Ungt par i nytt forhold

[Gjest :(]

Hei

Jeg har vært sammen med min kjære i 1 1/2 år, har bodd sammen det siste halveåret. Vi er ganske unge, jeg er 19 og han er 24 år.

En ting jeg lurer på, er det normalt å ha sex en gang i uken når vi er så unge og i et så ferskt forhold? Dette har vart det siste halve året.

I begynnelsen var det hans "feil" at vi gjorde det så lite for han orket ikke og var trøtt. Ble alltid avvist og ville han en sjelden gang var jeg såklart med. Men nå er det omvendt. Jeg vil ikke ha sex, liker ikke at han tar på meg, tar han meg på puppene blir jeg fysisk kvalmen, og går han nede i boksen på meg misliker jeg det. Vil ikke være slik som dette, men jeg liker rett og slett ikke å ha sex. Har ikke noe imot å stå naken i dusjen med han så lenge det ikke er noe seksuelt.

Er det noen som har hatt det lignende. Vet ikke hva som går av meg. Han sier at fortsetter det slikt som dette så orker han ikke mer, og at JEGmå finne ut av det.

Det irritere meg at han sier det, det er jo vi som må finne ut av det sammen, men virker ikke som han forstår det.

En annen ting som skal være sagt er at jeg er blitt skikkelig bitch. Grunnen er vel fordi at jeg føler meg ulykkelig og lar dette gå ut over han. Er ikke det som er meningen:( Ler aldri når jeg er med han, og er stort sett sur på han. Grunnen til jeg er ofte det at jeg føler ikke han prøver. Vil han kose så er det liksom rett på. Kanskje han bør begynne oppvarmingen tidliger, mn unnskyldningen er at han er så trøtt så det orker han ikke, mn hn har energi til å ha sex. Da burde han kanskje heller bruke den energien på å kose med meg, avogtil er det alt en jente trenger.

De siste to måneden har vi ikke funnet på noe, utenom å se på tv og sitte på dataen. Det definerer han som at vi har funnet på noe. Dette får jeg ikke noe utbytte av, vi sitter i samme rom men det er jo det.

Off, ser dette er skikkelig syte syte innlegg, mn er bare så lei av at alt må være så drit avogtil, der syter jeg igjen:p

Men er det noen som har noen tips hvordan en skal komme over ting. Hvordan en rett og slett blir glad, og hvordan jeg kan få selvtilliten opp igjen. Vil ikke ha det slikt

Merker jeg er i det pessimistisk hjørne i kveld, så beklager til alle dere som har lest innlegget, og hørt på klagingen min:)

[Gjest 21 åring]

Hei

Jeg har vært sammen med min kjære i 1 1/2 år, har bodd sammen det siste halveåret. Vi er ganske unge, jeg er 19 og han er 24 år.

En ting jeg lurer på, er det normalt å ha sex en gang i uken når vi er så unge og i et så ferskt forhold? Dette har vart det siste halve året.

I begynnelsen var det hans "feil" at vi gjorde det så lite for han orket ikke og var trøtt. Ble alltid avvist og ville han en sjelden gang var jeg såklart med. Men nå er det omvendt. Jeg vil ikke ha sex, liker ikke at han tar på meg, tar han meg på puppene blir jeg fysisk kvalmen, og går han nede i boksen på meg misliker jeg det. Vil ikke være slik som dette, men jeg liker rett og slett ikke å ha sex. Har ikke noe imot å stå naken i dusjen med han så lenge det ikke er noe seksuelt.

Er det noen som har hatt det lignende. Vet ikke hva som går av meg. Han sier at fortsetter det slikt som dette så orker han ikke mer, og at JEGmå finne ut av det.

Det irritere meg at han sier det, det er jo vi som må finne ut av det sammen, men virker ikke som han forstår det.

En annen ting som skal være sagt er at jeg er blitt skikkelig bitch. Grunnen er vel fordi at jeg føler meg ulykkelig og lar dette gå ut over han. Er ikke det som er meningen:( Ler aldri når jeg er med han, og er stort sett sur på han. Grunnen til jeg er ofte det at jeg føler ikke han prøver. Vil han kose så er det liksom rett på. Kanskje han bør begynne oppvarmingen tidliger, mn unnskyldningen er at han er så trøtt så det orker han ikke, mn hn har energi til å ha sex. Da burde han kanskje heller bruke den energien på å kose med meg, avogtil er det alt en jente trenger.

