Barnevern

[fløtepia]

Jeg lurer på om hvordan dere ser på yrket deres?

Jeg har så utrolig lyst til å hjelpe barn, få dem bort fra barnemishandling, rus hjemme o.l.

Skulle gjerne hørt fra dere som jobber innen dette om hvordan det påvirker dere, hvordan en arbeidsdag er, daglige utfordringer o.l. (jeg ønsker gjerne å høre erfaringer fra dere som har barnevernet innblandet om dere ønsker å dele og gi deres mening)

Vurderer også å jobbe med ungdom innen rus o.l. Noen erfaringer her også?

Hvilke andre alternativer enn å jobbe innen barnevern kan jeg hjelpe barn som blir mishandlet? Jeg er ganske blank på hele systemet. Jeg er lærling som helsefagarbeider, har jeg mulighet for å jobbe innen disse områdene som det?

Jeg får så vondt av alle barn som ikke har det godt.. skulle så ønske at jeg kunne hjelpe og være en tillitsperson for disse barna som ikke har det så godt!

setter pris på alle svar

[Gjest goldlion]

.

Endret 28. august 2021 av goldlion

[fløtepia]

Jeg vil først og fremst si at jeg synest det er flott å se at noen brenner for dette!

Jeg går selv 2.året på barnevernspedagog og har inntrykk av at dette er et yrke det er lett å bli utbrent av, samt at det mellom all teorien kan være lett å miste motivasjonen og iveren til at man valgte dette. Tross dette trives jeg veldig godt og håper flere ildsjeler velger dette yrket.

Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg med arbeidserfaringer ennå, men når det gjelder erfaringer synest jeg du skal ta dem med en klype salt - det finnes det både positive og negative - flere i hver ende av skalaen, alt etter hvilke arbeidsforhold og arbeidsmiljø man befinner seg i. Dette trenger ikke si noe om hvordan du ville fått det i dette yrket. Mye er opp til en selv.

ja, det er jo klart men jeg vet egentlig ingenting om hvordan det er i det hele tatt, så ønsker å høre om både positive og negative erfaringer

jeg kan se hvordan det er lett å bli utbrent av og miste motivasjonen, men jeg vil tro at når du ser resultatet av hva du har reddet vil gjøre så utrolig godt!! og dermed kanskje greie å holde motivasjonen oppe..

jeg har hørt at det er utrolig vanskelig å la jobb være jobb og ikke ta det med seg hjem.. og at du risikerer og oppleve mye vondt.. men jeg vil påstå at jeg er veldig sterk på dette området, og dette kommer sikkert til å høres heeelt feil ut, men misforstå meg rett jeg liker litt "action" i arbeidet, hvor det skjer litt triste og vonde ting.

jeg har så lyst til å hjelpe disse barna som sliter, at jeg kan nesten ikke vente til utdannelsen er over..

[Gjest Gjest]

først og fremst vil jeg bare si at det du brenner for kan fort bli noe du blir totalt utbrent av, samt at all motivasjon kan gå rett i dass når disse ungdommene spytter på deg, kaster stoler, sparker og hiver gjenstander på deg fordi de ikke får det som de vil- eller fordi du setter grenser de aldri har vært vant til tidligere..

ingenting høres vel mer idyllisk ut- enn å hjelpe barn og unge med vanskelige og tøffe oppvekstkår. for man tenker redde, sårbare og triste sjeler som søker etter en hånd, varme og omtanke.. de men der må jeg skuffe deg. virkeligheten er noe helt annet. selvom de i bunn og grunn ønsker dette, har de som oftest en utagerende oppførsel (selvom det finns de som er innesluttet) men det er de som er utagerende som virkelig tar pusten fra deg.

atferden kan ofte være preget av sinne hvor de slår, ber deg dra til helvete fordi du feks sa at de ikke kunne gå ut etter et visst klokkeslett. eller fordi når du skulle hente de hos moren, så spytter de deg i ansiktet og ser til helvete å holde kjeft og ikke bry deg fordi du spurte åssen det hadde gått. eller stjeler, lyver, kommer tilbake rusa og oppfører seg som en total egoist og slenger med leppa. eller at de stjeler fra lommeboka di, lyver og drar ut å bruker opp pengene på stoff. de kan gjemmer kniver, truer personalet, krangler med andre og truer hverandre, gjeng mentalitet osv. ikke rart at det er kort levetid på slike yrker, personalet blir fort utbrente. hvor lett er det å jobbe med barn og unge som kanskje ikke eier de samme normer, verdier og etikk regler samt skrevne og uskrevne regler som oss? og ikke fått dette gjennom morsmelka.

og foreldresamarbeid kreves det, men hvor lett er det hvis foreldra er voldelige, oppsøker eller truer barnet eller personalet. begynner å krangle med deg eller andre, og hvor man blir forbanna over deres dårlige og forferdelige barneoppdragelse.

dette ser jeg på som et utrolig omfattende arbeid..

dette er noen av erfaringen jeg har hørt om, de samme menneskene som drømte om å hjelpe- ser at dette er en utakknelig jobb.. beklageligvis at det er slik.

dessuten syntes de ikke noe om å feks jobbe 2-3 dager i strekk. fordi det ofte er turnus jobbing når man jobber i institusjoner.

ikke akkuratt kurrant hvis man planlegger, eller har småbarn- spør du meg.

selvom man brenner for å hjelpe, må man ta allt i betraktning om hva som vil møte en. så vær forberedt på at det ikke er bare inneslutta og triste barn der ute. det er realiteten.. man møter mye forskjellig, selvom de alle i bunn og grunn søker det samme.

