Stebarn vs. fosterbarn

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Jeg sitter og følger denne tråden og blir satt ut av hvor vanskelig disse ste-mødrene har det og hvor komplisert det hele er med disse barna.

Men hva da med fosterbarn???

Vil ikke ha dem i senga???

osv disse problemstillingene som er her.

Fosterbarn/stebarn er vel like mye valgt og derav burde vel vi voksne som går inn i slike settinger kunne oppføre oss som voksne omsorgs personer også og ikke bare gnu om alt vi ofrer og yter???

Undres bare............ ser ikke forskjellen.

[Gjest Gjest]

Jeg sitter og følger denne tråden og blir satt ut av hvor vanskelig disse ste-mødrene har det og hvor komplisert det hele er med disse barna.

Men hva da med fosterbarn???

Vil ikke ha dem i senga???

osv disse problemstillingene som er her.

Fosterbarn/stebarn er vel like mye valgt og derav burde vel vi voksne som går inn i slike settinger kunne oppføre oss som voksne omsorgs personer også og ikke bare gnu om alt vi ofrer og yter???

Undres bare............ ser ikke forskjellen.

Det er stor forskjell på å være steforelder og fosterforelder!

Steforeldre har ofte lite de skulle ha sagt, fordi barnet vanligvis har både mor og far som tar seg av barnet og har hovedomsorgen.

Som fosterforeldre har man hovedomsorgen for barnet og har dermed straks mer å si.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Ja vel................... så det hele handler om makt?

[Gjest Tanita]

Nå syns jeg denne tråden glir ut her... Forsterbarn og stebarn er to helt forskjellige ting.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Jeg ser ikke den store forskjellen........annet enn maktbegrep som voksne føler på. Omsorg i hjemmet burde være den samme, romsligheten burde være den samme.

Jeg tror det handler om, som voksen, å gå i seg selv og VÆRE voksen.

[Gjest Tanita]

Det handler ikke om makt, og denne tråden handler ikke om det.

[Gjest Gjest]

Ja vel................... så det hele handler om makt?

Det handler om det forholdet man har mulighet til å bygge opp til et barn. Når et barn allerede har to velfungerende foreldre som tar godt vare på barnet så blir en steforelder satt på sidelinja.

Et fosterbarn har ikke to velfungerende foreldre, det barnet vil trenge sine fosterforeldre på en helt annen måte enn stebarn vil trenge sine steforeldre.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Men fokuset her i denne tråden handler ikke om hva barnet trenger og barnets behov?

Det handler om ste-foreldrens problemstilling i maktposisjon.

fokuset er ikke hva barnet trenger i denne tråden........men hvordan ste-foreldren takler det. Og det hører vel til sjeldenheten nesten at noen her sier at barnet har to velfungerende foreldre??

Hvis en ste-foreldre føler det feil og ha ett barn i senga............men kan fint takle ett fosterbarn for det er noe annet.............

Nei, jeg skjønner dere virkelig ikke. Og dette dere diskuterer er deres følelser og i forhold til maktbegreper.........

[Gjest Tanita]

Syns du misbruker ordet makt, for her handler det ikke om å ha makt over stebarnet sitt men om å komme overens og følelser rundt det.

[Gjest Gjest]

Men fokuset her i denne tråden handler ikke om hva barnet trenger og barnets behov?

Det handler om ste-foreldrens problemstilling i maktposisjon.

fokuset er ikke hva barnet trenger i denne tråden........men hvordan ste-foreldren takler det. Og det hører vel til sjeldenheten nesten at noen her sier at barnet har to velfungerende foreldre??

Hvis en ste-foreldre føler det feil og ha ett barn i senga............men kan fint takle ett fosterbarn for det er noe annet.............

Nei, jeg skjønner dere virkelig ikke. Og dette dere diskuterer er deres følelser og i forhold til maktbegreper.........

Et fosterbarn kan trenge kos og nærhet fra sine fosterforeldre fordi barnet ikke har andre voksne å søke trøst hos.

Et stebarn vil ofte se steforelderen som et fremmedelement i forelderens seng. Steforelderen vil derfor ofte føle seg uønsket og utilpass i sin egen seng dersom stebarnet skal være der og "fryse ut" steforelderen. (Ubevisst fra barnet side, men likevel)

Klarer du virkelig ikke å se forskjellen? Eller er du bare vanskelig?

[Gjest Gjest]

Men fokuset her i denne tråden handler ikke om hva barnet trenger og barnets behov?

Det handler om ste-foreldrens problemstilling i maktposisjon.

fokuset er ikke hva barnet trenger i denne tråden........men hvordan ste-foreldren takler det. Og det hører vel til sjeldenheten nesten at noen her sier at barnet har to velfungerende foreldre??

Hvis en ste-foreldre føler det feil og ha ett barn i senga............men kan fint takle ett fosterbarn for det er noe annet.............

