Oppsigelser og sosiale hensyn

[Gjest Gjest]

Det ryktes om oppsigelser på jobben hos oss. I den forbindelsen må de ta hensyn til ansiennitet og kompetanse. Men det sies at de også skal ta "sosiale hensyn", og nå diskuteres det mye hva de mener med det. De på jobben som har barn mener ar de må tas hensyn til pga forsørgeransvar. Men jeg må si jeg syns det er veldig urettferdig hvis folk som er gift og har noen andre å dele utgifter med, skal gå foran oss enslige som ikke har noen andre til å betale for oss. Hadde det vært enslige foreldre det var snakk om kunne jeg forstått det. Men er det virkelig lov å bruke barn som argument til å slippe oppsigelse, foran ting som ansiennitet og erfaring/kompetanse?

[Rosalie]

Fant dette på oppsigelse.no:

Noen arbeidstakere er forholdsvis uavhengige av lønnen sin for å overleve. Det gjelder særlig gifte arbeidstakere som ikke er hovedforsørger. De fleste arbeidstakere er imidlertid helt avhengig av lønnen for å leve omtrent som før.

Verst rammes de som vil ha problemer med å finne ny jobb. I denne gruppen finner vi eldre arbeidstakere, men også yngre aleneforsørgere med mindreårige barn.

Ved utvelgelsen av hvem som skal sies opp, vil det være saklig å ta sosiale hensyn. Den som mister jobben, mens kolleger beholder jobben av sosiale årsaker, har derfor vanligvis ingen god sak hvis han nekter å godta oppsigelsen.

Hvis bedriften ikke tar sosiale hensyn ved utvelgelsen av hvem som skal sies opp, vil det kunne bli ansett som usaklig. Men hvis bedriften går dårlig økonomisk, kan det likevel være saklig å legge større vekt på de gjenværende (ikke-oppsagte) medarbeidernes evne til å arbeide produktivt enn for eksempel på sosiale forhold.

Mer å lese her

Endret 16. oktober 2008 av Wadjet

[Gjest Gjest]

Verst rammes de som vil ha problemer med å finne ny jobb. I denne gruppen finner vi eldre arbeidstakere, men også yngre aleneforsørgere med mindreårige barn.

Men nå har jeg inntrykk av at det ofte er eldre som må gå, eller som presses eller lokkes til det med sluttpakker. Jeg mener det er en feil av arbeidsgiver, da eldre arbeidstagere ofte er mer lojale, i tillegg til den kompetansen og erfaringen de har.

Må ellers si det må være ganske vanskelig for en arbeidsgiver å ta sosiale hensyn på et riktig grunnlag. Det må være utrolig vanskelig å avgjøre hvem som vil tåle en oppsigelse dårligst. Derfor synes jeg kompetanse og erfaring er det som bør telle.

[Gjest Gjest]

Kan de også se på formue når de skal vurdere hvem som sies opp? Sånn at faktisk en som har spinket og spart blir straffet med å miste jobben? Nå som skattetallene ligger ute hele året så kan de jo se slikt.

[Gjest Tanita]

Må følge med på denne. Det ts skriver kan høres kjent ut...

[Gjest Gjest_hmm_*]

Med sosiale hensyn menes også om det er vanskelig eller lett for en person å få en ny jobb. En eldre arbeidstaker 55-60 år kan ha større problemer med å få en ny jobb enn en arbeidstaker på 35.

Men den sosiale biten som skal tas hensyn til er forsvinnende liten og jeg ser ut fra folk som har blitt oppsagt i nedbemanningstider at det ikke tas særlige sosiale hensyn akkurat.

[ma1]

Som arbeidsgiver må jeg si at dette er et mareritt. Uansett hvem man velger å si opp må man hele tiden huske på at grunnen til oppsigelser er at bedriften skal overleve og hvem av de ansatte er best egnet til å bidra til det?

Det er umulig, som dere sier, å sette sosiale hensyn først, og hva hver enkelt har på konto er irrelevant.

At folk har penger eller barn er intet kriterium for bedriftens overlevelse. Her er det egentlig kun snakk om hva bedriften må ha for å drive videre.

Problemet som alltid oppstår er alle rykter og snakk om at man blir oppsagt pga. barn, fravær, alder, sjefen liker meg ikke osvosv.

Jeg sier ikke at det ikke kan være noe i det, hvis noen har stort fravær er det en økonomisk belastning for bedriften og det er det oppsigelser handler om. Mindre økonomiske belastninger.

Absolutt en av de verste sidene ved en sjefsjobb....

