte jeg et klistremerkesystem hvor han får et klistremerke hver gang han går opp trappa på egenhånd. Det fungerte supert i dag, han løp omtrent opp.

Da jeg fortalte mannen om det var han temmelig skeptisk, tror han ser muligheter i det fjerne for at sønnen ikke vil gjøre noenting uten å få noe for det.

Til hvilke formål bruker dere klistremerke- eller andre belønningssystemer, og hvilke fordeler og ulemper ser dere? Evt hvor går grensa for hva man bruker sånne systemer til og hva man ikke bør bruke det til?

Jeg er lærer i 2. klasse og bruker belønningssystem i form av klinkekuler på et syltetøyglass. Når klassen eller enkeltelever har gjort noe bra, får de klinkekuler på glasset. Det kan være en kule eller en håndfull, alt ettersom. Når glasset er fullt, får klassen en belønning de selv har valgt ved å stemme over alternativer. Det kan være leketime, se en film eller dra på en utflukt f.eks.

Dette fungerer utrolig bra ved innlæring av nye regler/rutiner, og også som belønning til enkeltelever som har gjort noe spesielt bra utover det som forventes. Det mister derimot effekten hvis man hele tiden bruker belønningssystem for den samme tingen. F.eks. begynte vi med at klassen skulle få en håndfull klinkekuler dersom alle elevene hadde med seg meldemappe om morgenen - detter innførte jeg fordi svært mange glemte akkurat dette. Det tok ikke lange tiden før alle husket det, og nå er den rutinen så godt innarbeidet at jeg har sluttet med klinkekuler for akkurat dét - uten at det har skapt noen sure miner.

Jeg har ikke lest denne tråden, men vet at mange er skeptisk til slike belønningssystemer. Jeg vet imidlertid at hvis man vil ha raske resultater, er belønning utrolig motiverende i en innlæringsfase, men det skal ikke brukes generelt i hverdagen, det er kun ved innlæring av nye regler/rutiner for å presisere det.

[Gjest Gjest]

Her brukte vi klistremerker som belønning for å tisse på do, sa at når du har fått 10 klistremerker skal du få en liten belønning. Men 2 åringen glemte helt bort belønningen, syntes det var belønning nok å få klistre merke på et ark..

Nå sier vi at hvis du er flink å rydder i uken skal du få lørdagsgodt. Ryddig blir det hele uken..