[fløtepia]

vil takke deg for et veldig formativt og ærligt svar!

jeg må si at jeg ble litt sjokket også, har egentlig ikke tenkt over det på den måten som du fremstillte det. det jeg reagerte mest på var egentlig dette med foreldrene. haff a mei.

men alt dette hindrer meg fremdeles ikke til å i alle fall gi det en sjangse

[Gjest gladlaks]

En venninne av meg ble utbrendt etter 1 år på et barnevernskontor. Men det var nok mest pga ledelsen, lite ressurser og systemet. Tror hun likte å jobbe med klientene.

Et annet alternativ er å jobbe på institusjoner eller på fritidsklubber. Eller så kan du jobbe i barnehage. I enkelte barnehager er det mange utfordringer i forhold til vanskelige hjemmesituasjoner.

[Gjest gladlaks]

vil takke deg for et veldig formativt og ærligt svar!

jeg må si at jeg ble litt sjokket også, har egentlig ikke tenkt over det på den måten som du fremstillte det. det jeg reagerte mest på var egentlig dette med foreldrene. haff a mei.

men alt dette hindrer meg fremdeles ikke til å i alle fall gi det en sjangse

Det kommer veldig ann på hvor en jobber om det blir så ille som beskrevet over. Og innimellom utageringene kan det være veldig fine øyeblikk.

Jeg hadde praksis et sted hvor en ansatt måtte på legevakten pga spark i ansiktet, og hvor vi måtte i "basketak" daglig. Men det var utrolig mye fint som skjedde også.

[liv]

Og så er det vanskelig å få jobb i barneverntjenesten! De vil helst ha noen mye erfaring og gjerne etterutdanning. Kan du jobbe turnus derimot er det litt lettere å få jobb, på institusjon.

[fløtepia]

Og så er det vanskelig å få jobb i barneverntjenesten! De vil helst ha noen mye erfaring og gjerne etterutdanning. Kan du jobbe turnus derimot er det litt lettere å få jobb, på institusjon.

når jeg er ferdig utdannet så satser jeg på å jobbe turnus da, så håper at det finnes jobb for meg, man må jo starte erfaringen en plass finner jeg ut at barevernstjenesten er noe for meg, så vil jeg jo vurdere å ta etterutdanning eventuellt noen påbyggskurs som er nyttige innenfor området

[fløtepia]

Det kommer veldig ann på hvor en jobber om det blir så ille som beskrevet over. Og innimellom utageringene kan det være veldig fine øyeblikk.

Jeg hadde praksis et sted hvor en ansatt måtte på legevakten pga spark i ansiktet, og hvor vi måtte i "basketak" daglig. Men det var utrolig mye fint som skjedde også.

at det kan skje skader når man er på jobb, er vel egentlig noe man må regne med når man velger dette yrket? men vet i alle fall at det er en risiko ^^

[Gjest Gjest]

Skriver utlogget jeg, men er fast bruker til vanlig

Å jobbe i barneverntjenesten er både tungt og givende. Det er er sammensatt sted med daglige utfordringer.

Man jobber mest med foreldrene faktisk, selv om man barna i fokus. Man undersøker og sammarbeider med andre instanser og det er veldig spennende!

Alle sakene starter med undersøkelse. En god egenskap er at man er nysgjerrig, og ønske å vite det meste om det meste! Det kan være vanskelig å sammarbeide med sjokkerte foreldre, og denne fasen kan være tung.

Etter undersøkelsen så må man enten henlegge eller sette inn hjelpetiltak/iverksette omsorgsovertagelse. Mange saker henlegges, mange går til hjelpetiltak og få går til omsorgsovertagelse.

Mange saker iverksetter man hjelpetiltak, man kan betale barnehage, avlastningshjem, mødrehjem, veiledning, sende foreldrene på kurs og mye annet. Mye av arbeidet går til evaluering.

I barnevernet jobber man også med fosterhjem, oppfølging av hjemmene og man tilrettelegger samvær og slikt med foreldrene. Endel av adopsjonsprosessen ligger også til barneverntjenesten.

Endel av det tunge i barneverntjenesten er arbeidsoppgaver som akuttsaker, akuttinnleggelser, omsorgsovertakelser og mange lange og tunge dager i fylkesnemnda. Det er mye kontakt med advokater og sinte foreldre.

Men det er også veldig spennende!

[fløtepia]

takker for et langt svar setter pris på at dere tar dere tid til å svare

men hva er fylkesnemda?

[liv]

Fylkesnemda er litt alla en rettsak der en nemdsleder og to/fire andre hører begge sider av en sak, snakker med saksbehandlere og andre urndt barnet og bestemmer om barneverntjenesten har rett når det gjelder deres vedtak om å flytte barnet ut av hjemmet. Som en kontroll av barneverntjenestens vedtak når det gjelder flyttinga av barn.

Endret 12. oktober 2008 av liv

[fløtepia]

ah, takker :D