JULENISSEN

[Gjest FRU JULENISSE]

Jenta vår går i 1. klasse, og har fortsatt klokketro på julenissen.

Da hun skulle legge seg i kveld snakket hun om at nå måtte hun snart skrive ønskeliste til nissen - så det var helt sikkert at han fikk den.

Lurte også på hvordan nissen kunne forstå alle språk og ønskelista selv om den var skrevet med "egenproduserte" bokstaver.

Regner ikke med at så mange skolebarn fortsatt tror på nissen, men hva skal jeg gjøre?

Bør jeg sette meg ned med henne og fortelle at nissen ikke finnes i virkeligheten? Satse på at det ikke kommer opp på skolen - for hun kommer garantert hardnakket til å påstå at julenissen eksisterer og kommer med pakker julaften.

Er bare så redd for at hun skal føle seg lurt hvis det kommer fra andre enn oss, men samtidig blir jo ikke julen det samme når et er andre som kommer med pakker................

Hun tror på tannfeen og påskeharen også - så dette er vel bare starten

Det hører kanskje med til det hele at vi har ei jente på 3,5 år og venter nr 3 i november - så nissen kommer til å bli en del av jula vår leeeeeeeeeeeenge fremover.

Håper noen kan hjelpe meg med meninger, og gode måter og fortelle det på.

[Gjest Gjest]

1: Feir jul på vanlig måte, kle deg ut som julenissen, men denne gangen så går alt feil. Du snubler eller noe og mister maska så hun ser det.

2: La henne tilfeldigvis se nissemaska, mer som en "ulykke". Kanskje best, for det er jo stor sansynlighet at temaet "nissen ikke finnes" kommer opp før juleferien.

Jeg tror en av de er det beste å gjøre. Men jeg har ingen barn.

[Gjest Gjest]

Det er veldig mange barn som fremdeles tror på julenissen i den alderen, og mange fortsetter å "tro" på han videre også.

Da barna mine begynte å sette spørsmålstegn ved julenissen, snakket jeg med dem om hva nissen betyr for meg... julens magi, omsorg, gavmildhet, å tenke på andre mm.

De sluttet å tro på nissen som et fysisk fenomen da de var ganske små, men de har fortsatt å tro på julens magi, akkurat som deres mor, selv om de er ungdommer nå.

[Leanne]

er det så galt da, at hun tror på nissen...

Jeg tror fortsatt litt på nissen selv jeg

Ta det opp med henne når hun selv setter spørsmålstegn om nissen egentlig finnes....

[Gjest Gjest_Gjesteline_*]

Hvorfor i all verden ta ifra ungen troen på nissen?? Barn er barn så veldig kort tid, og tenkt hvilken herlig verden det er der nissen fortsatt finnes og er ekte og virkelig!

Min gutt er 7, 5 (går i 2. klasse) og tror fortsatt på nissen... I fjor trodde jeg han var den eneste 6-åring som fortsatt trodde på nissen, men det er nok ikke helt uvanlig, har hørt fra flere at deres barn også tror på nissen. På den andre siden har du selvsagt mye yngre barn som har sluttet å tro på nissen "for lenge siden".

Kanskje vil noen på skolen avsløre det, kanskje ikke. Jeg tenker at før eller siden finner han (sønnen min) det ut, da tar vi det som det kommer. Han har skjønt for lenge siden at de med masker ikke er nissen, det skjønte han da han var 4,5. Jeg sa enkelt og greit at nissen ikke rekker å besøke alle barn, så han må ha litt hjelp - "men ikke si noe til småbarna, for de skjønner det ikke!". Hvis han ser en nisse med maske nå, sier han at det var en av nissens hjelpere, og smiler lurt til meg hvis det er mindre barn til stede.

Jeg syns ikke du skal si noe til jenta di, la henne beholde den herlige troen på nissen så lenge hun kan. Er du heldig, får hun beholde den én jul til. Før eller siden kommer selvsagt sannheten frem, og den kan kanskje bli litt dramatisk, men det blir det vel uansett om det kommer fram nå eller om noen måneder eller neste år.

Jeg ser for meg at min skjønne sønn kommer til meg og sier "Mamma, er det sant at nissen ikke finnes?". "Hva tror du?" sier jeg da, og så tar vi det derfra. Jeg ser for meg at "konklusjonen" blir at nissen finnes, inne i oss alle sammen (jeg har et ganske filosofisk barn som godt kan skjønne dette).

Lykke til med å bevare barndommens verden så lenge som mulig for jenta di!