Nei, jeg skjønner dere virkelig ikke. Og dette dere diskuterer er deres følelser og i forhold til maktbegreper.........

Klart det handler om barnas behov. Men det handler ikke KUN om barnas behov. Problemet er vel mest det at det iblant forventes at steforeldre skal gi opp alle sine behov og ende opp som en kuet ubetalt hushjelp overfor stebarna.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Man har altså mer romslighet for ett fosterbarn.........fordi der kan man gi uhemmet uten å bli avvist.

Mens man har ikke like stor romslighet for ett stebarn fordi det har to foreldre.

Et fosterbarn kan ha like store tilpasningsvansker.

Skjønner ikke logikken deres.

Og jeg synes egoet deres er større i forhold til stebarn kontra fosterbarn.........og det stiller jeg spørsmål med........for det er litt tankevekkende (det burde det ihvertfall).

Stebarn er like godt valgt som fosterbarn etter mine begreper.

[Gjest Tanita]

Stebarn er ikke like godt valgt som forsterbarn.

Fosterbarn er noe som man sammen med sin mann planlegger å få.

Stebarn er der fra før og ergo er stemora i begynnelsen en person de ikke kjenner mens faren har de kjent hele livet.

Det er så mange forskjeller man kan liste opp at det går ikke an å sammenligne de to. Dessuten er det her ikke snakk om forsterbarn i det hele tatt. Det er snakk om stebarn. Lag en egen tråd om fosterbarn, gjest, om du absolutt skal snakke om fosterbarn.

[Gjest Gjest]

Man har altså mer romslighet for ett fosterbarn.........fordi der kan man gi uhemmet uten å bli avvist.

Mens man har ikke like stor romslighet for ett stebarn fordi det har to foreldre.

Et fosterbarn kan ha like store tilpasningsvansker.

Skjønner ikke logikken deres.

Og jeg synes egoet deres er større i forhold til stebarn kontra fosterbarn.........og det stiller jeg spørsmål med........for det er litt tankevekkende (det burde det ihvertfall).

Stebarn er like godt valgt som fosterbarn etter mine begreper.

Du forstår fortsatt ikke, ser jeg.

Stebarn velger ofte å stille seg avvisende til sine steforeldre, fordi de har sine bioforeldre å ty til. Fosterbarn trenger i større grad sine fosterforeldre, og derfor har man større mulighet for å lykkes i å få et nært forhold. Men selvsagt skjer det også i fosterfamilier at man aldri får den helt nære kontakten.

Jeg tror du bare har bestemt deg for å mislike steforeldre. Kan du fortelle hvorfor? Jeg er svært nysgjerrig på det.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Stebarn er ikke like godt valgt som forsterbarn.

Fosterbarn er noe som man sammen med sin mann planlegger å få.

Stebarn er der fra før og ergo er stemora i begynnelsen en person de ikke kjenner mens faren har de kjent hele livet.

Det er så mange forskjeller man kan liste opp at det går ikke an å sammenligne de to. Dessuten er det her ikke snakk om forsterbarn i det hele tatt. Det er snakk om stebarn. Lag en egen tråd om fosterbarn, gjest, om du absolutt skal snakke om fosterbarn.

Vet du hva.........ste-barn er akkurat like godt valgt som fosterbarn - det er her dere tar så veldig feil og lite ansvar for situasjonen dere går inn i. Det er kun en egoistisk tanke som kan si at disse barna valgte jeg ikke like mye........for de barna har du da virkelig valgt like mye når du etablerte deg.

Og da handler det om å ta ansvar for din livssituasjon go hva du makter av det i forkant og ikke belemre barn med det i ettertid

[Bellatrix]

Stebarn og fosterbarn kan ikke sammenlignes.

[Gjest Mea Culpa]

Vet du hva.........ste-barn er akkurat like godt valgt som fosterbarn - det er her dere tar så veldig feil og lite ansvar for situasjonen dere går inn i. Det er kun en egoistisk tanke som kan si at disse barna valgte jeg ikke like mye........for de barna har du da virkelig valgt like mye når du etablerte deg.

Og da handler det om å ta ansvar for din livssituasjon go hva du makter av det i forkant og ikke belemre barn med det i ettertid

Ja man velger det jo selv, men det er fremdeles stor forskjell på fosterforeldre og steforeldre. Som fosterforelder erstatter man barnets bioforeldre, mens som steforelder kommer man i tillegg og da har det veldig mye å si hvordan barnet og dets bioforeldre takler det. Er det virkelig så utrolig vanskelig å forstå???

Er/har du vært stemor selv forresten?

