Hvilken jobb bør jeg velge?

[Gjest Gjest_Cinderella_*]

Jeg vet at det ene og alene er meg selv som må bestemme dette, men jeg ber om råd likevel.

Jeg har enkelte helsemessige utfordringer som gjør at jeg, også i meget gode tider, sliter voldsomt på arbeidsmarkedet. Var arbeidsledig flere år sent på 1990-tallet. Visste allerede 1. juni at jeg kom til å miste jobben, men har ikke fått tilbud om ny før nå. (Jobbet på den gamle jobben ut august). Har fått tilbud om 2 jobber, og er usikker på hvem jeg bør velge.

Felles for begge jobbene er stillingsprosenten (helse og psyke har best av at jeg jobber noe redusert). Reiseveien er like lang og det skiller kun 2000 kroner i året på lønn. Arbeidsoppgavene er sånn noenlunde like.

Det som er forskjellig, er følgende: Jobb A er fast. Dessverre fikk jeg et dårlig inntrykk av leder og nestleder på intervjuet, lite miljø, man jobber tett. (Selvfølgelig kan de ha tatt på seg rollen som ekstremt vanskelige under intervjuet, men jeg bruker å ha god intuisjon på dette, og er helt avhengig av å kunne trives med kollegaer og sjefer.)

Jobb B er et ettårig vikariat. Her fikk jeg et særdeles godt inntrykk av lederne på jobben - også her vil man jobbe tett.

Så - velger jeg med fornuften eller hjertet? Har selvfølgelig mye mer lyst på jobb B, men etter at det året er omme, vil det ikke være lett å få ny jobb igjen, og jeg takler meget dårlig å være arbeidsledig (jeg har sosialangst og blir dårligere av å være isolert hjemme). Fast jobb vil være ekstremt vanskelig for meg å få.

Rent økonomisk takler vi det per i dag helt fint at jeg ikke har inntekt - mannen min tjener meget godt og vil er omtrent gjeldfrie. Skulle vi imidlertid følge planen om å kjøpe en enebolig snart, vil det selvfølgelig være en stor fordel med fast jobb...

[Gjest Shayla]

Er det noen mulighet for at vikariatet i jobb B kan bli forlenget?

Jeg er selv 100% avhengig av å trives veldig godt på jobb. Man tilbringer mesteparten av dagen på jobben og da er det kjedelig om man ikke trives.

Jeg hadde nok satset på jobb B, og tenkt at alt ordner seg til slutt uansett

Virker som deres økonomiske situasjon tillater at du kan ta sjansen¨på jobb B.

Ikke noe artig om jobb A viser seg å ikke være noe for deg, rent trivsesls messig.

Du kan ikke være i en jobb "livet ut" om du ikke trives. Da er det bedre å satse på jobb B.

Ikke vet jeg hvor gammel du er eller hvor ekstremt vanskelig det er for deg å få fast jobb. Så du må som du selv sier bestemme dette helt selv

Lykke til.

[Gjest Gjest_Cinderella_*]

Er det noen mulighet for at vikariatet i jobb B kan bli forlenget?

Nei, det er meget lite trolig.

Jeg er 34 år gammel. Av utdannelse har jeg kun videregående skole jeg kan bruke, og når assistentjobber innen helse, omsorg og utdanning/barnehage ikke er aktuelle, blir det ikke mange jobbene igjen. Så ja, jeg sliter veldig, og regner ikke med at det blir lettere i årene framover, med tanke på at det vil bli høyere arbeidsledighet.

Økonomisk går det veldig fint uansett, og mannen min råder meg veldig til å ta jobb B, mens foreldre og venner skriker opp om at jeg må ta den faste jobben for man vet ikke hvor mange år det vil gå før jeg får et slikt tilbud neste gang.

[Gjest Bjerta]

Men uansett hvor fast jobb A er, er det jo lite trolig at du blir der så lenge hvis du ikke trives. Da er det like greit å ta jobb B. Hvis du er rimelig sikker på at du har rett i dine antakelser.

Du vet jo heller ikke med sikkerhet hvilken vei arbeidsmarkedet går, og du har mange yrkesaktive år foran deg. Jeg ville tatt sjansen, hvis jeg var i dine sko, på at det dukket opp noe annet senere. Særlig når du ikke er helt avhengig av inntekten, det spiller jo en stor rolle.