[Gjest *Mim*]

Min førsteklassing tror også på nissen - den ekte, ikke alle de som kler seg ut. Regner med at han finner ut av seg selv at nissen ikke finnes, så får vi ta en prat...

[Gjest Caya]

Dette minner meg om en søt historie om en jeg kjenner. Da han var liten så overhørte moren ham ha en samtale med noen kamerater om julenissen. De hevdet han ikke fantes mens han mente bestemt at det gjorde han fordi "mamma sier at nissen finnes og hun lyver aldri!"

Så moralen er vel kanskje ikke å lyve direkte til barna. Om man skal fortelle det rett ut eller la dem forstå det ved subtile hint vet jeg ikke helt.

[Gjest Gjest_aurora_*]

Syns hele opplegget med nissen er noe merkelig jeg. Først bruker en tid og krefter på å innbilde barn at det fins en nisse, dvs en lurer dem med overlegg. "Det er da så søtt at de små tror på nissen" Senere bekymrer en seg over at barna tro på det en har innbildt dem for lenge...

[IngjerdØ]

Hvorfor i all verden ta ifra ungen troen på nissen?? Barn er barn så veldig kort tid, og tenkt hvilken herlig verden det er der nissen fortsatt finnes og er ekte og virkelig!

Enig her!

Julenissen synes jeg er en herlig tradisjon som burde sitte så lenge den kan

Jeg synes selv det er koselig å se filmer om julenissen osv selv om jeg vet at han ikke finnes.. Det er viktig med barnetroen! Hold fast i den

Jeg har en datter på snart 2 år, hun er ikke så interessert i julenissen enda, men jeg håper hun blir det

Jeg synes de ter trist når små barn sier at julenissen ikke finnes.. Det er en del av sjarmen rundt juletider, at det er så mye fokus på nissen

[Gjest Gjest]

Enkelte barn tror på julenissen til de går i fjerde klasse, kanskje senere også. På skolen møter de andre barn som enten tror på nissen også eller som sier at nissen er tull. Akkurat som noen barn tror på Gud, mens andre mener at Gud er oppspinn og tull.

Barn velger selv hva de vil tro på etterhvert. Riktignok er det vanlig at troen på nissen forsvinner med alderen, men la det være barnets valg når den tid kommer.

[Peekaboo]

Jeg synes de ter trist når små barn sier at julenissen ikke finnes..

Jeg har aldri trodd på nissen, jeg. Vi hadde nisse én gang når jeg var liten, og både meg og brodern visste med en gang at det var tante. Jeg var nok et ganske skeptisk barn som ikke trodde på påskeharen eller tannfeen heller, men det ble da både jul og påske likevel, og penger fikk jeg for alle tennene mine... Og når vennene mine i tur og orden måtte innse at nissen ikke fantes, var jeg kjempeglad for at jeg slapp unna, for det er nok ganske traumatisk å finne ut at noe du har trodd på hele livet er oppspinn.

Hvis jeg noen gang får barn, og jeg får viljen min, vil ikke mine barn få besøk av nissen i julen, og jeg kommer ikke til å gå inn for å få dem til å tro på nissen.

[Gjest Gjest]

Jeg klarer ikke å huske om jeg noen gang trodde på nissen. Om jeg gjorde det må jeg ha vært veldig liten, for jeg har ikke noe minne om at jeg plutselig skjønte at nissen var tull.

Så lenge jeg kan huske har gaver kommet med merkelapper fra venner og slektninger. Jeg fikk aldri gaver fra en mystisk nisse.

Likevel har julenissen alltid vært en sentral skikkelse i min julefeiring. Både julenissen som bor på Nordpolen og kommer med gaver, og fjøsnissen som man setter grøt ut til. Det har vært eventyrfigurer, sånn som Askepott og Snøhvit.

Jula kan være en herlig og magisk tid selv om man ikke tror på nissen!

[qrs]

Syns hele opplegget med nissen er noe merkelig jeg. Først bruker en tid og krefter på å innbilde barn at det fins en nisse, dvs en lurer dem med overlegg. "Det er da så søtt at de små tror på nissen" Senere bekymrer en seg over at barna tro på det en har innbildt dem for lenge...

Jeg er helt enig! Beklager. Jeg ville aldri funnet på å lyge bevisst for barna mine. Så de vet at nissen er noe vi later som finnes, og at noen har kledd seg ut. Men at det gjør vi og det syns vi er morsomt! De to eldste er 3 og 5 og jeg har aldri sagt noe annet til dem. Det syns jeg faktisk er mest redelig. Jeg ville ikke syntes det var særlig morsomt om barna mine fant ut at jeg hadde løyet for dem...