[Kara W]

Som arbeidsgiver må jeg si at dette er et mareritt. Uansett hvem man velger å si opp må man hele tiden huske på at grunnen til oppsigelser er at bedriften skal overleve og hvem av de ansatte er best egnet til å bidra til det?

Det er umulig, som dere sier, å sette sosiale hensyn først, og hva hver enkelt har på konto er irrelevant.

At folk har penger eller barn er intet kriterium for bedriftens overlevelse. Her er det egentlig kun snakk om hva bedriften må ha for å drive videre.

Problemet som alltid oppstår er alle rykter og snakk om at man blir oppsagt pga. barn, fravær, alder, sjefen liker meg ikke osvosv.

Jeg sier ikke at det ikke kan være noe i det, hvis noen har stort fravær er det en økonomisk belastning for bedriften og det er det oppsigelser handler om. Mindre økonomiske belastninger.

Absolutt en av de verste sidene ved en sjefsjobb....

Mye fornuftig sagt her. Man sier ikke opp folk fordi man vil være slem, man sier opp fordi det er den eneste(beste?) måten å sørge for at firmaet kan fortsette i det hele tatt. Hvis firmaet går konkurs, så mister alle jobben. Der er kanskje mer "rettferdig", men ikke spesielt fornuftig.

Dersom det hadde vært mitt ansvar å bestemme hvem som skulle få bli og hvem skulle bli sagt opp, hadde jeg først og fremst plukket meg ut de ansatte som jeg følte var flinkest og som tjente firmaet best. Disse ville jeg lagt i "får bli"-haugen, helt uavhengig av alder, kjønn og sosiale forhold. Dernest ville jeg sett på hvor mange flere jeg trengte/kunne la bli, og sortert folk etter hvilken kompetanse de hadde. Helt tilslutt ville jeg lagt ansinitet og sosiale forhold til grunn. Med sosisale forhold ville jeg prøvd å tenke på hvor lett det hadde vært for personen å skaffe seg ny jobb. Jeg ville også sett litt på forsørger-ansvarene til personen, men jeg ville ikke tenkt på formue. Jeg tror mange andre tenker som meg, i den grad de ikke kun går for ansinitet.

[Gjest Gjest]

Det der med sosiale hensyn blir uansett bare synsing. Og hvis arbeidsgiver skal beholde de som vil ha vanskeligst for å få ny jobb, så må han jo gjerne kvitte seg med de dårligst kvalifiserte. Synes kun ting som kan dokumenteres bør ligge til grunn, som ansiennitet og erfaring/utdannelse. Det vil være utrolig vanskelig for en arbeidsgiver å dokumentere hvem som har størst behov for jobben ut fra sosiale hensyn.

[Gjest Gjest]

Og hvis arbeidsgiver skal beholde de som vil ha vanskeligst for å få ny jobb, så må han jo gjerne kvitte seg med de dårligst kvalifiserte.

Gikk litt fort i svingene der. Jeg mener selvsagt, da må han beholde de dårligst kvalifiserte. Noe som på sikt neppe tjener bedriften.

[Gjest Gjest]

Det er umulig, som dere sier, å sette sosiale hensyn først, og hva hver enkelt har på konto er irrelevant.

Det er vel i saker hvor to personer har relativ lik erfaring/kompetanse at bedriften skal la det sosiale hensyn spille inn.

[Gjest Gjest]

Det er klare regler på hvordan arbeidsgiver skal forholde seg rundt oppsigelse. Sosiale forhold spiller ikke inn.

Heldigvis er det slik at vi har dagpenger og sosialen i Norge dersom en skulle komme i en situasjon hvor en står uten inntekt.

[Gjest Gjest]

Det er klare regler på hvordan arbeidsgiver skal forholde seg rundt oppsigelse. Sosiale forhold spiller ikke inn.

Jo, det står både i loven og rettspraksis viser at det skal tas hensyn til

"§ 15-7. Vern mot usaklig oppsigelse

(1) Arbeidstaker kan ikke sies opp uten at det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold.

(2) Skyldes oppsigelsen driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, er den ikke saklig begrunnet dersom arbeidsgiver har et annet passende arbeid i virksomheten å tilby arbeidstaker. Ved avgjørelse av om en oppsigelse har saklig grunn i driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, skal det foretas en avveining mellom virksomhetens behov og de ulemper oppsigelsen påfører den enkelte arbeidstaker. "

Det er åpenbart ekstra ulemper for en som har (ene)forsørgeransvar versus en som ikke har det, forutsatt at kandidatene ellers stiller likt.