Endret 13. oktober 2008 av Mea Culpa

[Gjest stemor1]

Vet du hva.........ste-barn er akkurat like godt valgt som fosterbarn - det er her dere tar så veldig feil og lite ansvar for situasjonen dere går inn i. Det er kun en egoistisk tanke som kan si at disse barna valgte jeg ikke like mye........for de barna har du da virkelig valgt like mye når du etablerte deg.

Og da handler det om å ta ansvar for din livssituasjon go hva du makter av det i forkant og ikke belemre barn med det i ettertid

Jeg har inntrykk av at du ikke vet hva du snakker om, evt har veldig liten livserfaring.

I de fleste tilfeller, får ikke stemor/far lov til å møte barnet før far/mor er sikker på at dette forholdet er noe som de skal satse på. Dvs steforelderet må ofte akseptere "situasjonen" uten å ha engang møtt barnet. Og klart de fleste tenker at dette kommer til med å gå så bra, de fleste er dessuten innstillte på å få til godt familieliv og å gjøre sitt beste for at barnet har det godt, men det er ikke alltid nok, fordi det er ikke bare steforelderet som det kommer an på!! Barnet må også akseptere deg for at forholdet kan fungere!

Mange stebarn havner dessuten i en lojalitetskonflikt. Mitt stebarns mor omtaler meg konsekvent som "den slemme heksen som stjal pappa" og "som trengte vel ikke å bo i pappa og J sitt hjem" o.s.v , pappa fikk også gjennomgå som drittsekken som "sviktet de (us against them, vet du..) ved å velge meg fremfor mamma og J". Slik har barnets mor snakket om oss (til barnet) siden jeg ble sammen med far og hun holder fremdeles på, mer enn 3 år senere. Vi vet det for et faktum, fordi vi har fått servert mye dritt som begynner med "mamma sa". For sakens skyld, far og mor ble separert når barnet var 1 år gammelt og jeg møtte min mann når barnet var nesten 4 år! Som stemor er du i en helt håpløs situasjon, fordi det er klart "at mor snakker alltid sant" og barnet legger deg for hat, enda barnet kan ikke engang huske hvordan det var å bo sammen med mamma og pappa, fordi det er stemors skyld at "stakkars mamma er så lei seg".. De første 2 årene lot barnet som det ikke hørte meg hvis jeg snakket med h*n og snakket selvfølgelig aldri med meg ellers og ble dessuten rasende hvis jeg og min mann snakket sammen i det hele tatt når h*n var tilstede. Barnet var hele tiden rasende og "ville drepe pappa fordi han var så slem mot J og stakkars mamma som var så snill" - jeg vet ikke om h*n sa noe slikt om meg, men kan tenke meg at det var en del som min mann skånet meg for. Men å høre noe slikt fra en 4-åring, daglig i flere måneder, det er ikke hyggelig kan jeg love deg.

Ting er blitt veldig mye bedre nå, antakeligvis fordi barnet ser endelig ut til å akseptere meg, håper jeg ihvertfall, men h*n måtte faktisk finne ut av det selv at jeg er ikke slem selvom mamma sier det. Men det har vært ubeskrivelige tøffe år for oss alle, ikke bare barnet men også meg og min mann.

Så ja, jeg tror det er veldig annerledes med ett fosterbarn enn et stebarn, ikke minst fordi fosterbarn slipper unna den lojalitetskonflikten som stebarn blir ofte utsatt for. Jeg tviler heller ikke på at det er mange som opplever akkurat det samme som jeg har opplevd. For det spiller ingen rolle hvilken kvinne min mann hadde møtt, hun hadde fått akkurat samme "velkomst" fra barnet pga en sjalu og hevngjerrig eks som er flink til å manipulere.

[Gjest Gjest]

Ja man velger det jo selv, men det er fremdeles stor forskjell på fosterforeldre og steforeldre. Som fosterforelder erstatter man barnets bioforeldre, mens som steforelder kommer man i tillegg og da har det veldig mye å si hvordan barnet og dets bioforeldre takler det. Er det virkelig så utrolig vanskelig å forstå???

Er/har du vært stemor selv forresten?

Kanskje nicket "jomfrua" sier noe om personens livserfaringer?

Mye kan i hvertfall tyde på det. Stebarn og fosterbarn er to forskjellige verdener.

[Gjest Gjest]

Stemor og fostermor er to vidt forskjellige ting. Det handler ikke om makt. Det handler om at mann og kone definerer at de ønsker å gi omsorgen til et fremmed barn. Mann og kone er sammen i prosessen. Mann og kone blir kjent med barnet på likt. Mann og kone slipper å forholde seg til ekser. Mann og kone er sammen med barnet med like fortegn; den ene er ikke forelder, mens den andre ikke er det. Når mann og kone er eks far og stemor; har far kjent barnet lenger. Barnet har en mor som kanskje/kanskje ikke snakker stygt/pent om stemor. Barnet har en mor det er glad i og drar hjem til eller på samvær til. Håper dette var oppklarende.