Flytte fra barnet sitt

[Gjest Gjest_Miss_*]

En far ser sønnen sin på 11 annenhver helg. De bor i samme by. Men far sliter med å finne seg jobb. Han er høyt utdannet, og fristes lite av kassajobb på Rema.

Han vet det finnes jobber for han om han reiser til en by på andre kanten av landet. Der er jobbmarkedet innen hans fagfelt en helt annen. Men da må han reise fra sønnen sin.

Far tenker at han kan reise hjem til sønnen en helg hver mnd, og at sønnen kan reise på besøk til far i den nye hjembyen en gang pr mnd. På den måten får de se hverandre nesten like ofte som før.

Men far vil ikke kunne stille opp på fotballkamper, skoleforestillinger o.l.

Bør far ta til takke med kassajobb på Rema fram til sønnen blir myndig?

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er alt for lite å se sitt barn en helg i mnd. Du kan ikke opprettholde en nær og god relasjon til ditt barn med så lite tid sammen. Du kan jo ikke bli skikkelig kjent med barnet og du er heller ikke tilstede i barnets liv i noen særlig grad.Det ser jeg fordi min mann har lite samvær,kun en helg i mnd og knapt nok det. Han har ikke noen god relasjon til ungene sine.(årsaken er lang og komplisert og han ser rettsak som eneste utvei og det er noe han ikke ønsker pga konfliktnivået.)

Det må være mulig å få seg en jobb som ikke er på rimi men heller ikke på andre siden av landet. Barnet kommer først.Så i et hypotetisk tilfelle:JA,ta den jobben på rimi eller rema eller prix og vær en tilstedeværende far!

[Gjest Gjest]

Vanskelig problemstilling. Jeg synes det er viktig at foreldre har det bra med seg selv, og tror kanskje en med høy utdanning som han gjerne vil bruke, vil ha stor risiko for å mistrives i kassa på Rema over tid, og kanskje bli deprimert, få problemer med økonomien osv. Samtidig er det en alvorlig sak å flytte langt vekk fra barnet sitt, og det går an å tenke mer kreativt enn at kassa på Rema er eneste mulighet. Undervisning f eks, enten som vikar eller fast ansettelse om man tar PPU?

Ellers er det jo bra flyttingen ikke vil føre til noe særlig mindre samvær, men jeg tror det kan føre til økt stress pga reiselengde, og kanskje at barnet ikke trives så godt på besøk når han ikke har noe vennenettverk i området.

[Perhaps]

Bør far ta til takke med kassajobb på Rema fram til sønnen blir myndig?

Nei, det bør han ikke.

Jeg synes en far eller mor bør tilstrebe å være mest mulig fornøyd. Hvis det innebærer flytting så må man flytte. Nå synes jeg denne faren ser sønnen sin veldig lite i utgangspunktet, derfor mener jeg at han like så gjerne kan flytte til en bedre jobb, i håp om han da vil bli et mer fornøyd. En skulle jo tro det, om han får brukt sin utdanning, slik at den føles relevant.

[Gjest Gjest_Viren_*]

Jeg kan ikke fatte at en far vil flytte på andre siden av landet og dermed ofre samvær med sønnen, men vi er alle forskjellige.

[Gjest *Mim*]

Vanskelig. Det hadde vært vanskelig for meg å se barna mine bare en gang i måneden. Men jeg hadde mistrivdes med en kassajobb i åresvis også.

Hva med å tenke nytt? Ta mer utdannelse, starte eget firma, heller tåle mer daglig reisevei?

[Gjest New Dawn]

Hvis han er så høyt utdannet - så har han sikkert mulighet til å få en godt betalt jobb på andre siden av landet .. da bør det være mulig å reise hjem hver helg uten å bli ruinert. På mitt arbeidssted strekker de seg veldig langt når det gjelder å kapre de rette personene - stiller f.eks. med gratis bolig det første året .. Dersom det er snakk om en etterspurt kompetanse - eks. ingeniør så kan man omtrent få det slik man vil i arbeidslivet for tiden.