De siste to måneden har vi ikke funnet på noe, utenom å se på tv og sitte på dataen. Det definerer han som at vi har funnet på noe. Dette får jeg ikke noe utbytte av, vi sitter i samme rom men det er jo det.

Off, ser dette er skikkelig syte syte innlegg, mn er bare så lei av at alt må være så drit avogtil, der syter jeg igjen:p

Men er det noen som har noen tips hvordan en skal komme over ting. Hvordan en rett og slett blir glad, og hvordan jeg kan få selvtilliten opp igjen. Vil ikke ha det slikt

Merker jeg er i det pessimistisk hjørne i kveld, så beklager til alle dere som har lest innlegget, og hørt på klagingen min:)

Vet du hva jeg tror kan hjelpe.... Reis bort... ta en romantisk helg med fokus på sexualitet... ikke at dere skal ha sex hele tiden.. men bruk masse tid på å ha oppmerksomhet på hverandres kropper, og ikke minst tid til å forske, massere, klemme, kose og bare være intime lenge... Så kanskje du får opp lysten når du lar den komme av seg selv. Det er verdt ett forsøk i hvertfall.... Men ikke fokuser på at du MÅ ha sex..... tenk heller på det som en bonus når dere er klare for det... Be han ha full oppmerksomhet på deg en stund også - på å tilfredsstille deg. Kanskje du får noen hint til det som virker... lykke til i hvertfall!

[Gjest MiniMolly]

Vet du hva jeg tror kan hjelpe.... Reis bort... ta en romantisk helg med fokus på sexualitet... ikke at dere skal ha sex hele tiden.. men bruk masse tid på å ha oppmerksomhet på hverandres kropper, og ikke minst tid til å forske, massere, klemme, kose og bare være intime lenge... Så kanskje du får opp lysten når du lar den komme av seg selv. Det er verdt ett forsøk i hvertfall.... Men ikke fokuser på at du MÅ ha sex..... tenk heller på det som en bonus når dere er klare for det... Be han ha full oppmerksomhet på deg en stund også - på å tilfredsstille deg. Kanskje du får noen hint til det som virker... lykke til i hvertfall!

Godt råd:)

Jeg vil gi deg en god klem jeg . Kan ikke være lett å ha det slik.

Har hatt min periode hvor jeg var dritlei partneren min(dette fordi jeg var gravid og sexlyst var lik null.)

Ønsker deg lykke til.

Håper dere finner sammen igjen:)

[Gjest ts]

Vet du hva jeg tror kan hjelpe.... Reis bort... ta en romantisk helg med fokus på sexualitet... ikke at dere skal ha sex hele tiden.. men bruk masse tid på å ha oppmerksomhet på hverandres kropper, og ikke minst tid til å forske, massere, klemme, kose og bare være intime lenge... Så kanskje du får opp lysten når du lar den komme av seg selv. Det er verdt ett forsøk i hvertfall.... Men ikke fokuser på at du MÅ ha sex..... tenk heller på det som en bonus når dere er klare for det... Be han ha full oppmerksomhet på deg en stund også - på å tilfredsstille deg. Kanskje du får noen hint til det som virker... lykke til i hvertfall!

Vi har hatt denne "dårlige" perioden en stund, så da vi reiste til syden var jeg litt spent på hvordan det skulle gå ettersom vi kranglet 24/7. De første dagen var litt anspente, men det utviklet seg til å bli en fantastisk ferie og vi hadde det supert sammen. Jeg sa til han at vi måtte holde dette ved like og ikke havne i det gamle sporet igjen. Det gjorde vi.

Derfor tenkte jeg at vi måtte finne på noe for en helg bare oss to. Jeg fikk låne hytten til faren min, og tenkte vi kunne fisk gå tur og slappe av sammen. Han har et prosjekt han jobber med, mn sa til meg at det gikk fint for de andre at han reiste vekk i helgen. Det som irriterer meg da er at etter han har sagt ja og vi kommer inn der fredagskvelden, og legger oss til og sove. Er at neste morning, får jeg vite at han ikke har hørt med kollegaene om det gikk fint at han ikke jobbet i helgen og vi må reise hjem igjen. Så det hele ender med at vi reiste inn der for å sove. (Har en del lignende eksempler så er ikke noe som bare har skjedd en gang:)

Føler liksom ikke at han prøver lengre.

