JEG ER FORBANNA!

[Mamma1]

Skal hunden være alene da, når den skal avlives? Himmel for et hjertegodt menneske..

[Hanna panna]

Fæl sak :\

[Gjest Tanita]

Hvordan gikk det til dyrlegen? Var det idag dere skulle dit med hunden?

[Atea]

Problemet er at eieren vil utsette det enda lengre.. Helst til hun skal reise om noen uker, så hun slipper å være til stede.. men forhåpentligvis trumfer dyrlegen gjennom. Er det ikke sånn at om dyrlegen ser at det er dyremishandling å la han leve, at han kan trumfe gjennom avlivning mott eierens vilje?

Det burde være slik men dessverre er det ikke alle veterinærer som ser på dyrets beste...Noen kan operere og gå for operasjon nummer to uten at det er store sjanser eller null for helbredelse. De er kyniske og tjener penger på dette. Men det finnes heldigvis unntak. Personlig mener jeg at om et dyr lider, bør veterinæren ha hovedansvaret og ikke eieren. Evt. kan kan gi smertestillende og en valium til eieren, eller kanskje avlive eieren også...

[Mamma1]

Å utsette å avlive et dyr til etter man har reist, vitner om stor egoisme.. Uansett hvor vondt det er, så blir man med hunden til dyrlegen og er sammen med det når det skal dø.

Jeg klarer ikke å vise forståelse med et menneske som setter sitt eget vebefinnende foran hunden, et dyr som ikke kan snakke, og si sin mening.. Uansvarlige hundeeiere som ikke gjør det beste for dyret er grusomt, spesielt når det blir så alvorlig..

Men, jeg forstår selvfølgelig hvor vondt det er å måtte avlive et dyr, men det er verre å se at dyret har det så vondt.

sitat fjernet

mrs_bond

Endret 23. oktober 2008 av mrs_bond

[Gjest Gjest]

Hvordan gikk det hos dyrlegen i dag?

[Gjest Bond]

Tråden er ryddet iht KGs regler.

mrs_bond, mod

[Gjest hjerterått]

Synes det er utrolig hjerterått å la hunden lide sånn! Stakkars! Hvis hunden har vært syk lenge, og eventuell behandling ikke hjelper lenger det det bedre å la han få slippe.

Husker godt når vi måtte avlive den første hunden vår. Han fikk forkalkning i ryggen, og mamma prøvde alle mulige alternative behandlinger. Dessverre virket ikke disse særlig bra, og den dagen hunden vår, som var topptrent og turglad, nektet å gå på tur fant pappa ut at det var best å la han få slippe og heller la han løpe på de evig grønne enger. Visst gjør det vondt å ta farvel, kommer aldri til å glemme den dagen, men det må da være enda vondere å se hunden lide?