Hvis det ikke er snakk om en godt betalt jobb som muliggjør hyppige besøk hos barnet så er det vel bedre å ta seg en jobb i nærmiljøet? Samme hva slags jobb det er. For meg kommer ungene foran alt - jobben er annenrangs i livet mitt. Er stolt og glad for jobben min - men jeg hadde aldri gått på akkkord når det gjelder samvær og oppfølging av ungene mine.

Det at foreldre deltar i dagliglivet er uhyre viktig - og for en gutt eller jente å ha mor og far på sidelinjen på fotballkampen er viktigere enn mange foreldre aner.

[Gjest Gjest]

Gutten er 11 år nå. Om 7 år er han 18 år. Hvis jeg var denne faren ville jeg valgt bort drømmejobben de neste 5-7 årene og heller prioritert sønnen.

[Rosalie]

Jeg ser hva faren tenker, jeg. Jeg kunne aldri ha måttet ta en ufaglært jobb og la hjernen min svinne hen og mastergraden min bli totalt ubrukelig (for ja, utdanning blir utdatert og ubrukelig). Og ne lykkelig forelder som er lenger borte enn en ulykkelig forelder helt nær tror jeg vil være en bedre forelder.

Dette er for øvrig grunnen til at jeg ikke støtter forslaget om flytteforbud ved samlivsbrudd som involverer barn.

[Gjest Gjest]

Far og sønn vil jo se hverandre like ofte som før i denne konkrete saken. Heller mot at far tar ny jobb og holder kontakten med sønnen to ganger i måneden + sms, mms, msn, mail, mobil og telefon. Ser derfor ikke problemet om far er 10 minutter med bil unna og ser barnet annenhver helg, eller 1 time med fly unna og ser barnet like sjelden. Kan ikke leve av/for barna 100%, leve eget liv er like viktig for å kunne være en god forelder.

[Kara W]

Jeg ser heller ikke noe galt i at far takker ja til denne jobben. Hvis man må gi opp karrieren på grunn av barna er det lett å bli bitter. Det er viktigere å ha en forelder som er fornøyd med livet sitt, enn en som alltid er tillstede. Det er klart man må offre noen ting når man får barn, men man må ikke offre alt. Dersom denne faren mener selv at dette er riktig og en forsvarlig avgjørelse, ser jeg ikke noe galt i den.

[Far til 2]

En far ser sønnen sin på 11 annenhver helg. De bor i samme by. Men far sliter med å finne seg jobb. Han er høyt utdannet, og fristes lite av kassajobb på Rema.

Han vet det finnes jobber for han om han reiser til en by på andre kanten av landet. Der er jobbmarkedet innen hans fagfelt en helt annen. Men da må han reise fra sønnen sin.

Far tenker at han kan reise hjem til sønnen en helg hver mnd, og at sønnen kan reise på besøk til far i den nye hjembyen en gang pr mnd. På den måten får de se hverandre nesten like ofte som før.

Men far vil ikke kunne stille opp på fotballkamper, skoleforestillinger o.l.

Bør far ta til takke med kassajobb på Rema fram til sønnen blir myndig?

I utgangspunktet bør far gjøre alt for å ivareta sønnens behov for samvær. Dette inkluderer å akseptere andre jobber.

Fordelen ved dette tilfellet er at far ikke fratar sønnen BÅDE en forelder OG et nærmiljø, men ihan bør innse at det å flytte ikke er barnets beste uansett.

En 11-åring er i en alder hvor han snart vil unngå slike reiser fordi "nærmiljøet vil holde på han". Da vil barn-far ikke treffe hverandre så ofte som 1 gang pr mnd.

Jeg mener det er feil å flytte om samvær ikke kan fortsette på regulær måte.

[Gjest Gjest_Viren_*]

Jeg er stort sett aldri enig med Far til 2, men denne gangen er jeg det. Har man vært med å sette barn til verden har man et ansvar for dem også, jeg er i grunnen ganske paff over at noen ville satt egen karriere foran barnet sitt. Barnet er barn bare noen få år og har behov for foreldrene sine, denne faren har allerede svært lite samvær med barnet sitt og burde kanskje heller tenke på å tilbringe MER tid sammen med barnet enn mindre.