[Gjest Gjest]

Jeg er helt enig! Beklager. Jeg ville aldri funnet på å lyge bevisst for barna mine. Så de vet at nissen er noe vi later som finnes, og at noen har kledd seg ut. Men at det gjør vi og det syns vi er morsomt! De to eldste er 3 og 5 og jeg har aldri sagt noe annet til dem. Det syns jeg faktisk er mest redelig. Jeg ville ikke syntes det var særlig morsomt om barna mine fant ut at jeg hadde løyet for dem...

Dette er jeg helt enig i. En slik mamma skulle jeg ønske jeg hadde da jeg var liten. Ble selv opplært til at nissen finnes og husker enda skuffelsen over at foreldrene mine hadde løyet til meg. Liker ikke julenissen så godt den dag i dag, minner meg fremdeles om de uærlige foreldre mine. Temaet kommer opp hver jul og de har fått klar beskjed om ikke å videreføre slike tanker til barnebarna. Synes i grunnen det er helt utrolig at voksne folk lyver til barna sine om at julenissen finnes. Mange barn blir skremt med at "hvis du ikke er snill så kommer ikke julenissen" eller "husk at julenissen alltid ser deg". Helt grusomt i mine ører. Det finnes jo ingen ordentlig julenisse. Det synes jeg barna skal vite fra de er små. Det samme gjelder både tannfeen og påskeharen. Ei venninne satt trofast ut julegrøt til nissen - hun var helt knust da hun skjønte at grøten forsvant på andre måter. Forstår rett og slett ikke poenget med å lyve til sine egne barn.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke noe sans for å forlede barn til å tro at nissen faktisk finnes. Hvorfor ikke bare fremstille det som et eventyr? Da får de oppleve "magien", samtidig som de ikke blir lurt.

[Branna]

Moren min påstår fremdeles hardnakket at jo, nissen finnes! Selv om jeg er 21 og broren min 18, så sier hun det fremdeles. Synes det er søtt, jeg, at hun synes det er så viktig at vi tror på nissen. Og på en måte så gjør jeg det selv ennå, jeg tror på nissen som et symbol på julemagi, julestemning, gaver, belønning for å ha vært snill (og vi var alltid snille barn).

Jeg synes du ikke skal si noe til sønnen din, jeg. Kanskje vil det gå gradvis, at han slutter å tro på nissen, kanskje kommer han og spør deg en dag. Og da får du ta det når det kommer. Jeg ville kanskje sagt noe sånt som at nissen ikke er en person sånn som mamma eller pappa eller deg, men han er alt julen står for. Gjøre det litt "mystisk" fremdeles...

[camilla*]

Mange barn på 6 år tror på nissen. Mine barn skrev ønskeliste til issen og sendte den til han da de var på den alderen og større.

Det er barn som ikke tror på nissen , og de har enten foreldre som sier han ikke finnes eller eldere søsken som hvisker det til dem.

Mine to fikk vite på skolen av noen andre barn at nissen ikke finnes. Og dermed var det ferdig.

Men sist jul så vi nissen i kjøpesenteret, og da måtte ene bort og fortelle at vi var hos mormor julaften - så han gikk til riktig hus !!

De ser at pappa kler seg ut og går til nabojenene julaften. De ler av julestrømpen som vi sier nissen har fylt.

Men de vil gjerne at nissen kommer på julaften og at julestrømpen henges opp natt til julaften.

Og de ler (og koser seg pgså ror jeg) av at mamma og pappa snakker om nissen som kommer hit.

[A.P.Katt]

Påstår du at julenissen ikke finns trådstarter

Selv tror jeg ikke på tannfeen, men julenissen han finns

[Gjest Gjest]

Vi har alltid hatt nisse for barna, eldstemann trodde på nissen til han var 7,5 Da begynte han selv å spørre, fortalte da at nissen som person ikke finnes men at han finnes inne i hjertene våre og i alt det jula betyr for oss. La dem tro på magien så lenge som mulig.

[Lilywhite]

Husker ikke hva mamma og pappa fortalte oss om nissen da vi var små, men kan aldri huske å ha trodd ordentlig på ham... Likevel var alltid mormor, morfar eller pappa nisse... men uansett hvordan de kledde seg ut så kjente vi de igjen: Jeg kunne se på hendene at det var morfar. Neste gang var det mormor sin tur, og da skjønte jeg det på høyden. Pappa kjente jeg igjen på stemmen. Så vi avslørte dem hver gang, likevel var det endel av kosen og spenningen med julaften

Men når barnet faktisk tror på nissen tror jeg ikke jeg ville sagt noe før barnet selv kommer og spør.