Mn skal ta imot rådet ditt og allerede i morgen si til han at vi skal legge av en helg til bare oss to. Så får vi håpe det hjelper på, tror nok vi vil ha godt av å komme oss vekk litt:)

[Gjest 21 åring]

Vi har hatt denne "dårlige" perioden en stund, så da vi reiste til syden var jeg litt spent på hvordan det skulle gå ettersom vi kranglet 24/7. De første dagen var litt anspente, men det utviklet seg til å bli en fantastisk ferie og vi hadde det supert sammen. Jeg sa til han at vi måtte holde dette ved like og ikke havne i det gamle sporet igjen. Det gjorde vi.

Derfor tenkte jeg at vi måtte finne på noe for en helg bare oss to. Jeg fikk låne hytten til faren min, og tenkte vi kunne fisk gå tur og slappe av sammen. Han har et prosjekt han jobber med, mn sa til meg at det gikk fint for de andre at han reiste vekk i helgen. Det som irriterer meg da er at etter han har sagt ja og vi kommer inn der fredagskvelden, og legger oss til og sove. Er at neste morning, får jeg vite at han ikke har hørt med kollegaene om det gikk fint at han ikke jobbet i helgen og vi må reise hjem igjen. Så det hele ender med at vi reiste inn der for å sove. (Har en del lignende eksempler så er ikke noe som bare har skjedd en gang:)

Føler liksom ikke at han prøver lengre.

Mn skal ta imot rådet ditt og allerede i morgen si til han at vi skal legge av en helg til bare oss to. Så får vi håpe det hjelper på, tror nok vi vil ha godt av å komme oss vekk litt:)

Det er mitt beste tips i hvertfall... Har personlig stor tro på hotell.... for da trenger man ikke tenke på mat, vaske, rydde osv.... Men det viktigste synes jeg da.... er å slå av mobilen... isolere seg litt! Så får vi håpe at det ordner seg

[Gjest Gjest]

Dette forholdet kommer neppe til å få særlig varighet, og det tror jeg er den beste løsningen for dere begge.

Det er svært få av de forholdene som oppstår i 17-18 års alderen som varer livet ut.

[Gjest Gjest]

For å være litt kynisk, gå i fra hverandre nå, før dere får barn.

Dette høres ut som et forhold som uansett vil ryke før eller senere.

Sorry om dette høres tøfft ut, men slik er livet..........

[Rimmern]

Jeg tar ikke gjester seriøst, men det den anonyme feigingen over her sier har nok dessverre noe for seg. Du er 19 år, han er 24 - det er ingen sjanse i havet for at dere holder sammen veldig lenge, og når du opplever noe som dette så tidlig, så kan du jo tenke deg til sannsynligheten for flere slike perioder i årene fremover. Slikt er ikke noe man finner løsningen på, og så er ting fra for fremtiden. Å leve sammen er et konstant prosjekt - man kan aldri slutte helt å jobbe - og noen ganger (ganske så ofte, egentlig) så passer ikke to personer til å leve sammen.

[Gjest Gjest]

Please ikke kall meg anonym feiging da.....

Jeg er ikke registrert på forumet, men syntes allikevel jeg måtte svare på denne.

Har sett det samme blandt mange, mange vennepar, samt vært igjennom det selv..............

Det er 1000ganger bedre å finne ut at man ikke passer sammen nå, en å kanskje gå år etter år i et veletablert forhold med barn i bildet, der en eller begge parter mistrives i forholdet.

Det kommer ikke noe bra utav slikt.

[Gjest Gjest]

Jeg må dessverre si meg enig med personene i innleggene over meg. Jeg har selv vært i en lignende situasjon. Slik jeg ser det er manglende sexlyst og bitterhet begynnelsen på slutten. Du er så ung. Det ideelle er vel neppe å tilbringe resten av livet i et forhold som det nåværende? Slik jeg forstår det så har du allerede forsøkt å få det til å funke, uten å lykkes. Se på det slik, du har fått verdifull kunnskap du kan benytte deg av i senere forhold.