[Gjest Gjest_mor_*]

Som mange andre mener her, mener jeg også: far bør IKKE flytte! Han har tålt ksaajobb i 11 år(?), så han kan vente 7 nye, da kan han reise til Kina om han vil:)

[Gjest Gjest]

Skal en som forelder gå rundt å alltid være tilstede for barna sine? Om den med daglig omsorg flytter, flytter samværsforelder selvsagt etter, ellers er en en dårlig forelder? Det finnes IKKE en fasit som passer i alle sammenhenger. I denne saken mener jeg at far kan flytte, basert på opplysningene som kommer fram.

[Gjest Gjest]

Men en 18 åring trenger jo fremdeles sin far; så hvorfor er det greit å kutte alle bånd da, men ikke bo med avstand samtidig som en er tilstede fra 11 - 18 år?

[Kara W]

Det virker som om mange ikke fikk med seg at det ble like mye sammvær etter at han flyttet. Han planlegger fortsatt å se sønnen annehver helg, akkurat som han gjør nå.

Jeg mener ikke at karriere nødvendigvis skal komme før barnet, men dersom man må gi opp jobben sin til fordel av barnet, så er det ikke nødvendigvis til barnets beste. For mange er det ikke å bare ta en annen jobb i noen år, for så å vende tilbake til yrket sitt. Kunnskap er ferskvare, og holder man seg ikke oppdatert, så faller man etter. Hvis man må gi opp karrieren sin til fordel for barnet, få en dårligere betalt jobb som man mistrives i, kanskje må nøye seg med mindre hjem og mindre bil, færre ferier, og hva nå enn man verdsetter i livet, så er det mange som kan bli bittre, og dette vil gå utover barnet. Barnet vil trolig få høre om alt man har gitt opp for å komme på denne fotballkampen, og da vil barnet få dårlig samvittighet. Dette er selvfølgelig ikke noe som skjer med alle, men det er noe som kan skje.

Jeg mener det er opp til denne faren å selv bestemme utifra sin egen samvittighet og sin egen situasjon, hva som er best for sitt eget barn, helst i samarbeid med moren og barnet selv.

[Far til 2]

Skal en som forelder gå rundt å alltid være tilstede for barna sine? Om den med daglig omsorg flytter, flytter samværsforelder selvsagt etter, ellers er en en dårlig forelder? Det finnes IKKE en fasit som passer i alle sammenhenger.

...

Om bostedsforelder flytter bør en vurdere å overlate omsorgen til samværsforelder slik at barnet i det minste beholder sitt nærmiljø.

Det finnes situasjoner der barn of foreldre får minimalt samvær pga arbeid (f.eks. sjøfolk, offshorearbeidere og delvis militære). Men jeg mener foreldrene ikke bør oppsøke slike situasjoner om barnet har lite samvær fra tidligere.

Jeg har tidligere sagt at den nye flytteloven er en god ting og at den sikrer barn en kontinuitet i sitt nærområde. Det samme gjelder der det er samværsforelder som flytter. OM far velger å flytte mener jeg han bør pålegges det meste av reiseutgifter slik at han "straffes" økonomisk for å prioritere seg selv fremfor barnet. Om han ikke klarer disse utgiftene er det ikke så atraktivt å flytte pga økonomi ihvertfall, så da må det være andre årsaker. Kansje han i så tilfelle ikke er egnet til omsorg.

[Gjest Gjest]

Dette hadde det ikke vært noen diskusjon om her i huset. Jeg ser sønnen min annenhver helg. Hadde det vært slik at jeg måtte flytte pga. jobb, hadde jeg ikke tvilt. Jeg hadde ikke jobbet i kassa på rimi for å si det sånn.

Nå skal det sies at jeg ikke føler meg som noen pappa, eller har noe godt forhold til sønnen min heller da. Enda han bare er 4 år.

[Gjest Gjest]

Dette hadde det ikke vært noen diskusjon om her i huset. Jeg ser sønnen min annenhver helg. Hadde det vært slik at jeg måtte flytte pga. jobb, hadde jeg ikke tvilt. Jeg hadde ikke jobbet i kassa på rimi for å si det sånn.

Nå skal det sies at jeg ikke føler meg som noen pappa, eller har noe godt forhold til sønnen min heller da. Enda han bare er 4 år.

Hva er vitsen med å komme med sånne useriøse utsagn i en seriøs debatt?